CCS-ordliste

I vår verdenen brukes mange faguttrykk og forkortelser. «CCS» i overskriften her er et godt eksempel. Dette viser at vi ikke alltid er gode på hvordan vi uttrykker oss, eller hva meningen er. Med inspirasjon fra blant andre Språkrådet har Gassnova utarbeidet en ordliste som vi håper kan være nyttig. Gi oss gjerne forslag til nye ord og forklaringer som bør med her postmottak@gassnova.no. Og forklaringen på hva «CCS» er, finner du selvsagt under C.

A B C D E F G H I J K L M N O P R S T U V W Ø

A

Akvifer

Se formasjonsvann. En geologisk struktur der bergarten er gjennomtrengelig nok til at fluider kan strømme igjennom. Akviferer er avgrenset av naturlige forseglinger i form av takbergarter

Allam-prosess

Prosess der man konverterer drivstoff i gassform til termisk energi og samtidig fanger CO2 og vann. Ved CO2-håndtering er dette gunstig, siden CO2-en da er lett tilgjengelig for lagring.

Amin

Uorganisk kjemisk forbindelse eller funksjonell gruppe som inneholder et grunnleggende nitrogenatom med to valenselektroner som lett binder seg til CO2 og slik trekker CO2-en ut av avgassen.

Antiklinal

Geologisk formasjon. Et foldet berg- eller sedimentlag som har en kam og strata som skråner nedover på hver side. Ofte en god bergartskappe eller felle for olje eller gass hvis laget er ugjennomtrengelig.

Atmosfære

Det tynne laget av gass som gjør det mulig å leve på jorden. Inneholder hovedsakelig nitrogengass, N2 (78 %), og oksygen (21 %) i form av O2 og O3 og bundet i forskjellige molekyler som H2O og CO2.

Aurora

I forbindelse med CO2-håndtering er dette navnet på feltet der Northern Lights DNLV skal lagre CO2.

B

Basalt

Bergart dannet av basaltisk lava. Finnes for eksempel på Island. Bergarten er egnet for lagring av CO2, siden den reagerer med gassen og danner karbonater.

Benchmarking

En prosess der man sammenligner måleresultater og praksiser med beste praksis.

Bio-CO2

CO2 fra biologiske kilder, som trær og avfall.

Bioenergi med karbonfangst og -lagring

Fangst og lagring av CO2 fra biologiske CO2-kilder (se bio-CO2)

BECCS

Biomasse

Organisk materiale (fra planter, dyr og avfall) som brukes til fornybar energi, enten direkte som varme eller omdannet til biodrivstoff.

Blokk

Utenfor kysten av Norge er de ytre delene av kontinentalsokkelen delt inn i mindre områder på 15 minutter bredde x 20 minutter lengde. Disse blokkene er gjenstand for konsesjonsrunder for hydrokarbonleting og CO2-lagring

Brønn

I denne sammenhengen: et hull som er boret dypt ned i jordskorpen enten for utvinne et fluid (f. eks. olje eller gass) eller injisere et fluid (f. eks. vann eller CO2).

C

CCS (Carbon Capture and storage)

Prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO2-en permanent

Karbonfangst og -lagring

CCUS

Kalles også fangst, bruk og lagring av CO2. Med «bruk» menes her for eksempel bruk av CO2 til økt oljeutvinning (se EOR).

CLIMIT-programmet

CLIMIT er et program som støtter forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.

Programmet utføres i samarbeid mellom Norges Forskningsråd, som håndterer FoU-delen og Gassnova som håndterer Demo-delen av programmet. Programmet har et felles sekretariat og programstyre.

CO2 management

Et mindre vanlig begrep – ser ut til å bety håndtering av CO2 generelt; viser til mer enn bare fangst og lagring.

CO2-ekvivalenter

Et metrisk mål for å sammenligne utslipp av forskjellige klimagasser (se dette). Dette gjøres ved å konvertere mengden klimagass til tilsvarende mengde CO2 når det gjelder potensial for global oppvarming (se dette).

CO2-fangst og kompresjon

Den fangede CO2-en må komprimeres. Komprimeringen gjør at gassen går over i væskefase. Når temperaturen og trykket har økt tilstrekkelig, nås til slutt superkritisk fase.

