Leders beretning

2021 ble også et annerledes år, der pandemien fortsatte å utfordre verden og endre rammene for samhandling. I denne konteksten har medarbeiderne våre utmerket seg med fleksibilitet og evne til å skape verdier, til tross for lange perioder med hjemmekontor og fysisk avstand. Samtidig har Gassnova fått ny ledelse og etablert ny organisering av foretaket. Dette skal styrke oss i arbeidet med oppdragene fra Energidepartementet (ED), som omfatter Langskip og utvikling av fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS).

En del av dette arbeidet er å fremme teknologiutvikling. Gassnova skal drive kompetansebygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering. Det betyr at vi skal dele CCS-kunnskap og erfaringene høstet fra Langskip-prosjektet, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig skal Gassnova tilrettelegge for verdiskapende samarbeid i industrien, og mellom industri og myndigheter. Sentralt i 2021 har vært utvikling av samarbeid med de øvrige virkemiddelaktørene. Dette skal optimalisere statens klimainnsats, og næringsutviklingen knyttet til dette.

Ser vi på status for Langskip ved utgangen av 2021, har både Heidelberg Materials og Northern Lights kommet godt i gang med utviklingen av sine respektive prosjekter. Fortum Oslo Varmes deltakelse i Langskip er fremdeles betinget av finansiering ut over støtten fra staten. På vegne av ED følger Gassnova industriaktørenes prosjektstyring og kostnadsutvikling via månedlige rapporteringer. Gjennom denne kvalitetssikringen ble det i løpet av høsten klart at Heidelberg Materials går ut over kostnadsrammene som opprinnelig var avtalt med myndighetene. Her følger Gassnova selskapet tett videre, slik at Heidelberg Materials løser utfordringene innenfor rammene av tilskuddsavtalen med staten.     

Gjennom hele 2021 har vi opplevd økende internasjonal interesse for Langskip. Siste halvår har både sentrale tyske politikere og tyske medier besøkt Norge. Resultatet er mer innsikt i CCS, og om hvordan CCS kan bidra til klimaløsninger hos en av Norges viktigste handelspartnere. En annen sentral del av Gassnovas kommunikasjonsarbeid er rollen som digital kunnskapshub for Langskip og CCS. En nær dobling av våre digitale besøk på web og i sosiale medier viser markant gjennomslag i grupper som er sentrale for utviklingen av CCS, spesielt i Europa. Et annet spennende kommunikasjonstiltak dette året er tilstedeværelsen under Expo2021 i Dubai, med en informasjonsfilm om Langskip.

CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet er administrert av Gassnova og Norges forskningsråd. Gjennom 2021 har CLIMIT-Demo støttet 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Medregnet 59 prosjekter ved inngangen til året er den totale budsjettrammen her om lag 860 millioner kroner – inkludert CLIMIT-Demo-støtten på 429 millioner kroner. CLIMIT-Demo støtter flere større teknologimodningsløp som har blitt videreført med lovende resultater. Trenden med økt interesse fra teknologibrukere har fortsatt også dette året. Programplanen er oppdatert, og CLIMIT-Demo har blitt mer innrettet mot gevinstrealisering av Langskip.

Gjennom Gassnova er staten hovedeier i Teknologisenter Mongstad (TCM), der også Equinor ASA, A/S Norske Shell og TotalEnergies er på eiersiden. Høsten 2021 ble TCMs aminanlegg bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombyggingen er fullfinansiert av et amerikansk energiforskningsprogram, som også støtter testene våren 2022. Anleggsutviklingen gir TCM økt fleksibilitet i fremtidige testkampanjer. Gjennom 2021 har Gassnova arbeidet videre med strategier for reduksjon av statlig eierskap i TCM. Parallelt vurderes ulike scenarioer for videre drift av TCM etter 2023. Utfallsrommet spenner fra fortsettelse av dagens tjenestetilbud, til nedleggelse av teknologisenteret. Utredningene skjer i naturlig samarbeid med Gassnovas styre, ED og de øvrige eierne i TCM.

I 2022 skal vi fortsette å utvikle organisasjonen og medarbeiderne våre. Solid kompetanse er den viktigste garantisten Gassnova har for å løse oppdragene fra ED i årene som kommer. Forutsetningen for å lykkes er å gjennomføre Langskip innenfor rammen for kostnader og tid gitt av Regjeringen. Med industripartnerne, Energidepartementet og Gassnova om bord er vi trygge på at prosjektet loses trygt videre også neste år.  

Vi er godt rustet for seilasen.

Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Gassnova SF ble etablert som statsforetak i 2007 med foretaksmøtet som virksomhetens øverste myndighet. TCM Assets AS ble etablert som et heleid datterselskap av Gassnova SF i 2017. TCM Assets AS eier og leier ut testanleggene på Mongstad. Gassnova SF hører inn under Energidepartementet.

Foretaket er lokalisert i Porsgrunn. Gassnova skal ivareta statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO₂. Et hovedmål for foretakets arbeid er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging, for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering.

Ny organisering ble iverksatt våren 2021. Foretaket har nå følgende avdelinger: Prosjektoppfølging Langskip, Teknologiutvikling, Gevinstrealisering og markedsutvikling, Kommunikasjon og Virksomhetsstyring.

Foretaket hadde 37 ansatte per desember 2021. Ledergruppen besto ved utgangen av 2021 av seks personer:

• Roy Vardheim, administrerende direktør
• Audun Røsjorde, leder Teknologiutvikling
• Harald Anvik, leder Prosjektoppfølging Langskip
• Ingveig Slettebø, leder Virksomhetsstyring
• Rune Gutteberg Hansen, leder Kommunikasjon
• Tove Dahl Mustad, leder Gevinstrealisering og markedsutvikling

I tillegg til avdelingene er det etablert følgende tverrgående team:

• Team Analyse, teamleder Ståle Aakenes
• Team CLIMIT, teamleder Ingrid S. Melaaen
• Team Eieroppfølging TCM, teamleder Svein Ingar Semb
• Team Gevinstrealisering, teamleder Aslak Viumdal
• Team Norske myndighetsaktører og virkemiddelapparatet, teamleder Hans Jørgen Vinje

Roy Vardheim er ansatt som selskapets administrerende direktør med virkning fra 1. februar 2021. Ansettelsen er en åremålsstilling fram til han går av med pensjon 30.07.2023.

Som statsforetak er Gassnova regnskapspliktig etter regnskapsloven. Kapittel 6 omhandler årsregnskapet for foretaket inkludert konsernregnskap. Kapittel 7 omhandler årsregnskapet for TCM Assets AS. Regnskapet er avlagt i tråd med god regnskapsskikk.

I tillegg til administrasjonstilskuddet som bevilges fra ED, har foretaket inntekter fra salg av tjenester til TCM. Det er nærmere redegjort for dette i årsregnskapet.

I tabellen under gis en presentasjon av utvalgte nøkkeltall (beløp i NOK):

<sup>1. For Post 50 henvises til eget årsregnskap, se kap. 8.
2. Beløpet i 2020 ble av Gassnova balanseført og utbetalt i 2021. 8 847 707 kroner ble utbetalt i 2021
3. Post 71 Kjøp av forskningstjenester TCM DA blir rapportert direkte i statsregnskapet og fremkommer ikke i årsrapporten til Gassnova. Per 31.12.2021 hadde Gassnova 9 279 327, 50 kroner på bankkonto. Midlene er balanseført i regnskapet.
4. Post 72 gjelder bevilgning fra 2021 til Langskip.</sup>
5. Beløp for 2020 og 2021 inkluderer avskrivning av IKT-utstyr.

Gassnova SF er tildelt midler over statsbudsjettet, kapittel 1840. Oppstillingen under viser årets administrasjonskostnader i foretaket fordelt på kjerneområder. Fordelingsnøkkelen er beregnet ut fra faktisk arbeidede timer i henhold til ny struktur.

I tillegg til administrasjonstilskuddet er det utbetalt midler til Gassnova for kjøp av forskningstjenester fra TCM (148,6 millioner kroner). Dette inngår direkte i statsregnskapet kapittel 1840, post 71 og er ikke en del av Gassnova SFs regnskap.

Videre er det overført midler til TCM Assets AS (16,4 millioner kroner). Dette inngår i konsernregnskapet til Gassnova SF. Samlet er det påløpt 165 millioner kroner på kapittel 1840, post 71.

Gassnova har utbetalt totalt 2 056,8 millioner kroner til Langskip-aktørene i 2021. Tabellen under viser midler som er benyttet, fordelt på henholdsvis fangst, transport og lager.

Årets aktiviteter og resultater

3.1 Teknologiutvikling

Gå til overskriften

Gassnova opprettet i 2021 en ny avdeling, CCS teknologi- og kunnskapshub, med hovedansvar for å følge med på og bidra i utviklingen av teknologi og kompetanse knyttet til CO₂-håndtering. Avdelingen skal fasilitere kunnskapsoppbygging på tvers av enhetene i Gassnova, lede CLIMIT-sekretariatet, og sørge for veiledning, saksbehandling og oppfølging av søkere til CLIMIT-Demo. Det er etablert to team med særlig ansvar for forvaltningen av CLIMIT-Demo og for å bidra med analyser til støtte for foretaket i rollen som rådgiver og kompetansehub.

3.1.1 CLIMIT-Demo

Gå til overskriften

CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for aktører som ønsker å gjennomføre prosjekter innenfor forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet består av CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo, som administreres av et felles sekretariat ledet av Gassnova, med medlemmer fra Norges forskningsråd og Gassnova. Sekretariatet fremmer søknader til beslutning til et felles programstyre. Det var fem ordinære programstyremøter i 2021. Programstyrets sammensetning i 2021 var den samme som i 2020. 

Regelverket for CLIMIT-Demo ble oppdatert 17.02.21. De viktigste endringene er at begrensningen i hvilke utslippskilder utvikling og demonstrasjon av fangstteknologi må installeres på, er tatt bort, og at prosjekter som bidrar til gevinstrealisering av Langskip, er inkludert som en type prosjekt som kan motta støtte.

CLIMIT publiserte ny programplan på climit.no i desember 2021, med følgende satsingsområder:

1. Avkarbonisering av industri- og energiressurser
2. Storskala CO₂-lagre på norsk sokkel
3. Nyskapende teknologiutvikling og løsninger for CO₂-håndtering

Prosjektstøtten fra CLIMIT-Demo skal gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til å nå målene gitt i oppdragsbrevet fra ED i 2021:

1. Utvikle kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner, og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering
2. Utnytte nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Styringsparametrene for disse målene sammen med rammene i regelverket for CLIMIT-Demo, utgjør underlaget for programstyrets støttevedtak for hvert enkelt prosjekt. Gjennomføringen av prosjektenes planlagte leveranser blir fulgt opp av sekretariatet gjennom hele prosjektperioden, og utbetalingene blir gitt etterskuddsvis i henhold til dette.

I teksten nedenfor er prosjektporteføljen sett i sammenheng med programplanen og de mest sentrale bidrag til teknologiutvikling, kompetanseutvikling, kommersialisering og internasjonal spredning samt kostnadsreduksjoner og ytelsesforbedringer i kjeden, kort beskrevet.

Prosjektporteføljen 2021 startet med 59 prosjekter med en total budsjettramme på 644 millioner kroner, inkludert CLIMIT-Demo-støtte på 335 millioner kroner. Gjennom året støttet CLIMIT-Demo 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Disse 83 prosjektene hadde til sammen en total budsjettramme på om lag 860 millioner kroner inkludert CLIMIT-Demo-støtte på 429 millioner kroner, samt 203 tekniske og finansielle partnere fra 12 land. Prosjektene fordeler seg slik mellom de ulike satsingsområdene i programplanen:

A: Tidlig fullskala CO₂ verdikjede i Europa (42 %)

B: Storskala CO₂-lagring på norsk sokkel i Nordsjøen (22 %)

C: Fremtidige løsninger for CO₂-håndtering (36 %)

26 av disse 83 prosjektene ble avsluttet i løpet av 2021. Det betyr at CLIMIT-Demo kan starte 2022 med 57 Demo-prosjekter, med en total budsjettramme på om lag 640 millioner kroner, inkludert 318 millioner kroner støtte fra CLIMIT-Demo. Totalt budsjett for støtte til nye CLIMIT-Demo-prosjekter i 2022 forventes å bli 94 millioner kroner, inkludert 12 millioner kroner fra ubenyttede midler fra CLIMIT-fondet. I februar ble et representativt utvalg av prosjektporteføljen presentert på webinaret «CLIMIT Digit 2021», som sammen med resten av prosjektporteføljen er tilgjengelig på climit.no.

