3. Årets aktiviteter og resultater

3.1 Teknologiutvikling

Gassnova opprettet i 2021 en ny avdeling, CCS teknologi- og kunnskapshub, med hovedansvar for å følge med på og bidra i utviklingen av teknologi og kompetanse knyttet til CO₂-håndtering. Avdelingen skal fasilitere kunnskapsoppbygging på tvers av enhetene i Gassnova, lede CLIMIT-sekretariatet, og sørge for veiledning, saksbehandling og oppfølging av søkere til CLIMIT-Demo. Det er etablert to team med særlig ansvar for forvaltningen av CLIMIT-Demo og for å bidra med analyser til støtte for foretaket i rollen som rådgiver og kompetansehub.

3.1.1 CLIMIT-Demo

CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for aktører som ønsker å gjennomføre prosjekter innenfor forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet består av CLIMIT-FoU og CLIMIT-Demo, som administreres av et felles sekretariat ledet av Gassnova, med medlemmer fra Norges forskningsråd og Gassnova. Sekretariatet fremmer søknader til beslutning til et felles programstyre. Det var fem ordinære programstyremøter i 2021. Programstyrets sammensetning i 2021 var den samme som i 2020.

Regelverket for CLIMIT-Demo ble oppdatert 17.02.21. De viktigste endringene er at begrensningen i hvilke utslippskilder utvikling og demonstrasjon av fangstteknologi må installeres på, er tatt bort, og at prosjekter som bidrar til gevinstrealisering av Langskip, er inkludert som en type prosjekt som kan motta støtte.

CLIMIT publiserte ny programplan på climit.no i desember 2021, med følgende satsingsområder:

Avkarbonisering av industri- og energiressurser
Storskala CO₂-lagre på norsk sokkel
Nyskapende teknologiutvikling og løsninger for CO₂-håndtering

Prosjektstøtten fra CLIMIT-Demo skal gi økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-håndtering som bidrar til å nå målene gitt i oppdragsbrevet fra ED i 2021:

Utvikle kunnskap, kompetanse, teknologi og løsninger som kan gi viktige bidrag til kostnadsreduksjoner, og bred internasjonal utbredelse av CO₂-håndtering
Utnytte nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi og tjenestekonsepter med kommersielt og internasjonalt potensial

Styringsparametrene for disse målene sammen med rammene i regelverket for CLIMIT-Demo, utgjør underlaget for programstyrets støttevedtak for hvert enkelt prosjekt. Gjennomføringen av prosjektenes planlagte leveranser blir fulgt opp av sekretariatet gjennom hele prosjektperioden, og utbetalingene blir gitt etterskuddsvis i henhold til dette.

I teksten nedenfor er prosjektporteføljen sett i sammenheng med programplanen og de mest sentrale bidrag til teknologiutvikling, kompetanseutvikling, kommersialisering og internasjonal spredning samt kostnadsreduksjoner og ytelsesforbedringer i kjeden, kort beskrevet.

Prosjektporteføljen 2021 startet med 59 prosjekter med en total budsjettramme på 644 millioner kroner, inkludert CLIMIT-Demo-støtte på 335 millioner kroner. Gjennom året støttet CLIMIT-Demo 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Disse 83 prosjektene hadde til sammen en total budsjettramme på om lag 860 millioner kroner inkludert CLIMIT-Demo-støtte på 429 millioner kroner, samt 203 tekniske og finansielle partnere fra 12 land. Prosjektene fordeler seg slik mellom de ulike satsingsområdene i programplanen:

A: Tidlig fullskala CO₂ verdikjede i Europa (42 %)

B: Storskala CO₂-lagring på norsk sokkel i Nordsjøen (22 %)

C: Fremtidige løsninger for CO₂-håndtering (36 %)

26 av disse 83 prosjektene ble avsluttet i løpet av 2021. Det betyr at CLIMIT-Demo kan starte 2022 med 57 Demo-prosjekter, med en total budsjettramme på om lag 640 millioner kroner, inkludert 318 millioner kroner støtte fra CLIMIT-Demo. Totalt budsjett for støtte til nye CLIMIT-Demo-prosjekter i 2022 forventes å bli 94 millioner kroner, inkludert 12 millioner kroner fra ubenyttede midler fra CLIMIT-fondet. I februar ble et representativt utvalg av prosjektporteføljen presentert på webinaret «CLIMIT Digit 2021», som sammen med resten av prosjektporteføljen er tilgjengelig på climit.no.

Prosjektene for utvikling av nye fangstteknologier har særlig fokus på kostnadsreduksjoner knyttet til CO₂-håndtering fra ulike forbrennings- og industriprosesser, hydrogenproduksjon fra naturgass, samt utvikling av nye industrielle produksjonsprosesser med integrert CO₂-håndtering.

Innenfor «post-combustion» fangst er det særlig 3C-teknologien som legges merke til. 3C har mottatt internasjonale priser, og selskapet Compact Carbon Capture AS har blitt kjøpt opp av Baker Hughes. Selskapet og partnerne Equinor og SINTEF videreutvikler og kommersialiserer en kompakt modulbasert fangstteknologi, og Baker Hughes har bidratt til å løfte teknologien raskere til markedet. 3C-teknologien ble i 2021 kvalifisert til TRL 5 gjennom tester på Equinors lab i Porsgrunn. CLIMIT-Demo støtter også en annen ny type fangstteknologi, Moving Bed Carbonate Looping, som utvikles av Fjell Technology Group, SINTEF og NTNU. For å redusere risiko og kostnader for en pilot som er under planlegging, har partnerne i løpet av 2021 fullført ulike teknisk og kommersielt rettede studier. I 2020 startet også et prosjekt, CLC-SRF, hvor SINTEF sammen med partnere fra norsk industri, og norske og tyske forskningsmiljøer, ser på CO₂-fangst fra foredlet avfallsbrensel i en CLC-prosess (Chemical Looping Combustion) i stedet for i en tradisjonell avfallsforbrenning. Prosjektet har i 2021 gjennomført tester med positive resultater, og har vært viktig for etablering av prosjektet LOUISE, som støttes av CLIMIT-FoU innenfor ACT3-utlysningen (jf. Oppdrag 3 nedenfor). Total Norge startet i 2020 et fireårig prosjekt i samarbeid med SINTEF hvor målet er å utvikle en vesentlig forbedret CO₂-adsorpsjonsteknologi. Det er nå utviklet en generisk matematisk modell som kan brukes i prosessimuleringer av alle de aktuelle separasjonsprosessene. Det fokuseres i første omgang på noen få kommersielle adsorbenter, men siden vil også mindre modne adsorbenter inkluderes. I juni 2021 startet SINTEF en videreutvikling av sin patenterte CO₂-fangstteknologi CSAR (Continuous Swing Adsorption Reactor). Partnere i dette prosjektet er CaptiCO2 AS og BIR AS. Teknologien skal pilottestes på BIRs WtE-anlegg i Bergen.

