CCS-omverdensanalyse, februar 2022

IPCCs sjette vurderingsrapport; Klimatilpasning er viktig for å beskytte samfunnet

Da FNs generalsekretær Guterres presenterte den seneste delrapporten i IPCCs vitenskapelige under­lag for verdens ledere, kalte han denne «en fordømmende tiltale om et mislykket klima­leder­skap».

Samspillet mellom klima, natur og samfunn

Rapporten, «Impacts, Adaptation and Vulnerability», inneholder analyse av all vesentlig klimarisiko som vil kunne ramme samfunnet; hvem som er mest utsatt og hvordan samfunnet kan beskytte seg mot de verste konsekvensene. Risikoene favner bredt; ulike øko­systemer, menneskeskapt infra­struktur og sosiale systemer. I de åtte årene som har gått siden IPCC sist utga tilsvarende rapport har det vært rettet økt fokus på samspillet mellom klima, natur og samfunn, blant annet på hvordan effektene innvirker på sosial ulikhet samt hvordan ulik klimatilpasning vil innvirke på FNs øvrige bære­kraftsmål.

Belastningen på knappe vann­ressurser

For eksempel ble det trukket frem studier som påpeker at CCS på kraftverk og ditto økt kjølebehov kan øke belastningen på allerede knappe vann­ressurser med inntil 50 %. Rapporten understreker at målrettet og koordinert innsats med hensyn til klimatilpas­ninger vil kunne gi betydelig beskyttelse for samfunnet, men at handlings­rommet er i ferd med å lukkes. Guterres mente derfor at halvparten av klima-midlene frem­over bør vies klimatilpasning. I mars kommer IPCCs tredje delrapport, som omhandler vurdering av tiltak for å redusere utslippene fremover.

Ukraina: Nye forstyrrelser i globale forsyningslinjer i anmarsj

Da mange senket skuldrene etter at en delvis tilbakelagt pandemi kunne bidra til styrket innsats mot andre grunnleggende samfunnsutfordringer, fikk verdenssamfunnet en ny krise i fanget.

Skape dype og gjennomgripende endringer

Russlands invasjon av Ukraina og verdenssamfunnets reaksjoner på dette har raskt svekket internasjonalt samarbeid og handel med energiressurser og andre viktige råvarer. Krisen har potensialet for å skape dype og gjennomgripende endringer på flere samfunns­områder. Jo lengre varighet og jo dypere krisen går, dess større ring­virkninger vil den få for økonomi og for­synings­kjeder, også utover Europa.

EU har lagt planer

IEA var raskt ute med en tipunktsplan for hvordan EU kan redusere avhengighet av russisk gass alt i år med 1/3, samtidig som CO₂-utslippene faller. Nylig kom også EU med sin plan for å gjøre seg uavhengig fossil energi fra Russland i god tid før 2030 og samtidig sikre seg mot høye energipriser i år. I planen heter det at EU på kort sikt skal øke gasskjøp fra andre leverandører og på lengre sikt øke innfasingen av fornybar energi og ditto utfasing av fossil energi.

Høye priser

I sum er det derfor rimelig å anta at energiprisene i Europa i overskuelig tid vil forbli langt høyere enn det nivået vi hadde før pandemien. Inflasjonen i EU, som var høy nok før krisen i Ukraina, har steget ytterligere, og er forventet å holde seg høy fremover. Sett i forhold til CCS vil høye priser på energi gjøre CCS dyrere og mindre konkurransedyktig i forhold til andre klimatiltak.

Økt interesse for CCS?

Ønske om en raskere utfasing av fossil energi i EU kan også ha direkte effekt på interessen for CCS, spesielt for fangst av CO₂ fra naturgass eller kull. Knapphet på energi fremover vil i tillegg innebære at all bruk av energi (også til CCS) vil møte sterkere konkurranser med annen bruk av energien i samfunnet. Men utbredelse av CCS frem mot 2030 vil i stor grad også bestemmes av de avveininger EU gjør mellom klima-saken opp mot andre behov og hvor mye midler som settes av til formålet.

Relevant analyse i denne sammenheng er Equinors årlige «Energy Perspectives» fra i fjor, der et scenario som passer godt til dagens situasjon – «Rivalry» – ble presentert. I scenarioet trekkes det frem at energi­politikken blir mer fokusert på energi­uavhengighet enn økonomi og miljø. Fra analysene heter det videre at scenarioet innebærer større sosiale ulikheter, lavere energi­effektivitet, mindre teknologiutvikling og høyere beskatning av naturressurser sammenliknet med deres øvrige scenarioer.

Kina: Energiomleggingens IKEA

Prisene på solceller og vindturbiner brøt en langvarig trend ved at de steg i 2021. Dette fremkom i en analyse som Wood MacKenzie presenterte i februar.