CO2 Capture and Compression (CCC)

CO2-fangst

Prosessen med å fange og lagre CO2.

CO2-fangstanlegg

Et anlegg der CO2-en isoleres fra spillgassen (med tanke på transport og lagring).

CCP

CO2-håndtering

Prosessen med å skille ut CO2-en som dannes i en forbrenningsprosess, og lagre denne permanent.

Forkortes ofte CCS

CO2-lagring

Lagringskompleks, ofte under bakken i en bergformasjon, med den hensikt å lagre CO2 permanent.

CO2-skatt

En pris på CO2-utslipp som skal få bedrifter og andre som slipper ut CO2, til å redusere utslippene sine.

CO2-utslipp

Utslipp av karbon, ofte i form av CO2 fra forbrenningsprosesser/brenning av fossilt drivstoff.

CO2

Karbondioksid. (Karbondioksidmolekylet består av ett karbon- og to oksygenatomer.) I atmosfæren fungerer CO2 som klimagass (se dette) ved å absorbere varmestråling fra jorden. Utslipp av CO2 fører dermed til en forsterkning av drivhuseffekten (se dette).

Carbon Sequestration Leadership Forum

Et internasjonalt initiativ på ministernivå som er fokusert på utvikling av forbedrede kostnadseffektive teknologier for CCS.

CSLF

Chilled Ammonia Process (Kjølt ammoniakk)

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO2 fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

CAP

D

Dekarbonisering

Reduksjon av CO2-utslipp – omlegging til et økonomisk system som reduserer CO2-utslippene til et bærekraftig nivå og kompenserer for utslipp som det er vanskelig å få slutt på.

Demonstrasjonsprosjekt/-fase

Mindre kapitalprosjekt / teknisk bistandsprosjekt der formålet er å dokumentere/demonstrere en bestemt tilnærming. Langskip-prosjektet er et demonstrasjonsprosjekt for hele CO2-håndteringskjeden.

Direkte fangst av CO2 fra luft /Direct air capture

Fangst av CO2 direkte fra luft, dvs. ikke fra røykgass fra en forbrenningsprosess

DAC

Drivhuseffekt

Drivhuseffekten er effekten av klimagassammensetningen i atmosfæren. Det er den som gjør jorden til en beboelig planet. Effekten gjør verden varmere enn den ville vært uten klimagassene. Se global oppvarming for de negative virkningene av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren som følge av menneskeskapte utslipp.

E

EOR/Økt oljeutvinning

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen

EUs kvotesystem

System for handel med CO2-kvoter som skal gi selskaper, fabrikker og andre som slipper ut CO2, insentiver til å kutte sine CO2-utslipp. Et middel for å nå målet om nullutslipp innen 2050

ETS

Elektrolyse

En ikke-spontan kjemisk reaksjon drevet av elektrisk likestrøm. Brukes til å skille grunnstoffer som er bundet sammen, fra hverandre.

Energibærer

Et middel til å transportere eller lagre energi, for eksempel et batteri. Produserer ikke energi, men kan brukes til å transportere og/eller lagre energi.

Energieffektivisering

Redusere mengden energi som skal til for å oppnå et resultat, eller bruke minst mulig energi i en prosess.

Energiintensive industrier

Næringer som bruker store mengder energi. Disse står vanligvis for mer enn halvparten av energiforbruket i Europa, men de er også viktige fordi de muliggjør reduksjon av utslipp i andre sektorer.

Energikilde

En kilde som avgir/genererer energi. Sol, vind og vann er eksempler på fornybare energikilder. Olje og gass er eksempler på ikke-fornybare energikilder.

F

Fangst

Prosessen med å fange og lagre CO2 for å redusere mengden CO2 i atmosfæren og bekjempe klimaendringer.

Fangstmekanismer

Måter CO2 kan fanges på for permanent lagring i undergrunnen. Se strukturell fanging, residuell fanging, oppløsningsfanging og mineralfanging.

Felle

En fysisk barriere som holder et fluid på plass. Se fangingsmekanismer for eksempler.