Det har blitt mer oppmerksomhet på teknologi som produserer hydrogen fra naturgass med CCS. CLIMIT-Demo støtter flere prosjekter der norske aktører utvikler teknologi i samarbeid med industripartnere. Hydrogen Mem-Tech AS har i 2021 ferdigstilt et CLIMIT-støttet prosjekt rundt pilottester av sin palladiummembranteknologi, og har vært mye i mediene i forbindelse med videreføring og kommersialisering av teknologien. CoorsTek Membrane Science AS med partnere utvikler en løsning for hydrogenproduksjon fra naturgass der reformering og vannskift foregår i ett prosesstrinn, med integrert separasjon av hydrogen ved hjelp av protonledende membraner. I 2020 ble produksjon av den minste modulstørrelsen for prosessen utviklet og testet, og nå skaleres prosessen opp ved å sette sammen flere slike moduler. Prototech AS med partnere ferdigstiller i 2022 testing av et konsept med brenselceller med høy virkningsgrad for bruk offshore og i oversjøisk skipsfart.

CLIMIT støtter også prosjekter der prosessindustrien ser på CO₂-fangst som en del av produksjonsprosessen. Hensikten er å redusere kostnadene for CO₂-fangst ved at utslippet vil være tilnærmet ren CO₂. CLIMIT har støttet et prosjekt i regi av Hydro Aluminium, der man ser på en ny aluminiumprosess. Dette prosjektet ble avsluttet i 2021 med så lovende resultater at Hydro har valgt å satse videre med teknologien under navnet HalZero. Heidelberg Materials ser på elektrifisering av klinkerproduksjonen. Disse teknologiene har forholdsvis lav teknisk modenhet.

Okea ASA har utført to prosjekter der man har studert CO₂-fangst og -lagring på offshore installasjoner. I det ene prosjektet studerte man CO₂-fangst på en plattform i drift og sammenlignet dette med elektrifisering med kraftkabel fra land. I det andre prosjektet så man på integrasjon av CO₂-fangst i et nybygg der elektrifisering fra land var uaktuelt. I begge prosjektene forutsatte man permanent lokal lagring på feltet.

Endringer i regelverket førte til at to prosjekter rundt fangst fra luft fikk støtte fra CLIMIT i 2021. Hydro Aluminiums mulighetsstudie i samarbeid med Climeworks og Eyde-klyngens idéstudie rundt fangst fra luft som alternativ til fangst fra flere punktutslipp.

Transportprosjektene har til felles at de fokuserer mer på reduksjon av kostnader og risiko basert på dagens teknologi enn på utvikling av ny teknologi. Prosjektene utvikler programvare for simulering av flerfase CO₂-transport, hvordan urenheter i CO₂-strømmen påvirker det korrosive miljøet, og nye løsninger for skipstransport av CO₂. Noen av prosjektene er beskrevet nedenfor (jf. Oppdrag 1, 5).

Innenfor lager pågår utvikling av monitoreringsteknologier, testing av simuleringsverktøy for lager i gigatonn-skala, datainnsamling for å oppnå økt reservoar- og takbergartsforståelse, studier av injeksjon i depleterte petroleumsfelter, og vurderinger av potensialet for storskala CO₂-lagring på norsk sokkel. De største lagerprosjektene gjennomføres under ACT-paraplyen, som sammen med flere av de andre prosjektene er beskrevet under oppdragene nedenfor (jf. Oppdrag 1–5).

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende oppdrag i samarbeid med Norges forskningsråd:

1. Sørge for at CLIMIT-programmet bidrar til gevinstrealisering av Langskip, herunder spille inn til og følge opp konkrete tiltak i gevinstrealiseringsplanen til Langskip

CLIMIT-Demo støtter nå flere prosjekter som ser på muligheter for lagring av CO₂ fra fremtidige fangstprosjekter i Langskip-lageret. Over 25 norske industriselskaper vurderer mulige CO₂-håndteringsløsninger for sine anlegg med støtte fra CLIMIT-Demo. Det pågår teknisk-økonomiske mulighetsstudier på bruk av CCS i flere prosessindustriklynger, bestående av industri med norske og utenlandske eiere. Det gjøres også studier i regi av prosessindustrien for å finne de beste løsningene (rør/bil/tog) for transport fra fabrikk til lokalt mellomlager på kai. De som har kommet lengst, er Eyde-klyngen, Øra-klyngen og CO₂-hub Nordland. Disse klyngene er allerede i gang med planlegging eller gjennomføring av påfølgende faser på de enkelte anleggene. I tillegg ble det i 2020 og 2021 etablert flere industriklynger som ser på CCS, som på Haugalandet, i Midt-Norge, i Grenland og på Forus.

Akers fangstteknologi, som implementeres på Heidelberg Materials, kan testes ut i reelle anlegg via Akers mobile testenhet (MTU). Ved svenske Preemraff Lysekil har PREEM i samarbeid med Aker, Equinor og Chalmers gjennomført en vellykket testing av CO₂-fangst fra hydrogenproduksjonen. Prosjektet har også evaluert teknisk-økonomisk gjennomførbarhet av en fullskala CCS-kjede. Et annet prosjekt, som ledes av norske Carbonor med partnerne Polchar, Aker Carbon Capture, SINTEF, Equinor og Elkem, ser på CO₂-fangst fra charproduksjon. Det pågår nå testing av CO₂-fangst ved bruk av Akers MTU ved en charfabrikk i Polen. Polchar er Europas største charprodusent, og vurderer å bygge en charfabrikk med CCS på Kollsnes. I 2022 skal MTU-en brukes i Nordlands-klyngen for å teste CO₂-fangst fra Elkems ferrosilisiumanlegg og SMA Minerals.

