array(9) {
  [0]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(14) "core/paragraph"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(98) "
<p>I litteraturen grupperes bruk av CO<sub>2</sub> hovedsakelig følgende bransje-kategorier</p>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(98) "
<p>I litteraturen grupperes bruk av CO<sub>2</sub> hovedsakelig følgende bransje-kategorier</p>
"
    }
  }
  [1]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(9) "core/list"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(247) "
<ul><li>Økt oljeutvinning (EOR)</li><li>Bygningsmaterialer (som betong)</li><li>Kjemisk industri (som til produksjon av gjødsel, plast mm)</li><li>Syntetiske drivstoff og brensler (som flybensin)</li><li>Matproduksjon (som i drivhus)</li></ul>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(247) "
<ul><li>Økt oljeutvinning (EOR)</li><li>Bygningsmaterialer (som betong)</li><li>Kjemisk industri (som til produksjon av gjødsel, plast mm)</li><li>Syntetiske drivstoff og brensler (som flybensin)</li><li>Matproduksjon (som i drivhus)</li></ul>
"
    }
  }
  [2]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(14) "core/paragraph"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(572) "
<p>Bruk av CO<sub>2</sub> til produksjon av syntetiske drivstoff og brensel og til dels i kjemisk industri krever store mengder energi. Slik bruk av CO<sub>2</sub> må derfor sees i sammen­heng med lokal tilgang til energi og infrastruktur for å håndtere drivstoffet som produseres. Til sammenlikning vil bruk av CO<sub>2</sub> i forbindelse med betong-produksjon ikke kreve samme mengde energi, og den CO<sub>2</sub> som brukes vil kunne forbli bundet i sluttproduktet mye lengre enn til produksjon av et drivstoff hvor CO<sub>2</sub> slippes ut ved forbrenning.</p>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(572) "
<p>Bruk av CO<sub>2</sub> til produksjon av syntetiske drivstoff og brensel og til dels i kjemisk industri krever store mengder energi. Slik bruk av CO<sub>2</sub> må derfor sees i sammen­heng med lokal tilgang til energi og infrastruktur for å håndtere drivstoffet som produseres. Til sammenlikning vil bruk av CO<sub>2</sub> i forbindelse med betong-produksjon ikke kreve samme mengde energi, og den CO<sub>2</sub> som brukes vil kunne forbli bundet i sluttproduktet mye lengre enn til produksjon av et drivstoff hvor CO<sub>2</sub> slippes ut ved forbrenning.</p>
"
    }
  }
  [3]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(14) "core/paragraph"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(480) "
<p>Det er publisert ulike analyser av klimaeffekten av produksjonslinjer hvor en hensyntar kilder til CO<sub>2</sub> og energi, prosessen for å produsere produktet, ulike bruksområdet for produktet etc. Utfallsrommet i analysene er brede. I en vitenskapelig artikkel publisert i Nature oppsummerer Hepburn &amp; al potensialet for CCU i et «lavt» og et «høyt» scenario for 2050, fordelt på volum, tiltakskostnad, klimaeffekt samt modenhetsgrad (TRL) for teknologien:</p>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(480) "
<p>Det er publisert ulike analyser av klimaeffekten av produksjonslinjer hvor en hensyntar kilder til CO<sub>2</sub> og energi, prosessen for å produsere produktet, ulike bruksområdet for produktet etc. Utfallsrommet i analysene er brede. I en vitenskapelig artikkel publisert i Nature oppsummerer Hepburn &amp; al potensialet for CCU i et «lavt» og et «høyt» scenario for 2050, fordelt på volum, tiltakskostnad, klimaeffekt samt modenhetsgrad (TRL) for teknologien:</p>
"
    }
  }
  [4]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(11) "core/spacer"
    ["attrs"]=>
    array(1) {
      ["height"]=>
      int(40)
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(76) "
<div style="height:40px" aria-hidden="true" class="wp-block-spacer"></div>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(76) "
<div style="height:40px" aria-hidden="true" class="wp-block-spacer"></div>
"
    }
  }
  [5]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(10) "core/image"
    ["attrs"]=>
    array(3) {
      ["id"]=>
      int(6615)
      ["sizeSlug"]=>
      string(4) "full"
      ["linkDestination"]=>
      string(4) "none"
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(1098) "