Fjerning av karbondioksid

Prosessen med å (forsøke å) fjerne karbondioksid fra atmosfæren.

Forkastning

Geologisk formasjon. En forkastning er en betydelig forskyvning av bergartene på den ene siden av en bruddflate i forhold til bergartene på den andre siden.

Formasjonsvann

Vann i geologiske formasjoner. Dette vannet har vanligvis høy saltkonsentrasjon. Formasjoner som inneholder grunnvann (ferskvann), brukes ikke til CO2-lagring. Andre navn er formasjonsvæske og saltlake.

Formasjonsvann

Vann med høy konsentrasjon av salt (NaCl). Mulige lagringsformasjoner dypt under havbunnen inneholder ofte saltlake, også kalt formasjonsvann

Forskningsrådet

Norges Forskningsråd

NFR

Forskningssenter for miljøvennlig energi

FME

Fullskala

Brukes ofte i forbindelse med CO-håndteringsprosjekter og indikerer at prosjektet dekker hele kjeden fra fangst via transport til lagring av CO2.

fangst, bruk og lagring av CO2

CCUS

G

Global CCS Institute

Tenketank

GCCSI

Global oppvarming

Økt temperatur på jordens overflate, atmosfære og hav som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren.

H

Helkjede

Det samme som fullskala (se dette). Brukes for å indikere at et prosjekt for håndtering av CO2 omfatter hele kjeden fra fangst ved et anlegg som slipper ut CO2, via transport til lagring i undergrunnen.

Helse, sikkerhet, kvalitet og miljø

Ivareta sikkerheten til mennesker og miljø samtidig som man sikrer at kvaliteten på produktet/tjenesten oppfyller fastsatte standarder. Et selskap har ofte en avdeling som er ansvarlig for helse, sikkerhet, kvalitet og miljø i selskapet.

I

IEA WEO

International Energy Agency World Energy Outlook

Det internasjonale energibyrået utgir en årlig rapport om status for energiområdet

IEAGHG

The IEA Greenhouse Gas R&D Programme

Et av IEAs Program for teknologisamarbeid

Injeksjonsbrønn

Brønn som er boret for injeksjon av et fluid i en lagringsformasjon (se brønn).

Injisere

Å pumpe et fluid inn i et lagringsobjekt. I denne sammenhengen: å pumpe CO2 inn i f. eks. en saltvannsakvifer.

Inneslutting

Å holde noe på plass / innenfor sine grenser. Brukes i forbindelse med CO2-håndtering om sikker lagring av CO2.

International Energy Agency (IEA)

IEA samarbeider med myndigheter og industri for å forme en sikker og bærekraftig energifremtid for alle.

J

Johansen-formasjonen

Sandsteinsformasjonen i Aurora-komplekset der CO2 fra Langskip-prosjektet skal injiseres. Denne sandsteinen er en saltvannsakvifer på 2500 meters dybde.

K

Karbondioksid

CO2

Karbonfangst, transport og lagring

Prosessen med å fange CO2 fra forbrenningsprosesser og lagre denne CO2-en permanent.

CCS

Kjølt ammoniakk-prosess

En prosess som finner sted etter forbrenningen, der CO2 fra røykgassen absorberes ved hjelp av aminer som solvent. Denne prosessen gjennomføres ved lave temperaturer (0–20 °C)

Klima negativ

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som tilfører mer klimagasser til atmosfæren enn de fjerner, er klimanegative. Se også klimapositiv og klimanøytral.

Klima nøytral

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som ikke påvirker konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren, er klimanøytrale. Se også klimapositiv og klimanegativ.

Klima positiv

Produkter, prosesser, selskaper, land osv. som fjerner mer klimagasser (ofte CO2) fra atmosfæren enn de tilfører, er klimapositive. Se også klimanegativ og klimanøytral

Klimaendring

Betydelig langsiktig endring i gjennomsnittsværet globalt. Brukes ofte om klimaendringer som skyldes menneskeskapte utslipp av CO2 til atmosfæren.

Klimagass

En gass som når den befinner seg i atmosfæren, absorberer og reflekterer varmestråling fra jordens overflate og slik bidrar til drivhuseffekten (se drivhuseffekt). Eksempler på klimagasser er CO2, CH4, N2O og H2O.

