CCS-ordliste

I CCS-verden benyttes uttrykk og forkortelser som gjør mange usikre på både betydning og skrivemåte. Gassnova har derfor laget en ordliste. Listen skal være levende og oppdatert, og vi tar gjerne mot innspill til nye ord og forklaringer som bør inn her postmottak@gassnova.no.

A B C D E F G H I K L M N O P R S T U V W Ø

A

Allam-prosess

Prosess der man konverterer drivstoff i gassform til termisk energi og samtidig fanger CO2 og vann. Ved CO2-håndtering er dette gunstig, siden CO2-en da er lett tilgjengelig for lagring.

Atmosfære

Det tynne laget av gass som gjør det mulig å leve på jorden. Inneholder hovedsakelig nitrogengass, N2 (78 %), og oksygen (21 %) i form av O2 og O3 og bundet i forskjellige molekyler som H2O og CO2.

Aurora

I forbindelse med CO2-håndtering er dette navnet på feltet der Northern Lights DNLV skal lagre CO2.

akvifer

En formasjon av berg eller sedimenter med porer som inneholder grunnvann.

amin

Uorganisk kjemisk forbindelse eller funksjonell gruppe som inneholder et grunnleggende nitrogenatom med to valenselektroner som lett binder seg til CO2 og slik trekker CO2-en ut av avgassen.

antiklinal

Geologisk formasjon. Et foldet berg- eller sedimentlag som har en kam og strata som skråner nedover på hver side. Ofte en god bergartskappe eller felle for olje eller gass hvis laget er ugjennomtrengelig.

B

BNP

bruttonasjonalprodukt

basalt

Bergart dannet av basaltisk lava. Finnes for eksempel på Island. Bergarten er egnet for lagring av CO2, siden den reagerer med gassen og danner karbonater.

benchmarking

En prosess der man sammenligner måleresultater og praksiser med beste praksis.

bio-CO2

CO2 fra biologiske kilder, som trær og avfall

bioenergi med karbonfangst og -lagring

Fangst og lagring av CO2 fra biologiske CO2-kilder (se bio-CO2)

BECCS

biomasse

Organisk materiale (fra planter, dyr og avfall) som brukes til fornybar energi, enten direkte som varme eller omdannet til biodrivstoff.

brønn

bærekraftig

C

CCS (Carbon Capture and storage)

Prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO2-en permanent

Karbonfangst og -lagring

CCUS

Kalles også fangst, bruk og lagring av CO2. Med «bruk» menes her for eksempel bruk av CO2 til økt oljeutvinning (se EOR).

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program som støtter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.

Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd, som håndterer FoU-delen og Gassnova som håndterer Demo-delen av programmet. Programmet har et felles sekretariat og programstyre.

CO2 management

Et mindre vanlig begrep – ser ut til å bety håndtering av CO2 generelt; viser til mer enn bare fangst og lagring.

CO2-ekvivalenter

En måte å måle alle klimagasser på med et felles potensial for global oppvarming. Mengden av en gass oversettes til mengden CO2 som har samme oppvarmingspotensial.

CO2-fangst og kompresjon

Den fangede CO2-en må komprimeres. Komprimeringen gjør at gassen går over i væskefase. Når temperaturen og trykket har økt tilstrekkelig, nås til slutt superkritisk fase.

CO2 Capture and Compression (CCC)

CO2-fangst

Utskillelse av karbon, ofte i form av CO2 fra forbrenningsprosesser (fra røykgassen).

CO2-fangstanlegg

Et anlegg der CO2-en isoleres fra spillgassen (med tanke på transport og lagring).

CCP

CO2-håndtering

Prosessen med å skille ut CO2-en som dannes i en forbrenningsprosess, og lagre denne permanent.

Forkortes ofte CCS

CO2-lagring

Lagringskompleks, ofte under bakken i en bergformasjon, med den hensikt å lagre CO2 permanent.

CO2-masterplan Mongstad

StatoilHydros overordnede plan for framtidig fangst av CO2 på Mongstad

CO2-skatt

En pris på CO2-utslipp som skal få bedrifter og andre som slipper ut CO2, til å redusere utslippene sine.

CO2-utslipp

Utslipp av karbon, ofte i form av CO2 fra forbrenningsprosesser/brenning av fossilt drivstoff.

CO2

Karbondioksid. (Karbondioksidmolekylet består av ett karbon- og to oksygenatomer.) I atmosfæren fungerer CO2 som klimagass (se dette) ved å absorbere varmestråling fra jorden. Utslipp av CO2 fører dermed til en forsterkning av drivhuseffekten (se dette).

Carbon Sequestration Leadership Forum

Et internasjonalt initiativ på ministernivå som er fokusert på utvikling av forbedrede kostnadseffektive teknologier for CCS.

CSLF

Chilled Ammonia Process (Kjølt ammoniakk)

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO2 fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

CAP

D

Dekarbonisering

Reduksjon av CO2-utslipp – omlegging til et økonomisk system som reduserer CO2-utslippene til et bærekraftig nivå og kompenserer for utslipp som det er vanskelig å få slutt på.

Direkte fangst av CO2 fra luft /Direct air capture

Fangst av CO2 direkte fra luft, dvs. ikke fra røykgass fra en forbrenningsprosess

DAC

dampreformering

E

EOR/Økt oljeutvinning

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen

EUs kvotesystem

System for handel med CO2-kvoter som skal gi selskaper, fabrikker og andre som slipper ut CO2, insentiver til å kutte sine CO2-utslipp. Et middel for å nå målet om nullutslipp innen 2050

ETS

Elektrolyse

En ikke-spontan kjemisk reaksjon drevet av elektrisk likestrøm. Brukes til å skille grunnstoffer som er bundet sammen, fra hverandre.

