Se formasjonsvann. En geologisk struktur der bergarten er gjennomtrengelig nok til at fluider kan strømme igjennom. Akviferer er avgrenset av naturlige forseglinger i form av takbergarter

Prosess der man konverterer drivstoff i gassform til termisk energi og samtidig fanger CO₂ og vann. Ved CO₂-håndtering er dette gunstig, siden CO₂-en da er lett tilgjengelig for lagring.

Organisk kjemisk forbindelse eller funksjonell gruppe som inneholder et grunnleggende nitrogenatom med to valenselektroner som lett binder seg til CO₂ og slik trekker CO₂-en ut av avgassen.

Geologisk formasjon. Et foldet berg- eller sedimentlag som har en kam og strata som skråner nedover på hver side. Ofte en god bergartskappe eller felle for olje eller gass hvis laget er ugjennomtrengelig.

Det tynne laget av gass som gjør det mulig å leve på jorden. Inneholder hovedsakelig nitrogengass, N₂ (78 %), og oksygen (21 %) i form av O₂ og O₃ og bundet i forskjellige molekyler som H₂O og CO₂.

I forbindelse med CO₂-håndtering er dette navnet på feltet der Northern Lights DNLV skal lagre CO₂.

Bergart dannet av basaltisk lava. Finnes for eksempel på Island. Bergarten er egnet for lagring av CO₂, siden den reagerer med gassen og danner karbonater.

En prosess der man sammenligner måleresultater og praksiser med beste praksis.

CO₂ fra biologiske kilder, som trær og avfall.

Fangst og lagring av CO₂ fra biologiske CO₂-kilder (se bio-CO₂)

Organisk materiale (fra planter, dyr og avfall) som brukes til fornybar energi, enten direkte som varme eller omdannet til biodrivstoff.

Utenfor kysten av Norge er de ytre delene av kontinentalsokkelen delt inn i mindre områder på 15 minutter bredde x 20 minutter lengde. Disse blokkene er gjenstand for konsesjonsrunder for hydrokarbonleting og CO₂-lagring

I denne sammenhengen: et hull som er boret dypt ned i jordskorpen enten for utvinne et fluid (f. eks. olje eller gass) eller injisere et fluid (f. eks. vann eller CO₂).

Prosessen med å fange CO₂ fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO₂-en permanent

Kalles også fangst, bruk og lagring av CO₂. Med «bruk» menes her for eksempel bruk av CO₂ til økt oljeutvinning (se EOR).

CLIMIT er et program som støtter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.

Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd, som håndterer FoU-delen og Gassnova som håndterer Demo-delen av programmet. Programmet har et felles sekretariat og programstyre.

Et mindre vanlig begrep – ser ut til å bety håndtering av CO₂ generelt; viser til mer enn bare fangst og lagring.

Et metrisk mål for å sammenligne utslipp av forskjellige klimagasser (se dette). Dette gjøres ved å konvertere mengden klimagass til tilsvarende mengde CO₂ når det gjelder potensial for global oppvarming (se dette).

Den fangede CO₂-en må komprimeres. Komprimeringen gjør at gassen går over i væskefase. Når temperaturen og trykket har økt tilstrekkelig, nås til slutt superkritisk fase.

Prosessen med å fange og lagre CO₂.

Et anlegg der CO₂-en isoleres fra spillgassen (med tanke på transport og lagring).

Prosessen med å skille ut CO₂-en som dannes i en forbrenningsprosess, og lagre denne permanent.

Lagringskompleks, ofte under bakken i en bergformasjon, med den hensikt å lagre CO₂ permanent.

En pris på CO₂-utslipp som skal få bedrifter og andre som slipper ut CO₂, til å redusere utslippene sine.

Utslipp av karbon, ofte i form av CO₂ fra forbrenningsprosesser/brenning av fossilt drivstoff.

Karbondioksid. (Karbondioksidmolekylet består av ett karbon- og to oksygenatomer.) I atmosfæren fungerer CO₂ som klimagass (se dette) ved å absorbere varmestråling fra jorden. Utslipp av CO₂ fører dermed til en forsterkning av drivhuseffekten (se dette).