Klimagassutslipp

Menneskeskapte utslipp av gasser som øker drivhuseffekten og fører til klimaendringer. Hovedårsakene til slike utslipp er brenning av forskjellige fossile brensler, som olje, gass og kull, for transport, oppvarming og strømproduksjon.

Klimatiltak/Klimainitiativ

Større initiativer for å bekjempe klimaendringer (og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren).

Konsesjon/rettighetshaver

Se konsesjonsrunde.

Konsesjonsrunde

Myndighetene bestemmer hvilke områder på norsk sokkel som skal åpnes for petroleumsvirksomhet og CO2-lagring, og hvilke selskaper som skal gis konsesjon. Konsesjonene blir vanligvis tildelt samlet, og prosessen som leder frem til en slik samlet tildeling, kalles for en konsesjonsrunde.

Korrosjon

En prosess der et korroderende stoff, for eksempel svovel, gjør at stålbelegget på en rørledning går i oppløsning som følge av elektrokjemiske reaksjoner.

Kraftvarme-verk

Et energiverk der man i forbindelse med forbrenning av en energikilde produserer både varme og (via damp) strøm istedenfor å la varmen gå til spille.

CHP

L

Langskip

Langskip er det første fullskala industrielle CO-håndteringsprosjektet. Målet med prosjektet er å utvikle en infrastruktur for lagring av betydelige mengder CO2 fra hele Europa og å tilby slik lagring som en tjeneste i markedet.

Lavutslippsløsning

Brukes om løsninger der teknologi og løsninger er ment å redusere utslippene av klimagasser mest mulig.

Livssykluskostnader

Også brukt: levetidskostnader.

Løse seg opp

Om gass eller fast stoff: å bli del av en løsning. Om CO2 i forbindelse med CO2-håndtering: å danne nye kjemiske bindinger i formasjonsvannet/saltlaken.

M

Menneskeskapte utslipp

Et begrep som brukes til å beskrive noe som forårsakes eller påvirkes av mennesker. Menneskeskapte klimaendringer er klimaendringer som er forårsaket av menneskelig aktivitet, som brenning av fossilt drivstoff og utslipp av CO2 til atmosfæren

Migrasjon

Et fluids bevegelse i en reservoarbergart. Det er mulig å modellere og overvåke migrasjonsveien til CO2-en som injiseres i en saltvannsformasjon, og dermed sikre at fluidet oppfører seg som i modellene.

Mineralfanging

En mekanisme som gjør at CO2 fanges i en formasjon i undergrunnen (saltvannsakvifer). Injisert CO2 reagerer med formasjonsvann og danner mineraler. CO2-en blir værende permanent i lagringsformasjonen.

N

Negative CO2-utslipp

Ved fangst av CO2 fra biogene kilder er nettoresultatet negativt utslipp, dvs. at den effektive mengden CO2 som slippes ut til atmosfæren, er lavere enn uten denne CO2-fangsten.

Norsk sokkel

Området utenfor kysten av Norge der havet er grunnere enn på det åpne hav. Norsk sokkel er en blandet olje- og gassprovins. De modne områdene er utbygd med betydelig infrastruktur. Undersøkelser viser store muligheter for CO2-lagring.

Northern Lights JV

Joint venture bestående av Equinor, Shell og TotalEnergies.

O

Olje og gass

De to hovedtypene av hydrokarboner. Uttrykket brukes også om petroleumsindustrien.

Olje- og energidepartementet

OED

Oppdrift

En væskes tetthet bestemmer om den synker eller stiger i forhold til (dvs. har mindre eller større oppdrift enn) andre væsker.

Oppløsningsovertrykk

Metode der CO2 kan fanges for permanent lagring under bakken. CO2-en løses opp i formasjonsvannet (se «saltlake») og synker på grunn av lavere oppdrift.

Overvåkning

Ulike metoder for å følge med på CO2-ens bevegelse/atferd i lagringsformasjonen.