CLIMIT-Demo støtter flere interessante transportprosjekter. IFE leder i samarbeid med partnerne i Northern Lights et prosjekt som studerer hvordan urenheter i CO₂-strømmen påvirker det korrosive miljøet i transportsystemet. DNV har gjennomført et prosjekt som utvikler metodikk for dimensjonering av rør mot løpende brudd. Prosjektet ble avsluttet på nyåret 2021 og prosjektets resultater er brukt i en oppdatering av DNVs anbefalte praksis for CO₂-rørtransport. Equinor har ledet fire prosjekter innenfor programvareutvikling for simulering av flerfasestrømning av CO₂. Det siste prosjektet omfatter en oppgradering av Equinors testanlegg for flerfasestrømning på Herøya til å kunne kjøre strømningsforsøk med CO₂. Brevik Engineering og Altera Infrastructure leder to pågående mulighetsstudier, der også Equinor, Total, Air Liquide, BP, Gassco og DNV deltar, av skip som kan transportere større volumer CO₂ enn skipene til Northern Lights.

CLIMIT-Demo støttet en ekstra datainnsamling fra lisensen Stovegolvet i 2021 med Equinor og Total som partnere. Slike undergrunnsdata bidrar til å bekrefte potensialet for storskala CO₂-lagring på Hordaplattformen generelt, og i området sør for Trollfeltet spesielt. Datainnsamlingen i dette prosjektet har to hovedmål: 1) verifisere forseglingskvaliteten til de mest aktuelle takbergartene i området og 2) bekrefte storskala lagringspotensial i jurasandsteiner med stor regional utbredelse. Seismisk monitoreringsnettverk for Hordaplattformen/-regionen er etablert gjennom flere faser av H-Net-prosjektet, med Equinor, Shell, Total, Northern Lights, Norsar og Universitetet i Bergen som partnere.

I oktober ble en metodikk for systematisk vurdering av CLIMIT-prosjektenes bidrag til gevinstrealisering av Langskip lansert, og den ble anvendt på fire CLIMIT-Demo-støttede prosjekter i 2021.

2. Løpende kartlegge behov og ta nødvendige initiativer knyttet til utviklingen av teknologier for CO₂-håndtering

Som et ledd i arbeidet med å løpende kartlegge teknologi- og innovasjonsfronten deltar Gassnova i sentrale internasjonale fora som IEA GHG, Mission Innovation, Zero Emissions Platform (ZEP), CO2Geonet og Era Net ACT. Gassnova følger opp EU-kommisjonens utvikling av EUs grønne vekststrategi Green Deal og gir innspill til arbeidet rundt CCUS gjennom ZEP. Norge er medlemsland i Mission Innovation, og har en ledende rolle innenfor en satsing på negative utslipp (CDR). Gassnova har også bidratt i arbeidet til Energi21 og OG21.

CLIMIT og Patentstyret har startet et arbeid med å kartlegge patentutviklingen av CO₂-fangstteknologi for å gi en styrket forståelse og oversikt over teknologiutviklingen. En «Patent Landscaping»-rapport basert på en oppdatert patentdatabase forventes ferdigstilt i løpet av 2022.

CLIMIT-Demo støtter ZEROC, som er et svensk-norsk samarbeidsprosjekt som utformer et veikart for karbonnøytral norsk/svensk industri i et 2045-perspektiv.

Datasettet fra Sleipner fra 2019 la grunnlaget for støtte til testing av fire simuleringsmodeller for historietilpasning av hvordan CO₂ beveger seg i reservoaret. Målet var å øke tilliten til modellene ved å teste dem med hensyn til injeksjonskapasitet, samlet lagringskapasitet og spredning av CO₂-plume. Prosjektene er avsluttet og ble presentert av IEAGHG under «CLIMIT Digit 2021».

3. Følge opp Norges deltakelse i ERA-NET Cofund ACT

ACT (Accelerating CCS Technologies) er et samarbeid mellom internasjonale støtteordninger for CCUS som er koordinert av Norges forskningsråd. I dag deltar støtteordninger fra 16 land og regioner i Europa, Nord-Amerika og Asia, og CLIMIT er Norges representant. ACT har hatt tre prosjektutlysninger, der åtte prosjekter med oppstart i 2017 ble avsluttet i 2021 (ACT1). Tolv prosjekter som startet opp i 2019, pågår nå (ACT2), og tolv nye prosjekter ble startet opp høsten 2021 (ACT3). Prosjektene mottar til sammen støtte på 95 millioner euro fra medlemslandene og EU.

Landene som er med i ACT, er markert med gult. Illustrasjon: ACT

CLIMIT-Demo støtter seks store prosjekter i ACT med til sammen ca. 66 millioner kroner. De to CLIMIT-Demo-støttede prosjektene ALIGN og ELEGANCY i ACT1 kan vise til følgende resultater:

ALIGN – Prosjektet har utført langtidstesting med hensyn til energibehov og utslipp av flere solventer for CO₂-fangst. Det er utført teknisk-økonomiske analyser for transport ved forskjellige betingelser, og det har også blitt gjort et omfattende arbeid innenfor lagring og bruk av CO₂ (CCU). ALIGN har involvert 34 partnere fra fem europeiske land, hvorav åtte norske.

ELEGANCY – Prosjektet har studert tekniske, kommersielle og juridiske problemstillinger knyttet til verdikjeder basert på hydrogenproduksjon fra naturgass med CO₂-håndtering. SINTEF Energi har ledet prosjektet, som har 22 partnere fra fem europeiske land.

ACT2 pågår, og CLIMIT-Demo støtter tre prosjekter DIGIMON, LAUNCH og SENSE, som utvikler følgende fagfelt:

DIGIMON – Monitorering av CO₂-plume, brønnintegritet, takbergarter og tidlig varsling. NORCE leder prosjektet, som har partnere fra sju land.