Et internasjonalt initiativ på ministernivå som er fokusert på utvikling av forbedrede kostnadseffektive teknologier for CCS.

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO₂ fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

Reduksjon av CO₂-utslipp – omlegging til et økonomisk system som reduserer CO₂-utslippene til et bærekraftig nivå og kompenserer for utslipp som det er vanskelig å få slutt på.

Mindre kapitalprosjekt / teknisk bistandsprosjekt der formålet er å dokumentere/demonstrere en bestemt tilnærming. Langskip-prosjektet er et demonstrasjonsprosjekt for hele CO₂-håndteringskjeden.

Fangst av CO₂ direkte fra luft, dvs. ikke fra røykgass fra en forbrenningsprosess

Drivhuseffekten er effekten av klimagassammensetningen i atmosfæren. Det er den som gjør jorden til en beboelig planet. Effekten gjør verden varmere enn den ville vært uten klimagassene. Se global oppvarming for de negative virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren som følge av menneskeskapte utslipp.

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen

System for handel med CO₂-kvoter som skal gi selskaper, fabrikker og andre som slipper ut CO₂, insentiver til å kutte sine CO₂-utslipp. Et middel for å nå målet om nullutslipp innen 2050

En ikke-spontan kjemisk reaksjon drevet av elektrisk likestrøm. Brukes til å skille grunnstoffer som er bundet sammen, fra hverandre.

Et middel til å transportere eller lagre energi, for eksempel et batteri. Produserer ikke energi, men kan brukes til å transportere og/eller lagre energi.

Redusere mengden energi som skal til for å oppnå et resultat, eller bruke minst mulig energi i en prosess.

Næringer som bruker store mengder energi. Disse står vanligvis for mer enn halvparten av energiforbruket i Europa, men de er også viktige fordi de muliggjør reduksjon av utslipp i andre sektorer.

En kilde som avgir/genererer energi. Sol, vind og vann er eksempler på fornybare energikilder. Olje og gass er eksempler på ikke-fornybare energikilder.

Prosessen med å fange og lagre CO₂ for å redusere mengden CO₂ i atmosfæren og bekjempe klimaendringer.

Måter CO₂ kan fanges på for permanent lagring i undergrunnen. Se strukturell fanging, residuell fanging, oppløsningsfanging og mineralfanging.

En fysisk barriere som holder et fluid på plass. Se fangingsmekanismer for eksempler.

Prosessen med å (forsøke å) fjerne karbondioksid fra atmosfæren.

Geologisk formasjon. En forkastning er en betydelig forskyvning av bergartene på den ene siden av en bruddflate i forhold til bergartene på den andre siden.

Vann i geologiske formasjoner. Dette vannet har vanligvis høy saltkonsentrasjon. Formasjoner som inneholder grunnvann (ferskvann), brukes ikke til CO₂-lagring. Andre navn er formasjonsvæske og saltlake.

Vann med høy konsentrasjon av salt (NaCl). Mulige lagringsformasjoner dypt under havbunnen inneholder ofte saltlake, også kalt formasjonsvann

Norges Forskningsråd

FME

Brukes ofte i forbindelse med CO_₂-håndteringsprosjekter og indikerer at prosjektet dekker hele kjeden fra fangst via transport til lagring av CO₂.

Tenketank

Økt temperatur på jordens overflate, atmosfære og hav som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.

Det samme som fullskala (se dette). Brukes for å indikere at et prosjekt for håndtering av CO₂ omfatter hele kjeden fra fangst ved et anlegg som slipper ut CO₂, via transport til lagring i undergrunnen.

Ivareta sikkerheten til mennesker og miljø samtidig som man sikrer at kvaliteten på produktet/tjenesten oppfyller fastsatte standarder. Et selskap har ofte en avdeling som er ansvarlig for helse, sikkerhet, kvalitet og miljø i selskapet.

International Energy Agency World Energy Outlook

The IEA Greenhouse Gas R&D Programme

Brønn som er boret for injeksjon av et fluid i en lagringsformasjon (se brønn).

Å pumpe et fluid inn i et lagringsobjekt. I denne sammenhengen: å pumpe CO₂ inn i f. eks. en saltvannsakvifer.