Energibærer

Et middel til å transportere eller lagre energi, for eksempel et batteri. Produserer ikke energi, men kan brukes til å transportere og/eller lagre energi.

Energieffektivisering

Redusere mengden energi som skal til for å oppnå et resultat, eller bruke minst mulig energi i en prosess.

Energiintensive industrier

Næringer som bruker store mengder energi. Disse står vanligvis for mer enn halvparten av energiforbruket i Europa, men de er også viktige fordi de muliggjør reduksjon av utslipp i andre sektorer.

Ells

Energikilde

En kilde som avgir/genererer energi. Sol, vind og vann er eksempler på fornybare energikilder. Olje og gass er eksempler på ikke-fornybare energikilder.

F

FNs klimapanel

Formasjonsvann

Vann med høy konsentrasjon av salt (NaCl). Mulige lagringsformasjoner dypt under havbunnen inneholder ofte saltlake, også kalt formasjonsvann

Forskningsrådet

fangst, bruk og lagring av CO2

CCUS

fangstanlegg

fangstprosjekt

fangstteknologi

flytendegjøring

forbrenning

fornybar

forskningssenter for miljøvennlig energi

FME

fossil energi

fullskala

G

Global CCS Institute

Tenketank

GCCSI

gasskraft

gasskraftverk

gevinstrealisering

H

havbunnsinjeksjonssystem

helkjede

helse, miljø og sikkerhet

HMS

hydrogenindusert sprekkdannelse

I

IEA WEO

International Energy Agency World Energy Outlook

Det internasjonale energibyrået utgir en årlig rapport om status for energiområdet

IEA

International Energy Agency

IEA samarbeider med myndigheter og industri for å forme en sikker og bærekraftig energifremtid for alle

IEAGHG

The IEA Greenhouse Gas R&D Programme

Et av IEAs Program for teknologisamarbeid

International Association Of Oil & Gas Producers

IOGP

injisere

innstengningstrykk ved brønnhode

K

Karbonfangst, transport og lagring

Prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO2-en permanent.

CCS

Kjølt ammoniakk-prosess

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO2 fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

Klima negativ

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som tilfører mer klimagasser til atmosfæren enn de fjerner, er klimanegative. Se også klimapositiv og klimanøytral.

Klima nøytral

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som ikke påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, er klimanøytrale. Se også klimapositiv og klimanegativ.

Klima positiv

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som fjerner mer klimagasser (ofte CO2) fra atmosfæren enn de tilfører, er klimapositive. Se også klimanegativ og klimanøytral

Klima- og miljødepartementet

KLD

Klimatiltak/Klimainitiativ

Større initiativer for å bekjempe klimaendringer (og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren).

Korrosjon

En prosess der et korroderende stoff, for eksempel svovel, gjør at stålbelegget på en rørledning går i oppløsning som følge av elektrokjemiske reaksjoner.

Kraftvarme-verk

Et energiverk der man i forbindelse med forbrenning av en energikilde produserer både varme og (via damp) strøm istedenfor å la varmen gå til spille.

CHP

kalsinering

kalsiumkarbonat

CaCO3

karbondioksid

CO2

karbonfangstanlegg

klimaeffekt

klimagassutslipp

klimamål

klimanøytral

konsekvensutredning

KU

kvotemarked

kvotepris

L

Langskip

levetidskostnader

På norsk brukes gjerne «livssykluskostnader»

livssykluskostnader

Også brukt: levetidskostnader

M

membran

menneskeskapte utslipp

Et begrep som brukes til å beskrive noe som forårsakes eller påvirkes av mennesker. Menneskeskapte klimaendringer er klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet, som brenning av fossilt drivstoff og utslipp av CO2 til atmosfæren

mobil testenhet

N

NCCS

Norwegian CCS Research Centre

For Gassnova: Norwegian Carbon Capture Study (NCCS)

Northern Lights

næringsklynge

O

Olje- og energidepartementet

OED

Oppdrift

En væskes tetthet bestemmer om den synker eller stiger i forhold til (dvs. har mindre eller større oppdrift enn) andre væsker.

Oppløsningsovertrykk

Metode der CO2 kan fanges for permanent lagring under bakken. CO2-en løses opp i formasjonsvannet (se «saltlake») og synker på grunn av lavere oppdrift.

Overvåkning

P

Parisavtalen

prosessindustri

R

rørledning

rørsystem

rørtransport

røykgass

S

Sleipner

samfunnsansvar

sandstein

sedimentær bergart

sement

Et bindemiddel av karbonatbergarter som brukes som byggemateriale. Produksjon av sement har tradisjonelt medført utslipp av store mengder CO2 til atmosfæren.

skifer

spillvarme

T

TCM

Teknologisenter Mongstad

TRL (Technology Readiness Level)

teknologisk modenhetsnivå

teknologikvalifiseringsprogram

turbin

U

Utslippspunkt

Stedet der et utslipp kommer ut i atmosfæren.

urenhet

V

varmeintegrasjon

verdikjede

virkningsgrad

W

World Energy Investment

Rapport fra IEA

WEI

World Energy Outlook

Rapport fra IEA

WEO

Ø

Økt oljeutvinning

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen.

EOR