EUs «Fit for 55» – hvordan EU skal redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030

Noe av det som er foreslått:

• Kvotesystemet (ETS) er blant annet foreslått utvidet og strammet inn
• Innovasjonsfondet tilføres mer midler og utvides med hensyn til sektorer som kan støttes
• Alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035.
• Høyere avgifter på fossil energi brukt i luft- og sjøfart, samt at krav til bruk av syntetiske brensler i disse sektorene skal økes gradvis.
• Ordningen med nasjonalt ansvar for politikk rettet mot utslipp utenfor kvotesystemet (ESR – «Effort Sharing Regulation») er, som ventet, beholdt og styrket.
ESR dekker om lag 60% av de samlede utslippene i EU – herunder landbruk, transport og byggsektoren. Avfallsforbrenning er fortsatt beholdt utenfor ETS. Kommisjonen har også bebudet forslag til endringer i gassmarkedet, men denne vil ikke foreligge før i slutten av året.

Misnøye rundt forslaget om en «tollmekanisme»

Mye oppmerksomhet er viet til forslaget om en tollmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) – som skal hindre import av industrivarer produsert i land med svakere klima-reguleringer (karbonlekkasje). Ordningen vil bli innført gradvis fra 2023 til 2035 og skal erstatte dagens praksis med frikvoter. Kommisjonen har foreslått at ordningen i første omgang dekker sektorene: jern og stål, sement, aluminium, gjødsel og kraft. Flere land utenfor EU har uttrykt sterk misnøye til ordningen, og det er ventet at ordningen vil bli gjenstand for omfattende drøftinger i internasjonale fora, herunder WTO, før den vil finne sin endelige form.

Bekymring for innbyggere med svakere økonomi

Det er antatt at forhandlinger med nasjonalstatene og EU-parlamentet om den foreslåtte pakken kan ta to år eller mer før den blir vedtatt. En del reaksjoner har allerede kommet. Mest bekymring er knyttet til hva endringene vil bety for innbyggere med svakere økonomi, og med færre alternativer til endret forbruksmønster. Kommisjonen har derfor spesielt vektlagt et «social climate fund» med en ramme på €72 mrd. gitt fra EUs egne budsjetter for perioden 2025-32, for å møte slike utfordringer.

Klimabekymring størst i vestlige- og nordlige deler av EU

En nylig publisert publikumsundersøkelse fra Eurobarometer, viser at kommisjonens har støtte for sine prioriteringer, ved at ‘klimaendringer’ for første gang er det enkelttemaet som EUs befolkning rangerer som menneskehetens største utfordring for tiden. Bekymringer for klimaendringer er størst i vestlige og nordlige deler av EU, samt i høyinntektsgrupper. Bekymringer for økonomien og tilgang til vann/mat er størst i sørlige og østlige deler av EU.

Denne saken er en del av omverdensanalysen for juni og juli, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.