Rekordhøye vare- og transportkostnader

Årsaken til prisstigningen er i hovedsak rekordhøye vare- og transportkostnader, utfordringer i forsynings­kjedene og logistiske flaskehalser. Likevel – Kina installerte hele 134 GW ny kapasitet fornybar energi i 2021, og deres samlede kapasitet økte med det til 1 070 GW – noe som utgjør 1/3 av verdens samlede kapasitet av forny­bar energi. Ifølge Wood dekker kinesiske produsenter nå 70% av verdensmarkedet for solceller og 50% for vind­turbiner. Innen batteri­produksjon har Kina en enda mer dominerende stilling.

Stort hjemmemarked

Kinesiskproduserte solceller og vindturbiner har dessuten de klart laveste prisene i det internasjonale markedet. Wood anslår at Kinas energipolitikk og økonomiske vekst fremover vil skape et formidabelt hjemmemarked for fornybar energi, drive kostnadene videre ned og sikre kineserne en fortsatt ledende posisjon som global leverandør av slik teknologi. Wood skriver også at på andre klimarelaterte teknologiområder er Kina langt fra en global leder, som CCS og lavkarbonhydrogen, og at disse utgjør viktige konkurransearenaer for teknologileverandører fremover. I et lengre perspektiv, kan aktører utenfor Kina også oppnå konkurransefortrinn ved produksjon av syntetiske brensler ifølge Wood.

EU: Kampen mot «grønnvasking» intensiveres

I februar annonserte EUs verdipapir- og markedstilsynsmyndigheter (ESMA) et veikart for å bekjempe grønnvasking.

Økt interesse for klima­vennlige investeringer

Begrunnelsen for det nye veikartet er at investorer viser økt interesse for klima­vennlige investeringer samtidig som EU sliter med å nå sine klimamål og at et voksende marked for bærekraftige investeringer i seg selv skaper et rom for uheldig «grønnvasking». Effekten av grønnvasking er at det bidrar til en avsporing av klimaarbeidet og svekker selskapenes drivere for dype kutt i klimagassutslippene, som f.eks. ved hjelp av CCS. Av den grunn bør EU derfor øke egen innsikt i den pågående utviklingen og gjennomføre nødvendig markeds­overvåkning på områder som har størst betydning for investorene heter det fra ESMA.

Mener alvor

Med dette understrekes det at EU mener alvor med sine klimamål frem mot 2050 samt viktigheten av sin strategi for bærekraftig finansiering herunder også EUs taksonomi som verktøy i denne sammen­heng. Også i USA er det økende oppmerksomhet på problemstillingen, spesielt etter at Biden i fjor annonserte strammere klimamål. I februar var derfor sjefen for det amerikanske finanstilsynet (SEC) ute og meddelte at strammere reguleringer på området er på trappene også der.

En rapport om omfanget av grønnvasking blant store internasjonale selskaper ble nylig annonsert av to frittstående organisasjoner med kontorer i Tyskland og Belgia; «Corporate Climate Responsibility Monitor 2022». Rapporten presenterer en gjennomgang av 25 selskaper som alle har annonsert og profilert seg på klimamål om «netto null» utslipp. Samlet CO₂-utslipp fra de utvalgte selskapene er 2,7 Gt CO₂, inkludert scope 1, 2 og 3. To energiselskaper er inkludert; Enel og E.ON.  Selskapene er vurdert etter kriterier som at utslippene faktisk måles og publiseres, hvor konkrete og forpliktende klimamålene er, om en utslippene faktisk blir kuttet, samt andre klimarelaterte tiltak. Konklusjonen i rapporten er blant annet at kun halv­parten av selskapene er konkrete på hva «netto null» utslipp betyr, og selv disse selskapenes tiltak for utslipps­reduk­sjoner kun innebærer en reduksjon på 40 % – og ikke 100 % som «netto null» skulle indikere. Ingen av de 25 selskapene oppnår resultatet «high integrity» i rapporten, og kun Mærsk oppnår nest høyeste resultat; «reasonable integrity».

USA: DoE foreslår å sette av $9,5 mrd. til rent hydrogen

I februar la det amerikanske energidepartementet frem et forslag om en omfattende satsing på utvikling av fire geografiske knutepunkter (hubs) for produksjon og bruk av hydrogen fremstilt fra elektrisitet eller fossil energi.

Flere store satsings­områder

Satsingen gjelder årene 2022-26. Forslaget er en del av den $1,2 billioner store infrastruktur-satsingen som ble godkjent av Senatet i fjor, og som er brutt ned i flere store satsings­områder, herunder «energi og industri». Knutepunktene skal fokusere på bruk av energi fra enten fornybart, kjerne­kraft eller fossil energi (gass eller kull), men i sum skal alle energi­former inkluderes.

Behov for CCS

For hydrogen produsert fra fossil energi er det satt krav om at utslipp av drivhus­gasser ikke skal overstige 2 kg CO₂e per kg hydrogen, noe som innebærer behov for CCS. Det er også satt krav til at knutepunktene skal satse på ulike anvendelses­områder for hydrogen. Målet er blant annet å få ned kostnadene for produk­sjon av 1 kg grønt hydrogen til $1 innen 2030 – en reduksjon på om lag 80 % fra dagens kostnad. Hørings­fristen for forslaget er satt til utgangen av mars.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.