Prosjektene for utvikling av nye fangstteknologier har særlig fokus på kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering fra ulike forbrennings- og industriprosesser, hydrogenproduksjon fra naturgass, samt utvikling av nye industrielle produksjonsprosesser med integrert CO₂-håndtering.

Innenfor «post-combustion» fangst er det særlig 3C-teknologien som legges merke til. 3C har mottatt internasjonale priser, og selskapet Compact Carbon Capture AS har blitt kjøpt opp av Baker Hughes. Selskapet og partnerne Equinor og SINTEF videreutvikler og kommersialiserer en kompakt modulbasert fangstteknologi, og Baker Hughes har bidratt til å løfte teknologien raskere til markedet. 3C-teknologien ble i 2021 kvalifisert til TRL 5 gjennom tester på Equinors lab i Porsgrunn. CLIMIT-Demo støtter også en annen ny type fangstteknologi, Moving Bed Carbonate Looping, som utvikles av Fjell Technology Group, SINTEF og NTNU. For å redusere risiko og kostnader for en pilot som er under planlegging, har partnerne i løpet av 2021 fullført ulike teknisk og kommersielt rettede studier. I 2020 startet også et prosjekt, CLC-SRF, hvor SINTEF sammen med partnere fra norsk industri, og norske og tyske forskningsmiljøer, ser på CO₂-fangst fra foredlet avfallsbrensel i en CLC-prosess (Chemical Looping Combustion) i stedet for i en tradisjonell avfallsforbrenning. Prosjektet har i 2021 gjennomført tester med positive resultater, og har vært viktig for etablering av prosjektet LOUISE, som støttes av CLIMIT-FoU innenfor ACT3-utlysningen (jf. Oppdrag 3 nedenfor). Total Norge startet i 2020 et fireårig prosjekt i samarbeid med SINTEF hvor målet er å utvikle en vesentlig forbedret CO₂-adsorpsjonsteknologi. Det er nå utviklet en generisk matematisk modell som kan brukes i prosessimuleringer av alle de aktuelle separasjonsprosessene. Det fokuseres i første omgang på noen få kommersielle adsorbenter, men siden vil også mindre modne adsorbenter inkluderes. I juni 2021 startet SINTEF en videreutvikling av sin patenterte CO₂-fangstteknologi CSAR (Continuous Swing Adsorption Reactor). Partnere i dette prosjektet er CaptiCO2 AS og BIR AS. Teknologien skal pilottestes på BIRs WtE-anlegg i Bergen.

Det har blitt mer oppmerksomhet på teknologi som produserer hydrogen fra naturgass med CCS. CLIMIT-Demo støtter flere prosjekter der norske aktører utvikler teknologi i samarbeid med industripartnere. Hydrogen Mem-Tech AS har i 2021 ferdigstilt et CLIMIT-støttet prosjekt rundt pilottester av sin palladiummembranteknologi, og har vært mye i mediene i forbindelse med videreføring og kommersialisering av teknologien. CoorsTek Membrane Science AS med partnere utvikler en løsning for hydrogenproduksjon fra naturgass der reformering og vannskift foregår i ett prosesstrinn, med integrert separasjon av hydrogen ved hjelp av protonledende membraner. I 2020 ble produksjon av den minste modulstørrelsen for prosessen utviklet og testet, og nå skaleres prosessen opp ved å sette sammen flere slike moduler. Prototech AS med partnere ferdigstiller i 2022 testing av et konsept med brenselceller med høy virkningsgrad for bruk offshore og i oversjøisk skipsfart.

CLIMIT støtter også prosjekter der prosessindustrien ser på CO₂-fangst som en del av produksjonsprosessen. Hensikten er å redusere kostnadene for CO₂-fangst ved at utslippet vil være tilnærmet ren CO₂. CLIMIT har støttet et prosjekt i regi av Hydro Aluminium, der man ser på en ny aluminiumprosess. Dette prosjektet ble avsluttet i 2021 med så lovende resultater at Hydro har valgt å satse videre med teknologien under navnet HalZero. Heidelberg Materials ser på elektrifisering av klinkerproduksjonen. Disse teknologiene har forholdsvis lav teknisk modenhet.

Okea ASA har utført to prosjekter der man har studert CO₂-fangst og -lagring på offshore installasjoner. I det ene prosjektet studerte man CO₂-fangst på en plattform i drift og sammenlignet dette med elektrifisering med kraftkabel fra land. I det andre prosjektet så man på integrasjon av CO₂-fangst i et nybygg der elektrifisering fra land var uaktuelt. I begge prosjektene forutsatte man permanent lokal lagring på feltet.

Endringer i regelverket førte til at to prosjekter rundt fangst fra luft fikk støtte fra CLIMIT i 2021. Hydro Aluminiums mulighetsstudie i samarbeid med Climeworks og Eyde-klyngens idéstudie rundt fangst fra luft som alternativ til fangst fra flere punktutslipp.

Transportprosjektene har til felles at de fokuserer mer på reduksjon av kostnader og risiko basert på dagens teknologi enn på utvikling av ny teknologi. Prosjektene utvikler programvare for simulering av flerfase CO₂-transport, hvordan urenheter i CO₂-strømmen påvirker det korrosive miljøet, og nye løsninger for skipstransport av CO₂. Noen av prosjektene er beskrevet nedenfor (jf. Oppdrag 1, 5).

Innenfor lager pågår utvikling av monitoreringsteknologier, testing av simuleringsverktøy for lager i gigatonn-skala, datainnsamling for å oppnå økt reservoar- og takbergartsforståelse, studier av injeksjon i depleterte petroleumsfelter, og vurderinger av potensialet for storskala CO₂-lagring på norsk sokkel. De største lagerprosjektene gjennomføres under ACT-paraplyen, som sammen med flere av de andre prosjektene er beskrevet under oppdragene nedenfor (jf. Oppdrag 1–5).

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende oppdrag i samarbeid med Norges forskningsråd:

1. Sørge for at CLIMIT-programmet bidrar til gevinstrealisering av Langskip, herunder spille inn til og følge opp konkrete tiltak i gevinstrealiseringsplanen til Langskip

CLIMIT-Demo støtter nå flere prosjekter som ser på muligheter for lagring av CO₂ fra fremtidige fangstprosjekter i Langskip-lageret. Over 25 norske industriselskaper vurderer mulige CO₂-håndteringsløsninger for sine anlegg med støtte fra CLIMIT-Demo. Det pågår teknisk-økonomiske mulighetsstudier på bruk av CCS i flere prosessindustriklynger, bestående av industri med norske og utenlandske eiere. Det gjøres også studier i regi av prosessindustrien for å finne de beste løsningene (rør/bil/tog) for transport fra fabrikk til lokalt mellomlager på kai. De som har kommet lengst, er Eyde-klyngen, Øra-klyngen og CO₂-hub Nordland. Disse klyngene er allerede i gang med planlegging eller gjennomføring av påfølgende faser på de enkelte anleggene. I tillegg ble det i 2020 og 2021 etablert flere industriklynger som ser på CCS, som på Haugalandet, i Midt-Norge, i Grenland og på Forus.

Akers fangstteknologi, som implementeres på Heidelberg Materials, kan testes ut i reelle anlegg via Akers mobile testenhet (MTU). Ved svenske Preemraff Lysekil har PREEM i samarbeid med Aker, Equinor og Chalmers gjennomført en vellykket testing av CO₂-fangst fra hydrogenproduksjonen. Prosjektet har også evaluert teknisk-økonomisk gjennomførbarhet av en fullskala CCS-kjede. Et annet prosjekt, som ledes av norske Carbonor med partnerne Polchar, Aker Carbon Capture, SINTEF, Equinor og Elkem, ser på CO₂-fangst fra charproduksjon. Det pågår nå testing av CO₂-fangst ved bruk av Akers MTU ved en charfabrikk i Polen. Polchar er Europas største charprodusent, og vurderer å bygge en charfabrikk med CCS på Kollsnes. I 2022 skal MTU-en brukes i Nordlands-klyngen for å teste CO₂-fangst fra Elkems ferrosilisiumanlegg og SMA Minerals.

CLIMIT-Demo støtter flere interessante transportprosjekter. IFE leder i samarbeid med partnerne i Northern Lights et prosjekt som studerer hvordan urenheter i CO₂-strømmen påvirker det korrosive miljøet i transportsystemet. DNV har gjennomført et prosjekt som utvikler metodikk for dimensjonering av rør mot løpende brudd. Prosjektet ble avsluttet på nyåret 2021 og prosjektets resultater er brukt i en oppdatering av DNVs anbefalte praksis for CO₂-rørtransport. Equinor har ledet fire prosjekter innenfor programvareutvikling for simulering av flerfasestrømning av CO₂. Det siste prosjektet omfatter en oppgradering av Equinors testanlegg for flerfasestrømning på Herøya til å kunne kjøre strømningsforsøk med CO₂. Brevik Engineering og Altera Infrastructure leder to pågående mulighetsstudier, der også Equinor, Total, Air Liquide, BP, Gassco og DNV deltar, av skip som kan transportere større volumer CO₂ enn skipene til Northern Lights.

CLIMIT-Demo støttet en ekstra datainnsamling fra lisensen Stovegolvet i 2021 med Equinor og Total som partnere. Slike undergrunnsdata bidrar til å bekrefte potensialet for storskala CO₂-lagring på Hordaplattformen generelt, og i området sør for Trollfeltet spesielt. Datainnsamlingen i dette prosjektet har to hovedmål: 1) verifisere forseglingskvaliteten til de mest aktuelle takbergartene i området og 2) bekrefte storskala lagringspotensial i jurasandsteiner med stor regional utbredelse. Seismisk monitoreringsnettverk for Hordaplattformen/-regionen er etablert gjennom flere faser av H-Net-prosjektet, med Equinor, Shell, Total, Northern Lights, Norsar og Universitetet i Bergen som partnere.

I oktober ble en metodikk for systematisk vurdering av CLIMIT-prosjektenes bidrag til gevinstrealisering av Langskip lansert, og den ble anvendt på fire CLIMIT-Demo-støttede prosjekter i 2021.

2. Løpende kartlegge behov og ta nødvendige initiativer knyttet til utviklingen av teknologier for CO₂-håndtering

Som et ledd i arbeidet med å løpende kartlegge teknologi- og innovasjonsfronten deltar Gassnova i sentrale internasjonale fora som IEA GHG, Mission Innovation, Zero Emissions Platform (ZEP), CO2Geonet og Era Net ACT. Gassnova følger opp EU-kommisjonens utvikling av EUs grønne vekststrategi Green Deal og gir innspill til arbeidet rundt CCUS gjennom ZEP. Norge er medlemsland i Mission Innovation, og har en ledende rolle innenfor en satsing på negative utslipp (CDR). Gassnova har også bidratt i arbeidet til Energi21 og OG21.  

CLIMIT og Patentstyret har startet et arbeid med å kartlegge patentutviklingen av CO₂-fangstteknologi for å gi en styrket forståelse og oversikt over teknologiutviklingen. En «Patent Landscaping»-rapport basert på en oppdatert patentdatabase forventes ferdigstilt i løpet av 2022.

CLIMIT-Demo støtter ZEROC, som er et svensk-norsk samarbeidsprosjekt som utformer et veikart for karbonnøytral norsk/svensk industri i et 2045-perspektiv.

Datasettet fra Sleipner fra 2019 la grunnlaget for støtte til testing av fire simuleringsmodeller for historietilpasning av hvordan CO₂ beveger seg i reservoaret. Målet var å øke tilliten til modellene ved å teste dem med hensyn til injeksjonskapasitet, samlet lagringskapasitet og spredning av CO₂-plume. Prosjektene er avsluttet og ble presentert av IEAGHG under «CLIMIT Digit 2021».

