1. Forord

CO₂ har vært produsert, transportert og brukt som råvare i omtrent 100 år. De to største bruksområdene er produksjon av urea til kunstgjødsel og økt oljeutvinning (CO₂ -EOR). Et mer dagligdags eksempel er tilsats av CO₂ i brus og øl. Industriell bruk av CO₂ har så langt ikke vært begrunnet av klimahensyn.
Satsingen på CO₂-håndtering har skapt forventninger til bruk av CO₂ (CCU) som alternativ til geologisk lagring (CCS). Argumentet er at det må være bedre å gjenbruke den fangede CO₂ enn bare å deponere den.
Gassnova har gjennom CLIMIT-Demo programmet støttet utvikling av CCU teknologi under forutsetning at brukt CO₂ blir langtidslagret. Siden programmet startet opp i 2005 har det kommet flere søknader om støtte til CCU-prosjekter. Vurderingen av disse søknadene har vært utfordrende og tidkrevende, og et flertall av disse søknadene har fått avslag nettopp fordi de ikke møter kravet om langtidslagring.

Årsaken til at CCU-søknader har vært utfordrende å behandle har blant annet vært

• Usikkerhet om teknologiens kommersielle potensial
• Uklare systemgrenser og manglende livsløpsanalyser som sår tvil om den faktiske ytelsen og miljø-/ klimaeffekten av løsningen.
• Lav teknisk modenhet i søknaden
• Statsstøtte til utvikling av teknologi og løsninger forutsetter markedssvikt, men vurderingen av de omsøkte CCU-løsningene var at de kunne tilbys i dagens markeder og dermed virke konkurransevridende.
• Potensialet for klimagassreduksjon ved bruk av løsningen er nærmest neglisjerbar

Ekspertene bak IPCCs sjette arbeidsrapport om «Mitigation of climate change» peker også på at vurdering av CCU-løsninger kan være utfordrende: (fra sidene 11-36 og -37)

• While the environmental assessment of CCS projects is relatively straight forward, however, this is not the case for CCU technologies. The net GHG mitigation impact of CCU depends on several factors (e.g. the capture rate, the energy requirements, the lifetime of utilization products, the production route that is substituted, and associated room for improvement along the traditional route) and has to be determined by life cycle CO₂ or GHG analysis.
• CCU has been envisioned as part of the “circular economy” but conflicting expectations on CCU and its association or not with CCS leads to different and contested framings. The duration of the CO₂ storage in these products varies from days to millennia according to the application, potentially but not necessarily replacing new fossil, biomass or direct air capture feedstocks, before meeting one of several possible fates: permanent burial, decomposition, recycling or combustion, all with differing GHG implications.
• Partly because of the complexity of the life cycle analysis accounting, the literature on CCU is not always consistent in terms of the net GHG impacts of strategies. […] The results [from various LCA-analysis] depend on what system is being measured, and what the objective is.

Det er grunn til å være nøktern med hensyn til forventningene av hvilken klimaeffekt CCU faktisk kan få, mengden CO₂ som kan benyttes og lønn­som­heten som kan forventes. Dette skyldes ikke minst fordi CO₂, i motsetning til hydrokarboner, ikke inneholder verdifull energi. CCU som et økonomisk lønnsomt konsept med positiv klimaeffekt er besnærende. Vår vurdering er likevel at konseptet er oversolgt som erstatning for CCS, at den negative effekten en stigende CO₂-pris vil ha på interessen for CCU er undervurdert, og at mulighetene CCU kan bidra med i det grønne skiftet er misforstått.

Ambisjonen med dette notatet er å identifisere de gode spørsmålene og gi grunnlag for relevant drøfting, ikke å gi de endelige svarene på CCU som klimatiltak.