UK og EU tar nye grep for å nå klimamål

I UK ble planen for avkarbonisering i industrien lagt frem i mars, og fem industrielle klynger får støtte på nær 2 milliarder kroner til sammen. I EU arbeides det for å legge til rette for en omlegging fra fossile til mer klimavennlige brenngasser.

UKs industridepartement, BEIS, kom i november med sin bebude strategi for avkarbonisering av industrien. Samtidig ble det annonsert støtte på £171 mill. til ni prosjekter i fem industriklynger som tidligere har vært utpekt som satsingsområder for myndighetene. Prosjektmidlene skal gå til planlegging av konkrete tiltak knyttet til bruk av CCUS og hydrogen. Regjeringens mål er fortsatt at CCUS skal tas i bruk ved to industriklynger innen 2025 og ved ytterligere to klynger innen 2030 med totalt 3 mill. tonn CO₂ lagret per år fra industrien i 2030. I tillegg kan det komme CO₂ fra reformering av naturgass til hydrogen. Et CCUS-infrastrukturfond på £1 mrd. og et hydrogenfond på £240 mill. er allerede etablert. BEIS arbeider for tiden også med å utvikle forretningsmodeller som skal bidra til at CCUS og hydrogen kan bli kommersielt lønnsomt for industrien. Disse skal annonseres iløpet av 2021.

Utslippene fra de store britiske industriklyngene (~38 Mt CO₂) kommer først og fremst fra raffinerier, kjemisk industri og stålproduksjon. I strategien fra BEIS understrekes det spesielt at stålbransjen har to ulike veivalg for avkarbonisering; bruk av hydrogen vs kull i kombinasjon med CCS, og at valget mellom disse vil få konsekvenser for bruk av CCS fremover. I tillegg til industriklyngene inkluderer strategien også utslipp fra geografisk spredt industri (~34 Mt CO₂). Dette er fra mer variert industri inkludert mindre utslipp fra sementproduksjon (4 Mt CO₂). For geografiske spredte utslipp vil hydrogen og i noen grad CCUS, kunne bli aktuelt etter 2030 og forutsatt at nødvendig infrastruktur bygges ut. De samlede britiske klimamålene for industrisektoren er 2/3 reduksjon av klimagass­utslippene innen 2035, og 90% innen 2050.

EU ser på endringer i regulering av gassmarkedet

Kommisjonen startet i mars en konsultasjonsprosess om endringer i reglene for gassmarkedet, for å legge til rette for omlegging fra fossile til fornybare brenngasser slik at målet om netto nullutslipp i 2050 kan nås. Kommisjonen påpeker blant annet at dagens gassdistribusjonsnett inneholder 95% naturgass og at selve systemet primært er satt opp for sentral innmating av naturgass. I fremtiden, antyder kommisjonen, bør 2/3 av brenngassene være hydrogen og/eller komme fra fornybare kilder, og at eventuell naturgass må brukes i kombinasjon med CCS. Systemet må også tilpasses muligheten for økt desentral innmating av brenngasser.

Mer enn 90 selskaper innenfor energi, nettverksoperatører og teknologileverandører sendte i denne sammenheng et åpent brev til EU-kommisær Timmermans hvor de ber om at kommisjonen hensyn­tar muligheten for innblanding av hydrogen i dagens gassdistribusjonsnett for på den måten å bidra til økt etterspørsel etter hydrogen og få til en rask klima-effekt. Det er gjort forsøk som viser at det vil være mulig å blande inn så mye som 20% hydrogen i dagens distribusjonsnett uten at dette skal ha større praktiske implika­sjoner for aktørene og forbrukerne. Likevel er det flere som mener at dette ikke er en god løsning. For eksempel publiserte den britiske tenketanken E3G i mars en rapport om potensialet for hydrogen i UK («Between Hope and Hype») hvor det blant annet påpekes at gjenbruk av dagens gassinfra­struktur for morgens behov ikke er en god ide, fordi dette ikke bidrar til en effektiv bruk av hydrogenet og fordi en slik løsning øker faren for innlåsing i et karbon­basert system.

USA: Årsaker til at CCS har mislykkes

University of California, San Diego, publiserte i mars en artikkel basert på en studie som har sett på hvorfor så mange CCS-prosjekter har feilet i USA. Arbeidet er basert på gjennomgang av 12 historiske prosjekter samt intervju med eksperter på området. De fire mest avgjørende faktorene som studien konkluderer med som årsaker til at prosjekter feiler er hhv. 1) prosjektomfanget, målt i investeringskostnader, 2) modenheten på teknologien som tas i bruk, 3) tilliten til prosjektets inntektsside og 4) troverdigheten til offentlige insentiver som understøtter prosjektet.

Biden vil satse på infrastruktur som også inkluderer CCS

I mars lanserte USAs nye administrasjon en pakke for finansiering av ny infrastruktur som også inkluderer CCS. Av totalt $2,000 mrd., er $35 mrd. tenkt til FoUoD innen området «teknologier som adresserer klimakrisen». Av disse er $15 mrd. er tenkt til demoprosjekter av ulike kategorier, inkludert hydrogen og CCS. Det heter at den finansieringsordningen som er kjent som 45Q, og som har gjort at investorer i CCS-prosjekter får betalt for lagret CO₂, vil utvides og gjøre det enklere å finansiere prosjekter fra bransjer hvor avkarbonisering er kostbart, herunder også DACCS. Det siktes mot å få planen godkjent iløpet av sommeren. Om den vedtas, vil planen sette retning for utvikling av amerikansk infrastruktur frem mot 2030.

I mars ble det også kjent at en tverrpolitisk gruppe i kongressen har utarbeidet og vil fremme et lovforslag (the SCALE act) for å styrke utviklingen av infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Ambisjonene er å redusere kostnadene for kommende CCS-prosjekter gjennom skalaeffekter og legge til rette for et marked for fysisk CO₂ som reduserer risikoen for kommende CCS-prosjekter.

Oljeselskapene sårbare i forhold til takten i energiomstillingen

En analyse som Rystad Energy har gjort, viser at verdien av dagens oppstrøms olje- og gasselskaper er svært følsomme for takten i omstilling til lavkarbonsamfunnet. I analysen kommer det frem at økt omstillingstakt kan gi en langsiktig oljepris som er $10/fat lavere enn i et scenario med en svakere omstillingstakt, med effekt på nåverdien av selskapenes olje- og gassporteføljer som innebærer et fall på 30-40%. Selskaper som kommer best ut i analysen er selskaper med stor andel modne felter og mye gass i porteføljene sine. For eksempel er det anslått at for selskapet Eni vil økt omstillingstakt kunne redusere selskapets verdi med «bare» 24%, mens ExxonMobil er i den andre enden av skalaen har en risiko for verditap på over 40%.

Bevegelser i stålbransjen mot avkarbonisering

Europeisk produksjon av jern og stål bidrar med om lag 4% av kontinentets årlige CO₂-utslipp. I en rapport publisert av McKinsey i fjor, het det at driverne for avkarbonisering av stålbransjen i Europa kommer fra kundenes etterspørsel etter lavkarbon stål, kvoteprisen og investorenes fokus på bærekraft. I rapporten påpekes det også at stålselskaper som ikke klarer å henge med i utviklingen mot lavkarbonsamfunnet vil kunne oppleve et verdifall på om lag 14% sammenliknet med konkur­rentene. Det kan nevnes at dagens kvotepriser (~43€/tCO₂), innebærer at en merkostnad for stål­produsenten tilsvarende om lag 15% av salgsprisen for stål.

I mars har det kommet flere annonseringer fra selskaper stålbransjen med planer om å erstatte koks med hydrogen i produksjons­prosessen. Blant annet annonserte ArcelorMittal og Air Liquide et sam­arbeid med ambisjoner om å redusere Arcelors utslipp fra et anlegg i Dunkirk, Frankrike, med nesten 3 Mt CO₂ per år ved bruk av blå hydrogen og CCS. Mens Salzgitter, Eon og Linde har annonsert et samarbeid hvor tre masovner ved fabrikken i Salzgitter, Tyskland, skal konverteres fra bruk av koks til hydrogen eller elektrisitet (lysbueovn). I UK har det oppstått politiske kontroverser i til­knytning til at regjeringen ikke har intervenert i en sak der lokale myndigheter først har gitt grønt lys for å åpne en ny kullgruve i nordvest-England, for produksjon av termisk kull ment til stål­verk. I Sverige har stål­produsenten SSAB i samarbeid med LKAB og Vattenfall på sin side nylig annonsert planer om å bygge en 100 m³ stor kaverne for lagring av hydrogen til sitt pilot-anlegg for stålproduksjon ved bruk av grønn hydrogen (HYBRIT-teknologi). Kavernen vil bidra til at hydrogen kan produserer med kraft fra nettet når kraftprisen er lave, asynkront med behovet for hydrogen. Endelig har lastebilprodusenten Scania kjøpt opp et oppstarts­selskap «H2 Green Steel», i et ledd i egne planer om å produsere lastebiler med lavest mulig klimafotavtrykk.

FN-organ ber om rask utbredelse av CCS

UNECE – FNs økonomiske kommisjon for Europa – utga i mars en rapport hvor de understreker at tiden er i ferd med å renne ut i kampen mot global oppvarming, og at behovet for rask utbredelse av CCS for å nå klimamålene er stort. I rapporten pekes det på at det fremover vil bli viktig med økt kunnskapsdeling av «best-practice», at privat sektor må styrke sin innsats for et bærekraftig samfunn, at institusjonene må styrke virkemidlene for å fremme CCS, og det internasjonale samarbeidet om en felles infrastruktur må styrkes.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.