<figure class="wp-block-image size-full"><img src="https://gassnova.no/app/uploads/sites/6/2022/09/012.jpg" alt="" class="wp-image-6615"/><figcaption><em>Estimated CO<sub>2</sub> utilisation potential (GtCO2 in 2050) and breakeven cost (2015$/tonne) of different sub-pathways in low (left) and high (right) scenarios. Conventional pathways in grey are industrial utilisation approaches; non-conventional pathways in green are biological utilisation approaches. TRL refers to technological readiness levels, which range between 1 and 9. SCS is soil carbon sequestration; EOR is enhanced oil recovery; BECCS is bioenergy with carbon capture; and DME is dimethyl ether (a type of CO<sub>2</sub> fuel).&nbsp; These cost and scale potentials could change substantially with advances in R&amp;D. (Tekst  og illustrasjon fra: <a href="https://energypost.eu/10-carbon-capture-methods-compared-costs-scalability-permanence-cleanness/" target="_blank" rel="noreferrer noopener">https://energypost.eu/10-carbon-capture-methods-compared-costs-scalability-permanence-cleanness/</a>)</em></figcaption></figure>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(1098) "
<figure class="wp-block-image size-full"><img src="https://gassnova.no/app/uploads/sites/6/2022/09/012.jpg" alt="" class="wp-image-6615"/><figcaption><em>Estimated CO<sub>2</sub> utilisation potential (GtCO2 in 2050) and breakeven cost (2015$/tonne) of different sub-pathways in low (left) and high (right) scenarios. Conventional pathways in grey are industrial utilisation approaches; non-conventional pathways in green are biological utilisation approaches. TRL refers to technological readiness levels, which range between 1 and 9. SCS is soil carbon sequestration; EOR is enhanced oil recovery; BECCS is bioenergy with carbon capture; and DME is dimethyl ether (a type of CO<sub>2</sub> fuel).&nbsp; These cost and scale potentials could change substantially with advances in R&amp;D. (Tekst  og illustrasjon fra: <a href="https://energypost.eu/10-carbon-capture-methods-compared-costs-scalability-permanence-cleanness/" target="_blank" rel="noreferrer noopener">https://energypost.eu/10-carbon-capture-methods-compared-costs-scalability-permanence-cleanness/</a>)</em></figcaption></figure>
"
    }
  }
  [6]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(11) "core/spacer"
    ["attrs"]=>
    array(1) {
      ["height"]=>
      int(40)
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(76) "
<div style="height:40px" aria-hidden="true" class="wp-block-spacer"></div>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(76) "
<div style="height:40px" aria-hidden="true" class="wp-block-spacer"></div>
"
    }
  }
  [7]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(14) "core/paragraph"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(37) "
<p>Oversikten viser blant annet</p>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(37) "
<p>Oversikten viser blant annet</p>
"
    }
  }
  [8]=>
  array(5) {
    ["blockName"]=>
    string(9) "core/list"
    ["attrs"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerBlocks"]=>
    array(0) {
    }
    ["innerHTML"]=>
    string(794) "
<ul><li>At potensialet for bruk av CO<sub>2</sub> er på gigatonn-skala selv i mindre ambisiøse scenarioer, men at utfallsrommet er stort</li><li>At bruk av CO<sub>2</sub> kan være lønnsomt før en kvotepris / skatt (negative tiltakskostnader)</li><li>At de tiltakene med laveste tiltakskostnadene er knyttet til prosesser som er mindre energiintensive og med vekt på jordforbedring, matproduksjon samt EOR</li><li>At energiintensive løsninger (til brensler og kjemisk industri) kan potensielt bruke store volumer CO<sub>2</sub>, men at tiltakskostnadene er svært høye</li><li>At flere teknologier på et lavt TRL-nivå (som CO<sub>2</sub> til kjemisk industri / brensler) kan kreve lang utviklingstid og -innsats, men kan ha et omfang som gjør det interessant for fremtiden</li></ul>
"
    ["innerContent"]=>
    array(1) {
      [0]=>
      string(794) "
<ul><li>At potensialet for bruk av CO<sub>2</sub> er på gigatonn-skala selv i mindre ambisiøse scenarioer, men at utfallsrommet er stort</li><li>At bruk av CO<sub>2</sub> kan være lønnsomt før en kvotepris / skatt (negative tiltakskostnader)</li><li>At de tiltakene med laveste tiltakskostnadene er knyttet til prosesser som er mindre energiintensive og med vekt på jordforbedring, matproduksjon samt EOR</li><li>At energiintensive løsninger (til brensler og kjemisk industri) kan potensielt bruke store volumer CO<sub>2</sub>, men at tiltakskostnadene er svært høye</li><li>At flere teknologier på et lavt TRL-nivå (som CO<sub>2</sub> til kjemisk industri / brensler) kan kreve lang utviklingstid og -innsats, men kan ha et omfang som gjør det interessant for fremtiden</li></ul>
"
    }
  }
}