LAUNCH – CO₂-fangst ved absorpsjon og redusert amindegradering. Prosjektet ledes fra Nederland og har elleve partnere fra fem land, hvorav tre norske.

SENSE – Teknologier for overvåkning av CO₂-lagre. NGI leder prosjektet, som har tretten partnere fra seks land, hvorav fire norske.

ACT3 er i oppstartsfasen høsten 2021, og her støtter CLIMIT-Demo ett prosjekt:

SHARP – Utvikle geomekaniske modeller, forbedre kunnskapen om dagens spenningsfelt i Nordsjøen. NGI leder prosjektet, som har 15 partnere fra fem land.

4. Støtte opp under samarbeidsavtalen mellom ED og US Department of Energy om forskning og utvikling

CLIMIT-Demo og US Department of Energy (DOE) har samfinansiert flere prosjekter siden 2013, hovedsakelig knyttet til CO₂-fangst og -lagring. Et samarbeidsprosjekt mellom Stanford Research Institute (SRI) og SINTEF om videreutvikling av energibesparende fangstteknologi ble avsluttet i 2021. Videre samfinansiering mellom USA og Norge av fangstprosjekter foregår innenfor ACT-prosjektene. Innen teknologiutvikling relatert til CO₂-lagring ble andre fase av samarbeidet mellom Illinois State Geological Survey (ISGS) og de norske partnerne NORSAR og SINTEF, om monitoreringsteknologi ved bruk av mikroseismisitet, avsluttet høsten 2021. Et annet eksempel på et felles initiativ mellom norske og amerikanske aktører fra industri, forskning og myndigheter er et prosjekt for å sikre standard prosedyrer for prosessering av data, effektiv datautveksling, kvalitetssikret bruk av data og styrket internasjonalt samarbeid. Dette prosjektet vil søke om videre finansiering i 2022.

USA ble med i ACT i 2018. Dette har åpnet for nye samarbeidsprosjekter mellom Norge, USA og andre medlemsland. Aktører fra USA er med i de tre prosjektene som CLIMIT-Demo støtter i ACT2.

5. Støtte opp om bruk av ECCSEL ERIC

ECCSEL ERIC er en felleseuropeisk laboratorieinfrastruktur for CO₂-håndtering. I den norske delen av ECCSEL er det laboratorier for testing av teknologier og ulike egenskaper for alle delene av CCS-kjeden. Høsten 2019 ble monitoreringslaboratoriet i Svelvik åpnet, og det var dette ACT-prosjektet DIGIMON benyttet sommeren 2021.

SINTEF bygget en ECCSEL-testrigg for flerfasestrømning på Gløshaugen i Trondheim med støtte fra infrastrukturfondet til NFR og CLIMIT-Demo programmet gjennom DeFACTO-prosjektet. Etter at DeFACTO-prosjektet ble avsluttet i 2020, brukes testriggen av nye prosjekter. BIGH2-prosjektet har brukt testriggen HIPROX, som inngår i ECCSEL for studier av trykksatt forbrenning.

ACT-prosjektet ALIGN har også brukt ECCSELs laboratorium på Tiller og en degraderingsrigg på NTNU, samt PACT SCCP solventrigg i Sheffield, UK. ACT-prosjektet LAUNCH skal også benytte samme laboratorieinfrastruktur.

De CLIMIT-Demo-støttede prosjektene CLC-SRF og DCC3, som begge startet høsten 2020, benytter henholdsvis ECCSELs CLC Hot Rig hos SINTEF i Trondheim for å teste ut effektiv CO₂-fangst fra forbrenning av foredlet avfallsbrensel, og SINTEF SLAB i Oslo for testing av adsorbenter.

3.2 Gevinstrealisering og markedsutvikling

Gassnova etablerte i 2021 en ny avdeling, kalt Gevinstrealisering og marked, med hovedansvar for koordinering og oppfølging av gevinstrealiseringsarbeidet for Langskip, forvaltning av statens interesser i TCM og samhandlingen med øvrige deler av virkemiddelapparatet og statens aktører i arbeidet med klima for å bidra til måloppnåelse for Langskip. Det er etablert tre team med hovedsete i avdelingen og ressursallokering fra øvrige avdelinger i Gassnova, som i stor grad står for den operative gjennomføringen av de ulike oppdragene.

Avdelingen har et særskilt ansvar i Gassnova for å følge markedsutviklingen for CO₂-håndtering, og ivareta kunnskapsoppbygging og erfaringsdeling på tvers av enhetene i Gassnova vedrørende kommersielle og regulatoriske forhold knyttet til CO₂-håndtering.

3.2.1 Gevinstrealisering Langskip

Det overordnede formålet med Langskip er å bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂ og legge til rette for en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge som gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. Staten har med bakgrunn i dette formålet definert fire effektmål for Langskip-prosjektet:

gi kunnskap som viser at det er mulig og trygt å gjennomføre fullskala CO₂-håndtering
gi produktivitetsgevinster for kommende prosjekter gjennom lærings- og skalaeffekter
gi læring knyttet til regulering og insentivering av CO₂-håndteringsaktiviteter
legge til rette for næringsutvikling

Gevinstrealiseringsarbeidet skal sikre oppnåelse av effektmål og realisere identifiserte gevinster fra Langskip. Gassnova har i samarbeid med ED utarbeidet en gevinstrealiseringsplan for Langskip som skal sørge for en strukturert oppfølging av arbeidet med å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig igjen for at prosjektet blir realisert og teknologien utviklet og demonstrert.