Å holde noe på plass / innenfor sine grenser. Brukes i forbindelse med CO₂-håndtering om sikker lagring av CO₂.

IEA samarbeider med myndigheter og industri for å forme en sikker og bærekraftig energifremtid for alle.

Sandsteinsformasjonen i Aurora-komplekset der CO₂ fra Langskip-prosjektet skal injiseres. Denne sandsteinen er en saltvannsakvifer på 2500 meters dybde.

CO₂

Prosessen med å fange CO₂ fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO₂-en permanent.

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO₂ fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som tilfører mer klimagasser til atmosfæren enn de fjerner, er klimanegative. Se også klimapositiv og klimanøytral.

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som ikke påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, er klimanøytrale. Se også klimapositiv og klimanegativ.

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som fjerner mer klimagasser (ofte CO₂) fra atmosfæren enn de tilfører, er klimapositive. Se også klimanegativ og klimanøytral

Betydelig langsiktig endring i gjennomsnittsværet globalt. Brukes ofte om klimaendringer som skyldes menneskeskapte utslipp av CO₂ til atmosfæren.

En gass som når den befinner seg i atmosfæren, absorberer og reflekterer varmestråling fra jordens overflate og slik bidrar til drivhuseffekten (se drivhuseffekt). Eksempler på klimagasser er CO₂, CH₄, N₂O og H₂O.

Menneskeskapte utslipp av gasser som øker drivhuseffekten og fører til klimaendringer. Hovedårsakene til slike utslipp er brenning av forskjellige fossile brensler, som olje, gass og kull, for transport, oppvarming og strømproduksjon.

Større initiativer for å bekjempe klimaendringer (og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren).

Se konsesjonsrunde.

Myndighetene bestemmer hvilke områder på norsk sokkel som skal åpnes for petroleumsvirksomhet og CO₂-lagring, og hvilke selskaper som skal gis konsesjon. Konsesjonene blir vanligvis tildelt samlet, og prosessen som leder frem til en slik samlet tildeling, kalles for en konsesjonsrunde.

En prosess der et korroderende stoff, for eksempel svovel, gjør at stålbelegget på en rørledning går i oppløsning som følge av elektrokjemiske reaksjoner.

Et energiverk der man i forbindelse med forbrenning av en energikilde produserer både varme og (via damp) strøm istedenfor å la varmen gå til spille.

Langskip er det første fullskala industrielle CO_₂-håndteringsprosjektet. Målet med prosjektet er å utvikle en infrastruktur for lagring av betydelige mengder CO₂ fra hele Europa og å tilby slik lagring som en tjeneste i markedet.

Brukes om løsninger der teknologi og løsninger er ment å redusere utslippene av klimagasser mest mulig.

Også brukt: levetidskostnader.

Om gass eller fast stoff: å bli del av en løsning. Om CO2 i forbindelse med CO₂-håndtering: å danne nye kjemiske bindinger i formasjonsvannet/saltlaken.

Et begrep som brukes til å beskrive noe som forårsakes eller påvirkes av mennesker. Menneskeskapte klimaendringer er klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet, som brenning av fossilt drivstoff og utslipp av CO₂ til atmosfæren

Et fluids bevegelse i en reservoarbergart. Det er mulig å modellere og overvåke migrasjonsveien til CO₂-en som injiseres i en saltvannsformasjon, og dermed sikre at fluidet oppfører seg som i modellene.

En mekanisme som gjør at CO₂ fanges i en formasjon i undergrunnen (saltvannsakvifer). Injisert CO₂ reagerer med formasjonsvann og danner mineraler. CO₂-en blir værende permanent i lagringsformasjonen.

Ved fangst av CO₂ fra biogene kilder er nettoresultatet negativt utslipp, dvs. at den effektive mengden CO2 som slippes ut til atmosfæren, er lavere enn uten denne CO₂-fangsten.

Området utenfor kysten av Norge der havet er grunnere enn på det åpne hav. Norsk sokkel er en blandet olje- og gassprovins. De modne områdene er utbygd med betydelig infrastruktur. Undersøkelser viser store muligheter for CO₂-lagring.

