Skape dype og gjennomgripende endringer

Russlands invasjon av Ukraina og verdenssamfunnets reaksjoner på dette har raskt svekket internasjonalt samarbeid og handel med energiressurser og andre viktige råvarer. Krisen har potensialet for å skape dype og gjennomgripende endringer på flere samfunns­områder. Jo lengre varighet og jo dypere krisen går, dess større ring­virkninger vil den få for økonomi og for­synings­kjeder, også utover Europa.

EU har lagt planer

IEA var raskt ute med en tipunktsplan for hvordan EU kan redusere avhengighet av russisk gass alt i år med 1/3, samtidig som CO₂-utslippene faller. Nylig kom også EU med sin plan for å gjøre seg uavhengig fossil energi fra Russland i god tid før 2030 og samtidig sikre seg mot høye energipriser i år. I planen heter det at EU på kort sikt skal øke gasskjøp fra andre leverandører og på lengre sikt øke innfasingen av fornybar energi og ditto utfasing av fossil energi.

Høye priser

I sum er det derfor rimelig å anta at energiprisene i Europa i overskuelig tid vil forbli langt høyere enn det nivået vi hadde før pandemien. Inflasjonen i EU, som var høy nok før krisen i Ukraina, har steget ytterligere, og er forventet å holde seg høy fremover. Sett i forhold til CCS vil høye priser på energi gjøre CCS dyrere og mindre konkurransedyktig i forhold til andre klimatiltak.

Økt interesse for CCS?

Ønske om en raskere utfasing av fossil energi i EU kan også ha direkte effekt på interessen for CCS, spesielt for fangst av CO₂ fra naturgass eller kull. Knapphet på energi fremover vil i tillegg innebære at all bruk av energi (også til CCS) vil møte sterkere konkurranser med annen bruk av energien i samfunnet. Men utbredelse av CCS frem mot 2030 vil i stor grad også bestemmes av de avveininger EU gjør mellom klima-saken opp mot andre behov og hvor mye midler som settes av til formålet.

Relevant analyse i denne sammenheng er Equinors årlige «Energy Perspectives» fra i fjor, der et scenario som passer godt til dagens situasjon – «Rivalry» – ble presentert. I scenarioet trekkes det frem at energi­politikken blir mer fokusert på energi­uavhengighet enn økonomi og miljø. Fra analysene heter det videre at scenarioet innebærer større sosiale ulikheter, lavere energi­effektivitet, mindre teknologiutvikling og høyere beskatning av naturressurser sammenliknet med deres øvrige scenarioer.