3. Følge opp Norges deltakelse i ERA-NET Cofund ACT

ACT (Accelerating CCS Technologies) er et samarbeid mellom internasjonale støtteordninger for CCUS som er koordinert av Norges forskningsråd. I dag deltar støtteordninger fra 16 land og regioner i Europa, Nord-Amerika og Asia, og CLIMIT er Norges representant. ACT har hatt tre prosjektutlysninger, der åtte prosjekter med oppstart i 2017 ble avsluttet i 2021 (ACT1). Tolv prosjekter som startet opp i 2019, pågår nå (ACT2), og tolv nye prosjekter ble startet opp høsten 2021 (ACT3). Prosjektene mottar til sammen støtte på 95 millioner euro fra medlemslandene og EU.

CLIMIT-Demo støtter seks store prosjekter i ACT med til sammen ca. 66 millioner kroner. De to CLIMIT-Demo-støttede prosjektene ALIGN og ELEGANCY i ACT1 kan vise til følgende resultater:

ALIGN – Prosjektet har utført langtidstesting med hensyn til energibehov og utslipp av flere solventer for CO₂-fangst. Det er utført teknisk-økonomiske analyser for transport ved forskjellige betingelser, og det har også blitt gjort et omfattende arbeid innenfor lagring og bruk av CO₂ (CCU). ALIGN har involvert 34 partnere fra fem europeiske land, hvorav åtte norske.

ELEGANCY – Prosjektet har studert tekniske, kommersielle og juridiske problemstillinger knyttet til verdikjeder basert på hydrogenproduksjon fra naturgass med CO₂-håndtering. SINTEF Energi har ledet prosjektet, som har 22 partnere fra fem europeiske land.

ACT2 pågår, og CLIMIT-Demo støtter tre prosjekter DIGIMON, LAUNCH og SENSE, som utvikler følgende fagfelt:

DIGIMON – Monitorering av CO₂-plume, brønnintegritet, takbergarter og tidlig varsling. NORCE leder prosjektet, som har partnere fra sju land.

LAUNCH – CO₂-fangst ved absorpsjon og redusert amindegradering. Prosjektet ledes fra Nederland og har elleve partnere fra fem land, hvorav tre norske.

SENSE – Teknologier for overvåkning av CO₂-lagre. NGI leder prosjektet, som har tretten partnere fra seks land, hvorav fire norske.

ACT3 er i oppstartsfasen høsten 2021, og her støtter CLIMIT-Demo ett prosjekt:

SHARP – Utvikle geomekaniske modeller, forbedre kunnskapen om dagens spenningsfelt i Nordsjøen. NGI leder prosjektet, som har 15 partnere fra fem land.

4. Støtte opp under samarbeidsavtalen mellom ED og US Department of Energy om forskning og utvikling

CLIMIT-Demo og US Department of Energy (DOE) har samfinansiert flere prosjekter siden 2013, hovedsakelig knyttet til CO₂-fangst og -lagring. Et samarbeidsprosjekt mellom Stanford Research Institute (SRI) og SINTEF om videreutvikling av energibesparende fangstteknologi ble avsluttet i 2021. Videre samfinansiering mellom USA og Norge av fangstprosjekter foregår innenfor ACT-prosjektene. Innen teknologiutvikling relatert til CO₂-lagring ble andre fase av samarbeidet mellom Illinois State Geological Survey (ISGS) og de norske partnerne NORSAR og SINTEF, om monitoreringsteknologi ved bruk av mikroseismisitet, avsluttet høsten 2021. Et annet eksempel på et felles initiativ mellom norske og amerikanske aktører fra industri, forskning og myndigheter er et prosjekt for å sikre standard prosedyrer for prosessering av data, effektiv datautveksling, kvalitetssikret bruk av data og styrket internasjonalt samarbeid. Dette prosjektet vil søke om videre finansiering i 2022.

USA ble med i ACT i 2018. Dette har åpnet for nye samarbeidsprosjekter mellom Norge, USA og andre medlemsland. Aktører fra USA er med i de tre prosjektene som CLIMIT-Demo støtter i ACT2.

5. Støtte opp om bruk av ECCSEL ERIC

ECCSEL ERIC er en felleseuropeisk laboratorieinfrastruktur for CO₂-håndtering. I den norske delen av ECCSEL er det laboratorier for testing av teknologier og ulike egenskaper for alle delene av CCS-kjeden. Høsten 2019 ble monitoreringslaboratoriet i Svelvik åpnet, og det var dette ACT-prosjektet DIGIMON benyttet sommeren 2021.

SINTEF bygget en ECCSEL-testrigg for flerfasestrømning på Gløshaugen i Trondheim med støtte fra infrastrukturfondet til NFR og CLIMIT-Demo programmet gjennom DeFACTO-prosjektet. Etter at DeFACTO-prosjektet ble avsluttet i 2020, brukes testriggen av nye prosjekter. BIGH2-prosjektet har brukt testriggen HIPROX, som inngår i ECCSEL for studier av trykksatt forbrenning.

ACT-prosjektet ALIGN har også brukt ECCSELs laboratorium på Tiller og en degraderingsrigg på NTNU, samt PACT SCCP solventrigg i Sheffield, UK. ACT-prosjektet LAUNCH skal også benytte samme laboratorieinfrastruktur.

De CLIMIT-Demo-støttede prosjektene CLC-SRF og DCC3, som begge startet høsten 2020, benytter henholdsvis ECCSELs CLC Hot Rig hos SINTEF i Trondheim for å teste ut effektiv CO₂-fangst fra forbrenning av foredlet avfallsbrensel, og SINTEF SLAB i Oslo for testing av adsorbenter.

3.2 Gevinstrealisering og markedsutvikling

Gå til overskriften

Gassnova etablerte i 2021 en ny avdeling, kalt Gevinstrealisering og marked, med hovedansvar for koordinering og oppfølging av gevinstrealiseringsarbeidet for Langskip, forvaltning av statens interesser i TCM og samhandlingen med øvrige deler av virkemiddelapparatet og statens aktører i arbeidet med klima for å bidra til måloppnåelse for Langskip. Det er etablert tre team med hovedsete i avdelingen og ressursallokering fra øvrige avdelinger i Gassnova, som i stor grad står for den operative gjennomføringen av de ulike oppdragene.

Avdelingen har et særskilt ansvar i Gassnova for å følge markedsutviklingen for CO₂-håndtering, og ivareta kunnskapsoppbygging og erfaringsdeling på tvers av enhetene i Gassnova vedrørende kommersielle og regulatoriske forhold knyttet til CO₂-håndtering.

3.2.1 Gevinstrealisering Langskip

Gå til overskriften

Det overordnede formålet med Langskip er å bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Staten har med bakgrunn i dette formålet definert fire effektmål for Langskip-prosjektet:

• gi kunnskap som viser at det er mulig og trygt å gjennomføre fullskala CO₂-håndtering
• gi produktivitetsgevinster for kommende prosjekter gjennom lærings- og skalaeffekter
• gi læring knyttet til regulering og insentivering av CO₂-håndteringsaktiviteter
• legge til rette for næringsutvikling

Gevinstrealiseringsarbeidet skal sikre oppnåelse av effektmål og realisere identifiserte gevinster fra Langskip. Gassnova har i samarbeid med ED utarbeidet en gevinstrealiseringsplan for Langskip som skal sørge for en strukturert oppfølging av arbeidet med å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig igjen for at prosjektet blir realisert og teknologien utviklet og demonstrert.

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål knyttet til gevinstrealisering for Langskip:

1. koordinere og følge opp arbeidet med gevinstrealisering i samarbeid med industriaktørene og legge til rette for at relevant erfaring og kunnskap blir delt med andre prosjekter og interessenter

Det arbeides med gevinstrealisering både hos ED, hos Gassnova og hos de involverte industriaktørene i tråd med etablerte planer og tilskuddsavtalene. Gassnova skal koordinere det samlede gevinstrealiseringsarbeidet. I denne koordinerende rollen inngår det blant annet å holde oversikt over status på tiltakene i gevinstrealiseringsplanen, oppdatere gevinstrealiseringsplanen, følge opp oppnåelse av gevinster/tiltak på et overordnet nivå, samt tilrettelegge for et godt samarbeid mellom alle aktører, blant annet gjennom å innkalle til jevnlige samarbeidsmøter. Gassnova har også ansvar for å følge opp leveransene fra industriaktører knyttet til gevinstrealisering samt å utføre egne gevinstrealiseringstiltak.

Gassnova har fulgt opp gevinstrealiseringsarbeidet og utarbeidet en månedlig statusrapport for arbeidet til Langskips styringsgruppe. Det har blitt gjennomført jevnlige møter med Heidelberg Materials og Northern Lights vedrørende status for deres bidrag til gevinstrealiseringen. Gassnova har også etablert en samhandlingsarena for gjensidig oppdatering og samhandling mellom Gassnova, industriaktørene i Langskip og ED. Gassnova har hatt tett dialog med Northern Lights’ forretningsutviklingsteam gjennom året, som del av gevinstrealiseringsarbeidet. Northern Lights har tilbudt lagringsplass på kommersielle betingelser og inngått intensjonsavtaler med en rekke selskaper i 2021, og er en potensiell transport- og lagringsaktør i flere europeiske CCS-prosjekter som har fått tildelt finansieringsstøtte fra EUs innovasjonsfond.

I tråd med gevinstrealiseringsplanen har det blitt arbeidet systematisk og målrettet med å dokumentere og bearbeide læring fra industriaktørene i Langskip, ED og Gassnova, som videre er delt i relevante kommunikasjonskanaler og lagt ut på Gassnovas nettsider. Erfaringer fra Langskip er delt både i én-til-én-møter med mulige etterfølgende CCS-prosjekter, myndighetsaktører og andre, i foredrag på konferanser i Norge og internasjonalt, ved besøk på anleggene, på nettsider og i medier. Gassnova har i 2021 påbegynt et arbeid med en rapport om regulatorisk og kommersiell læring fra Langskip som vil bli ferdigstilt tidlig i 2022.

2. legge til rette for at læring og resultater fra TCM og CLIMIT-programmet bidrar til måloppnåelse for Langskip

Synergier med Gassnovas øvrige virksomhet og særlig aktiviteten knyttet til CLIMIT-Demo-programmet og Teknologisenteret på Mongstad er sentralt for Gassnovas bidrag til gevinstrealisering og bidrag til måloppnåelse for Langskip. I tråd med oppdragsbrevet fra ED skal Gassnova forvalte CLIMIT-programmet og statens interesser i TCM i henhold til målene og bidra til at læring og resultater støtter måloppnåelse for Langskip. Det har i 2021 blitt arbeidet med å identifisere CLIMITs og TCMs bidrag til gevinstrealisering for Langskip og knytning til de ulike effektmålene og tiltaksområdene i gevinstrealiseringsplanen.

CLIMIT-Demo arrangerte høsten 2021 et halvdags webinar for de norske industriklyngene som vurderer CCS, der formålet var å dele informasjon og læring på tvers av klyngene, samt å få til nettverksbygging og samarbeid. Webinaret ble godt mottatt, og det er planlagt flere webinarer for industrien i 2022–2023.

3. gi en redegjørelse for hvordan Langskip er organisert, hvem som eier teknologien som blir utviklet og demonstrert og hvordan det kan legges til rette for at samfunnet får mest mulig igjen for teknologien som blir utviklet og demonstrert gjennom statlig støtte. Arbeidet skal ses i sammenheng med oppdateringen av gevinstrealiseringsplanen

Gassnova har redegjort for spørsmålene over i forbindelse med innspill til ED og deres arbeid med å følge opp anmodningsvedtakene i Statsbudsjettet for 2021.

