SHAPE-prosjektet

Landheving måles med millimeterpresisjon ved landmåling eller satellitter (InSAR, GPS). Når grunnen heves, blir det plass til mer CO₂. I Algerisk Sahara har oppløft av overflaten rundt CO₂-injeksjonsbrønner vært knyttet til spenningsendringer i bergartene over lagringsreservoaret. Til sjøs kan målinger av vanntrykk på havbunnen gi tilsvarende høy presisjon. SHAPE er et akronym for denne teknologien. SHAPE-prosjektet fokuserer  på dynamisk lagringskapasitet, utbredelse av CO₂ i reservoaret, uønsket oppsprekking og injeksjon utenfor ønsket sone. Det vil komme flere resultater i løpet av høsten 2024. Følg med!

Bedre rustet

Faktorer som stabilitet av målestasjoner, design av stasjonsnettverk, sensoroppførsel, tidevann og andre oseanografiske variasjoner påvirker presisjonen. Gjennom analyse av et stort datasett fra Troll-feltet er det forbedret korreksjoner og isolert noen feilkilder. Trykkfall og kompaksjon av berget som følge av gassproduksjon er motsatt av hva en forventer ved CO₂-injeksjon, men målemetoden er den samme. Trolig også de elastiske egenskapene til reservoarbergartene. Beskrevne usikkerheter gjør en bedre rustet til å forutse deteksjonsgrenser ved planlegging av overvåkningsprosjekter.

Prosjektet har analysert data fra om lag 100 stasjoner over Troll-feltet i tidsrommet 2000 til 2017. Havbunnen har i snitt sunket inn med nesten én cm per år i området. Nordsjøen har i dette tidsrommet fått om lag fire millioner kubikkmeter mer sjøvann som følge av gassproduksjonen på Troll.

Feilene innad i hver måleserie har et standardavvik på 2-3 millimeter. Noen få målefundamenter har beveget seg i forhold til grunnen. At referansenivået for dybde er flytende (havoverflaten) gir noe tillegg i usikkerheten.

Ut fra innsynkningsdata og målt trykkfall i brønner kan prosjektet estimere trykkfall i vannfylte formasjoner, under og til siden for gassreservoaret. Videre brukes egenskapene målt i Cook- og Johansen-formasjonene i brønn 31/5-7 sørvest for Troll (Northern Lights sin CO₂-lagringslokasjon Aurora) til å anslå at havbunnen over Aurora kan løfte seg 10 centimeter eller mer selv for moderate injeksjonstrykk.

Betydningen for kommende CCS-prosjekter

Overvåkning som dette kan være av verdi ved fremtidig CO₂-injeksjon. En oppløsning i oppløft-til-reservoartrykk konverteringen på kanskje 1-2 bar kan være verdifull i verifikasjon av strømningsmodeller. Som eksempel kan dette bidra til å lokalisere trykkbarrierer i forhold til en injeksjonsbrønn og dermed brukes for å kontrollere injeksjonsraten.

Moden nok til å overvåke CO₂-injeksjon

– Prosjektet hadde aldri kommet i gang uten støtten fra CLIMIT-programmet. Måleteknologien ville eksistert, men da uten disse forbedringene, og dessuten ikke vært rettet mot CO₂-injeksjon og -lagring – sier Ola Eiken i Quad Geometrics.

Videre sier han at teknologien med å måle oppløft av havbunnen fremstår nå som moden nok til å kunne overvåke CO₂-injeksjon. En gjenstående flaskehals er praktisk erfaring og analyseverktøy (programvare) for kobling mellom observasjoner og modell av trykkendringer i reservoaret, sier Ola Eiken videre.

Pilotanlegg er småskala prosessanlegg der teknologileverandører og industrien sammen tester og demonstrerer CO₂-fangstteknologier. Dette skjer under realistiske forhold, gjerne før man tar beslutning om fullskala implementering. 

Unngå kostbare feil

– Et pilotanlegg gir mulighet for å finjustere teknologien. Utfordringer kan identifiseres og løses i en mindre skala, som reduserer risikoen for kostbare feil når teknologien oppskaleres til fullskala anlegg. Dette gir rom for forbedringer og innovasjoner som gjøre teknologien enda mer kostnadseffektiv over tid, sier Svein Bekken, seniorrådgiver i Gassnova.

