5. Hva skal til for at CCU kan ansees å ha positiv klimaeffekt?

Vurdering av om ulik bruk av CO₂ har positiv klimaeffekt er ikke rett frem. I IPCCs sjette hovedrapport om CCU som klimatiltak pekes det på flere forhold som gjør det krevende å vurdere om en konkret bruk av CO₂ har klimaeffekt, som for eksempel

Det mangler omforent systematikk, datagrunnlag og målemetoder for LCA-analyser (livsløpsanalyser)
Omfang av energi som løsningen trenger og CO₂-utslippene fra denne energiproduksjonen
Hvilke prosesser / innsatsfaktorer som blir erstattet, og hvilke CO₂-utslipp som blir eliminert
Hvilket forbedringspotensial eksisterende prosesser / teknologi har
Hvor lang oppholdstid brukt CO₂ vil ha i sluttproduktet, hvor brukt CO₂ havner til slutt, i hvilken form og hvilken klimaeffekt det da vil ha
Andre mulige utviklingsveier for å løse samme behov i markedet som det produktet eller prosessen som CCU-løsningen skal løse

I tillegg til de mer konkrete analysene for bruk av CO₂ sammenliknet med en kjent prosess, peker også IPCC på vesentlige usikkerhetsmomenter som omhandler veivalgene frem til et null-utslippssamfunn. Dette gjelder blant annet utvikling av alternative produksjonsmåter eller løsninger for det behovet et produkt skal dekke, samt at en kan komme til å oppleve konkurranse med andre kilder til karbon eller bruksområder for karbon som har andre eller flere prioriteringer utover bare klima:

A very large and important uncertainty is the long-term demand for hydrocarbon and alcohol fuels (whether fossil, biomass or DAC based), chemical feedstocks (e.g., methanol and ethylene) and materials, and competition for biomass feedstock with other priorities, including agriculture, biodiversity and other proximate land use needs, as well as need for negative emissions through BECCS. (fra side 11-37)

Samt at IPCC påpeker at CCU kan dekke behov som kan være en overgangsløsning:

There are several potential crucial transitional roles for synthetic hydrocarbons & alcohols […] constructed using fossil, biomass or direct carbon capture (DAC) and CCU […]. They can allow reductions in the GHG intensity of high value legacy transport, industry and real estate that currently runs on fossil fuels but cannot be easily or readily retrofitted. They can be used by existing long lived energy and feedstock infrastructure, transport and storage, which can compensate for seasonal supply fluctuations and contribute to enhancing energy security […]. Finally, they can reduce the GHG intensity of end-uses that are very difficult to run on electricity, hydrogen or ammonia (e.g., long haul aviation). (fra side 11-37)

Det fins flere veier til et null-utslippssamfunn, og det fins mer enn «ett» null-utslippssamfunn. IPCC har beskrevet syv ‘Illustrative Mitigation Pathways’ som er konsistent med Paris-avtalen. Behovet for CCUS under disse scenarioer varierer fra om lag 0 til 13 Gt CO₂ per år i 2050. Dette illustrerer bredden av utfallsrommet fremover, også med hensyn til av behovet for CCU, og som bestemmes av både politiske valg, teknologiutvikling, forbrukeratferd, energipriser mm.

Usikkerheten som beskrevet over relatert til utvikling av nye teknologier og effekten av disse, er stor nok i en «normal» markedssituasjon. I overgangen til et null-utslippssamfunn kan en argumentere for at denne usikkerheten er betydelig større, og gjelder alle løsninger og ikke spesielt CCU. Tydelige svar på hvilke løsninger som vil fungere i fremtiden og hvilke som ikke vil fungere skal vi derfor være forsiktige med.

Vi kan likevel peke på tre økonomiske sektorer der CCU potensialt kan bidra:

Energi
Mat eller fôr
Materialer

I alle disse sektorene er karbon en viktig innsatsfaktor. Bruk av karbon i EU fra det biologiske og det geologiske systemet er på om lag samme nivå 450-550 Mt karbon hver. Karbonet går til produksjon / bruk av mat, energi og materialer. Se vedlegg.

De lyserøde tekstboksene i figuren nedenfor viser noen kritiske utfordringer på vei til et null-utslippssamfunn, utfordringer som CCU kan potensielt kan bidra til å løse.

Hvorpå CCU kan tenkes å gi bidrag som følger:

Ut fra ovenstående antyder vi at bruk av CO₂ må sees i et mer systemisk perspektiv med tre formål:

Bruk av CO₂ på en måte som erstatter geologisk lagring.
Resirkulering av CO₂ for å erstatte produksjon av nye fossile hydrokarboner
Dvs at en gjenbruker hele eller deler av CO₂-molekylet til å produsere «syntetiske» hydrokarboner og dermed reduserer etterspørsel etter mer fossile hydrokarboner.
Resirkulere CO₂ for å avlaste det biologiske systemet. Dvs at CCU bidrar til økt produksjon av mat / fôr eller materialer som alternativt må produseres ved å beslaglegge allerede hardt belastede hav- og landområder.