Energidepartementet er ansvarlig for Regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO₂-håndtering, og for at statens målsettinger med Langskip nås. Som et hovedgrep er det besluttet å gi tilskudd til industriaktørene som skal bygge og drifte sine egne anlegg, og gjennomføre tiltak for gevinstrealisering. Energidepartementet har videre gitt Gassnova fullmakt til å representere staten i den løpende oppfølgingen av avtalene med industriaktørene. Organiseringen og styringen av Langskip på statens side er beskrevet i et såkalt sentralt styringsdokument utarbeidet av ED, og det er etablert en styringsgruppe med representasjon fra ED og Gassnovas styre som fatter de overordnede beslutningene for Langskip. Det sentrale styringsdokumentet beskriver også relevante forhold knyttet til statens arbeid med gevinstrealisering.

Industriaktørene har valgt teknologi og teknologileverandører for sine prosjekter som er tilgjengelige i markedet. Industriaktørene vil eie teknologi de selv utvikler, men det er et krav i tilskuddsavtalene at denne gjøres tilgjengelig gjennom patentering/lisensiering eller publisering. Tilskuddsavtalene gir også staten rettigheter til bruk av teknologien i eventuelle andre CCS-prosjekter og til forsknings- og utviklingsformål.

Tilskuddsavtalen med staten gir Northern Lights sterke insentiver til forretningsutvikling knyttet til lageret, og det er en vesentlig forutsetning for oppnåelse av samfunnsverdien fra Langskip at lageret og infrastrukturen blir utnyttet og videreutviklet. Erfaringsdeling fra fangstprosjektene og CO₂-håndteringskjeden for øvrig vil også være viktig for å oppnå samfunnsverdiene av prosjektet.

Gevinstrealiseringsplanen for Langskip skal sørge for en strukturert oppfølging av arbeidet med å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig igjen for at teknologien blir utviklet og demonstrert. Industriaktørene er gjennom tilskuddsavtalene med staten forpliktet til arbeide aktivt med kunnskapsdeling, med krav om en fast rapportering til Gassnova. Gassnova har i tråd med oppdragsbrevet for 2021 oppdatert gevinstrealiseringsplanen for Langskip, etter beslutningen om realisering av prosjektet.

3.2.2 Eieroppfølging av TCM

Gå til overskriften

Formålet med teknologisenteret er å utvikle kunnskap og bidra til teknologiske løsninger for CO₂– fangst som kan redusere kostnader. Senteret skal også redusere teknisk, miljømessig og økonomisk risiko. Anlegget ved TCM er designet for å kunne teste, verifisere og demonstrere ulike CO₂– fangstteknologier i industriell skala, og er et av verdens største testanlegg for CO₂-fangst.

Eierskapet til anlegget og driften av teknologisenteret er skilt i to selskaper – TCM Assets AS og Teknologisenter Mongstad DA (TCM). Driftsselskapet, TCM, er organisert som et selskap med delt ansvar (DA). Selskapsmøtet er selskapets øverste styrende organ. Det ble i 2020 inngått en ny driftsavtale for perioden fram til utløpet av 2023. I den nye avtalen er statens andel, forvaltet gjennom Gassnova, redusert fra 77,5 til 73,9 prosent. De industrielle eierne Equinor ASA (Equinor), A/S Norske Shell (Shell) og TotalEnergies (Total) har økt sin andel fra 7,5 til 8,7 prosent.

Ernst Petter Axelsen ledet virksomheten ved TCM fram til september 2021. Robert Henricks vil fungere som administrerende direktør fram til en permanent leder av TCM er på plass.

Ved utgangen av 2021 besto selskapsmøtet i TCM av følgende personer:

Selskapsmøtet har i tillegg et eget teknisk rådgivende organ, Teknologikomiteen, med fire faste medlemmer fra eierne.

ED har i oppdragsbrevet til Gassnova for 2021 beskrevet oppdrag og oppstilt delmål med tilhørende styringsparametere. I det nedenstående redegjøres for gjennomført arbeid i 2021.

1. bidra til rekruttering av aktører som gjennomfører testkampanje

I 2021 har teknologileverandøren MHI (Mitsubishi Heavy Industries) fra Japan gjennomført tester på TCMs aminanlegg med en nyutviklet aminblanding, KS-21, og blant annet dokumentert langtidsstabilitet og teknisk og miljømessige ytelse.

Året 2021 inkluderte også åpningen av TCMs nye område for å teste fangstteknologier i mindre skala, typisk containerbaserte rigger med en kapasitet på 2–15 % av TCMs aminanlegg. Med støtte fra det amerikanske energiforskningsprogrammet har selskapene Membrane Technology Research (MTR) og TDA Research pågående testkampanjer på TCM. De to teknologiene baseres på fangst av CO₂ ved henholdsvis membraner og kombinasjon av membran og adsorbent. Disse aktivitetene på TCM fortsetter inn i 2022.

TCMs aminanlegg ble høsten 2021 bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombygningen ble i sin helhet er finansiert av det amerikanske energiforskningsprogrammet, som også vil støtte selve testene våren 2022. Ombyggingen av anlegget gir økt fleksibilitet og vil være nyttig for fremtidige testkampanjer.

2. bidra til kunnskapsspredning, herunder bidrag til gevinstrealisering i Langskip

TCM har vært rådgiver for en rekke kunder i inn- og utland, blant annet et mulig engelsk CO₂-fangstprosjekt for gasskraft i regi av Scottish and Southern Energy. Rådgivningsarbeidet inkluderte også en kortere testkampanje i aminanlegget. Deler av dette arbeidet tar utgangspunkt i gasskraft med CCS i et kraftsystem med stor andel variabel fornybar kraft og vil bli publisert sammen med Imperial College, London, som en IEAGHG Technical Report i 2022.

TCM har laget flere nye filmer dette året for å synliggjøre selskaper som har vært og testet på senteret, og for å vise bredden av det som skjer på TCM. Det ble mot slutten av året laget fire nye filmer med temaer rundt teknologi, kunnskap, demonstrasjon og eierskap. I tillegg vil elementer fra hver av disse filmene bli satt sammen til en felles film. Året 2021 har også vært preget av restriksjoner med hensyn til besøk på TCM, men det har vært 51 ulike besøk, med til sammen 308 personer som har fått oppleve teknologisenteret. I starten av september var det blant annet besøk av to tyske politikere med følge, og i begynnelsen av desember var det besøk av seks tyske journalister. Det har vært flere oppslag i medier, og her trekker vi spesielt fram et oppslag i Teknisk Ukeblad i desember, der TCM fikk en fyldig og god omtale av sine aktiviteter i 2021.

I løpet av året ble det etablert et «tilretteleggerforum», der representanter fra ledelsen ved TCM møtte teamledere fra Gassnova. Forumet var ment som være en uformell møteplass utenom selskapsmøtet, der nøkkelpersoner i begge organisasjonene kunne bli bedre kjent. Det ble gjennomført tre møter og en evaluering, der man ble enige om å fortsette i 2022, med noen små justeringer for å sikre et bedre faglig utbytte fra møtene. Forumets navn endres til «Samarbeidsforum».

3. arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

En avtale for videre drift av TCM ble fremforhandlet og signert i 2020. Avtalen innebærer drift ut 2023. De tre industrielle eierne økte sin eierandel noe. Avtalen setter et tak på driftskostnadene for alle parter, og forutsetter ytterligere tiltak for kostnadsreduksjoner.

Kostnadene for 2021 er de laveste siden oppstarten av TCM i 2013. Dette skyldes delvis den nye operatøravtalen som ble fremforhandlet med Equinor Mongstad i forbindelse med ny driftsperiode.

TCM jobber videre med økt ekstern finansiering av testkampanjer, og fremtidige testavtaler forutsettes nå bidrag fra aktørene. Gjennomført testkampanje i 2021 i regi av Mitsubishi hadde en brukerbetaling på ca. 27 %. I motsetning til i tidligere kampanjer, hvor TCM dekket alle kostnader, har Mitsubishi i denne testkampanjen dekket kostnader knyttet til energibruk og lignende.

TCM har i 2021 hatt fokus på å delta i utvikling av prosjekter finansiert via EU-initierte forskningsprogrammer. Dette er prosjekter der selve testingen vil gjennomføres i 2022. Prosjekter i regi av EU kan oppnå en brukerfinansiering på opptil 70 % av støtteberettigede beløp.

4. følge opp avtaleverket for TCM, herunder ivareta statens interesser i TCM

Gassnova skal i henhold til avtale inneha styreledervervet i TCMs selskapsmøte. Alle fire eiere er representert med en styrerepresentant og et varamedlem, som deltar i styremøtene. Team TCM forbereder de fremlagte sakene i selskapsmøtet i felleskap før selskapsmøtene.

Det ble avholdt fem ordinære og to ekstraordinære selskapsmøter i 2021. I tillegg til selskapsmøtene følger Gassnova opp TCM via selskapets månedsrapporter og møter direkte med administrasjonen i TCM. I 2021 har det vært et spesielt fokus på økonomi både for 2021 og budsjett for 2022.

TCM Assets AS er et datterselskap eid 100 prosent av Gassnova. Selskapet eier 100 prosent av anlegget og administrasjonsbygget på Mongstad. Selskapet har et eget styre, men ingen ansatte. Gassnova administrerer TCM Assets AS og ivaretar selskapets rettigheter og forpliktelser i henhold til avtale.

Det er avtalt at staten dekker selskapets eiendomsskatt via direkte tilskudd. Øvrige inntekter i selskapet kommer fra utleie av TCM-anlegget til TCM DA.

5. videreutvikle modeller for videreføring av TCM etter 31. desember 2023 med lavere statlig finansiering

For å videreutvikle modeller med lavere statlig finansiering jobber Gassnova med følgende initiativer for å legge til rette for videreføring av TCM.

Scenarioer for videre drift
Det jobbes med å skissere mulige scenarioer for drift ved TCM etter 2023. Scenarioene spenner fra at dagens tjenestetilbud videreføres, til at aktiviteten ved TCM avsluttes.

Alle disse scenarioene tar utgangspunkt i kostnadsreduksjon via to akser: redusert statlig eierandel, som vil medføre lavere kostnader, og redusert tjenestetilbud ved TCM, som vil kunne føre til reduserte kostnader for staten uten redusert eierandel. Markedsendringer og økt brukerbetaling inngår i utvikling av scenariene.

I selskapsmøtet for TCM før sommeren informerte Gassnova de industrielle eierne av TCM om oppstart av dette arbeidet. Statens ønske om lavere statlig finansiering ble tydelig kommunisert, og de industrielle eierne ble oppfordret til å starte interne prosesser med dette som rammer for mulig videre drift etter 2023.

Markedsanalyse
I 2019 utarbeidet Navigant (nå Guidehouse) på oppdrag fra Gassnova en rapport med tittelen «Market Assessment Technology Centre Mongstad – Market potential for large-scale post-combustion CCS testing in Europe and North America at Technology Center Mongstad (TCM)». Denne rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere markedet for et testanlegg som TCM. Rapporten var nyttig ved inngåelsen av inneværende avtaleperiode samt i forbindelse med ESA-notifikasjon.

Det er igangsatt arbeider i regi av Gassnovas analyseteam, der denne rapporten danner grunnlaget for en oppdatert forståelse av markedet og mulighetene for TCM, sett i lys av dagens markedskontekst og utvikling innen CCS. I forbindelse med dette arbeidet vil TCM DA og de industrielle eierne bli invitert til å bidra. De industrielle eierens nærhet til, og forståelse av, markedet er av spesiell interesse å få inkludert i dette arbeidet.

3.3 Prosjektoppfølging Langskip

Gå til overskriften

Gassnova etablerte i 2021 en ny avdeling kalt Oppfølging Langskip med hovedansvar for den daglige oppfølgingen av støttemottakerene og utbetaling av støtte til Heidelberg Materials og Northern Lights, etter et arbeidsomfang definert av ED og mandat fra Gassnova Prosjektansvarlig (AD).

