6. Hvilke anvendelser av CO₂ er mest relevant fremover?

I litteraturen grupperes bruk av CO₂ hovedsakelig følgende bransje-kategorier

• Økt oljeutvinning (EOR)
• Bygningsmaterialer (som betong)
• Kjemisk industri (som til produksjon av gjødsel, plast mm)
• Syntetiske drivstoff og brensler (som flybensin)
• Matproduksjon (som i drivhus)

Bruk av CO₂ til produksjon av syntetiske drivstoff og brensel og til dels i kjemisk industri krever store mengder energi. Slik bruk av CO₂ må derfor sees i sammen­heng med lokal tilgang til energi og infrastruktur for å håndtere drivstoffet som produseres. Til sammenlikning vil bruk av CO₂ i forbindelse med betong-produksjon ikke kreve samme mengde energi, og den CO₂ som brukes vil kunne forbli bundet i sluttproduktet mye lengre enn til produksjon av et drivstoff hvor CO₂ slippes ut ved forbrenning.

Det er publisert ulike analyser av klimaeffekten av produksjonslinjer hvor en hensyntar kilder til CO₂ og energi, prosessen for å produsere produktet, ulike bruksområdet for produktet etc. Utfallsrommet i analysene er brede. I en vitenskapelig artikkel publisert i Nature oppsummerer Hepburn & al potensialet for CCU i et «lavt» og et «høyt» scenario for 2050, fordelt på volum, tiltakskostnad, klimaeffekt samt modenhetsgrad (TRL) for teknologien:

Oversikten viser blant annet

• At potensialet for bruk av CO₂ er på gigatonn-skala selv i mindre ambisiøse scenarioer, men at utfallsrommet er stort
• At bruk av CO₂ kan være lønnsomt før en kvotepris / skatt (negative tiltakskostnader)
• At de tiltakene med laveste tiltakskostnadene er knyttet til prosesser som er mindre energiintensive og med vekt på jordforbedring, matproduksjon samt EOR
• At energiintensive løsninger (til brensler og kjemisk industri) kan potensielt bruke store volumer CO₂, men at tiltakskostnadene er svært høye
• At flere teknologier på et lavt TRL-nivå (som CO₂ til kjemisk industri / brensler) kan kreve lang utviklingstid og -innsats, men kan ha et omfang som gjør det interessant for fremtiden