CCS omverdensanalyse, juni og juli 2021

EUs «Fit for 55» – hvordan EU skal redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030

I juli lanserte Kommisjonen en politikkpakke om hvordan nylig vedtatte ambisiøse klimamål skal nås. Pakken inneholder forslag til nye og endrede reguleringer på en rekke områder som ifølge kommisjonen vil «transformere økonomien og samfunnet fundamentalt».

Noe av det som er foreslått:

• Kvotesystemet (ETS) er blant annet foreslått utvidet og strammet inn
• Innovasjonsfondet tilføres mer midler og utvides med hensyn til sektorer som kan støttes
• Alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035.
• Høyere avgifter på fossil energi brukt i luft- og sjøfart, samt at krav til bruk av syntetiske brensler i disse sektorene skal økes gradvis.
• Ordningen med nasjonalt ansvar for politikk rettet mot utslipp utenfor kvotesystemet (ESR – «Effort Sharing Regulation») er, som ventet, beholdt og styrket.
ESR dekker om lag 60% av de samlede utslippene i EU – herunder landbruk, transport og byggsektoren. Avfallsforbrenning er fortsatt beholdt utenfor ETS. Kommisjonen har også bebudet forslag til endringer i gassmarkedet, men denne vil ikke foreligge før i slutten av året.

Misnøye rundt forslaget om en «tollmekanisme»

Mye oppmerksomhet er viet til forslaget om en tollmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) – som skal hindre import av industrivarer produsert i land med svakere klima-reguleringer (karbonlekkasje). Ordningen vil bli innført gradvis fra 2023 til 2035 og skal erstatte dagens praksis med frikvoter. Kommisjonen har foreslått at ordningen i første omgang dekker sektorene: jern og stål, sement, aluminium, gjødsel og kraft. Flere land utenfor EU har uttrykt sterk misnøye til ordningen, og det er ventet at ordningen vil bli gjenstand for omfattende drøftinger i internasjonale fora, herunder WTO, før den vil finne sin endelige form.

Bekymring for innbyggere med svakere økonomi

Det er antatt at forhandlinger med nasjonalstatene og EU-parlamentet om den foreslåtte pakken kan ta to år eller mer før den blir vedtatt. En del reaksjoner har allerede kommet. Mest bekymring er knyttet til hva endringene vil bety for innbyggere med svakere økonomi, og med færre alternativer til endret forbruksmønster. Kommisjonen har derfor spesielt vektlagt et «social climate fund» med en ramme på €72 mrd. gitt fra EUs egne budsjetter for perioden 2025-32, for å møte slike utfordringer.

Klimabekymring størst i vestlige- og nordlige deler av EU

En nylig publisert publikumsundersøkelse fra Eurobarometer, viser at kommisjonens har støtte for sine prioriteringer, ved at ‘klimaendringer’ for første gang er det enkelttemaet som EUs befolkning rangerer som menneskehetens største utfordring for tiden. Bekymringer for klimaendringer er størst i vestlige og nordlige deler av EU, samt i høyinntektsgrupper. Bekymringer for økonomien og tilgang til vann/mat er størst i sørlige og østlige deler av EU.

DNV-studie om utsiktene til en hydrogenøkonomi:
Store forventninger og betydelige barrierer

I juli publiserte DNV en studie om veien frem til en global hydrogen-økonomi. Studien bekrefter betydelige forventningene til et fremtidig hydrogenmarked.

Mener hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030

Blant aktører som i dag er involvert i produksjon og/eller bruk av hydrogen, tror 26% at hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030, mot 2% i dag. Studien viser også at det er rimelig samsvar i forventingene mellom produsenter og brukere av hydrogen, og at investeringer som gjøres i dag er rimelig balansert mellom produksjon og forbruk til å gi trygghet for begge parter.

Manglende investeringer er en av de største barrierene

Studien peker på at de største barrierene er manglende investeringer i infrastruktur for hydrogen, høyt kostnadsnivå for hydrogen samt for treg implemen¬tering av reguleringer og karbonpriser for å gi de nødvendige investeringssignaler til aktørene.

Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 1124 personer på tvers av land, bransjer og profesjoner, samt sju dybdeintervjuer med ledere i industrien.

DNV’s analyser: 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra naturgass med CCS

Selv om nødvendigheten av både blått og grønt hydrogen synes å være akseptert av majoriteten som deltok i undersøkelsen, er forventningene svært avhengig av øynene som ser og de geografiske områdene de opererer i. DNVs egne analyser antyder at 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra natur-gass med CCS, mens resultatet fra studien tyder på et langt mer balanserte forventninger til blått vs grønt hydrogen – også med blant selskapene som er involvert i utvikling av blått hydrogen.