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål knyttet til gevinstrealisering for Langskip:

1. koordinere og følge opp arbeidet med gevinstrealisering i samarbeid med industriaktørene og legge til rette for at relevant erfaring og kunnskap blir delt med andre prosjekter og interessenter

Det arbeides med gevinstrealisering både hos ED, hos Gassnova og hos de involverte industriaktørene i tråd med etablerte planer og tilskuddsavtalene. Gassnova skal koordinere det samlede gevinstrealiseringsarbeidet. I denne koordinerende rollen inngår det blant annet å holde oversikt over status på tiltakene i gevinstrealiseringsplanen, oppdatere gevinstrealiseringsplanen, følge opp oppnåelse av gevinster/tiltak på et overordnet nivå, samt tilrettelegge for et godt samarbeid mellom alle aktører, blant annet gjennom å innkalle til jevnlige samarbeidsmøter. Gassnova har også ansvar for å følge opp leveransene fra industriaktører knyttet til gevinstrealisering samt å utføre egne gevinstrealiseringstiltak.

Gassnova har fulgt opp gevinstrealiseringsarbeidet og utarbeidet en månedlig statusrapport for arbeidet til Langskips styringsgruppe. Det har blitt gjennomført jevnlige møter med Heidelberg Materials og Northern Lights vedrørende status for deres bidrag til gevinstrealiseringen. Gassnova har også etablert en samhandlingsarena for gjensidig oppdatering og samhandling mellom Gassnova, industriaktørene i Langskip og ED. Gassnova har hatt tett dialog med Northern Lights’ forretningsutviklingsteam gjennom året, som del av gevinstrealiseringsarbeidet. Northern Lights har tilbudt lagringsplass på kommersielle betingelser og inngått intensjonsavtaler med en rekke selskaper i 2021, og er en potensiell transport- og lagringsaktør i flere europeiske CCS-prosjekter som har fått tildelt finansieringsstøtte fra EUs innovasjonsfond.

I tråd med gevinstrealiseringsplanen har det blitt arbeidet systematisk og målrettet med å dokumentere og bearbeide læring fra industriaktørene i Langskip, ED og Gassnova, som videre er delt i relevante kommunikasjonskanaler og lagt ut på Gassnovas nettsider. Erfaringer fra Langskip er delt både i én-til-én-møter med mulige etterfølgende CCS-prosjekter, myndighetsaktører og andre, i foredrag på konferanser i Norge og internasjonalt, ved besøk på anleggene, på nettsider og i medier. Gassnova har i 2021 påbegynt et arbeid med en rapport om regulatorisk og kommersiell læring fra Langskip som vil bli ferdigstilt tidlig i 2022.

2. legge til rette for at læring og resultater fra TCM og CLIMIT-programmet bidrar til måloppnåelse for Langskip

Synergier med Gassnovas øvrige virksomhet og særlig aktiviteten knyttet til CLIMIT-Demo-programmet og Teknologisenteret på Mongstad er sentralt for Gassnovas bidrag til gevinstrealisering og bidrag til måloppnåelse for Langskip. I tråd med oppdragsbrevet fra ED skal Gassnova forvalte CLIMIT-programmet og statens interesser i TCM i henhold til målene og bidra til at læring og resultater støtter måloppnåelse for Langskip. Det har i 2021 blitt arbeidet med å identifisere CLIMITs og TCMs bidrag til gevinstrealisering for Langskip og knytning til de ulike effektmålene og tiltaksområdene i gevinstrealiseringsplanen.

CLIMIT-Demo arrangerte høsten 2021 et halvdags webinar for de norske industriklyngene som vurderer CCS, der formålet var å dele informasjon og læring på tvers av klyngene, samt å få til nettverksbygging og samarbeid. Webinaret ble godt mottatt, og det er planlagt flere webinarer for industrien i 2022–2023.

3. gi en redegjørelse for hvordan Langskip er organisert, hvem som eier teknologien som blir utviklet og demonstrert og hvordan det kan legges til rette for at samfunnet får mest mulig igjen for teknologien som blir utviklet og demonstrert gjennom statlig støtte. Arbeidet skal ses i sammenheng med oppdateringen av gevinstrealiseringsplanen

Gassnova har redegjort for spørsmålene over i forbindelse med innspill til ED og deres arbeid med å følge opp anmodningsvedtakene i Statsbudsjettet for 2021.

Energidepartementet er ansvarlig for Regjeringens ambisjon om å realisere fullskala CO₂-håndtering, og for at statens målsettinger med Langskip nås. Som et hovedgrep er det besluttet å gi tilskudd til industriaktørene som skal bygge og drifte sine egne anlegg, og gjennomføre tiltak for gevinstrealisering. Energidepartementet har videre gitt Gassnova fullmakt til å representere staten i den løpende oppfølgingen av avtalene med industriaktørene. Organiseringen og styringen av Langskip på statens side er beskrevet i et såkalt sentralt styringsdokument utarbeidet av ED, og det er etablert en styringsgruppe med representasjon fra ED og Gassnovas styre som fatter de overordnede beslutningene for Langskip. Det sentrale styringsdokumentet beskriver også relevante forhold knyttet til statens arbeid med gevinstrealisering.

Industriaktørene har valgt teknologi og teknologileverandører for sine prosjekter som er tilgjengelige i markedet. Industriaktørene vil eie teknologi de selv utvikler, men det er et krav i tilskuddsavtalene at denne gjøres tilgjengelig gjennom patentering/lisensiering eller publisering. Tilskuddsavtalene gir også staten rettigheter til bruk av teknologien i eventuelle andre CCS-prosjekter og til forsknings- og utviklingsformål.

Tilskuddsavtalen med staten gir Northern Lights sterke insentiver til forretningsutvikling knyttet til lageret, og det er en vesentlig forutsetning for oppnåelse av samfunnsverdien fra Langskip at lageret og infrastrukturen blir utnyttet og videreutviklet. Erfaringsdeling fra fangstprosjektene og CO₂-håndteringskjeden for øvrig vil også være viktig for å oppnå samfunnsverdiene av prosjektet.

Gevinstrealiseringsplanen for Langskip skal sørge for en strukturert oppfølging av arbeidet med å tilrettelegge for at samfunnet får mest mulig igjen for at teknologien blir utviklet og demonstrert. Industriaktørene er gjennom tilskuddsavtalene med staten forpliktet til arbeide aktivt med kunnskapsdeling, med krav om en fast rapportering til Gassnova. Gassnova har i tråd med oppdragsbrevet for 2021 oppdatert gevinstrealiseringsplanen for Langskip, etter beslutningen om realisering av prosjektet.