P

Permeabilitet

Et uttrykk for i hvor stor grad det er forbindelse mellom hulrommene i en bergart. Jo bedre forbindelse det er, desto bedre er porøsiteten. Høy porøsitet gjør det lettere å injisere et fluid (CO2) inn i bergformasjonen. Skifer har ofte svært lav permeabilitet, noe som gjør det til en perfekt strukturfelle som CO2 ikke kan migrere gjennom.

Pilot

En test eller et eksperiment som utføres før en metode eller et anlegg blir tatt i bruk i større skala.

Porøsitet

Et uttrykk for hvor stor andel, i prosent, av volumet av et fast materiale, ofte en bergart, som kan opptas av et fluid. En god lagringssandstein kan ha en porøsitet på opptil 30 %.

Potensial for global oppvarming

Den oppvarmingseffekten en bestemt klimagass (se dette) har på atmosfæren, omregnet til tilsvarende mengder CO2. Det er et mål på hvor mye varme som absorberes av en CO2-ekvivalent, og hvor lenge denne blir værende i atmosfæren (hvor lenge gassen blir værende i atmosfæren som drivhusgass).

R

Reservoar

En bergartsformasjon med en porøsitet og permeabilitet som gjør at det kan lagres og strømme fluider. Reservoarer inneholder vanligvis hydrokarboner eller saltvann.

Residuell fanging

Metode for fangst av CO2 i lagringsformasjonen. Den injiserte CO2-en stiger på grunn av oppdrift og fortrenger væske (vann). Når CO2-en har passert formasjonen, strømmer væsken tilbake til hulrommene. Små dråper av CO2 frigjøres fra CO2-plumen og fanges i formasjonsvæsken. Det er som når vann fanges i en svamp.

Røykgass

Gassen som kommer fra en forbrenningsprosess. Kalles også ofte eksosgass. Denne gassen inneholder klimagasser og er fokus for flere CO2-fangstprosjekter.

S

Saltvannsakvifer

En porøs og gjennomtrengelig (permeabel) bergformasjon som inneholder saltvann.

Sandstein

En sedimentær bergart som består av sandpartikler, ofte bestående av kvarts eller feltspat. Denne bergarten har ofte god porøsitet og permeabilitet.

Sedimentær bergart

En bergart som dannes ved at stadig nye lag av sedimenter legger seg oppå hverandre, presses sammen og sementeres. Eksempler er sandstein og skifer.

Seismikk

Med seismikk menes lydbølger som går gjennom jorden. Disse brukes til å avbilde og forstå undergrunnen.

Sement

Et bindemiddel av karbonatbergarter som brukes som byggemateriale. Produksjon av sement har tradisjonelt medført utslipp av store mengder CO2 til atmosfæren.

Skifer

Skifere er sedimentære bergarter som består av svært fine sedimenter. Dette gir bergarten lav permeabilitet for fluider (fluidene strømmer ikke lett igjennom) og gjør den egnet som takbergart/felle.

Smeaheia-komplekset

Smeaheia-komplekset var det stedet der det tidligere var meningen at CO2 fra Langskip-prosjektet skulle lagres. Se Johansen-formasjonen for nåværende lagringssted.

Stratigrafi

Klassifiseringen av de ulike lagene av sedimentære bergarter.

Strukturell fanging

Metode der CO2 kan fanges for permanent lagring i undergrunnen. Se også residuell fanging, oppløsningsfanging og mineralfanging.

T

TRL (Technology Readiness Level)

Teknologisk modenhetsnivå

Technology Centre Mongstad (TCM)

Teknologisenter Mongstad

U

Utslippspunkt

Stedet der et utslipp kommer ut i atmosfæren.

V

Varmeintegrasjon

I prosesser der det oppstår varme som et biprodukt, kan varmen føres tilbake til prosessen eller andre prosesser ved anlegget som en andre energikilde.

Verifikasjonsbrønn

Brønn som bores for å verifisere det modellerte/estimerte omfanget av lagringsformasjonen.

W

World Energy Investment

Rapport fra IEA

WEI

World Energy Outlook

Rapport fra IEA

WEO

Ø

Økt oljeutvinning

Brukes ofte om prosessen der man øker oljeutvinningen ved å injisere væske i reservoaret. Injeksjonen gir økt trykk og dermed økt strømning av hydrokarboner til brønnen.

EOR

Andre ordlister