Et pilotanlegg gir dessuten verdifull kunnskap gjennom læring. Både for teknologileverandører og brukere av teknologien (industrien). Det er viktig å forstå hvordan teknologien reagerer under virkelige forhold knyttet til utslipp, temperaturer og andre driftsforhold. Dette gir teknologileverandørene og kundene mulighet til å evaluere og optimalisere ytelsen på fangstanlegget. Dermed sikres det at teknologien er tilstrekkelig robust for fullskala implementering på en gitt industriell avgass/røykgass.

Kostnadseffektiv og bærekraftig teknologi

For å nå klimamålene er CO₂-fangstteknologi en nøkkelkomponent for store deler av prosessindustrien og avfallsindustrien, nasjonalt og internasjonalt. For teknologileverandører er det essensielt å teste teknologien under reelle, industrielle forhold. Det er ikke mulig å simulere eller forutse alle utfordringene som teknologien må håndtere i en industriell kontekst.

– Samtidig er det viktig for industribedriftene å tilegne seg kunnskap om teknologien de kan benytte på egne fabrikker. Dette gjelder også kunnskap om hva som kreves av forarbeid og endringer i infrastruktur på og rundt egen fabrikk, sier seniorrådgiver Jørild Svalestuen i Gassnova.

«Lesson Learned-rapporten» fra Langskip viser at 34 prosent av kostnadene ved CO₂-fangst er knyttet til infrastruktur («Utility and Support Systems»). En tidligfase med pilottesting er svært nyttig både for teknologileverandør og brukere av teknologien. Spesielt gjelder dette for industri, der CO₂-fangst ikke er testet tidligere.

Samspill med industrien

CLIMIT har gitt støtte over flere år til pilottesting på stasjonære anlegg som SINTEFs CO₂-fangst pilot på Tiller i Trondheim, Teknologisenteret på Mongstad (TCM) og ved mobile testanlegg eiet av ulike teknologileverandører. Dette er eksempler på aktører som har testet egen teknologi med støtte fra industrien og CLIMIT:

• Aker Carbon Capture har på bestilling fra industrien, demonstrert egen fangstteknologi hos et stort antall industrier ved bruk av sin mobile testenhet. Dette gjelder blant andre Heidelberg Materials i Brevik, Hafslund Oslo Celsio, Preem AB i Sverige, Polchar i Polen, Elkem og SMA Mineral i Mo Industripark. I tidligere faser er solventteknologien testet og optimalisert i samarbeid med NTNU og SINTEF. Teknologien er videre testet, utviklet og kvalifisert på TCM for større skala
• Hydrogen Mem-Techs-teknologi som skiller hydrogen fra CO₂, har testet under reelle forhold ved Equinors anlegg på Tjeldbergodden
• Baker Hughes «Compact Carbon Capture»-teknologi er norskutviklet, i et samarbeid mellom Fjell Technology Group, Equinor og SINTEF med støtte fra CLIMIT. Teknologien er testet på Equinors pilotanlegg i Porsgrunn
• «Moving Bed Carbonate Looping»-teknologien til Fjell Technology Group utvikles i samarbeid med NTNU og SINTEF. Dette skal pilottestes, og en mobil enhet er under bygging for forsøk under reelle forhold
• Air Products i Kristiansand har testet to typer membraner for CO₂-fangst hos Heidelberg Materials i Brevik. De tester nå hos Returkraft i Kristiansand
• SINTEFs patenterte CO₂-fangstteknologi CSAR («Continous Swing Absorption Reactor») skal pilottestes hos Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR)

   

CLIMIT-programmet har vært med å gjøre en forskjell i nærmere 20 år. Støtten til utviklingen av teknologier for CO₂-fangst, og pilotskalatesting under virkelige forhold har vært betydningsfullt for CO₂-fangst leverandører og for industri som skal ta teknologien i bruk.

The Clean Energy Transition Partnership (CETP) er et EU-initiativ som samler offentlige og private interessenter i forsknings- og innovasjonsøkosystemene.

CETPs mål er å skape innovasjon på tvers av landegrensene. Og bidra til EUs målsetting om å bli det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Veien dit består av et bredt utvalg av teknologier og systemløsninger, som kan støttes økonomisk av virkemiddelapparatet i CETPs deltakerland.

Prosjekter med Internasjonalt perspektiv

I dag bruker CLIMIT-FoU store deler av budsjettet på internasjonalt samarbeid gjennom CETP. Rådet CLIMIT gir til potensielle søkere er å ha et internasjonalt perspektiv på prosjektene, blant annet ved å inngå partnerskap med attraktive utenlandske aktører.

Et av CETP-områdene omfatter CCS/CCU hvor 10 nye prosjekter er i oppstartsfasen der seks har norske partnere. Hvorav fem av disse får støtte fra CLIMIT-programmet. Norske søkere må tilfredsstille kravene i CLIMITs programplan får å kunne nå frem. Noe som også innebærer at prosjektet støtter opp om gevinstrealiseringen for Langskip. 

Hvis den norske delen av en søknad kan støttes av CLIMIT, men hvis utenlandske partnere får avslag på sin side. Risikerer søknaden å bli avvist. Prosjektet må innfri kravene til støtte fra virkemiddelapparatet i sitt respektive land. Det finnes eksempler, der den norske delen av en søknad har lagt ned mye arbeid, før den utenlandske aktøren får avslag på sin del. Derfor må realismen i prosjektet tidlig i prosessen sjekkes opp mot respektive lands programplaner og prioriteringer.  

Når innvilget, gir disse midlene samlet betydelig større kraft til prosjektgjennomføringen, sammen med kunnskap og innovasjon som deles over landegrensene. Viktig del av CLIMITs mandat.

CETP sin første utlysning i 2022

Dette var en delutlysning med tittelen “Enabling Climate Neutrality with Storage Technologies, Renewable Fuels and CCU/CCS”. Hvilke prosjekter som fikk tildeling, ble avgjort i juni 2023. Etter dette ble det inngått formelle avtaler bilateralt, før oppstart av enkeltprosjekter fra november i fjor og utover: 

Project	Coordinator	Topic
ACLOUD	Tobias Mattisson, Chalmers (Sweden)	CO2 capture
AMbCS	Saravanan Janakiram, Aqualung (Norway)	CO2 capture
BUCK$$$	Kun Tian, Universita Roma La Sapienza (Italy)	CO2 mineralization
CO2RR	Laura Camarut, South Pole (Switzerland)	CO2 value chain
CTS	Roman Berenblyum, NORCE (Norway)	CO2 storage
DRIVE	Peter van Os, TNO (The Netherlands)	CO2 capture
GreenSmith	Eric van Dijk, TNO (The Netherlands)	CO2 capture
LEGACY	Bastien Dupuy, SINTEF (Norway)	CO2 storage

Detaljer om prosjektene finnes på CETPs nettside.

2023-utlysningen

Den andre CETP-utlysningen fikk inn prosjektskisser i november. De mest aktuelle blir bedt om å levere komplett søknad i mars. CETPs innvilgningsbeslutning skjer i juni 2024.

Stor interesse for vårt CCS-nyhetsbrev

Interessen for CCS-relaterte nyheter er betydelig, og vi har i dag om lag 3000 mottakere av vårt ukentlige nyhetsbrev. Vi skal fortsette å levere faglige nyheter og dele innsikt fra Langskip-prosjektet med dere, men skal endre utseende på nyhetsbrevet og når vi sender det ut.

Hvis du ikke får nyhetsbrevet  dag, kan du melde deg på her.

16 år med CCS-nyhetsbrev

Gassnova har levert ukentlige CCS-nyhetsbrev siden 2007. I starten ble det sendt ut i samarbeid med Cicero, og hadde 350 mottakere. I tillegg ble det utviklet et eget CLIMIT-nyhetsbrev per post med omtale av prosjekter. Siden 2007 har fokuset vært å levere aktuelt fagstoff om karbonfangst- og lagring. Gassnova har også delt saker relatert til det norske CCS-prosjektet Langskip, og resultater fra CLIMIT-prosjekter og Teknologisenter Mongstad (TCM).

Bilde av et av de første nyhetsbrevene som ble sendt ut:

Endrer utsendelsesintervall, design og antall saker

Fra 25. april blir nyhetsbrevet sendt ut én gang i måneden istedenfor en gang i uken. Det vil også i større grad inneholde nyheter fra Gassnova, TCM og CLIMIT, men fremdeles inkludere et mindre antall eksterne utvalgte nyheter. Det vil også kun bli sendt ut en engelsk versjon av nyhetsbrevet. Nyhetsbrevet vil bli sendt ut fra Mailchimp (med Gassnova SF/nyhetsbrev@gassnova.no som avsender). Den grafiske fremstillingen av nyhetsbrevet vil også bli ny:

Ser frem til at dere fortsatt følger oss!