HeidelbergCement starter CO₂-fangstprosjekt i Sverige

HeidelbergCement-konsernets svenske datterselskap Cementa starter planleggingen av et karbonfangstanlegg på Gotland. Prosjektet bygger blant annet på erfaringene som er gjort i forbindelse med Heidelberg Materials’ karbonfangstprosjektet i Brevik.

Målsettingen med Langskip, som Heidelberg Materials’ karbonfangstprosjekt er en del av, er å bane vei for CCS i Europa. I dag kommer nyheten om at Heidelberg Cement vil fange CO₂ på Gotland. Hele 1,8 millioner tonn CO₂ skal fanges. Til sammenlikning skal 400.000 tonn fanges i Brevik.

Se HeidelbergCements pressemelding

UK og EU tar nye grep for å nå klimamål

I UK ble planen for avkarbonisering i industrien lagt frem i mars, og fem industrielle klynger får støtte på nær 2 milliarder kroner til sammen. I EU arbeides det for å legge til rette for en omlegging fra fossile til mer klimavennlige brenngasser.

UKs industridepartement, BEIS, kom i november med sin bebude strategi for avkarbonisering av industrien. Samtidig ble det annonsert støtte på £171 mill. til ni prosjekter i fem industriklynger som tidligere har vært utpekt som satsingsområder for myndighetene. Prosjektmidlene skal gå til planlegging av konkrete tiltak knyttet til bruk av CCUS og hydrogen. Regjeringens mål er fortsatt at CCUS skal tas i bruk ved to industriklynger innen 2025 og ved ytterligere to klynger innen 2030 med totalt 3 mill. tonn CO₂ lagret per år fra industrien i 2030. I tillegg kan det komme CO₂ fra reformering av naturgass til hydrogen. Et CCUS-infrastrukturfond på £1 mrd. og et hydrogenfond på £240 mill. er allerede etablert. BEIS arbeider for tiden også med å utvikle forretningsmodeller som skal bidra til at CCUS og hydrogen kan bli kommersielt lønnsomt for industrien. Disse skal annonseres iløpet av 2021.

Utslippene fra de store britiske industriklyngene (~38 Mt CO₂) kommer først og fremst fra raffinerier, kjemisk industri og stålproduksjon. I strategien fra BEIS understrekes det spesielt at stålbransjen har to ulike veivalg for avkarbonisering; bruk av hydrogen vs kull i kombinasjon med CCS, og at valget mellom disse vil få konsekvenser for bruk av CCS fremover. I tillegg til industriklyngene inkluderer strategien også utslipp fra geografisk spredt industri (~34 Mt CO₂). Dette er fra mer variert industri inkludert mindre utslipp fra sementproduksjon (4 Mt CO₂). For geografiske spredte utslipp vil hydrogen og i noen grad CCUS, kunne bli aktuelt etter 2030 og forutsatt at nødvendig infrastruktur bygges ut. De samlede britiske klimamålene for industrisektoren er 2/3 reduksjon av klimagass­utslippene innen 2035, og 90% innen 2050.

EU ser på endringer i regulering av gassmarkedet

Kommisjonen startet i mars en konsultasjonsprosess om endringer i reglene for gassmarkedet, for å legge til rette for omlegging fra fossile til fornybare brenngasser slik at målet om netto nullutslipp i 2050 kan nås. Kommisjonen påpeker blant annet at dagens gassdistribusjonsnett inneholder 95% naturgass og at selve systemet primært er satt opp for sentral innmating av naturgass. I fremtiden, antyder kommisjonen, bør 2/3 av brenngassene være hydrogen og/eller komme fra fornybare kilder, og at eventuell naturgass må brukes i kombinasjon med CCS. Systemet må også tilpasses muligheten for økt desentral innmating av brenngasser.

Mer enn 90 selskaper innenfor energi, nettverksoperatører og teknologileverandører sendte i denne sammenheng et åpent brev til EU-kommisær Timmermans hvor de ber om at kommisjonen hensyn­tar muligheten for innblanding av hydrogen i dagens gassdistribusjonsnett for på den måten å bidra til økt etterspørsel etter hydrogen og få til en rask klima-effekt. Det er gjort forsøk som viser at det vil være mulig å blande inn så mye som 20% hydrogen i dagens distribusjonsnett uten at dette skal ha større praktiske implika­sjoner for aktørene og forbrukerne. Likevel er det flere som mener at dette ikke er en god løsning. For eksempel publiserte den britiske tenketanken E3G i mars en rapport om potensialet for hydrogen i UK («Between Hope and Hype») hvor det blant annet påpekes at gjenbruk av dagens gassinfra­struktur for morgens behov ikke er en god ide, fordi dette ikke bidrar til en effektiv bruk av hydrogenet og fordi en slik løsning øker faren for innlåsing i et karbon­basert system.

USA: Årsaker til at CCS har mislykkes

University of California, San Diego, publiserte i mars en artikkel basert på en studie som har sett på hvorfor så mange CCS-prosjekter har feilet i USA. Arbeidet er basert på gjennomgang av 12 historiske prosjekter samt intervju med eksperter på området. De fire mest avgjørende faktorene som studien konkluderer med som årsaker til at prosjekter feiler er hhv. 1) prosjektomfanget, målt i investeringskostnader, 2) modenheten på teknologien som tas i bruk, 3) tilliten til prosjektets inntektsside og 4) troverdigheten til offentlige insentiver som understøtter prosjektet.

Biden vil satse på infrastruktur som også inkluderer CCS

I mars lanserte USAs nye administrasjon en pakke for finansiering av ny infrastruktur som også inkluderer CCS. Av totalt $2,000 mrd., er $35 mrd. tenkt til FoUoD innen området «teknologier som adresserer klimakrisen». Av disse er $15 mrd. er tenkt til demoprosjekter av ulike kategorier, inkludert hydrogen og CCS. Det heter at den finansieringsordningen som er kjent som 45Q, og som har gjort at investorer i CCS-prosjekter får betalt for lagret CO₂, vil utvides og gjøre det enklere å finansiere prosjekter fra bransjer hvor avkarbonisering er kostbart, herunder også DACCS. Det siktes mot å få planen godkjent iløpet av sommeren. Om den vedtas, vil planen sette retning for utvikling av amerikansk infrastruktur frem mot 2030.

I mars ble det også kjent at en tverrpolitisk gruppe i kongressen har utarbeidet og vil fremme et lovforslag (the SCALE act) for å styrke utviklingen av infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Ambisjonene er å redusere kostnadene for kommende CCS-prosjekter gjennom skalaeffekter og legge til rette for et marked for fysisk CO₂ som reduserer risikoen for kommende CCS-prosjekter.

Oljeselskapene sårbare i forhold til takten i energiomstillingen

En analyse som Rystad Energy har gjort, viser at verdien av dagens oppstrøms olje- og gasselskaper er svært følsomme for takten i omstilling til lavkarbonsamfunnet. I analysen kommer det frem at økt omstillingstakt kan gi en langsiktig oljepris som er $10/fat lavere enn i et scenario med en svakere omstillingstakt, med effekt på nåverdien av selskapenes olje- og gassporteføljer som innebærer et fall på 30-40%. Selskaper som kommer best ut i analysen er selskaper med stor andel modne felter og mye gass i porteføljene sine. For eksempel er det anslått at for selskapet Eni vil økt omstillingstakt kunne redusere selskapets verdi med «bare» 24%, mens ExxonMobil er i den andre enden av skalaen har en risiko for verditap på over 40%.

Bevegelser i stålbransjen mot avkarbonisering

Europeisk produksjon av jern og stål bidrar med om lag 4% av kontinentets årlige CO₂-utslipp. I en rapport publisert av McKinsey i fjor, het det at driverne for avkarbonisering av stålbransjen i Europa kommer fra kundenes etterspørsel etter lavkarbon stål, kvoteprisen og investorenes fokus på bærekraft. I rapporten påpekes det også at stålselskaper som ikke klarer å henge med i utviklingen mot lavkarbonsamfunnet vil kunne oppleve et verdifall på om lag 14% sammenliknet med konkur­rentene. Det kan nevnes at dagens kvotepriser (~43€/tCO₂), innebærer at en merkostnad for stål­produsenten tilsvarende om lag 15% av salgsprisen for stål.

I mars har det kommet flere annonseringer fra selskaper stålbransjen med planer om å erstatte koks med hydrogen i produksjons­prosessen. Blant annet annonserte ArcelorMittal og Air Liquide et sam­arbeid med ambisjoner om å redusere Arcelors utslipp fra et anlegg i Dunkirk, Frankrike, med nesten 3 Mt CO₂ per år ved bruk av blå hydrogen og CCS. Mens Salzgitter, Eon og Linde har annonsert et samarbeid hvor tre masovner ved fabrikken i Salzgitter, Tyskland, skal konverteres fra bruk av koks til hydrogen eller elektrisitet (lysbueovn). I UK har det oppstått politiske kontroverser i til­knytning til at regjeringen ikke har intervenert i en sak der lokale myndigheter først har gitt grønt lys for å åpne en ny kullgruve i nordvest-England, for produksjon av termisk kull ment til stål­verk. I Sverige har stål­produsenten SSAB i samarbeid med LKAB og Vattenfall på sin side nylig annonsert planer om å bygge en 100 m³ stor kaverne for lagring av hydrogen til sitt pilot-anlegg for stålproduksjon ved bruk av grønn hydrogen (HYBRIT-teknologi). Kavernen vil bidra til at hydrogen kan produserer med kraft fra nettet når kraftprisen er lave, asynkront med behovet for hydrogen. Endelig har lastebilprodusenten Scania kjøpt opp et oppstarts­selskap «H2 Green Steel», i et ledd i egne planer om å produsere lastebiler med lavest mulig klimafotavtrykk.

FN-organ ber om rask utbredelse av CCS

UNECE – FNs økonomiske kommisjon for Europa – utga i mars en rapport hvor de understreker at tiden er i ferd med å renne ut i kampen mot global oppvarming, og at behovet for rask utbredelse av CCS for å nå klimamålene er stort. I rapporten pekes det på at det fremover vil bli viktig med økt kunnskapsdeling av «best-practice», at privat sektor må styrke sin innsats for et bærekraftig samfunn, at institusjonene må styrke virkemidlene for å fremme CCS, og det internasjonale samarbeidet om en felles infrastruktur må styrkes.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Dansk CCS-strategi og klima som investeringsmulighet

I månedens omverdenanalyse fra Gassnova kan du blant annet lese om hvorfor det anbefales at Danmark lager en CCS-strategi og om hvordan verdens største kapitalforvaltere ser på klima som investeringsrisiko og -mulighet.

Danmark ikke på vei til å nå klimamålet for 2030, spørsmålstegn knyttet til både CCS og avfall

Det danske Klimarådet konkluderte i februar i sin status-rapport at Danmark bare har vedtatt tiltak som dekker 1/3 av behovet for å nå klimamålene for 2030. Målet om 70% reduksjon i klimagass- utslippene i 2030 vs 1990 ble lovfestet av Folketinget i sommer, og er betydelig mer ambisiøst enn EUs nylig vedtatte 55%-mål. Gapet som er identifisert i rapporten er på om lag 13 mill. tonn CO₂. I rapporten heter det at regjeringens politikkforslag for å tette dette gapet nesten utelukkende baserer seg på tiltak som ikke er konkretisert og som i stor grad innebærer høy risiko. I regjeringens klimaprogram som ble publisert i høst, ble blant annet bidraget fra CCS i 2030 anslått til 4-9 mill. tonn CO₂. Denne delen av klimaprogrammet vurderer Klimarådet å være på laveste trinn på deres konkretiseringsskala, og anbefaler derfor regjeringen at det startes et arbeid for å utvikle en nasjonal strategi for CCS. Klimarådet er et uavhengig ekspertorgan forankret i den danske klimaloven og med formål om å rådgi den danske regjeringen på veien mot oppfyllelse av Paris-avtalen.

For den danske avfallssektoren har klimarådet framholdt at CCS har en klar relevans, spesielt fordi slike forbrenningsanlegg opererer med et høyt antall årlige driftstimer. Likevel er ikke CCS tiltenkt brukt før etter 2030, spesielt fordi mål om økt gjenbruk og resirkulering av avfall først vil medføre nedskalering av avfallsbransjen. I en klimaavtale om avfallssektoren inngått mellom flertallet av partiene i Folketinget i sommer, er det blant annet satt et mål om at avfallsmengden skal reduseres med 30% til 2030, og at den samlede kapasiteten på danske forbrenningsanlegg skal ned like mye. I tillegg er ambisjonen økt privatisering av sektoren samt at skalafordeler skal oppnås. I sum forventes en reduksjon på 0,7 mill. tonn CO₂ fra sektoren i 2030 – ned fra dagens 2,5 mill. tonn. I desember kom Kommunenes Landsforening med en anbefalt plan for hvordan denne kapasitetsnedbyggingen kunne skje. Denne planen konkluderte med langt høyere kostnader for kommunene enn det som var antatt i klimaavtalen. Det kom derfor neppe som noen overraskelse da den danske Energistyrelsen i februar underkjente planen, blant annet begrunnet i at tilfredsstillende kostnadseffektivitet ikke var ivaretatt. CO₂-utslipp fra forbrenning av husholdningsavfall er i dag ikke inkludert i EUs kvotesystem.

Kapitalforvaltere styrker fokuset på klima

Det ble lagt merke til da verdens største kapitalforvalter, Blackrock, i januar i sitt årlige brev til CEO’er i de selskapene de investerer i, beskrev hvilke forventninger Blackrock har til selskapenes klima- innsats. I brevet skriver Larry Fink i Blackrock blant annet; «Vi vet at klimarisiko er investeringsrisiko. Men vi mener også overgangen til et klimavennlig samfunn gir en historisk investeringsmulighet.» Nylig publiserte lobbyorganisasjonen InfluenceMap en analyse av utviklingen av klimafokus hos verdens største kapitalforvaltere. Analysen viser at det er de noe mindre europeiske kapitalforval- terne som har den beste «klima-merittliste» med hensyn til sammensetning av aksjeporteføljer, hvordan de engasjerer seg i de selskapene og hvordan de stemmer i generalforsamlingene. Analysen viser også at klimafokuset økes over tid. Fire industrisektorer trekkes frem i analysen som de som i minst grad er i tråd med Paris-avtalen og som svekke klima-profilen for kapitalforvalternes portefølje; Kullproduksjon, bilproduksjon, kraftproduksjon og olje og gass.

Oljeselskaper presses – nye klimamål annonseres

Stadig press på store oljeselskapers klimafotavtrykk medfører at deres klimamål stadig strammes til, omfanget av hva selskapene inkluderer i sine klimaregnestykker utvides, planer konkretiseres og forventning om «peak oil» kommer nærmere. I februar annonserte Shell at de i 2050 vil være klimanøytrale, medregnet deres kunders utslipp og medregnet salg av tredjeparts olje. Shell regner med at deres toppår for egenproduksjon av olje var i 2019, og at produksjon av tradisjonelt drivstoff vil mer enn halveres frem til 2030. Bedre inntjening skal sikres gjennom mer markedstilpassede lavkarbon-løsninger, omsetning av biobasert drivstoff, samt integrerte løsninger innen elektrisitet og hydrogen. Økt produksjon av kjemikalier fra resirkulert avfall samt økt involvering i CCS-prosjekter med kapasitet på 25 mill. tonn CO₂ innen 2035 er også inkludert i Shells planer.

I februar ble det også kjent at Exxon, etter mye press fra en aktivistisk investor-gruppering (Engine No. 1), har definert nye klimamål og har oppnevnt to nye personer med klimafaglig bakgrunn til selskapets styre. Selskapets respons på presset de har vært utsatt er blitt lagt merke til, selv om en analyse av de nye målene viser at det definerte omfanget er for smalt, tidsperspektivet for kort og at Exxons tiltak i for stor grad baserer seg på CCS og i for liten grad adresserer transformasjon av selskapets forretningsmodell tilpasses fremtidens marked. I februar merket de tre store amerikanske oljeselskapene (inkl. Exxon) også presset fra finansmarkedet etter at S&P Global Rating nedjusterte selskapenes kredittverdighet grunnet økende risiko fra energiomstilling drevet klimaendringer, svak lønnsomhet samt økt forventet volatilitet i oljebransjen. I den siste tiden har dessuten spekulasjonene om en mulig sammenslåing av Exxon og Chevron dukket opp på nytt. En slik sammenslåing vil både kunne øke effektiviteten i den amerikanske oljeutvinningen, styrke den nasjonale energi- agendaen, og styrke den nye administrasjonens klima-ambisjoner heter det fra markedsanalytikere.

TPI: Industriselskaper med klimaplaner i tråd med Paris-avtalen, men de fleste har langt igjen

The Transition Pathways Initiative (TPI) er et globalt investor-ledet initiativ for å kategorisere og vurdere store selskapers utvikling og posisjonering opp mot et lavkarbonsamfunn. I februar publiserte TPI en oppdatert vurdering av 111 selskaper i 5 bransjer (sement, stål, aluminium, papir og gruvedrift) hvor selskapenes klimaplaner blir rangert opp mot behovet for avkarbonisering frem til 2030 og 2050. Kun 14 % av de selskapene som ble vurdert har ambisjoner og planer opp mot 2050 som kan sies å være i tråd med Parisavtalens ambisjoner. Resultatet frem mot 2030 er noe bedre; 22% av selskapene. Blant sementprodusenter er det 5 av 33 selskaper som får «godkjent» i et 2050- perspektiv, hvorav to med hovedkontor i Europa (Heidelberg og CRH), ett i India, ett i Japan samt meksikanske CEMEX. Tilsvarende blant stålprodusentene får 6 av 29 selskaper «godkjent», hvorav fire som har hovedkontor i Europa, ett i USA og ett i Sør-Korea. Begge disse sektorene ansees å være avhengig av CCS for en 100 % avkarbonisering av egne utslipp. For stålbransjen anslås det i rapporten at om lag 15 % av de totale utslippene i 2050 bør tas ved hjelp av CCS.

Økende aktivitet innen utvikling av bærekraftige klima-løsninger for luft- og skipstransport

Om lag 5 % av de globale utslippene av CO₂ kommer fra fly- og skip. Innen begge sektorene er det ansett å være krevende å oppnå fullstendig avkarbonisering. I begge sektorer er oppmerksomheten rundt deres karbonavtrykk økende, noe som også er merkbart med hensyn til annonseringer av nye prosjekter og samarbeidsarenaer. En fellesnevner for begge sektorene er fokus på utvikling av ikke- fossile brensler som biobrensler, ammoniakk (hydrogen og nitrogen) og andre syntetiske brensler (som grønn hydrogen og CO₂). Innenfor dette kan CCS bli relevant både om CO₂ skal benyttes for å lage syntetiske brensler eller om hvis flytende biobrensler skal kunne regnes som karbonnegativt (som ved produksjon av bioetanol med CCS). For oversjøisk skipstransport er også CCS en løsning som er planlagt prøvd ut i ulike prosjekter som både involverer teknologiselskaper som MHI, skipsbyggere og rederier som Knutsen og Odfjell.

Av større annonseringen den siste tiden innen dette feltet, kan nevnes at Yara involverer seg i bruk av ammoniakk i skipstransport, British Airways investerer i selskap som lager drivstoff fra biomasse og avfall, BP samarbeider med Qantas med hensyn til biodrivstoff, og United Airlines investerer i DACCS for å kompensere for egne CO₂-utslipp.

Sverige og Tyskland gjør forberedelser for mulig bruk av CCS

Utover noen få land i Europa, har det i liten grad vært bygd opp nasjonale innovasjonssystemer for utvikling og industriell bruk av CCS. Etter hvert som klimamålene strammes inn og behovet for CCS for å oppnå klimanøytralitet blir tydeligere, kan flere land se behovet for å ta grep for å etablere virkemidler, myndighetsstrukturer og på annen måte forberede seg på at CCS skal kunne tas i bruk. I februar ble det kjent at den svenske regjeringen har gitt infrastrukturdepartementet oppdraget om å være et nasjonalt senter knyttet til CCS og fremforhandle avtaler som muliggjør eksport av CO₂ for geologisk lagring. Det ble også nylig kjent at den tyske regjering har annonsert et program for CO₂-reduksjon inkl. CCUS innen prosessindustrien med uunngåelige CO₂-utslipp.

ED godkjenner utbyggingsplan for CO₂-lagring

Energidepartementet har godkjent utbyggingsplanen for Northern Lights, som utgjør lagringsdelen av Langskip-prosjektet. De siste avtalene om statsstøtte til selskapene ble signert før helgen.

Opprettelse av Northern Lights JV DA

Energiminister Tina Bru vil i dag markere godkjenningen av utbyggingsplanen og opprettelsen av selskapet Northern Lights JV DA i et digitalt arrangement i dag kl. 1200.

Endringer i oljebransjen og hydrogen i skuddet

Ledere i oljebransjen venter varige endringer etter 2020 og hydrogen er i skuddet i Europa. Gassnovas omverdenanalyse for januar tar blant annet for seg disse temaene.

1.000 ledere i oljebransjen har svart: Varige endringer forventes som følge av 2020

I en global undersøkelse gjennomført av DNV GL og nylig publisert, kommer det frem at endrings-takten i bransjen har skutt fart i løpet av året vi har bak oss, at uforutsigbarheten er blitt større og at ulikhetene mellom selskapene i bransjen er blitt tydeligere. I rapporten «Turmoil and Transfor-mation» pekes det blant annet på at selv om oljebransjen har opplevd fem store kriser på 34 år hvorav hele tre de siste 12, bærer pandemien bud om en mer strukturell endring enn de foregående. Europeisk baserte internasjonale og integrerte oljeselskaper skiller seg ut i undersøkelsen med hensyn til mer langsiktighet i sine strategier, høyere innovasjonsgrad og større fleksibilitet i forhold til sine omgivelser. Lederne i de europeiske selskapene har også høyere gjennomsnittlig tro på egne selskapers overlevelsesevne, og større tro på investeringer i FoU, fornybar energi, hydrogen og CCS.

World Economic Forum & The Global Risk Report: Klima topper, men kortsiktige risikoer på vei opp

I forbindelse med organisasjonens årlige toppmøte (normalt i Davos, i år digitalt) publiserte WEF sin Global Risk Report som identifiserer de viktigste risikofaktorene innenfor økonomi og politikk. Som i fjor, preger klima- og miljørelaterte risikofaktorer toppen av lista, men pandemien har ført flere faktorer av sosial og økonomisk art oppover på lista. Risikoene på 1-3 års sikt, preges av sosiale konsekvenser av pandemien som arbeidsledighet, sosial uro og økende ulikheter mellom genera-sjoner og land. I tidsperspektiv på 3-5 år kommer økonomiske risikofaktorer høyere opp på listen til WEF. Dette er blant annet knyttet til store offentlig belåning for å håndtere kortsiktige effekter av pandemien og økonomisk støtte til bedrifter som på sikt kan vise seg ikke å være bærekraftig. Med mindre offentlige stimulipakker skaper nødvendig omstilling i tide, kan innstramminger måtte bli gjennomført før en markedsdrevet vekst blir utløst. I så fall vil en økonomisk resesjon kunne oppstå.

Analysen peker også på at økende proteksjonisme for å beskytte egen økonomi under pandemien kan føre til at internasjonal handel blir vanskeligere, som igjen kan gå ut over global vekst og gi negative konsekvenser for industrien generelt. I et perspektiv på 5-10 år, identifiserer WEF mer eksistensielle risikofaktorer som blant annet at samfunnet ikke klarer å håndtere klimakrisen, tap av artsmangfold og liknende. De to nevnte faktorene (klima, artsmangfold) er også blant de som blir pekt på som «blind spots» av respondentene – faktorer som alle vet er viktige, men som vi kan hende ikke klarer å adressere godt nok. Mer enn 650 medlemmer av WEF har bidratt med sine vurderinger, og analysene er utført av ulike universiteter, og selskaper innen industri, rådgivning og forsikring.

Verdensbanken: Om hvordan fremvoksende økonomier kan få en grønn omstart

IFC (International Finance Corporation) som er en del av World Bank Group, utga i januar rapporten «Ctrl Alt Del» som anbefaler hvordan fremvoksende økonomier best skal kunne få økonomien på fote igjen etter pandemien. IFC argumenterer for utviklingsveier med fokus på avkarbonisering og lavkarbonløsninger. Totalt for 21 land mener IFC at deres anbefalinger kan innebære investeringer for 10.000 mrd. US$, og skape over 200 millioner nye årsverk bare knyttet til investeringene frem til 2030. Analysen inkluderer fire europeiske land; Russland, Tyrkia, Serbia og Ukraina. For disse landene anbefales investeringer på US$ 50 mrd. innen «CCUS og hydrogen fra fornybar energi», som er ett av ti innsatsområder i rapporten. Dette innsatsområdet adresserer energiintensiv industri med få alternative måter å oppnå avkarbonisering. Det er viktig å merke seg at anbefalingene fra IFC innebærer en vesentlig endring av hvordan offentlige stimuli kanaliseres ut i markedet sammenliknet med i dag, hvor bare en mindre andel av stimuliene er øremerket «grønne investeringer».

Gorgon CCS: Nye vanskeligheter – lagring av CO₂ redusert

Chevrons nye giga-LNG-anlegg i vest-Australia har trøbbel med CCS-delen av systemet. LNG-anlegget startet opp kommersiell drift i 2016, og etter mye forsinkelser og økte kostnader, ble lagring av inntil 4 mill. tonn CO2/år igangsatt først i 2019. I januar i år ble det rapportert at lagringsproblemene likevel ikke var over. Problemene er ikke knyttet direkte til den CO2 som lagres, men til prosessen som flytter det vannet som fortrenges fra akviferen hvor CO2 skal lagres ved at sand skaper blokkeringer i brønnen. CO2 som har vært injisert til nå har med andre ord medført trykkoppbygging i CO2-lageret som over tid kan føre oppsprekkinger og lekkasje av CO2. Problemet har vart en stund, men nå har ansvarlige myndigheter begrenset lagring av mer CO2 inntil problemene er løst. Begrensningene kan føre til brudd på Chevrons utslippstillatelse og en mulig bot til Chevron fra australske myndigheter.

Grønn hydrogen i skuddet i Europa

Den siste tiden er flere prosjekter og ulike initiativer knyttet til produksjon av hydrogen i Europa annonsert. I januar ble det blant annet annonsert prosjekter for produksjon av grønn hydrogen både i Frankrike (Engie og Total), og Tyskland (Linde) med kapasitet på noen titalls MW og med snarlig produksjonsstart. Også mindre prosjekter som i København (Ørsted) er annonsert. I januar meldte også Repsol at de tar del i prosjektet «H24All» med sikte på å installere en elektrolysør med kapasitet på 100 MW på ett av sine fabrikksteder. Prosjektet har mål om å redusere kostnadene for produksjon av grønn hydrogen til €3/kg. Det har den siste tiden også vært annonsert fremdrift i ett av verdens største prosjekter for grønn hydrogen, «NortH2» i Nederland, hvor Equinor og RWE har valgt å slutte seg til prosjektet på linje med blant annet Shell og Gasunie. Prosjektet har en ambisjon om kapasitet på 10 GW og produksjonsstart i 2027. De nevnte prosjekter er i tillegg til ulik modenhet og størrelse også ulike med hensyn til teknologivalg, kundefokus og forretningsmodeller.

EUs ambisjon for produksjon av grønn hydrogen i 2024 er på 6 GW (kapasitet) – nok til å produsere om lag 1 mill. tonn hydrogen per år (tilsvarende om lag 40TWh H₂). «The European Clean Hydrogen Alliance» som kommisjonen tok initiativet til i sommer, er viktig for å skape nødvendig momentum for å nå dette målet. Alliansen teller nå over 1000 deltakere med stort og smått og favner over de fleste bransjer og samfunnssektorer. Arbeidet er delt inn i seks arbeidsgrupper som adresserer alt fra produksjon og distribusjon til ulike bruksområder. I en tale som EU-president von der Leyen holdt i januar, vektla hun spesielt betydningen av denne alliansen for å mobilisere ulike deler av industrien for å løse utfordringene i hele hydrogen-kjeden for å bidra til nyskaping og synkronisering av private og offentlige investeringer. Von der Leyen vektla spesielt fornybar energi som kilde til hydrogen-produksjon, men utelukker ikke blå hydrogen på veien mot målet.

EUs strategi krever fortsatt betydelig vekst i produksjon av fornybar kraft og fall i kostnadene både for vindmøller, solceller og elektrolysører. Til nå har fornybar kraft i stor grad levert på ambisjonene som EU har hatt. Tenketankene Agora Energiewende og Ember har publisert en analyse som viser at fornybar kraft utgjorde 38,2 % av samlet kraftproduksjon i EU i 2020, og at karbonintensiteten har falt 29% på bare 5 år – til 226 gCO₂/kWh. Det heter videre at om EU skal nå sine nye klimamål for 2030, må den årlige tilveksten av fornybart dobles i forhold til 2020 til 100 TWh.

Utvikling for blå hydrogen i UK

I UK ble det i januar meldt at myndighetene har delt ut nye £8 mill. til de seks industriklyngene som konkurrerer om å utvikle de første CCS-prosjektene i landet. En av disse klyngene er HyNet – et initiativ for produksjon av hydrogen fra naturgass med CCS for avkarbonisering av energiintensiv industri i området Manchester-Chester-Liverpool. I forbindelse med tildelingen ble det også kjent at Essar Oil har inngått en intensjonsavtale om å produsere og levere blå hydrogen som del av prosjektet. Ambisjonen er at det skal produseres et volum tilsvarende 3TWh hydrogen fra 2025. Som en del av HyNet-initiativet ble det i januar også annonsert oppstart av en pilot med bruk av hydrogen i en 1 MW kjel til erstatning for naturgass i et anlegg for produksjon av glass. HyNets ambisjon er å redusere industrielle CO₂-utslipp tilsvarende 10 mill. tonn CO₂ per år fra 2030.

Europa i endring

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for november.

UK; Regjeringen med ti-punktsplan for grønn industriell revolusjon – intet mindre

Regjeringen annonserte i november sin plan for å bringe landet over på et grønt og fremgangsrikt spor etter pandemien. £12 mrd. (140 mrd. NOK) er satt av i statsbudsjettet de neste to årene, som en start på veien mot klimanøytralitet i 2050. Lista legges høyt og lovnadene er store. Ambisjonen er å gjøre UK til «et globalt senter for grønn teknologi og finans». Forventningene er at planen vil frigjøre 3 ganger så mye privat kapital, skape eller sikre 250.000 arbeidsplasser innen 2030, og redusere klimagass­utslippene med 180 mill. tonn CO₂e per år i fra 2023 til 2032. CCUS og hydrogen er to av planens ti punkter. Bevilgningene til CCUS er noe styrket; £1 mrd. er satt av budsjettet (opp fra £800 mill.). Det skal etableres muligheter for CCUS i fire industrielle klynger og målet er 10 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Om hydrogen heter det at målet er å utvikle kapasitet for produksjon av 5 GW «lavkarbon hydrogen» innen 2030. Rapporten har fått mest positiv mottakelse. Gjennomgangs­melodien på den negative siden er at dette for lite, for sent og for uklart.

Fransk småby utfordrer regjeringen på klima

I januar 2019 saksøkte den lavtliggende småbyen Grande-Synthe regjeringen for å ikke gjøre nok for å stanse klimaendringene. Byen ligger ved innløpet av Den engelske kanal, og er spesielt utsatt ved stigning av havnivået. I november kom kjennelsen fra ‘Conseil d’Etat’- et organ under den franske regjeringen som fungerer både som juridisk rådgiver for regjeringen, og som høyesterett for administrative saker. I kjennelsen vises det blant annet til at Frankrike de siste årene har overskredet sine «karbonbudsjetter». Regjeringen har videre fått tre måneder på å rettferdiggjøre sin egen beslutning om at det ikke trengs ytterligere tiltak for å oppfylle franske klimamål for 2030. I en liknende sak støttet menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i november et klimasøksmål mot 33 europeiske land, inkludert Frankrike, for at de ikke å gjøre nok for å stanse klimaendringene.

Frankrike har frem til 2019 ikke hatt uttalte planer om bruk av CCS. I en oppdatert klima­strategi som ble lagt frem i vår, var det imidlertid lagt inn 15 mill. tonn CO₂ lagret fra industri og bioenergi i 2050. Energidirektoratet (ADEME) utga samtidig en rapport som underbygget regjeringens forslag, der de anslo det praktiske potensialet for CCS i 2050 til 24 mill. tonn CO₂ i tre ulike regioner, hensyn­tatt risikoen for mulig lokal opposisjon. I sommer valgte Parlamentet å lovfeste et mål om klima­nøytralitet i 2050. Likevel gjenstår tiltakene, for ifølge den siste oppdateringen fra EU-kommisjonen, må Frankrike vedta nye tiltak tilsvarende 110 mill. tonn CO₂e i 2030 for å nå egne klimamål for 2030.

Innovation Fund: Første utlysning overtegnet med faktor på 21

Innovation Fund er en betydelig støtteordning for å gjennomføre demo-prosjekter og fremme grønn industriell innovasjon i EU. Over ti år skal det deles ut i alt €10 mrd. Første utlysning for storskala prosjekter ble gjennomført i sommer med €1 mrd. i potten, og med annonsering av søker­massen nå i november. Utlysningen i sommer var første del av en to-trinns prosess, hvor de 70 beste søkerne fra vil få anledning til å bruke mer tid til å videreutvikle prosjektet frem til endelig tildeling av støtte om ett år. I alt kom det i oktober inn 311 søknader på til sammen €21,7 mrd. I kategorien «CCS» kom det 14 søknader på til sammen €1,3 mrd. Den kategorien med desidert flest søknader var energi-intensiv industri med over halvparten av søknadene, både målt i antall søknader og i omsøkte midler.

Ett skritt videre for mulig dansk CCS

I november ble det danske Greensand-prosjektet sertifisert av DNV GL med hensyn til at deres CO₂-lager er egnet for injeksjon og lagring av 0,45 mill. tonn CO₂ per år i ti år. Målet til prosjekteierne Wintershall, Maersk Drilling og Ineos Oil and Gas, er at lageret skal kunne ta imot CO₂ allerede i 2025 og at kapasiteten i lageret er utvidet til 3,5 mill. tonn CO₂ per år i 2030. Lagret er et nedstengt oljefelt, og tanken er å spare kostnader ved å gjenbruke Nini-plattformen med omkringliggende infrastruktur istedenfor å fjerne dette. Sertifiserings­prosjektet fikk om lag 10 mill. DKK i støtte fra danske myndigheter i sommer. Videreføring av prosjektet til et pilotprosjekt krever støtte på 400 mill. DKK (570 mill. NOK) ifølge Ineos. Prosjektet har p.t. ingen definert CO₂-kilde, men statsstøttede piloter/studier for CO₂-fangst fra Aalborg Cement og Amager Resource Centre i København, kan bli fremtidige kunder av Greensand. Den danske regjeringens klimaavtale fra i sommer har definert et mål om 70% klimagassreduksjoner i 2030 vs 1990. Ifølge avtalen vil dette kreve opptil 0,9 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Regjeringen har budsjettert 4 mrd. DKK til formålet over syv år fra 2024.

Bedrifters samfunnsansvar (ESG) er blitt viktigere, men hjelper det klimaet? Og er CCS relevant?

De siste årene har markedet vist økende interesse for bedriftenes rapportering på ESG-faktorer (Environment, Social and Governance). For ESG fins det imidlertid ikke én felles standard, men ulike anbefalinger som bedrifter kan velge å følge. Dette innebærer at ESG kan inneholde så mangt – alt avhengig av markedene bedriftene opererer i. Fremover kan dette endre seg; I november annonserte den britiske finansministeren at UK fra 2025 vil pålegge alle store selskaper og finansinstitusjoner å dele relevant klima­relatert finansiell informasjon til markedet. I oktober utga GCCSI en analyse av 27 initiativer eller ESG-standarder om i hvilken grad disse adresserer klima spesifikt, og om eller hvordan CCS dekkes. GCCSI konkluderer blant annet at «CCS fortsatt er undervurdert både når det gjelder sitt bidrag til å redusere klimaendringene og potensialet for å forbedre selskapets ESG-score». I høst publisert Ernst & Young Belgia sin «Climate Risk Disclosure Barometer» om hvordan belgiske selskaper faktisk rapporterer på klima til markedet. Den viste at om lag 2/3 av selskapene i under­søkelsen adresserte klimarelatert risiko på en eller annen måte, men kun 1/3 adresserte dette med tilfredsstillende kvalitet. Det er mao liten tvil om viktigheten av ESG-rapportering og forbedrings­potensialet som finnes på temaet, men det må også gjøres en jobb om CCS skal få betydning for ESG.

EUs nye klassifiseringssystem for grønn omstilling (EU taxonomy for sustainable activities) rulles ut

I juni i år ble EUs taksonomi publisert; Et verktøy for å hjelpe investorer, banker, selskaper, prosjekt­ansvarlige m.fl. å navigere i overgangen til en grønnere og mer bære­kraftig økonomi. Taksonomien vil kunne være til konkret hjelp for å vurdere om et prosjekt understøtter bære­krafts­målene og for å unngå innlåsing i feil teknologi. Taksonomien vil heller ikke inkludere kompenserende tiltak som kvotekjøp. I de nærmeste to årene vil systemet innarbeides for flere av EUs politikk­områder. I november annonserte EUs investeringsbank (EIB) sitt veikart for 2021-25 som eksplisitt bygger på EUs taksonomi. Veikartet er en del av EIBs skifte fra å være “an EU Bank supporting climate” til å bli “The EU Climate Bank”, og vil gi føringer for hvilke prosjekter banken kan finansiere. CCS er omtalt i veikartet som et relevant tiltak for at ny energiintensiv industri skal kunne få lån fra EIB. Produksjon, foredling og transport av fossil energi vil ikke kunne støttes i henhold til veikartet.

Selv om EIB ikke er en stor bank målt i forvaltningskapital, har mange private investerings­banker meldt sin interesse for å ta i bruk EU-taksonomien. I september publiserte UNPRI (et FN-støttet internasjonalt investornettverk), en rapport der drøyt 40 av deres mer enn 3 500 deltakende selskaper, beskrev hvordan de hadde innpasset EUs taksonomi i egne beslutningsprosesser. Rapporten konkluderer med at taksonomi-rammeverket er mulig å operasjonalisere, men at det fortsatt må arbeides med å forbedre informasjonsgrunnlaget som selskapene trenger for å vurdere prosjektene. UNPRI uttaler på sine hjemmesider at slike taksonomier er et generasjonsskifte for hvordan investorer vurderer bærekraftsspørsmål. I sommer publiserte Harvard Law School en artikkel som blant annet hevdet at EUs taksonomi vil sette en standard i finansmarkedet og få betydning også for amerikanske investorers vurdering av prosjekter utenfor EU.

McKinsey: Tre trender som svekker utsiktene for kjemisk industri

I en artikkel publisert av McKinsey pekes det på endringer i utsiktene for kjemibransjen. Utgangs­punktet er at fallende vekst og svakere utbytte har redusert bransjens attraktivitet for investorer. De tre trendene er bærekraft (dvs. miljø og klima), demografi (skifte fra vest til øst) og teknologiutvikling (som bransjen henger etter med å ta i bruk). Resultatet av disse er at bransjens omgivelser vil bli mer komplekse. I tillegg vil bransjen fremover bli konfrontert med strengere og i stor grad uensartede reguleringer i de ulike markedene globalt. Både dette og den pågående pandemien bidrar til å øke bransjens utfordringer og redusere investorenes appetitt for bransjen, mener McKinsey. De årlige globale CO₂-utslippene fra bransjen er på nær 1 Gt CO₂, og der CCS er ansett som et viktig klimatiltak.

Gassnova SF gjør endringer i ledelsen

Styret og administrerende direktør, Trude Sundset, er blitt enig om at Trude Sundset trer ut av stillingen som daglig leder i Gassnova 1. februar 2021. Roy Vardheim konstitueres som ny daglig leder inntil videre.

Etter at Stortinget 14. desember 2020 vedtok statsbudsjettet for 2021, og dermed også de videre planene for Langskip, går viktige deler av Gassnovas virksomhet over i en ny fase.

Styret og administrerende direktør, Trude Sundset, er blitt enig om at Trude Sundset trer ut av stillingen som daglig leder 1. februar 2021, etter å ha ledet foretaket gjennom fem år.

«Trude Sundset har vært en synlig leder og ambassadør for vårt arbeid med å modne CCS-prosjektet Langskip frem mot Stortingets sjøsetting. Jeg takker Sundset for innsatsen og for en god dialog nå når Gassnova går over i en ny fase», sier styreleder i Gassnova, Morten Ruud.

 «Tidspunktet er riktig for meg etter å ha ledet selskapet gjennomen strategiprosess og lagt til rette for ny organisering av virksomheten for neste fase. Jeg føler meg privilegert som har fått lede Gassnova og det sterke fagmiljøet der gjennom fem givende år. I godt samarbeid med eksterne aktører har vi modnet frem Langskip til et prosjekt som har alle forutsetninger for å nå målsettingene. Jeg ønsker hele organisasjonen lykke til videre med realiseringen av Langskip», sier Trude Sundset.

Roy Vardheim (64) konstitueres som ny leder av Gassnova inntil videre. Vardheim har ledet TCM-avdelingen i Gassnova fra 2017. Han kom da fra stillingen som administrerende direktør i Teknologisenter Mongstad (TCM). 

Vardheim har bred erfaring fra toppledelsen i flere selskaper, blant annet som administrerende direktør i Norske Skog Saugbrug AS og Borealis. Han har også internasjonal topplederfaring fra selskaper som Borouge i Midtøsten og BIS i Skandinavia.

Vardheim er styreleder i TCM Assets AS, Grenland Havn IKS, Skagerrak Sparebank, Frier Vest Holding AS og Grenland Havn Eiendom AS. Roy Vardheim er sivilingeniør i Industriell kjemi fra NTH (NTNU).

Gassnova er det statlige foretaket for CO₂-håndtering og underlagt Energidepartementet. Les mer om Gassnova her.

Kontaktperson hos Gassnova SF: Styreleder Morten Ruud, tlf. 911 54 956.

Internasjonale trender påvirker utrulling av CCS

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for desember.

UNEP; Nei, reduserte klimagassutslipp i 2020 er ikke nok for å stoppe den globale oppvarmingen

Ved avslutningen av året kom det mange optimistiske spådommer for det nye året. UNEP – FNs miljøprogram – sitt årlige «Emission Gap Report» (EGR2020) som kom i desember, er i den sammen­heng av det mer nøkterne slaget. I rapporten presenteres en beregning av klimagass­utslippene for 2020, 2030 og 2050, målt opp mot hva som må til for å nå ulike klimamål (1,5°C, 2°C). Deres hoved­konklusjoner er at verden beveger seg i retning av 3,2°C temperaturstigning innen 2100, primært fordi nasjonal politikk og tiltak ikke på noe måte står i forhold til de mange ambisiøse klima­erklæringer og fordi CO₂-utslippene i mellom­tiden akkumuleres i atmosfæren og øker tempoet i den globale oppvarmingen. Gapet mellom for­ventede utslipp i 2030 og akseptable utslipp innenfor togradersmålet er anslått til 17 Gt CO₂ (+60%) og er uendret sammenliknet med 2019.

Det anslås i rapporten at pandemien i 2020 i snitt har kostet statenes finanser tilsvarende 12% av verdens årlige BNP, men at landene så langt i hovedsak har mislykkes med å bruke pandemien til å legge til rette for en grønn omstilling. Anbefalingene i rapporten er at det fremover utvikles politikk som i større grad underbygger vedtatte klimamålsettinger, at tiltaksmidler som bevilges for å mot­virke pandemiens negative økonomiske effekter brukes for å finansiere slik ny politikk. Rapporten løfter i tillegg fram internasjonal transport (luft- og skipsfart) og personlig livsstil / forbruk som to områder av særlig viktighet for å nå klimamålene på lang sikt.

GCCSI; Positiv utvikling for CCS, men det går ikke raskt nok

I årets «Global Status of CCS», som gir en oversikt over utvikling av CCS-prosjekter internasjonalt, skriver GCCSI at antall planlagte fullskala CCS-prosjekter har fortsatt å øke etter ‘bunnåret’ 2017. Den gang summerte planlagte CCS-prosjekter seg til en samlet ny kapasitet på kun 20 mill. tonn CO₂ per år. Nå representerer «køen» av nye prosjekter en kapasitet på nær 75 mill. tonn, hvorav halvparten i USA og 2/3 tilknyttet kraftproduksjon. I tillegg pekes det på en betydelig «underskog» av tidligfase initiativer som har potensiale for rask utvikling. Summen av prosjekter i drift eller under bygging har likevel ikke endret seg siden 2013. Det skal nå være 26 prosjekter i drift med samlet kapasitet på nær 40 mill. tonn CO₂ per år samt fire prosjekter under bygging. GCCSI peker likevel på at denne positive utviklingen langt fra er nok for å sikre at CCS skal kunne bidra vesentlig for å nå klimamålene til 2050.

I rapporten trekkes det spesielt frem to trender som i de siste årene også har preget utvikling av europeiske CCS-prosjekter. Dette er knyttet til betydningen av klynger hvor felles målsettinger blir satt, kunnskap delt, og muligheter for kostnadsreduksjoner gjennom deling av infrastruktur blir vurdert. Slik felles infrastruktur innebærer at skalaulempene ved CO₂-fangst fra små CO₂-kilder blir mindre. I denne sammenheng vises det til initiativer i UK, Nederland (Porthos) og Northern Lights. Den andre trenden er vekt­leggingen av CCS fra hydrogenproduksjon. I Europa er CCS fra storskala hydrogen-produksjon ved kystnære klynger og for industriell bruk sentralt både i Nederland/Belgia og UK. Under teknologiinnovasjon for CO₂-fangst trekker, rapporten fram modulære systemer, videre utvikling av avanserte solventer samt metall-organiske adsorbenter («Metal-Organic Frameworks»).

McKinsey: EUs klimamål kan nås uten merkostnader, men store endringer er nødvendig

McKinsey ga i desember ut sin rapport om «Net-Zero Europe – Decarbonization pathways and socioeconomic implications» som konkluderer med at regionen har muligheter til å spare i snitt hele €120 per tonn CO₂ unngått i transportsektoren ved overgang til nullutslippskjøretøy. I tillegg til besparelser i andre sektorer som landbruk, mener McKinsey at dette vil være tilstrekkelig for å utlikne regionens totale kostnader for å nå utslippsmålene. De mest kostbare tiltakene finnes i industri-sektoren, som vil møte kostnader på opp mot €120 per tonn CO₂ etter 2040. I følge McKinsey vil dette kreve at 25% av EUs årlige investeringer vris over fra fossile til grønne prosjekter, og at investeringsnivået økes med 7%. I følge analysen vil kostnadene til forbrukerne, gitt at kostnadseffekten overføres til disse, medføre en dreining i retning av at grupper med lave- og middels inntekter får noe lavere levekostnader, mens høyinntektsgrupper får høyere kostnader. Forbruk knyttet til mat og rekreasjon er kategorier som får de største kostnadsøkninger.

Analysen er basert på at Europa velger den mest kostnadsoptimale utviklingsveien. Denne innebærer maksimal utvikling av fornybar energi og hydrogen. Det heter at mer enn halvparten av utslipps­reduksjonene kan oppnås med teknologi som er tilgjengelig, 25% med teknologi i pilotfase (som CCS) og resten med ny teknologi. CCS vil i første omgang være aktuelt tilknyttet kjemisk industri og produksjon av hydrogen eller ammoniakk, men etter 2040 er det antatt rask oppskalering av CCS innen sement. Totalt er det anslått 205 mill. tonn CO₂ lagret i 2050. Gitt at fornybar energi blir mindre tilgjengelig, vil EU måtte velge dyrere løsninger som mer intens bruk av CCS, eller omfattende import av biomasse heter det i rapporten.

Danmark det andre EU-landet etter Frankrike som stanser videre oljeleting i egne områder

I desember vedtok det danske Folketinget å stanse all utlysning av nye leteoperasjoner etter olje- og gass på egen kontinentalsokkel, og med fullstendig avvikling av all olje- og gassproduksjon fra 2050. Danmarks petroleumsproduksjon har vært dalende etter 2005 og antatte reserver begrenset. Skatte­myndighetenes beregninger av tapt skatteinngang som følge av beslutningen er på under 2 mrd. DKK. Bakgrunnen for vedtaket er også knyttet til ønsket om en grønn omstilling av landets økonomi. Danmarks posisjon i EU som oljenasjon er likevel såpass betydelig at dette har blitt lagt merke til internasjonalt. Det er usikkert om denne beslutningen kan få betydning for oljeselskapenes interesse for den planlagte CCS-kjeden i Danmark kalt «Greensand».

På den andre siden av Nordsjøen, har det britiske oljedirektoratet (Oil and Gas Authority), lagt frem en ny strategi for selskaper som utvinner fossile ressurser på deres kontinentalsokkel. I denne forpliktes oljeselskapene om å bidra til målene om klimanøytralitet i 2050, mens de samtidig produserer mest mulig av de tilgjengelige forekomstene. Forpliktelsene er å redusere utslipp forbundet med petroleumsproduksjonen, i tillegg til å støtte opp om CCS-prosjekter knyttet til bruk av olje- og gass. Det er ikke knyttet konkrete måltall til strategien, noe som har høstet kritikk for flere miljø-organisasjoner.

Kommisjonen stiller seg bak forslag til nye reguleringer av felles energiinfrastruktur (TEN-E)

Basert på EU’s nye klimaambisjoner og mange måneders arbeid med oppdatering av regulering av EUs energiinfrastruktur, ble denne godkjent av kommisjonen i desember og skal legges frem for EU parlamentet og EUs råd for endelig godkjenning. TEN-E vil bidra til å sikre EU et felles energimarked. I henhold til de nye reguleringene vil ikke ny infrastruktur for olje og gass kunne motta økonomisk støtte fra EU. Transport av CO₂ ved hjelp av rør samt anlegg for mellomlagring av CO₂ er inkludert, men ikke skipstransport av CO₂. Tilsvarende gjelder også for nettverk for transport av hydrogen.

Japan neste til å vurdere forbud mot fossile biler – driver batteri-kostnadene ned

I høst annonserte myndighetene i California at de vil fase ut salg av rene bensin- og dieselbiler fra 2035. I november ble det annonsert fra UK at de fremskynder tilsvarende planer fra 2040 til 2030. Rett før jul ble tilsvarende annonsert i Japan, gjeldende fra 2035. Dette er en trend som blant annet McKinsey pekte på i oktober hvor de også antydet at elbilens andel av nybilsalg i Kina og Europa kan komme opp i mellom 35-50 % av totalsalget allerede i 2030. Dette er på nivå med det IEA antyder i sitt tograders­scenarie, om at det globale salget av nullutslippsbiler i 2030 bør øke til over 40 % av totalen. Konsekvensene for oljebransjen kan ifølge IEA bli merkbare; Inntil 45 % reduksjon av olje­forbruket i transportsektoren i 2030, drevet av utviklingen innen elbiler, energi­effektivitet og reise­vanene. Dette har betydning for batteri-kostnadene og verdisettingen av tradisjonelle olje­selskaper vs teknologiselskaper som er rettet mot fornybar energi og batteriteknologi. I desember meldte blant andre Bloomberg at elbil-utviklingen har bidratt til å bringe batterikostnadene ned til den «magiske» grensen på $100 per kWh, hvor elbiler skal kunne konkurrere med fossile biler på pris. Kombina­sjonen av fallende batterikostnader og fallende kostnader for produksjon av fornybar energi har dessuten direkte betydning for konkurransen mellom fornybar energi og fossil energi.