3.2.2 Eieroppfølging av TCM

Formålet med teknologisenteret er å utvikle kunnskap og bidra til teknologiske løsninger for CO₂– fangst som kan redusere kostnader. Senteret skal også redusere teknisk, miljømessig og økonomisk risiko. Anlegget ved TCM er designet for å kunne teste, verifisere og demonstrere ulike CO₂– fangstteknologier i industriell skala, og er et av verdens største testanlegg for CO₂-fangst.

Eierskapet til anlegget og driften av teknologisenteret er skilt i to selskaper – TCM Assets AS og Teknologisenter Mongstad DA (TCM). Driftsselskapet, TCM, er organisert som et selskap med delt ansvar (DA). Selskapsmøtet er selskapets øverste styrende organ. Det ble i 2020 inngått en ny driftsavtale for perioden fram til utløpet av 2023. I den nye avtalen er statens andel, forvaltet gjennom Gassnova, redusert fra 77,5 til 73,9 prosent. De industrielle eierne Equinor ASA (Equinor), A/S Norske Shell (Shell) og TotalEnergies (Total) har økt sin andel fra 7,5 til 8,7 prosent.

Ernst Petter Axelsen ledet virksomheten ved TCM fram til september 2021. Robert Henricks vil fungere som administrerende direktør fram til en permanent leder av TCM er på plass.

Ved utgangen av 2021 besto selskapsmøtet i TCM av følgende personer:

Navn	Selskap	Funksjon	Avsluttet representasjon
Svein Ingar Semb	Gassnova	Leder	Roy Vardheim våren 2021
Fred Bjørvik	Gassnova	Varamedlem	Ingveig Slettebø våren 2021
Stig Harald Soligard	Equinor	Medlem
Gelein de Koeijer	Equinor	Varamedlem
Nina Thowsen	Shell	Medlem	Svein Olaf Nesse våren 2021
Carsten Ehrhorn	Shell	Varamedlem	Kristina Wittmeyer våren 2021
Anne Brisett	Total	Medlem	Jeremy Cutler våren 2021
Clement Merat	Total	Varamedlem	Hanne Herikstad våren 2021

Selskapsmøtet har i tillegg et eget teknisk rådgivende organ, Teknologikomiteen, med fire faste medlemmer fra eierne.

ED har i oppdragsbrevet til Gassnova for 2021 beskrevet oppdrag og oppstilt delmål med tilhørende styringsparametere. I det nedenstående redegjøres for gjennomført arbeid i 2021.

1. bidra til rekruttering av aktører som gjennomfører testkampanje

I 2021 har teknologileverandøren MHI (Mitsubishi Heavy Industries) fra Japan gjennomført tester på TCMs aminanlegg med en nyutviklet aminblanding, KS-21, og blant annet dokumentert langtidsstabilitet og teknisk og miljømessige ytelse.

Året 2021 inkluderte også åpningen av TCMs nye område for å teste fangstteknologier i mindre skala, typisk containerbaserte rigger med en kapasitet på 2–15 % av TCMs aminanlegg. Med støtte fra det amerikanske energiforskningsprogrammet har selskapene Membrane Technology Research (MTR) og TDA Research pågående testkampanjer på TCM. De to teknologiene baseres på fangst av CO₂ ved henholdsvis membraner og kombinasjon av membran og adsorbent. Disse aktivitetene på TCM fortsetter inn i 2022.

TCMs aminanlegg ble høsten 2021 bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombygningen ble i sin helhet er finansiert av det amerikanske energiforskningsprogrammet, som også vil støtte selve testene våren 2022. Ombyggingen av anlegget gir økt fleksibilitet og vil være nyttig for fremtidige testkampanjer.

2. bidra til kunnskapsspredning, herunder bidrag til gevinstrealisering i Langskip

TCM har vært rådgiver for en rekke kunder i inn- og utland, blant annet et mulig engelsk CO₂-fangstprosjekt for gasskraft i regi av Scottish and Southern Energy. Rådgivningsarbeidet inkluderte også en kortere testkampanje i aminanlegget. Deler av dette arbeidet tar utgangspunkt i gasskraft med CCS i et kraftsystem med stor andel variabel fornybar kraft og vil bli publisert sammen med Imperial College, London, som en IEAGHG Technical Report i 2022.

TCM har laget flere nye filmer dette året for å synliggjøre selskaper som har vært og testet på senteret, og for å vise bredden av det som skjer på TCM. Det ble mot slutten av året laget fire nye filmer med temaer rundt teknologi, kunnskap, demonstrasjon og eierskap. I tillegg vil elementer fra hver av disse filmene bli satt sammen til en felles film. Året 2021 har også vært preget av restriksjoner med hensyn til besøk på TCM, men det har vært 51 ulike besøk, med til sammen 308 personer som har fått oppleve teknologisenteret. I starten av september var det blant annet besøk av to tyske politikere med følge, og i begynnelsen av desember var det besøk av seks tyske journalister. Det har vært flere oppslag i medier, og her trekker vi spesielt fram et oppslag i Teknisk Ukeblad i desember, der TCM fikk en fyldig og god omtale av sine aktiviteter i 2021.

I løpet av året ble det etablert et «tilretteleggerforum», der representanter fra ledelsen ved TCM møtte teamledere fra Gassnova. Forumet var ment som være en uformell møteplass utenom selskapsmøtet, der nøkkelpersoner i begge organisasjonene kunne bli bedre kjent. Det ble gjennomført tre møter og en evaluering, der man ble enige om å fortsette i 2022, med noen små justeringer for å sikre et bedre faglig utbytte fra møtene. Forumets navn endres til «Samarbeidsforum».

3. arbeide med å rekruttere flere eiere, annen finansiering, blant annet gjennom større bidrag fra aktører som bruker testanlegget, samt effektivisering av driften

En avtale for videre drift av TCM ble fremforhandlet og signert i 2020. Avtalen innebærer drift ut 2023. De tre industrielle eierne økte sin eierandel noe. Avtalen setter et tak på driftskostnadene for alle parter, og forutsetter ytterligere tiltak for kostnadsreduksjoner.

