3. Innramming av arbeidet

I dette notatet har vi lagt til grunn IPCCs definisjon på «CCU» (Carbon Capture and Use)[1]:

CCU is defined as being where carbon (as CO or CO₂) is captured from one process and reused for another, reducing emissions from the initial process, but is then potentially but not necessarily released to the atmosphere in following processes.[2]

Vi har likevel i vår sammenheng valgt å begrense CCU til bruk av CO₂ og ikke inkludert CO.

Vi har i vårt arbeid i tillegg vektlagt å vurdere om det er begrunnelse for offentlige støtte til CCU, siden industriell bruk av CO₂ allerede skjer i dag der det er lønnsomt, uavhengig av eventuell klimaeffekt. Statlig støtte til bruk av CO₂ bør derfor begrunnes med at markedssvikt forhindrer positiv klimaeffekt. Dette kan illustreres som vist i figuren under med to akser – «løsningenes modenhet» og «tiltakskostnadene målt per tonn CO₂ unngått». Etter vår forståelse kan begrunnelse for statlig støtte til nye CCU-tiltak i hovedsak deles i tre:

• Støtte til utvikling av teknologi for helt nye CCU-løsninger (venstre side av figuren) som kan bli relevante i et null-utslippssamfunn
• Bedre rammevilkår for eksisterende anvendelser dersom slik anvendelse har klimaeffekt og dersom disse kan forventes å få økt anvendelse i et null-utslippssamfunn (høyre side)
• Andre hensyn enn klima – som næringsutvikling, arbeidsplasser, distriktspolitikk etc.

Firkantene i grønt og rødt i figuren over er ytterpunktene med hensyn til relevansen av offentlig støtte.  Den grønne firkanten rommer løsninger hvor teknologiutvikling kan gi stor klimaeffekt i et null-utslippssamfunn, mens den røde firkanten rommer løsninger som kan risikere å bli utkonkurrert eller erstattet av andre løsninger etter hvert som kravet til bærekraft øker og CO₂-prisen stiger.

Følgende spørsmål er relevante for å sortere og rangere tiltak innenfor nevnte kategorier:

• Hva er klimaeffekten av løsningen sett under ett og i et livssyklus-perspektiv?
• Hvor stort vil et marked kunne bli for produkter som løsningen skaper? (forventet markeds-vekst og -risiko og løsningens robusthet sammenlignet med alternative løsninger.)
• Når og hvor lenge kan en forvente et slikt marked? (Er dette en løsning for en overgangsfase, eller et produkt for fremtiden?)
• Hva kreves av innsats for å få løsningen markedsklar? (tid og kost)
• Hvilke behov og begrunnelse fins for at staten bør støtte en slik løsning?

Dette notatet bidrar med innledende drøftelser på temaer relevant for disse spørsmålene.