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål for Langskip som er lagt under avdelingen Oppfølging Langskip:

1. følge opp statsstøtteavtalene med industriaktørene og foreta utbetaling av statsstøtte
2. følge opp aktørenes prosjektstyring, kostnads- og fremdriftsutvikling, gjennom avtalt rapportering i prosjektet, herunder tidlig rapportering til departementet ved avvik og endringer i kostnader eller risiko. Herunder beskrive prosjektstyringen til industriaktørene
3. bidra til god koordinering og kommunikasjon mellom industriaktørene for samordning av alle delprosjektene i Langskip
4. bidra til at staten og industrien i samarbeid kommer fram til gode løsninger i alle delprosjektene i Langskip

3.3.1 Oppfølging og koordinering av støtteavtalene i Langskip

Gå til overskriften

Gassnova har etablert metoder og rutiner for å følge opp oppgavene ED har tildelt Gassnova. Inkludert i dette er det etablert en kvalitetsplan og en prosedyre for utbetaling av statsstøtte.

Gassnova følger opp aktørenes prosjektstyring og kostnads- og fremdriftsutvikling, gjennom månedlige rapportering fra aktørene, Gassnovas vurderinger og videre rapportering til ED. Gassnova utfører en risikobasert oppfølging der det gjøres løpende vurderinger av risikoer i prosjektet med fokus på å indentifisere mulige utfordringer for å kunne rapportere disse til ED tidlig. Gassnova har også et spesielt fokus på statens kostnader i støtteavtalene og på at mekanismene for deling av kostnader tolkes og brukes riktig.

Gassnova arbeider kontinuerlig med å fremme en god og åpen kommunikasjon mellom aktørene og har etablert gode kommunikasjonsveier med aktørenes representanter og med EDs CCS-seksjon. Det er støttemottakerne selv som er ansvarlig for å gjennomføre sine prosjekter, men Gassnova har en rolle der det oppstår grensesnitt som ikke er klart definert i støtteavtalene. Denne rollen utføres i tett dialog med ED.

3.3.2 Status i Langskip-prosjektet ved utgangen av 2021

Gå til overskriften

Prosjektene hos Heidelberg Materials og Northern Lights er i hovedsak i henhold til plan, med forventet oppstart av anleggene sommeren 2024. I tråd med støtteavtalene gjennomføres halvårlige prosjektgjennomganger med fokus på planer og kostnader.

Brevik CCS har måttet ta ekstra kostnader. Økningen skyldes blant annet endring i kontraktspriser, noen prosjektendringer, uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeider og rivning av gammel bygningsmasse. Smittesituasjonen har også hatt negativ effekt. I tilskuddsavtalen med Brevik CCS er det avtalt et maksimalbudsjett. Maksimalbudsjettet vil bli overskredet med de nye estimatene som er presentert. En videreføring av prosjektet vil derfor kreve en reforhandling av avtalen mellom staten og Brevik CCS.

I sammenheng med kostnadsøkningene har Gassnova iverksatt DNV for en revisjon av Brevik CCS. Formålet er en gjennomgang av prosjektmodell og organisering for å sikre at dette er i tråd med prosjekter av Langskips omfang.

Ved utgangen av 2021 er Brevik CCS i hovedsak ferdig med rivning av gammelt anlegg. Nå arbeides det med forberedelser for bygging av fangstanlegget og integrasjon med sementfabrikken. Prosjektet er også i prosess med eksportkailøsningen.

Northern Lights er kommet langt med grunnarbeider på mottaksterminalen i Øygarden. Det er besluttet at Northern Lights skal bore en brønn nummer to, og dette er nå under planlegging. Bygging av skip er igangsatt hos det kinesiske verftet Dalian. Utvikling av brønnmoduler, rørledning og annen infrastruktur pågår.

Northern Lights planlegger å utvide lagringsinfrastrukturen utover 1,5 MT/y som støttes av staten. Selskapet er i løpende dialog med en rekke mulige kunder om volumer til CO₂-lageret. Northern Lights budsjetter er i henhold til opprinnelig plan.

Fortum Oslo Varme fikk ikke finansiering fra EUs innovasjonsfond i første utlysningsrunde, og arbeider nå videre med sin finansieringsmodell. Parallelt er selskapet i prosesser med den tekniske løsningen på fangstanlegget og eksportkaien knyttet til utskipningen av CO₂.

3.3.3 Tilskuddsmottakernes prosjektstyringssystem

Gå til overskriften

Tilskuddsmottakernes prosjektstyringssystem er oppsummert under.

Northern Lights styringssystem

Equinor, Shell og Total dannet en juridisk enhet for utførelsen av arbeidet i forbindelse med støtteavtalen med staten (SSA).

Selskapsmøtet i det øverste ledelsesorganet i Northern Lights JV DA og kan ta alle beslutninger på vegne av selskapet og aktivitetene som selskapet utfører.

Northern Lights tildelte Equinor og Shell serviceavtaler for henholdsvis prosjektutviklingstjenester (bygging av landanlegg, engineering, rørledning, undergrunn) og oppfølgingsaktiviteter med tanke på skipskontrakten.

Northern Lights er organisert ved at hoveddelen av arbeidet er satt ut via serviceavtaler, hvor motpartens prosjektstyringssystem, prosedyrer og gjennomføringsmetodikk benyttes.

Brevik CCS – Prosjektstyring

Brevik CCS er organisert med en styringskomité, en prosjektdirektør og en prosjektleder og delprosjektledere. Kontaktperson for avtalen med staten er en egen posisjon på organisasjonskartet. Heidelberg Materials har leid inn ressurser for å bekle roller i prosjektteamet der hvor de selv ikke innehar ressurser til å fylle disse.

Brevik CCS har etablert en dedikert prosjektmodell med prosjektstyringsverktøy på blant annet plan, risiko, grensesnitt og dokumentkontroll spesielt for dette prosjektet.

3.4 Effektiv drift

Gå til overskriften

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål:

1. innrette utførelse av selskapets oppgaver og oppdrag på en effektiv måte

I april 2021 ble det gjennomført en omorganisering i Gassnova. Gitte kriterier basert på tilbakemeldinger fra blant annet ansatte og styret var styrende for omorganiseringen. På tvers av avdelingsstrukturen er det innført team som skal løse definerte oppdrag i organisasjonen. Gassnova hadde 37 ansatte ved utgangen av 2021, tre færre enn ved utgangen av 2020.

Gassnova legger stor vekt på å velge moderne og effektive løsninger ved implementering av nye verktøy og systemer. Foretaket har et bevisst forhold til hvilke tjenester som settes ut til eksterne parter, og hvilke tjenester som utføres av egne ressurser. Eksempler på tjenester som er vurdert til å være mest effektivt levert av eksterne, er regnskapsførsel og drift av IT-tjenester. I 2021 har Gassnova redusert antall administrative applikasjoner, ved at man har gått over til timeføring i samme system som fakturahåndtering.

2. utnytte mulighetene for effektiv drift ved vise til effekten av disse anvendelse av metoder og løsninger som gir økt produktivitet, bedre analyser og økt kvalitet i beslutningsgrunnlag innenfor samme ressursbruk

Gassnova innførte flere måleparametere i 2019. Disse er jevnlig målt, og resultatene er fulgt opp og rapportert til selskapets styre. I 2021 er måltavlen videreutviklet med flere nye KPI-er. Fokus på oppdragene i oppdragsbrevet er vektlagt. Arbeidet med oppfølging og videreutvikling av måltavlen vil fortsette i 2022.

Styring og kontroll av virksomheten

Gassnova skal utøve sin forretningsvirksomhet på en etisk, bærekraftig og ansvarlig måte. Foretaket arbeider aktivt mot korrupsjon og interessekonflikter – gjennom tiltak som holdningsskapende arbeid og mer åpenhet.

Gassnova er opptatt av forsvarlig anvendelse av fellesskapets midler og av kostnadskontroll – og av at foretakets arbeid utføres med en høy etisk standard, kvalitet og faglig integritet. Foretakets krav og forventninger er tydeliggjort i retningslinjer for foretakets arbeid med samfunnsansvar, samt i retningslinjer og prinsipper for etikk, habilitet og varsling.

Gassnovas verdier, integritet, respekt, mot og ansvar, skal prege all vår virksomhet og samhandlingen internt i Gassnova – i tillegg til vårt samarbeid med eksterne partnere. Det er lagt stor vekt på god risikostyring i Gassnova ved å kartlegge mulige risikoer. I tillegg til denne kartleggingen utarbeides aktuelle avbøtende tiltak som har til hensikt å redusere risikoene til akseptabelt nivå. Utgangspunktet for risikostyringen er mål og oppgaver som beskrevet i EDs oppdragsbrev. Risikobildet gjennomgås regelmessig, både av foretakets ledelse og av styret.

Foretaket har i 2021 gjennomført en omorganisering for å bli bedre i stand til å gjennomføre oppdragene fra ED på en målrettet og effektiv måte. Et strategisk grep for å oppnå dette har vært å etablere en organisasjonsmodell som innebærer mer samarbeid på tvers i organisasjonen. Målet er å redusere risikoen for dårlig måloppnåelse, og å høste synergier som følge av bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet i organisasjonen.

Foretakets risikobilde for 2021 oppsummeres nedenfor:

Fullskala CO₂-håndtering – Langskip
I oppdragsbrevet for 2021 har Gassnova blant annet fått i oppgave å bidra til at Langskip etableres i henhold til plan og budsjett, og at målene med Langskip realiseres, herunder målet om tidlig rapportering til departementet ved avvik og endringer i kostnader eller risiko.

I tilskuddsavtalene med støttemottakerne er det stilt krav om at aktørene skal etablere og vedlikeholde styringssystemer og rapporteringsrutiner som vil gjøre det mulig å sikre at departementet ved Gassnova får tilstrekkelig informasjon til å avdekke avvik og endringer tidlig.

Heidelberg Materials har i 2021 varslet kostnadsoverskridelser. Det er kommet til kostnadsprognoser ut over prosjektets maksimalbudsjett for etableringsfasen. Med bakgrunn i dette har Gassnova foretatt en revisjon av Heidelberg Materials-prosjektets styringssystem og prosjektgjennomføring.

ED ved Gassnova har i tillegg satt i verk en kvalitetssikring av ny baseline. Hensikten er å forsikre oss om at den nye baselinen er realistisk, og at den fremtidige rapporteringen fra prosjektet gir et korrekt bilde av fremdrift, kostnader og gjenstående arbeid. Så langt har vi ikke funnet grunnlag for å sette spørsmålstegn ved kvaliteten på styringssystemene til Northern Lights.

CLIMIT-programmet
Gassnova har gjennom oppdragsbrevet for 2021 blitt bedt om å utvikle kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering. Programmet skal videre utnytte nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial.

De senere årene har Gassnova sett en økende risiko knyttet til CLIMIT-Demos begrensede mulighet for å støtte de siste fasene av teknologiutvikling. Det gjelder primært fangst, men også andre ledd i CCS-verdikjeden. Begrensningene skyldes at markedets behov for støtte til modning av teknologier i stadiene nær kommersialisering er for stort med tanke på CLIMIT-Demos årlige budsjett. Dette kan medføre at CLIMIT-Demo kommer i en situasjon hvor man må prioritere enda hardere, og støtte færre teknologier i det videre modningsløpet enn behovet i aktuelle bransjer tilsier. 

Det har i løpet av året (blant annet i statsbudsjettet for 2021–2022) blitt tydeliggjort at eventuelle fremtidige fullskala CO₂-håndteringsprosjekter i Norge må konkurrere om investerings- og driftsstøtte fra generelle støtteordninger som Enova og EUs innovasjonsfond. Dette kan være med på å redusere den omtalte risikoen for modning til de høyeste TRL-nivåene nær kommersialisering. Gassnova og Enova er i dialog for å se utviklingsløpene for teknologier og eventuelle kommende CO₂-håndteringsprosjekter under ett.

TCM
I oppdragsbrevet for 2021 går det fram at ED ønsker økt industrideltakelse og finansiering for TCM. Videre heter det at Gassnova skal legge til rette for en langsiktig og god utnyttelse av anleggene og den etablerte infrastrukturen.

Driftskostnadene for TCM i 2021 er vesentlig redusert i forhold til forrige avtaleperiode. En ytterligere kostnadsreduksjon med dagens tjenestetilbud på TCM er mer krevende sett i lys av forventet prisstigning og økte energikostnader. TCM jobber kontinuerlig og målrettet med kostnadsreduksjoner og økte inntekter.

Gassnova vurderer TCM som godt posisjonert i dagens marked. Gitt at dette markedet får en videre positiv utvikling, vil det etter vår oppfatning kunne åpnes opp for nye muligheter for fortsatt bruk av teknologisenteret.

Det å redusere den statlige eierandelen fra dagens 73,9 prosent ved å rekruttere nye eiere har vist seg vanskelig helt siden oppstarten i 2012. Covid-situasjonen har ytterligere vanskeliggjort dette. Med kun to år igjen av den gjenværende avtaleperioden vil dette fortsatt være en utfordrende oppgave.

Vurdering av fremtidsutsikter

Med oppstart av byggearbeidet i Langskip-prosjektet har CCS passert en milepæl i Europa. Det finnes også prosjekter i enkelte EU-land som kan være i drift rundt 2025. Disse initiativene kan i sum komme til å endre CCS-landskapet i Europa betydelig. Likevel er det viktig å erkjenne at arbeidet mot klimaendringer er en enorm utfordring for alle deler av samfunnet, at dynamikken i energimarkedene på vei ned mot «netto nullutslipp» bare er i sin spede begynnelse, og at det fortsatt er usikkert hvordan og hvor CCS vil bli tatt i bruk fremover.

Økning i antall land som vil redusere klimagassutslippene til null
Det har vært en betydelig økning i antall land som har et mål om å redusere klimagassutslippene til null. En rekke selskaper har mål om det samme. Per april 2021 hadde 44 land, i tillegg til EU, satt et mål om nullutslipp, ifølge IEA. Under klimatoppmøtet i Glasgow kunngjorde India, med sine 1,4 milliarder innbyggere, at de også ønsker å oppnå klimanøytralitet, men først i 2070. Fra før har Kina lovet nullutslipp i 2060.

Fit for 55 legger grunnlaget for å nå klimanøytralitet innen 2050
EUs klimapakke Fit for 55 skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. EUs pakke med regelverk legger også grunnlaget for hvordan EU skal nå klimanøytralitet innen 2050. Medlemslandene har imidlertid ansvar for å lage egne strategier for hvordan målene skal nås.

Nødvendig med klar strategi for hva CCS skal brukes til
En klar strategi for hva CCS skal brukes til i de enkelte landene, vil trolig være nødvendig for å utløse CCS-prosjekter i tilstrekkelig omfang. Først da er det mulig å utforme målrettede virkemidler, og mulig for industrien å ta langsiktige strategiske valg. Når det gjelder CCS i Europa, har noen land kommet lenger enn andre i å utvikle strategier for å nå sine klimamål, og i disse strategiene inngår CCS som virkemiddel. Tre land skiller seg ut: Storbritannia, Nederland og Sverige. Vårt naboland har for eksempel lovfestet netto nullutslipp i 2045 og deretter negative utslipp. For å lykkes med dette ønsker svenske myndigheter å intensivere aktører til fangst av biogen CO₂. I november oversendte den svenske energimyndigheten et forslag til hvordan et statlig støttesystem for CCS kan utformes.

EUs taksonomi viktig for utrullingen av CCS
EUs taksonomi, som er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, kan også bli viktig for utrullingen av CCS. Taksonomien setter krav som ulike økonomiske aktiviteter må innfri for å kunne klassifiseres som bærekraftige. Banker og andre aktører i finansmarkedene må rapportere hvordan deres aktiva møter kravene til taksonomien og dermed kan klassifiseres som bærekraftige. Denne rapporteringen kan bidra til å redusere «grønnvasking» av fond som selges til investorer. Taksonomien setter utslippsstandarder for ulike produksjonsprosesser, som vil bli strammet inn over tid. CCS er inkludert i EUs taksonomi som et generelt tiltak for å redusere CO₂-utslipp. For eksempel setter taksonomien krav til utslipp av CO₂ fra produksjon av hydrogen fra naturgass som forutsetter bruk av CCS.

Flere land satser på hydrogen
For mange land har hydrogen blitt satt høyt på dagsordenen som et bidrag til å avkarbonisere økonomien. Antallet land som nå har strategier for dette, har økt markant siden 2018. Satsingen på hydrogen har ulike drivere. De viktigste driverne er utslippsreduksjoner, diversifisering og energisikkerhet, økonomisk vekst og integrering av fornybar energi i økonomien. I EU er hydrogen også drevet frem av ønsket om å fase ut fossil energi og konvertere fornybar kraft til hydrogen til bruk i prosesser som ikke enkelt kan elektrifiseres. I en overgangsfase vil EU også akseptere blått hydrogen, noe som vil være viktig for Norge. Hvor mye blått hydrogen EU trenger, og hvor viktig det vil bli, er usikkert. Å konvertere grått hydrogen til blått kan gi de billigste CCS-prosjektene. I sum kan blått hydrogen legge et grunnlag for at tidlige CCS-prosjekter blir realisert. Disse kan igjen bidra til at infrastrukturløsninger for transport og lagring som kan benyttes av flere, blir etablert.

Nødvendig med BECCS og DACCS
Selv om mange land og selskaper har satt seg mål om karbonnøytralitet, vil det i realiteten bli svært vanskelig å bli kvitt alle CO₂-utslipp. Derfor erkjennes det at karbonnegative løsninger, som BECCS og DACCS, vil bli nødvendig. Noen aktører og land har satt seg mål om karbonnøytralitet tidligere enn andre. For eksempel skal selskapet Microsoft være karbonnøytralt i 2030. Microsoft har høy betalingsvilje og ser egne forretningsmuligheter innen DACCS. Sverige skal være karbonnøytralt i 2045 og ser sin egen skogindustri som del av løsningen da denne legger til rettet for BECCS. I et nullutslippssamfunn vil man trolig fortsette å trenge flytende drivstoff utover hydrogen, og dermed kan produksjon av syntetiske drivstoff basert på biogent eller atmosfærisk CO₂ gi mening.

Langskip skal bidra til utvikling av CCS
Målet med Langskip er å demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig. Et vellykket Langskip skal bidra vesentlig til utvikling av CCS som et effektivt klimatiltak. Langskip skal legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Det at Northern Lights etablerer en infrastruktur med ekstra kapasitet og tilbyr transport og lagring som en tjeneste i markedet, gjør terskelen for å etablere nye CO₂-fangstprosjekter lavere. Det er en forventning om at Northern Lights vil bli viktig for utbredelse av CCS som klimaløsning i Europa. En forutsetning for å etablere kommersielle avtaler på tvers av landegrenser er at det etableres avtaler mellom stater i tillegg. Dette arbeidet er i gang.

Hurdalsplattformen peker på CCS i flere sammenhenger
Etter en tiårsperiode hvor CCS nærmest har vært et ikke-tema i Europa, har CCS fått et fotfeste i flere lands klimastrategier. Gassnovas virkemidler CLIMIT og TCM har over tid bidratt til viktig teknologiutvikling, og med Langskip blir en hel verdikjede demonstrert. CCS er nå inne i en overgangsfase. At Hurdalsplattformen så tydelig peker på CCS i flere sammenhenger, er derfor ikke tilfeldig. Der heter det at «regjeringen skal legge til rette for CO₂-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO₂ i industriell produksjon gjennom CCUS». I tillegg peker plattformen på videre satsing innenfor hydrogen. For TCM, som er inne i sin tredje driftsperiode med utløp i 2023, og for CLIMIT, vil dette medføre endringer. Gassnova sitter på en kompetanse som kan være viktig for staten når CCS skal tas i bruk i bredere omfang.

Årsberetning og årsregnskap

6.1 Styrets årsberetning

Gå til overskriften

Virksomheten

Gassnova SF er et statsforetak eid av Energidepartementet (ED). Gassnova ble opprettet i 2007, og er lokalisert i Porsgrunn. Gassnova har ikke erverv som formål. Rammebetingelsene for Gassnovas virksomhet er fastlagt av Energidepartementet, gjennom vedtekter og årlige oppdragsbrev med angivelse av økonomiske rammer, mål, styringsparametere og rapporterings-krav.

Gassnova skal fremme teknologiutvikling som kan bidra til kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering. Gassnova har aktivitet og kompetanse i hele innovasjonssystemet for CO₂-håndtering. Foretaket skal aktivt knytte sammen fagmiljøer innenfor forskning, industri og offentlige virksomheter for derigjennom å legge til rette for at statens mål med satsingen på fangst og lagring av CO₂ kan oppnås.

Gassnova har ansvaret for å følge opp tilskuddsavtalene som er inngått mellom staten og henholdsvis Heidelberg Materials og Northern Lights (partnerskap med Equinor, TotalEnergies og Shell) om realisering av Langskip prosjektet, i tråd med fullmakt gitt av ED. Gassnova skal også koordinere arbeidet med å maksimere nytten av Langskip prosjektet, samt bidra til gevinstrealisering gjennom å tilrettelegge for deling av erfaringer og kunnskap fra Langskip og teknologisamarbeid.

Gassnova skal forvalte CLIMIT-programmet og statens interesser i Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette innebærer også å tilrettelegge for at aktivitetene knyttet til disse oppdragene støtter måloppnåelse for Langskip. CLIMIT-programmet omfatter Norges Forskningsråds støtteordning for forskning og utvikling (FoU delen) og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon (Demo-delen). Gassnova leder sekretariatsfunksjonen som ivaretas i fellesskap med Norges Forskningsråd. TCM er en viktig arena for utvikling og testing av teknologi for CO₂-fangst. Staten ved Gassnova overtok eierskapet til anlegget i 2017 og det ble opprettet et eget driftsselskap. Gassnova stiftet 24. mai 2017 datterselskapet TCM Assets AS, hvor Gassnova er 100% eier. Gassnova SF (morselskap) og TCM Assets AS (datterselskap) utgjør konsernet Gassnova. TCM Assets AS har ingen ansatte, og har som formål å eie og leie ut CO₂ fangstanlegg på Mongstad.

Styrets arbeid

Det har vært avholdt syv ordinære styremøter, samt fire ekstraordinære styremøter i beretningsåret. Gassnovas styre har i 2021 vært sammensatt som følger:

• Morten Ruud, leder
• Marianne Holmen, nestleder
• Trond Moengen
• Kjell Olav Kristiansen
• Cathrine Brekke
• Ståle Aakenes, ansattvalgt representant
• Kari-Lise Rørvik (ansattvalgt observatør, Camilla Bergsli frem til 1. juli 2021)

Endringer i oppgaver og reorganisering av foretaket

Stortinget vedtok i desember 2020 å gi støtte til realisering av fullskalaprosjektet Langskip.  Denne beslutningen utgjør en betydelig milepæl for statens strategi for CO₂-håndtering og den videre utbredelsen av CCS, og vil derfor også ha stor betydning for Gassnovas rolle og oppgaver fremover. Foretaket har i denne sammenheng gjennomført en strategiprosess. Som et resultat av denne prosessen ble det blant annet besluttet en endring av ledelse og organisasjonsstruktur for å tilpasse foretaket til nye oppgaver og forventninger fra ED. Styret har vært tett på strategiarbeidet og utforming av ny organisering. Ny ledergruppe ble etablert i mars 2021. Reorganiseringen av foretaket og etablering av tverrgående team skal tilrettelegge for større faglig autonomi og beslutningsmyndighet i bredden av organisasjonen, synergier mellom foretakets ulike oppdrag samt fleksibilitet med hensyn til nye oppgaver. Utstrakt bruk av hjemmekontor i forbindelse med Covid-19 har bidratt til å gjøre implementeringen av ny organisasjonsstruktur krevende.

I det årlige oppdragsbrevet til foretaket fastsetter departementet spesifikke oppdrag med styringsparametere. Disse setter krav til hvilken informasjon departementet ønsker rapportert for å vurdere måloppnåelse på de relevante områdene. Styret har med bakgrunn i disse rammene gitt føringer for administrasjonens arbeid med utarbeidelse av hensiktsmessige KPI’er som operasjonaliserer de styringsparameterne departementet har fastsatt for Gassnovas mål og oppdrag. Styret vil følge opp dette arbeidet i 2022.