Kostnadene for 2021 er de laveste siden oppstarten av TCM i 2013. Dette skyldes delvis den nye operatøravtalen som ble fremforhandlet med Equinor Mongstad i forbindelse med ny driftsperiode.

TCM jobber videre med økt ekstern finansiering av testkampanjer, og fremtidige testavtaler forutsettes nå bidrag fra aktørene. Gjennomført testkampanje i 2021 i regi av Mitsubishi hadde en brukerbetaling på ca. 27 %. I motsetning til i tidligere kampanjer, hvor TCM dekket alle kostnader, har Mitsubishi i denne testkampanjen dekket kostnader knyttet til energibruk og lignende.

TCM har i 2021 hatt fokus på å delta i utvikling av prosjekter finansiert via EU-initierte forskningsprogrammer. Dette er prosjekter der selve testingen vil gjennomføres i 2022. Prosjekter i regi av EU kan oppnå en brukerfinansiering på opptil 70 % av støtteberettigede beløp.

4. følge opp avtaleverket for TCM, herunder ivareta statens interesser i TCM

Gassnova skal i henhold til avtale inneha styreledervervet i TCMs selskapsmøte. Alle fire eiere er representert med en styrerepresentant og et varamedlem, som deltar i styremøtene. Team TCM forbereder de fremlagte sakene i selskapsmøtet i felleskap før selskapsmøtene.

Det ble avholdt fem ordinære og to ekstraordinære selskapsmøter i 2021. I tillegg til selskapsmøtene følger Gassnova opp TCM via selskapets månedsrapporter og møter direkte med administrasjonen i TCM. I 2021 har det vært et spesielt fokus på økonomi både for 2021 og budsjett for 2022.

TCM Assets AS er et datterselskap eid 100 prosent av Gassnova. Selskapet eier 100 prosent av anlegget og administrasjonsbygget på Mongstad. Selskapet har et eget styre, men ingen ansatte. Gassnova administrerer TCM Assets AS og ivaretar selskapets rettigheter og forpliktelser i henhold til avtale.

Det er avtalt at staten dekker selskapets eiendomsskatt via direkte tilskudd. Øvrige inntekter i selskapet kommer fra utleie av TCM-anlegget til TCM DA.

5. videreutvikle modeller for videreføring av TCM etter 31. desember 2023 med lavere statlig finansiering

For å videreutvikle modeller med lavere statlig finansiering jobber Gassnova med følgende initiativer for å legge til rette for videreføring av TCM.

Scenarioer for videre drift
Det jobbes med å skissere mulige scenarioer for drift ved TCM etter 2023. Scenarioene spenner fra at dagens tjenestetilbud videreføres, til at aktiviteten ved TCM avsluttes.

Alle disse scenarioene tar utgangspunkt i kostnadsreduksjon via to akser: redusert statlig eierandel, som vil medføre lavere kostnader, og redusert tjenestetilbud ved TCM, som vil kunne føre til reduserte kostnader for staten uten redusert eierandel. Markedsendringer og økt brukerbetaling inngår i utvikling av scenariene.

I selskapsmøtet for TCM før sommeren informerte Gassnova de industrielle eierne av TCM om oppstart av dette arbeidet. Statens ønske om lavere statlig finansiering ble tydelig kommunisert, og de industrielle eierne ble oppfordret til å starte interne prosesser med dette som rammer for mulig videre drift etter 2023.

Markedsanalyse
I 2019 utarbeidet Navigant (nå Guidehouse) på oppdrag fra Gassnova en rapport med tittelen «Market Assessment Technology Centre Mongstad – Market potential for large-scale post-combustion CCS testing in Europe and North America at Technology Center Mongstad (TCM)». Denne rapporten gir et godt grunnlag for å vurdere markedet for et testanlegg som TCM. Rapporten var nyttig ved inngåelsen av inneværende avtaleperiode samt i forbindelse med ESA-notifikasjon.

Det er igangsatt arbeider i regi av Gassnovas analyseteam, der denne rapporten danner grunnlaget for en oppdatert forståelse av markedet og mulighetene for TCM, sett i lys av dagens markedskontekst og utvikling innen CCS. I forbindelse med dette arbeidet vil TCM DA og de industrielle eierne bli invitert til å bidra. De industrielle eierens nærhet til, og forståelse av, markedet er av spesiell interesse å få inkludert i dette arbeidet.

3.3 Prosjektoppfølging Langskip

Gassnova etablerte i 2021 en ny avdeling kalt Oppfølging Langskip med hovedansvar for den daglige oppfølgingen av støttemottakerene og utbetaling av støtte til Heidelberg Materials og Northern Lights, etter et arbeidsomfang definert av ED og mandat fra Gassnova Prosjektansvarlig (AD).

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål for Langskip som er lagt under avdelingen Oppfølging Langskip:

følge opp statsstøtteavtalene med industriaktørene og foreta utbetaling av statsstøtte
følge opp aktørenes prosjektstyring, kostnads- og fremdriftsutvikling, gjennom avtalt rapportering i prosjektet, herunder tidlig rapportering til departementet ved avvik og endringer i kostnader eller risiko. Herunder beskrive prosjektstyringen til industriaktørene
bidra til god koordinering og kommunikasjon mellom industriaktørene for samordning av alle delprosjektene i Langskip
bidra til at staten og industrien i samarbeid kommer fram til gode løsninger i alle delprosjektene i Langskip

3.3.1 Oppfølging og koordinering av støtteavtalene i Langskip

Gassnova har etablert metoder og rutiner for å følge opp oppgavene ED har tildelt Gassnova. Inkludert i dette er det etablert en kvalitetsplan og en prosedyre for utbetaling av statsstøtte.

Gassnova følger opp aktørenes prosjektstyring og kostnads- og fremdriftsutvikling, gjennom månedlige rapportering fra aktørene, Gassnovas vurderinger og videre rapportering til ED. Gassnova utfører en risikobasert oppfølging der det gjøres løpende vurderinger av risikoer i prosjektet med fokus på å indentifisere mulige utfordringer for å kunne rapportere disse til ED tidlig. Gassnova har også et spesielt fokus på statens kostnader i støtteavtalene og på at mekanismene for deling av kostnader tolkes og brukes riktig.

Gassnova arbeider kontinuerlig med å fremme en god og åpen kommunikasjon mellom aktørene og har etablert gode kommunikasjonsveier med aktørenes representanter og med EDs CCS-seksjon. Det er støttemottakerne selv som er ansvarlig for å gjennomføre sine prosjekter, men Gassnova har en rolle der det oppstår grensesnitt som ikke er klart definert i støtteavtalene. Denne rollen utføres i tett dialog med ED.

3.3.2 Status i Langskip-prosjektet ved utgangen av 2021

Prosjektene hos Heidelberg Materials og Northern Lights er i hovedsak i henhold til plan, med forventet oppstart av anleggene sommeren 2024. I tråd med støtteavtalene gjennomføres halvårlige prosjektgjennomganger med fokus på planer og kostnader.

Brevik CCS har måttet ta ekstra kostnader. Økningen skyldes blant annet endring i kontraktspriser, noen prosjektendringer, uforutsette funn i forbindelse med klargjøring for grunnarbeider og rivning av gammel bygningsmasse. Smittesituasjonen har også hatt negativ effekt. I tilskuddsavtalen med Brevik CCS er det avtalt et maksimalbudsjett. Maksimalbudsjettet vil bli overskredet med de nye estimatene som er presentert. En videreføring av prosjektet vil derfor kreve en reforhandling av avtalen mellom staten og Brevik CCS.

I sammenheng med kostnadsøkningene har Gassnova iverksatt DNV for en revisjon av Brevik CCS. Formålet er en gjennomgang av prosjektmodell og organisering for å sikre at dette er i tråd med prosjekter av Langskips omfang.

Ved utgangen av 2021 er Brevik CCS i hovedsak ferdig med rivning av gammelt anlegg. Nå arbeides det med forberedelser for bygging av fangstanlegget og integrasjon med sementfabrikken. Prosjektet er også i prosess med eksportkailøsningen.

Northern Lights er kommet langt med grunnarbeider på mottaksterminalen i Øygarden. Det er besluttet at Northern Lights skal bore en brønn nummer to, og dette er nå under planlegging. Bygging av skip er igangsatt hos det kinesiske verftet Dalian. Utvikling av brønnmoduler, rørledning og annen infrastruktur pågår.

Northern Lights planlegger å utvide lagringsinfrastrukturen utover 1,5 MT/y som støttes av staten. Selskapet er i løpende dialog med en rekke mulige kunder om volumer til CO₂-lageret. Northern Lights budsjetter er i henhold til opprinnelig plan.

Fortum Oslo Varme fikk ikke finansiering fra EUs innovasjonsfond i første utlysningsrunde, og arbeider nå videre med sin finansieringsmodell. Parallelt er selskapet i prosesser med den tekniske løsningen på fangstanlegget og eksportkaien knyttet til utskipningen av CO₂.

3.3.3 Tilskuddsmottakernes prosjektstyringssystem

Tilskuddsmottakernes prosjektstyringssystem er oppsummert under.

Northern Lights styringssystem

Equinor, Shell og Total dannet en juridisk enhet for utførelsen av arbeidet i forbindelse med støtteavtalen med staten (SSA).

Selskapsmøtet i det øverste ledelsesorganet i Northern Lights JV DA og kan ta alle beslutninger på vegne av selskapet og aktivitetene som selskapet utfører.

Northern Lights tildelte Equinor og Shell serviceavtaler for henholdsvis prosjektutviklingstjenester (bygging av landanlegg, engineering, rørledning, undergrunn) og oppfølgingsaktiviteter med tanke på skipskontrakten.

Northern Lights er organisert ved at hoveddelen av arbeidet er satt ut via serviceavtaler, hvor motpartens prosjektstyringssystem, prosedyrer og gjennomføringsmetodikk benyttes.

Brevik CCS – Prosjektstyring

Brevik CCS er organisert med en styringskomité, en prosjektdirektør og en prosjektleder og delprosjektledere. Kontaktperson for avtalen med staten er en egen posisjon på organisasjonskartet. Heidelberg Materials har leid inn ressurser for å bekle roller i prosjektteamet der hvor de selv ikke innehar ressurser til å fylle disse.

Brevik CCS har etablert en dedikert prosjektmodell med prosjektstyringsverktøy på blant annet plan, risiko, grensesnitt og dokumentkontroll spesielt for dette prosjektet.

3.4 Effektiv drift

ED har i oppdragsbrevet gitt Gassnova følgende mål:

1. innrette utførelse av selskapets oppgaver og oppdrag på en effektiv måte

I april 2021 ble det gjennomført en omorganisering i Gassnova. Gitte kriterier basert på tilbakemeldinger fra blant annet ansatte og styret var styrende for omorganiseringen. På tvers av avdelingsstrukturen er det innført team som skal løse definerte oppdrag i organisasjonen. Gassnova hadde 37 ansatte ved utgangen av 2021, tre færre enn ved utgangen av 2020.

Gassnova legger stor vekt på å velge moderne og effektive løsninger ved implementering av nye verktøy og systemer. Foretaket har et bevisst forhold til hvilke tjenester som settes ut til eksterne parter, og hvilke tjenester som utføres av egne ressurser. Eksempler på tjenester som er vurdert til å være mest effektivt levert av eksterne, er regnskapsførsel og drift av IT-tjenester. I 2021 har Gassnova redusert antall administrative applikasjoner, ved at man har gått over til timeføring i samme system som fakturahåndtering.

2. utnytte mulighetene for effektiv drift ved vise til effekten av disse anvendelse av metoder og løsninger som gir økt produktivitet, bedre analyser og økt kvalitet i beslutningsgrunnlag innenfor samme ressursbruk

Gassnova innførte flere måleparametere i 2019. Disse er jevnlig målt, og resultatene er fulgt opp og rapportert til selskapets styre. I 2021 er måltavlen videreutviklet med flere nye KPI-er. Fokus på oppdragene i oppdragsbrevet er vektlagt. Arbeidet med oppfølging og videreutvikling av måltavlen vil fortsette i 2022.