5. Vurdering av fremtidsutsikter

Med oppstart av byggearbeidet i Langskip-prosjektet har CCS passert en milepæl i Europa. Det finnes også prosjekter i enkelte EU-land som kan være i drift rundt 2025. Disse initiativene kan i sum komme til å endre CCS-landskapet i Europa betydelig. Likevel er det viktig å erkjenne at arbeidet mot klimaendringer er en enorm utfordring for alle deler av samfunnet, at dynamikken i energimarkedene på vei ned mot «netto nullutslipp» bare er i sin spede begynnelse, og at det fortsatt er usikkert hvordan og hvor CCS vil bli tatt i bruk fremover.

Økning i antall land som vil redusere klimagassutslippene til null
Det har vært en betydelig økning i antall land som har et mål om å redusere klimagassutslippene til null. En rekke selskaper har mål om det samme. Per april 2021 hadde 44 land, i tillegg til EU, satt et mål om nullutslipp, ifølge IEA. Under klimatoppmøtet i Glasgow kunngjorde India, med sine 1,4 milliarder innbyggere, at de også ønsker å oppnå klimanøytralitet, men først i 2070. Fra før har Kina lovet nullutslipp i 2060.

Fit for 55 legger grunnlaget for å nå klimanøytralitet innen 2050
EUs klimapakke Fit for 55 skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. EUs pakke med regelverk legger også grunnlaget for hvordan EU skal nå klimanøytralitet innen 2050. Medlemslandene har imidlertid ansvar for å lage egne strategier for hvordan målene skal nås.

Nødvendig med klar strategi for hva CCS skal brukes til
En klar strategi for hva CCS skal brukes til i de enkelte landene, vil trolig være nødvendig for å utløse CCS-prosjekter i tilstrekkelig omfang. Først da er det mulig å utforme målrettede virkemidler, og mulig for industrien å ta langsiktige strategiske valg. Når det gjelder CCS i Europa, har noen land kommet lenger enn andre i å utvikle strategier for å nå sine klimamål, og i disse strategiene inngår CCS som virkemiddel. Tre land skiller seg ut: Storbritannia, Nederland og Sverige. Vårt naboland har for eksempel lovfestet netto nullutslipp i 2045 og deretter negative utslipp. For å lykkes med dette ønsker svenske myndigheter å intensivere aktører til fangst av biogen CO₂. I november oversendte den svenske energimyndigheten et forslag til hvordan et statlig støttesystem for CCS kan utformes.

EUs taksonomi viktig for utrullingen av CCS
EUs taksonomi, som er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, kan også bli viktig for utrullingen av CCS. Taksonomien setter krav som ulike økonomiske aktiviteter må innfri for å kunne klassifiseres som bærekraftige. Banker og andre aktører i finansmarkedene må rapportere hvordan deres aktiva møter kravene til taksonomien og dermed kan klassifiseres som bærekraftige. Denne rapporteringen kan bidra til å redusere «grønnvasking» av fond som selges til investorer. Taksonomien setter utslippsstandarder for ulike produksjonsprosesser, som vil bli strammet inn over tid. CCS er inkludert i EUs taksonomi som et generelt tiltak for å redusere CO₂-utslipp. For eksempel setter taksonomien krav til utslipp av CO₂ fra produksjon av hydrogen fra naturgass som forutsetter bruk av CCS.

Flere land satser på hydrogen
For mange land har hydrogen blitt satt høyt på dagsordenen som et bidrag til å avkarbonisere økonomien. Antallet land som nå har strategier for dette, har økt markant siden 2018. Satsingen på hydrogen har ulike drivere. De viktigste driverne er utslippsreduksjoner, diversifisering og energisikkerhet, økonomisk vekst og integrering av fornybar energi i økonomien. I EU er hydrogen også drevet frem av ønsket om å fase ut fossil energi og konvertere fornybar kraft til hydrogen til bruk i prosesser som ikke enkelt kan elektrifiseres. I en overgangsfase vil EU også akseptere blått hydrogen, noe som vil være viktig for Norge. Hvor mye blått hydrogen EU trenger, og hvor viktig det vil bli, er usikkert. Å konvertere grått hydrogen til blått kan gi de billigste CCS-prosjektene. I sum kan blått hydrogen legge et grunnlag for at tidlige CCS-prosjekter blir realisert. Disse kan igjen bidra til at infrastrukturløsninger for transport og lagring som kan benyttes av flere, blir etablert.

Nødvendig med BECCS og DACCS
Selv om mange land og selskaper har satt seg mål om karbonnøytralitet, vil det i realiteten bli svært vanskelig å bli kvitt alle CO₂-utslipp. Derfor erkjennes det at karbonnegative løsninger, som BECCS og DACCS, vil bli nødvendig. Noen aktører og land har satt seg mål om karbonnøytralitet tidligere enn andre. For eksempel skal selskapet Microsoft være karbonnøytralt i 2030. Microsoft har høy betalingsvilje og ser egne forretningsmuligheter innen DACCS. Sverige skal være karbonnøytralt i 2045 og ser sin egen skogindustri som del av løsningen da denne legger til rettet for BECCS. I et nullutslippssamfunn vil man trolig fortsette å trenge flytende drivstoff utover hydrogen, og dermed kan produksjon av syntetiske drivstoff basert på biogent eller atmosfærisk CO₂ gi mening.

Langskip skal bidra til utvikling av CCS
Målet med Langskip er å demonstrere at CO₂-håndtering er trygt og mulig. Et vellykket Langskip skal bidra vesentlig til utvikling av CCS som et effektivt klimatiltak. Langskip skal legge til rette for læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende prosjekter. Det at Northern Lights etablerer en infrastruktur med ekstra kapasitet og tilbyr transport og lagring som en tjeneste i markedet, gjør terskelen for å etablere nye CO₂-fangstprosjekter lavere. Det er en forventning om at Northern Lights vil bli viktig for utbredelse av CCS som klimaløsning i Europa. En forutsetning for å etablere kommersielle avtaler på tvers av landegrenser er at det etableres avtaler mellom stater i tillegg. Dette arbeidet er i gang.

Hurdalsplattformen peker på CCS i flere sammenhenger
Etter en tiårsperiode hvor CCS nærmest har vært et ikke-tema i Europa, har CCS fått et fotfeste i flere lands klimastrategier. Gassnovas virkemidler CLIMIT og TCM har over tid bidratt til viktig teknologiutvikling, og med Langskip blir en hel verdikjede demonstrert. CCS er nå inne i en overgangsfase. At Hurdalsplattformen så tydelig peker på CCS i flere sammenhenger, er derfor ikke tilfeldig. Der heter det at «regjeringen skal legge til rette for CO₂-fangst og -lagring på alle større forbrenningsanlegg på sikt, og utnytting av CO₂ i industriell produksjon gjennom CCUS». I tillegg peker plattformen på videre satsing innenfor hydrogen. For TCM, som er inne i sin tredje driftsperiode med utløp i 2023, og for CLIMIT, vil dette medføre endringer. Gassnova sitter på en kompetanse som kan være viktig for staten når CCS skal tas i bruk i bredere omfang.