Joint venture bestående av Equinor, Shell og TotalEnergies.

ED

De to hovedtypene av hydrokarboner. Uttrykket brukes også om petroleumsindustrien.

En væskes tetthet bestemmer om den synker eller stiger i forhold til (dvs. har mindre eller større oppdrift enn) andre væsker.

Metode der CO₂ kan fanges for permanent lagring under bakken. CO₂-en løses opp i formasjonsvannet (se «saltlake») og synker på grunn av lavere oppdrift.

Ulike metoder for å følge med på CO₂-ens bevegelse/atferd i lagringsformasjonen.

Et uttrykk for i hvor stor grad det er forbindelse mellom hulrommene i en bergart. Jo bedre forbindelse det er, desto bedre er porøsiteten. Høy porøsitet gjør det lettere å injisere et fluid (CO₂) inn i bergformasjonen. Skifer har ofte svært lav permeabilitet, noe som gjør det til en perfekt strukturfelle som CO₂ ikke kan migrere gjennom.

En test eller et eksperiment som utføres før en metode eller et anlegg blir tatt i bruk i større skala.

Et uttrykk for hvor stor andel, i prosent, av volumet av et fast materiale, ofte en bergart, som kan opptas av et fluid. En god lagringssandstein kan ha en porøsitet på opptil 30 %.

Den oppvarmingseffekten en bestemt klimagass (se dette) har på atmosfæren, omregnet til tilsvarende mengder CO₂. Det er et mål på hvor mye varme som absorberes av en CO₂-ekvivalent, og hvor lenge denne blir værende i atmosfæren (hvor lenge gassen blir værende i atmosfæren som drivhusgass).

En bergartsformasjon med en porøsitet og permeabilitet som gjør at det kan lagres og strømme fluider. Reservoarer inneholder vanligvis hydrokarboner eller saltvann.

Metode for fangst av CO₂ i lagringsformasjonen. Den injiserte CO₂-en stiger på grunn av oppdrift og fortrenger væske (vann). Når CO₂-en har passert formasjonen, strømmer væsken tilbake til hulrommene. Små dråper av CO₂ frigjøres fra CO₂-plumen og fanges i formasjonsvæsken. Det er som når vann fanges i en svamp.

Gassen som kommer fra en forbrenningsprosess. Kalles også ofte eksosgass. Denne gassen inneholder klimagasser og er fokus for flere CO₂-fangstprosjekter.

En porøs og gjennomtrengelig (permeabel) bergformasjon som inneholder saltvann.

En sedimentær bergart som består av sandpartikler, ofte bestående av kvarts eller feltspat. Denne bergarten har ofte god porøsitet og permeabilitet.

En bergart som dannes ved at stadig nye lag av sedimenter legger seg oppå hverandre, presses sammen og sementeres. Eksempler er sandstein og skifer.

Med seismikk menes lydbølger som går gjennom jorden. Disse brukes til å avbilde og forstå undergrunnen.

Et bindemiddel av karbonatbergarter som brukes som byggemateriale. Produksjon av sement har tradisjonelt medført utslipp av store mengder CO₂ til atmosfæren.

Skifere er sedimentære bergarter som består av svært fine sedimenter. Dette gir bergarten lav permeabilitet for fluider (fluidene strømmer ikke lett igjennom) og gjør den egnet som takbergart/felle.

Smeaheia-komplekset var det stedet der det tidligere var meningen at CO₂ fra Langskip-prosjektet skulle lagres. Se Johansen-formasjonen for nåværende lagringssted.

Klassifiseringen av de ulike lagene av sedimentære bergarter.

Metode der CO₂ kan fanges for permanent lagring i undergrunnen. Se også residuell fanging, oppløsningsfanging og mineralfanging.

Teknologisk modenhetsnivå

Teknologisenter Mongstad

Stedet der et utslipp kommer ut i atmosfæren.

I prosesser der det oppstår varme som et biprodukt, kan varmen føres tilbake til prosessen eller andre prosesser ved anlegget som en andre energikilde.

Brønn som bores for å verifisere det modellerte/estimerte omfanget av lagringsformasjonen.

Rapport fra IEA

Rapport fra IEA

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen.