16.02.2024
EUs foreslåtte 2040-mål krever innsats
EU-kommisjonens strategi for å fange, lagre og bruke CO2, samt nå 2040-målene på en bærekraftig måte krever at Europas industri tar grep.
Nye mål fra EU-kommisjonen
EU har forpliktet seg til et mål om «netto null» CO2-utslipp innen 2050. Dette krever betydelig reduksjon av utslippsnivåer de kommende årene. I tillegg til utvikling og implementering av teknologier for fangst, lagring eller bruk av CO2. Dette blir spesielt rettet mot sektorer der det er vanskelig eller kostbart å redusere CO2-utslipp.
Kommisjonen har lagt frem en strategi om industriell karbonhåndtering. Strategien vil være viktig for hvordan ulike CO2-håndteringsløsninger (CCS, CCU og CDR) kan bidra til reduksjon av CO2-utslippene i EU, og oppnå klimanøytralitet innen 2050. – EU legger opp til at stat og industri forsterker sitt samarbeid innen CO2-håndtering, sier senior rådgiver, strategi og forretningsutvikling Aslak Viumdal i Gassnova.
Økt CO2-lagringskapasitet
I «Net-Zero Industry Act» har Europakommisjonen blant annet besluttet at pålegger olje- og gassprodusenter I EU å utvikle minst 50 millioner tonn CO2-lagringskapasitet per år innen 2030. Basert på anbefalt klimamål for EU innen 2040, må kapasiteten økes betydelig fremover.
EUs tilnærming til industriell CO2-håndtering innebærer en rekke tiltak. Som skal muliggjøre utrulling av teknologi og infrastruktur for å etablere et felles marked for CO2 i Europa i årene som kommer. Som ledd i strategien skal Europakommisjonen forberede for en mulig regulering for transport og lagringstjenester for CO2. Denne skal mulig omfatte områder som marked- og kostnadsstrukturer, tilgang for tredjepart, standarder for CO2-kvalitet og investeringsinsentiver for ny infrastruktur.
EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) har i tillegg publisert en rapport om det fremtidige CO2-transportnettverket i Europa, og relaterte investeringsbehov.
Lagringsatlas foreslått fra EU-kommisjonen
For å bidra i oppskaleringen av CCS-markedet vil EU-kommisjonen etablere retningslinjer for konsesjonsprosesser for prosjekter, og utarbeide et atlas over mulige lagringssteder i Europa. I samarbeid med medlemslandene skal det også utvikles en plattform for å kartlegge og aggregere etterspørsel for CO2-infrastrukturtjenester. Noe som skal matches med transport- og lagringsoperatører eller CO2-mottakere. Kommisjonen tar sikte på å etablere et karbonregnskap med tydelige rammer for bruk av fanget CO2 som ressurs for en bærekraftig industri.
Incentiver
For å skape godt grunnlag for en CO2-verdikjede innen EU, vurderer Kommisjonen flere incentiver:
- Investering og finansiering: EU og medlemslandene skal fremme prosjekter for industriell CO2-håndtering under sine programmer for energiinfrastruktur. Kommisjonen vurderer om enkelte CO2-fangstprosjekter allerede kan støttes med markedsbaserte finansieringsmekanismer, for eksempel gjennom Innovasjonsfondet.
- Forskning, innovasjon og offentlig bevissthet: Kommisjonen vurderer å øke finansieringen for forskning og innovasjon på industriell CO2-håndtering via eksisterende ordninger. Spesielt Horizon Europe og Innovasjonsfondet. Kommisjonen støtter også etableringen av en plattform for deling av kunnskap innen CO2-fangst, -bruk og -lagring (CCUS).
- Internasjonalt samarbeid: Kommisjonen ønsker å styrke det internasjonale samarbeidet med partnere knyttet til industriell CO2-håndtering. Spesielt gjelder dette rapportering og regnskapsføring av CO2-håndteringsaktiviteter. Dette skal bidra til å sikre at internasjonale karbonpris-rammeverk tar hensyn til sektorer, der CO2-håndtering er en spesielt stor utfordring.