Oppfølging av Langskip prosjektet

Styret har i 2021 hatt et særskilt fokus på å bidra til at realisering av Langskip prosjektet får en god start. Dette innebærer blant annet å påse at det etableres nødvendige systemer og ressurser for Gassnovas oppdrag knyttet til oppfølging av tilskuddsavtalene med industriaktørene og arbeidet med gevinstrealisering. Det har også vært sentralt å tilrettelegge for en god samhandling med departementet og effektive beslutningsprosesser. Styret har i denne sammenheng hatt en grundig gjennom gang av styrets rolle og ansvar, med bakgrunn i de formelle rammedokumentene fra ED for styring og oppfølging av Langskip prosjektet. Styreleder og nestleder deltar sammen med representanter fra ED i en felles styringsgruppe som har ansvaret for å fatte de overordnede beslutningene i forbindelse med statens oppfølging av Langskip prosjektet.

Styret har blitt orientert om status vedrørende arbeidet med Langskip i samtlige ordinære styremøter i 2021. Gassnova har gjennom oppdragsbrevet fått i oppgave å bidra til at Langskip etableres i henhold til plan og budsjett. Foretaket skal følge opp tilskuddsavtalene for Langskip med god kostnads- og risikostyring. Styret har fulgt opp industriaktørenes tidfestede prosesser for oppdatering av kostnader og fremdrift, med tilhørende risikovurderinger. Styret har behandlet informasjonen fra oppdateringen av Brevik CCS prosjektet, og styrets drøftelser har dannet grunnlag for foretakets tilråding til departementet vedrørende kontrollaktiviteter og tiltak i videreføringen av prosjektet.

Gevinstrealisering og samspill med det øvrige virkemiddelapparatet

Gassnova skal prioritere aktiviteter som bidrar til måloppnåelse for Langskip. Styret har i denne sammenheng vært opptatt av et godt samspill mellom Gassnova og det øvrige virkemiddelapparatet. Dette gjelder både kompetanse, finansiell kapasitet samt utnyttelse av synergier mellom Gassnovas oppdrag. I sin oppfølging av statens interesser i Teknologisenteret på Mongstad har styret lagt vekt på hvordan aktiviteten ved senteret kan støtte opp om målene for Langskip. Styret har også drøftet utviklingen i aktørbildet og behovet for en formålstjenlig forretningsmodell for testsenteret etter inneværende avtaleperiode som understøtter målsettingen om en reduksjon i statens finansielle eksponering. Styret vil være tett på det videre arbeidet med utvikling av ny eierstrategi for TCM etter 2023. Videre har aktiviteten i CLIMIT programmet vært et viktig bidrag til at demonstrasjonsprosjektet Langskip nå kan gjennomføres. Styret har i sine drøftelser lagt vekt på den finansielle situasjonen for CLIMIT Demo fremover og et godt samspill med øvrige delene av det norske virkemiddelapparatet. CLIMIT programmet gir et viktig bidrag til gevinstrealisering for Langskip, både gjennom utvikling av teknologier for CO₂-håndtering og modning av industrielle prosjekter.

Videreutvikling av foretaket

Styret har videre hatt innledende diskusjoner knyttet til foretakets nåværende og fremtidige oppgaver og behovet for videre utvikling av foretaket, med bakgrunn i beslutningen om realiseringen av Langskip og utviklingen i CCS aktiviteten i Norge og internasjonalt. Styret vil intensivere dette arbeidet i 2022.

Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet

Det er ikke registrert skader eller ulykker i direkte tilknytning til Gassnovas aktiviteter i 2021, og ingen alvorlige HMS hendelser eller ingen vesentlige brudd på utslippstillatelsen ved TCM. Helse, miljø og sikkerhet er en integrert del av arbeidsprosessene i Gassnovas kvalitetsledelsessystem. Kvalitetsledelsessystemet inkluderer blant annet rapportering og oppfølging av hendelser og avvik.

Også i 2021 har foretakets drift vært betydelig preget av Covid-19 situasjonen, og samtlige ansatte har arbeidet fra hjemmekontor i lengre perioder. Det er utarbeidet egne rutiner for smittevern i tråd med myndighetenes anbefalinger, og retningslinjer for bruk av hjemmekontor- i god dialog med de ansatte.

Det jobbes aktivt med å redusere sykefravær, blant annet gjennom utarbeidelse av oppfølgingsplaner for sykemeldte og tilrettelegging av oppgaver og arbeidsforhold. Totalt sykefravær i foretaket i 2021 var på 320 dager, som utgjør 3,8 %, mot 1,3 % i 2020. Dette er noe høyere enn målsettingen om et totalt sykefravær på under 3,5 %. Årsaken er noen enkelttilfeller av langtids sykemeldinger. Korttidsfravær mellom 1-16 dager ligger på 0.7 %, som er meget tilfredsstillende.

Styret er opptatt av at foretakets risikobilde skal være et godt styringsverktøy og at arbeidet med risikohåndtering er en integrert del av virksomhetsstyringen, for derigjennom å bidra til best mulig måloppnåelse innenfor de budsjettrammer som er stilt til disposisjon for foretaket. Styret har også i 2021 hatt god dialog med foretakets ledelse om utforming av risikobilde og mitigerende tiltak.

Fokuset på arbeidet med IKT-sikkerhet har vært videreført i 2021. I denne forbindelse er det blant annet gjennomført flere phishing kampanjer for å avdekke svakheter og risiko knyttet til systemer og atferd som utgangpunkt for videre forbedringstiltak. Dette er aktiviteter som vil bli gjennomført årlig.

Ytre miljø

Gassnova hadde ingen egne direkte utslipp i 2021 som har bidratt til forurensning av det ytre miljø. Foretaket har etablert retningslinjer for tjenestereiser hvor det legges vekt på eget CO₂-fotavtrykk. Covid-19 situasjonen har medført en betydelig reduksjon av foretakets reisevirksomhet i 2021.

Likestilling og mangfold

Gassnova legger vekt på likestilling og likebehandling av alle medarbeidere. Ved rekruttering synliggjøres ønsket om god kjønnsbalanse, aldersspredning og mangfold. Kvinner og personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke. Gassnovas nye lokaler i Powerhouse har god fysisk tilgjengelighet, og muliggjør individuell tilrettelegging av arbeidsplassen for ansatte ved behov.

Styret anser fordelingen av menn og kvinner i Gassnova som tilfredsstillende. Ved utgangen av 2021 var det 14 kvinner av totalt 37 ansatte i foretaket, med en kvinneandel i ledergruppen på 33 %. Kvinneandelen i styret i 2021 var 43 % inkludert observatør (33 % eksklusiv observatør), og på samme nivå som året før.

Organisasjon og arbeidsmiljø

Gassnova er en kompetansebedrift der den enkelte medarbeiders kunnskap og bidrag er foretakets viktigste ressurs. Styret er opptatt av at det tilrettelegges for et godt og stimulerende fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det legges i denne sammenheng vekt på den enkeltes arbeidsoppgaver og ansvar, mulighet for kompetanseutvikling og verdien av erfaringsutveksling og samarbeid internt og eksternt.

Styret stiller krav til foretakets ledelse med hensyn til arbeidet med arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. Samarbeid med arbeidsmiljøutvalg (AMU), verneombud og de tillitsvalgte danner et viktig fundament for et godt arbeidsmiljø. Den enkelte medarbeiders kompetanse og utvikling følges opp gjennom foretakets system for medarbeiderutvikling. AMU har avholdt fem møter i 2021. Sentrale tema i møtene har vært Gassnovas interne smitteverntiltak, forhold vedrørende hjemmekontorordningen samt oppfølging av spørsmål knyttet til arbeidsmiljø etter endringene i Gassnovas organisering. Foretaket gjennomfører årlige medarbeiderundersøkelser som et viktig grunnlag for det videre arbeidet med utvikling av organisasjonen og arbeidsmiljøet. Resultatet fra undersøkelsen i 2021 viser at arbeidsmiljøet i Gassnova er godt. Styret har vært opptatt av å iverksette forbedringstiltak på områder med negativ utvikling, samtidig som områder med positive resultater og fremgang vedlikeholdes. Implementering av ny organisasjonsform vil ha fortsatt fokus i 2022. Styret ønsker å følge administrasjonens videre arbeid med dette.

Lønnspolitikk og lønn til ledende ansatte

Styret følger opp fastsettelse av lederlønn i foretaket i tråd med «Retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte i foretak og selskaper med statlig eierandel» av 13. februar 2015 fastlagt av Nærings- og fiskeridepartementet og eierskapsmeldingen vedtatt av Stortinget i 2019 (Meld. St. 8 (2019-2020)). Fastlønnen er hovedelementet i ledernes lønn. Fastlønnen skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende sammenliknet med tilsvarende selskaper. Styret skal bidra til moderasjon i godtgjørelsen til ledende ansatte.

Forsikring for styrets medlemmer og daglig leder

Gassnova har tegnet styreansvarsforsikring for medlemmer av styret. Dekningen per skadetilfelle er begrenset oppad til 10 millioner kroner. Det er ikke tegnet tilsvarende forsikring for daglig leder.

Samfunnsansvar

Gassnova skal utøve sin virksomhet på en etisk forsvarlig, bærekraftig og ansvarlig måte, i tråd med gjeldende lover og regler og god praksis. Foretaket har særlig fokus på forebyggende tiltak rettet mot anti-korrupsjon og habilitetsspørsmål, både gjennom holdningsskapende arbeid og åpenhet. Gassnovas krav og forventninger er tydeliggjort i retningslinjer for foretakets arbeid med samfunnsansvar, samt retningslinjer og prinsipper for etikk, habilitet og varsling. Retningslinjene er åpent tilgjengelige via foretakets internettside. Gassnova har i forbindelse med etablering av nye måleindikatorer (KPI) for 2021 startet arbeidet med en måleindikator for bærekraft.

Årsresultat

Gassnova SF (morselskap) ble etablert med en innskuddskapital på 10 MNOK. Gassnovas SFs drift finansieres over statsbudsjettet. Foretaket har ikke erverv som formål. Gassnova SF fakturerer Energidepartementet for tjenester foretaket utfører for departementet, i tråd med avtalt budsjett. I tillegg har foretaket inntekter relatert til salg av tjenester til TCM DA. Foretakets kostnader består hovedsakelig av lønn, innleie av personell og kjøp av eksterne tjenester, reisekostnader, husleie og øvrig kontorhold.

Foretaket skal over tid gå resultatmessig i balanse. Det er derfor ikke fastsatt utbyttepolitikk for Gassnova SF ut over at årsoverskudd fra foretaket kan utbetales til staten som utbytte i samsvar med statsforetakslovens regler. Foretaksmøtet godkjenner anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.

TCM Assets AS (Datterselskap) har en innskuddskapital på 2 MNOK. Selskapet eier og leier ut anlegg for testing av CO₂-fangst.

Året 2021 ga et underskudd på 12 518 810 NOK for konsernet samlet. For Gassnova SF ga året 2021 et overskudd på 2 482 176 NOK mot et overskudd på 3 935 581 NOK i 2020.

Konsernets bankbeholdning er ved utgangen av året 119 618 398 NOK og den likviditetsmessige stillingen ansees som god.

Konsernets bankinnskudd, kundefordringer og kortsiktige gjeld er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. Risikoen knyttet til at debitorer ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser anses å være lav. Det benyttes ikke finansielle derivater og virksomheten er i begrenset grad eksponert for valutarisiko.

Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede.

6.2 Årsregnskap Gassnova

Gå til overskriften

Gassnova SF – Konsern

Noter til regnskap per 31.12.2021

Gå til overskriften

Regnskapsprinsipper

Gassnova SF ble stiftet av Den norske stat ved Energidepartementet, 3. juli 2007. Foretakets formål er å forvalte statens interesser knyttet til CO₂-håndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon, lagring av CO₂) og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Det er en målsetting at foretakets arbeid skal resultere i kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering.

Gassnova SF skal gi råd til Energidepartementet i forhold til spørsmål vedrørende CO₂-håndtering. Gassnova SF skal legge til rette for at statens deltakelse i CO₂-håndteringsprosjekter kan nyttiggjøres best mulig av staten eller statlig eide enheter. Gassnova SF skal bidra til gjennomføring av «CLIMIT-programmet».

