07.03.2024
Mer presis overvåkning av reservoar er i emning
SHAPE-prosjektet skal forbedre dataprosesseringen og beskrive eventuelle usikkerheter på en bedre måte. Dette kan belyse viktige aspekter ved CO2-injeksjon og lagring.
SHAPE-prosjektet
Landheving måles med millimeterpresisjon ved landmåling eller satellitter (InSAR, GPS). Når grunnen heves, blir det plass til mer CO2. I Algerisk Sahara har oppløft av overflaten rundt CO2-injeksjonsbrønner vært knyttet til spenningsendringer i bergartene over lagringsreservoaret. Til sjøs kan målinger av vanntrykk på havbunnen gi tilsvarende høy presisjon. SHAPE er et akronym for denne teknologien. SHAPE-prosjektet fokuserer på dynamisk lagringskapasitet, utbredelse av CO2 i reservoaret, uønsket oppsprekking og injeksjon utenfor ønsket sone. Det vil komme flere resultater i løpet av høsten 2024. Følg med!
Bedre rustet
Faktorer som stabilitet av målestasjoner, design av stasjonsnettverk, sensoroppførsel, tidevann og andre oseanografiske variasjoner påvirker presisjonen. Gjennom analyse av et stort datasett fra Troll-feltet er det forbedret korreksjoner og isolert noen feilkilder. Trykkfall og kompaksjon av berget som følge av gassproduksjon er motsatt av hva en forventer ved CO2-injeksjon, men målemetoden er den samme. Trolig også de elastiske egenskapene til reservoarbergartene. Beskrevne usikkerheter gjør en bedre rustet til å forutse deteksjonsgrenser ved planlegging av overvåkningsprosjekter.
Prosjektet har analysert data fra om lag 100 stasjoner over Troll-feltet i tidsrommet 2000 til 2017. Havbunnen har i snitt sunket inn med nesten én cm per år i området. Nordsjøen har i dette tidsrommet fått om lag fire millioner kubikkmeter mer sjøvann som følge av gassproduksjonen på Troll.
Feilene innad i hver måleserie har et standardavvik på 2-3 millimeter. Noen få målefundamenter har beveget seg i forhold til grunnen. At referansenivået for dybde er flytende (havoverflaten) gir noe tillegg i usikkerheten.
Ut fra innsynkningsdata og målt trykkfall i brønner kan prosjektet estimere trykkfall i vannfylte formasjoner, under og til siden for gassreservoaret. Videre brukes egenskapene målt i Cook- og Johansen-formasjonene i brønn 31/5-7 sørvest for Troll (Northern Lights sin CO2-lagringslokasjon Aurora) til å anslå at havbunnen over Aurora kan løfte seg 10 centimeter eller mer selv for moderate injeksjonstrykk.
Betydningen for kommende CCS-prosjekter
Overvåkning som dette kan være av verdi ved fremtidig CO2-injeksjon. En oppløsning i oppløft-til-reservoartrykk konverteringen på kanskje 1-2 bar kan være verdifull i verifikasjon av strømningsmodeller. Som eksempel kan dette bidra til å lokalisere trykkbarrierer i forhold til en injeksjonsbrønn og dermed brukes for å kontrollere injeksjonsraten.
Moden nok til å overvåke CO2-injeksjon
– Prosjektet hadde aldri kommet i gang uten støtten fra CLIMIT-programmet. Måleteknologien ville eksistert, men da uten disse forbedringene, og dessuten ikke vært rettet mot CO2-injeksjon og -lagring – sier Ola Eiken i Quad Geometrics.
Videre sier han at teknologien med å måle oppløft av havbunnen fremstår nå som moden nok til å kunne overvåke CO2-injeksjon. En gjenstående flaskehals er praktisk erfaring og analyseverktøy (programvare) for kobling mellom observasjoner og modell av trykkendringer i reservoaret, sier Ola Eiken videre.