TCM Assets AS er et heleiet datterselskap av Gassnova SF. Konsernregnskapet omfatter Gassnova SF og det 100 % eide datterselskapet TCM Assets AS.

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Foretaket er eiet 100 % av staten ved Energidepartementet. Gassnova har ikke erverv til formål og er således ikke skattepliktig.

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner i alle selskaper som inngår i konsernregnskapet. Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende mellom selskaper i konsernet er eliminert.

Aksjer i datterselskaper er eliminert i konsernregnskapet etter oppkjøpsmetoden. Dette innebærer at det oppkjøpte selskapets eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi på kjøpstidspunktet, og eventuell merpris ut over dette klassifiseres som goodwill.

Klassifiserings- og vurderingsprinsipper

Omløpsmidler/Kortsiktig gjeld

Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Anleggsmidler/Langsiktig gjeld

Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

Kostnader knyttet til fjerning og opprydding er estimert og balanseført i henhold til NRS.

Inntekter

Gassnova SF mottar bevilgninger fra staten for tjenester ytet for Energidepartementet i samsvar med foretakets formål. Tilskudd bevilges årlig av Stortinget og er presentert som inntekter i regnskapet. Opptjening skjer ved gjennomføring av aktiviteter. Kostnadene knyttet til disse aktivitetene regnskapsføres under andre driftskostnader.

Annen driftsinntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Gassnova SF utbetaler tilskudd til aktørene i Langskip iht. deres inngåtte tilskuddsavtaler med ED. Innbetalingene fra ED og utbetalingene til aktørene nettoføres som kostnader i Gassnovas regnskap fra og med 2021.

Varige driftsmidler

Varige driftsmidler er bokført til historisk anskaffelseskost. Driftsmidlene avskrives årlig etter en lineær avskrivningssats hvor den økonomiske levetiden er lagt til grunn. Varige driftsmidler nedskrives til gjenvinnbart beløp ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdi av fremtidige kontantstrømmer knyttet til eiendelen. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lengre er til stede.

Fordringer

Fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning for forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Bankinnskudd, kontanter og lignende

Bankinnskudd, kontanter og lignende inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelsen.

Skatt   

Skattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner er ført mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt (skatt på årets direkte skattepliktige inntekt) og endring i netto utsatt skatt. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er presentert netto i balansen.  

Valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på transaksjonstidspunktet.  Balanseposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner på balansedagen.  Valutagevinst/tap er regnskapsført som finansinntekt/kostnad.                                           

Pensjoner

Foretakets ansatte er medlemmer av pensjonsordninger som gir rett til fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplaner).

En ytelsesplan er en pensjonsordning som ikke er en innskuddsplan. Ved regnskapsføring av  pensjon som er ytelsesplan, kostnadsføres forpliktelsen over opptjeningstiden i henhold til planens opptjeningsformel. Allokeringsmetode tilsvarer planens opptjeningsformel med mindre det vesentlige av opptjeningen skjer mot slutten av opptjeningsperioden. Lineær opptjening legges da til grunn. For pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon anvendes således lineær opptjening.

Aktuarielle tap og gevinster (estimatavvik) som skyldes endringer i aktuarmessige forutsetninger eller grunnlagsdata føres direkte mot egenkapitalen.  Alle pensjonskostnader føres etter IAS 19.

Netto pensjonsforpliktelse er differansen mellom nåverdien av pensjonsforpliktelsene og verdien av pensjonsmidler som er avsatt for betaling av ytelsene. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi.

Måling av pensjonsforpliktelsen og pensjonsmidlene gjennomføres på balansedagen. Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene, og er beregnet av netto faktisk underfinansiering.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen er satt opp etter den indirekte modellen.

Fjerningsforpliktelse

TCM Assets AS overtok administrasjonsbygg og anlegg for testing av CO₂-fangst fra CO2 Technology Centre Mongstad DA 18. august 2017. I henhold til inngått avtale mellom TCM Assets AS og Equinor ASA, er TCM Assets AS forpliktet til å fjerne anlegg og utstyr, samt utføre miljømessig oppryddingsarbeid ved opphør av driften ved teknologisenteret forutsatt at anleggene eller utstyret ikke ønskes overtatt av andre. Selskapet betalte ikke noe kontantvederlag for anleggene; vederlaget utgjør dermed summen av de forpliktelser som TCM Assets AS har pådratt seg ved overtakelsen, bokført som fjerningsforpliktelse i 2017. Anlegget ble på overdragelsestidspunktet verdsatt til 134 MNOK.

Endring i forpliktelsen som følge av endret estimat knyttet til fjerningskostnadene regnskapsføres i aktuelt år.

Samtidig som TCM Assets AS påtok seg forpliktelsen til å rive anleggene når leieperioden er avsluttet ble det inngått en avtale med TCM DA (driftsselskapet) hvor driftsselskapet som en del av leievilkårene påtar seg å dekke alle rivningskostnader ved eventuelt opphør av driften. Det er således eieren av TCM DA som hefter for selskapets forpliktelse. I brev av 27. juni 2019 har Olje- og Energidepartementet klargjort at Stortingets vedtak av 7 juni 2017 og delegering i supplerende oppdragsbrev innebærer at staten vil dekke statens andel av utgifter som påløper for TCM Asset AS ved rivning av anleggene ved TCM. På bakgrunn av denne klargjøringen har TCM Assets AS  balanseført en refusjonsrett på kr 134 000 000, som tilsvarer balanseført fjerningsforpliktelse.

Refusjonsretten og fjerningsforpliktelsen er nettoført fra og med 2020, da inngåtte avtaler sikrer at selskapet får dekket sine forpliktelser av eierne av TCM DA.

Note 1 – Driftsinntekter

Konsernets inntekter gjelder leieinntekt for anlegget ved TCM, bevilgning fra Energidepartementet, samt inntekter fra salg av tjenester til Technology Center Mongstad DA (TCM DA). Inntektene fordeler seg som følger:

* Tilskudd relatert til Langskip er fra og med 2021 nettoført. Ref. note 8.

Alle inntekter er opptjent i Norge.

Note 2 – Transaksjoner og mellomværende med nærstående parter

Resultatmessige transaksjoner

Motparter
Energidepartementet (ED) er eier av Gassnova SF.
Technology Centre Mongstad DA (TCM DA) eies av Den norske stat ved Olje- og energidep., Equinor ASA, A/S Norske Shell og Total E&P Norge AS. Statens andel forvaltes av Gassnova SF.

Transaksjoner
Tildelinger, herunder administrasjonstilskudd, faktureres i tråd med årlig bevilgning gitt i oppdragsbrev fra
Energidepartementet. Salg av tjenester til TCM DA faktureres i henhold til Participant’s Agreement. I de tilfeller Gassnova SF har pådratt kostnader på vegne av TCM DA er dette viderefakturert uten påslag. Leieinntekter faktureres fra TCM Assets AS til TCM DA, i henhold til inngåtte avtaler.

Mellomværende

Note 3 – Refusjonsrett

Samtidig som TCM Assets AS påtok seg forpliktelsen til å rive anleggene når leieperioden er avsluttet ble det inngått en avtale med TCM DA (driftsselskapet) hvor driftsselskapet som en del av leievilkårene påtar seg å dekke alle rivningskostnader ved eventuelt opphør av driften. Det er således eieren av TCM DA som hefter for selskapets forpliktelse. I brev av 27. juni 2019 har Energidepartementet klargjort at Stortingets vedtak av 7. juni 2017 og delegering i supplerende oppdragsbrev innebærer at staten vil dekke statens andel av utgifter som påløper for TCM Asset AS ved rivning av anleggene ved TCM. På bakgrunn av denne klargjøringen har TCM Assets AS  balanseført en refusjonsrett på kr. 134 000 000, som tilsvarer balanseført fjerningsforpliktelse. Refusjonsretten ble inntektsført i resultatregnskapet i 2019. Fjerningsforpliktelsen og refusjonsretten er nettoført i balansen fra 2020.

Note 4 – Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelse, lån til ansatte mm.

Den gjensidige oppsigelsestiden i åremålsperioden er seks måneder regnet fra første dag i måneden. etter at den andre parten har motatt oppsigelsen. Ansettelsesforholdet opphører 30.07.2023 uten oppsigelse.

Tidligere administrerende direktør Trude Sundset har mottatt totalt 2 303 716 kroner i lønn, sluttvederlag og annen godtgjørelse i 2021.

Samlet godtgjørelse til ledende ansatte inneholder utgifter til lønn og annen godtgjørelse.

Note 5 – Pensjonsforpliktelse

Foretakets ansatte er medlemmer av pensjonsordninger som gir rett til fremtidige pensjonsytelser (ytelsesplaner). Ytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønn ved oppnådd pensjonsalder. Foretaket er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon og ordningen oppfyller krav etter denne lov. Opptjente pensjonsrettigheter er sikret gjennom pensjonsordninger i Statens Pensjons-
kasse.

Pensjonsmidlene består av investeringer i foretaksobligasjoner (OMF).

Selskapet har ikke gitt lån eller sikkerhetsstillelse til medlemmer av styrende organ.

Note 6 – Anleggsmidler

*Årlig leiekostnad kpi-reguleres. Leieperioden er avtalt til 15 år fra innflytting høsten 2020.

*Årlig leiekostnad ovenfor inkluderer faktisk bokført tomteleie for TCM Assets AS (kr 4 143 930), samt leie av kontorlokaler (kr. 3 506 601).

Note 7 – Revisjon

Godtgjørelse (ekskl. mva) til BDO fordeler seg slik:

*Gjelder skatte- og avgiftmessig bistand fra Deloitte Advokatfirma AS, Deloitte AS. Beløpene er eks. mva.

Note 8 – Andre driftskostnader

*I tillegg er det forskuddsbetalt 255 701 696 til Langskip-aktørene. Beløpet er nettoført mot gjeldspost i regnskapet.

Note 11 – Bundne midler

Note 12 – Egenkapital

Annen egenkapital består av inneværende og tidligere års tilbakeholdte resultat, samt aktuarmessig tap/gevinst ført direkte mot annen egenkapital. Gassnova SF er eiet 100 % av staten ved Energidepartementet.

Note 13 – Fortsatt drift

Forutsetningen om fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2021 er satt opp under denne forutsetning.

Note 14 – Fjerningsforpliktelse

Kostnader knyttet til fjerning og opprydding er estimert og balanseført i henhold til NRS. Beregningen baserer seg på en innhentet vurdering fra tredjeparts selskap og selskapets egne vurderinger.

Infrastruktur er splittet på infrastruktur og Infrastruktur – Lease, for å skille mellom den delen av anlegget som er egeneid og de eiendelene som eid av Equinor Refining Norway AS. Den estimerte fjerningsforpliktelsen er basert på at hele anlegget fjernes samtidig. Dette innebærer at hvis man ønsker å fjerne kun en del av anlegget, vil dette trolig bli dyrere enn kostnaden beregnet per anlegg. Det er ikke beregnet eller avsatt fjerningsforpliktelse for fjerning av bygninger (administrasjonsbygget), da det ikke er ventet at dette skal fjernes ved et eventuelt
opphør av virksomheten.

Selskapets fjerningsforpliktelse er estimert til kr 134 000 000 og inkluderer forutsetninger om kostnader ved fjerning og tidspunktet for fjerning. Beregningen omfatter betydelig skjønn og kan endres over tid avhengig av endrede forutsetninger og måten fjerningen gjennomføres på. Fjerningsforpliktelsen og refusjonsretten er nettoført i balansen fra 2020.

Note 15 – Annen kortsiktig gjeld

*Beløpet for konsern inkluderer forskuttert anleggsleie fra TCM DA til TCM Assets.

Note 16 – Skatt og midl. forskjeller – Utsatt skatt-/skattefordel

Skattekostnader i konsernet knytter seg i sin helhet til datterselskapet TCM Assets AS.

Årsregnskap TCM Assets AS

Årsregnskap fond for CO₂-håndtering

Nedlasting av årsrapport