Første del av den danske regjeringens CCS-strategi er klar – ønsker å lagre CO₂ på dansk sokkel

I juni annonserte regjeringen første del av en ny CCS-strategi som omhandler transport og lagring av CO₂.

Første del av CCS-strategi: transport og lagring

I strategien legges det blant annet til rette både for eksport av dansk CO2 til andre land, samt mulighet for import av CO2 for å gjøre forretning på lagring av utenlandsk CO₂ på dansk sokkel. I juni utlyste Energistyrelsen dessuten en konkurranse om ca. 200 mill. DKK for utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Andre del av CCS-strategi: CO₂-fangst

Andre del av CCS-strategien vil omhandle kilder hvor CO₂ skal fanges kommer senere i år.

USA forsøker å balansere hensynet til klima og økonomi – CCS får økt oppmerksomhet

Etter USAs gjeninntreden i Parisavtalen og nye, ambisiøse mål om net-zero i 2050, har det skjedd mye på områdene energi- og klimapolitikk som kan få betydning for utviklingen av CCS i USA.

Ordning for finansiering av industrielle CCS-prosjekter

Blant annet gjelder det ordningen for finansiering av industrielle CCS-prosjekter – kjent som 45Q – som nå er foreslått revidert for å gi økt fleksibilitet, bredere omfang, utvidelse i tid og – ikke minst – mer penger. Det nye forslaget innebærer betaling på opptil $85 per tonn CO₂ fanget og lagret fra kilder som stål og sement og $120 for DACCS-prosjekter. I tillegg kom Bidens omfattende infrastrukturplan ett lite skritt videre i juli. Denne kan gi rom for å støtte ny CCS-infrastruktur. I juli var det også positiv utvikling i politiske forhandlinger om lovutkastet (SCALE act) for å legitimere støtte til utvikling av infrastruktur-prosjekter for CCS. Denne er ment for prosjekter som faller utenfor 45Q-ordningen.

Utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktører

Det har den siste tiden også vært utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktørene. I april annonserte f.eks. ExxonMobil en idé eller konsept om et giga CCS-prosjekt med en hub i Houston Texas, med ambisjon om oppskalering til 100 Mt CO2 lagret per år i 2040. Konseptet vil naturlig nok avhenge av offentlige insentiver, penger og vilje. Mer konkrete prosjekter er også annonsert blant annet tilknyttet LNG-produksjon og hydrogen, men også i andre bransjer.

Politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA

I juli ble et annet initiativ annonsert fra tenketanken Energy Futures Initiative (ledet av tidligere energiminister Moniz) sammen med en sammenslutning av fagforeninger, om et politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA i gigatonn-skala. I tillegg til klimaeffektene av tiltakene, legger veikartet stor vekt på at effekten av tiltakene også vil bidra til bevaring av arbeidsplasser i bransjer som er krevende å avkarbonisere. Media melder om at veikartet er godt mottatt i og diskuteres i departementene. Det er likevel skarpe fronter i den politiske debatten knyttet til videre satsing på fossile brensler – også innad i regjeringen. Nylig gjentok USAs spesialutsending på klima, John Kerry, IEAs budskap om at vi ikke bør investere mer i fossil energi, samtidig som regjeringen godkjenner slike nye prosjekter.

UK: Briter stort sett positive til CCUS, men under visse forutsetninger

Det britiske industridepartementet (BEIS) publiserte en studie i juli hvor publikums holdninger og syn på CCUS er analysert.

Organiseringen av studie

Studien er utført av et frittstående konsulentselskap, og basert på dialog med rundt 100 personer som bor nært industriområder i UK hvor slike prosjekter er under planlegging. Intervjuobjektene ble ledet gjennom fire workshops over flere uker, hvor ulike aspekter ved CCUS ble presentert av utvalgte eksperter og diskutert i plenum. Konklusjonene i studien ble trukket etter kvantitative og kvalitative analyser fra den gjennomførte dialogen.

Resultat: støtter bruk av CCUS under noen forutsetninger

Funnene fra studien var at de fleste intervjuobjektene støttet bruk av CCUS forutsatt at kostnadene kunne holdes under kontroll, at nytten sto i forhold til kostnadene, samt at løsningene kunne ansees trygge for omgivelsene. Intervjuobjektene vektla også mulighetene for at CCUS-prosjekter førte til nye arbeidsplasser.

CCUS – vanskelig å forstå

Generelt ga mange deltakere uttrykk for at CCUS var kompleks og vanskelig å forstå. Dette gjaldt i enda større grad CCS sammen med bio-energi (BECCS), mens DACCS som konsept ble oppfattet mer forståelig, om enn teknologien var mer uprøvd. Om hydrogen uttrykte deltakerne større uro rundt bruken, heller enn måten hydrogen ble produsert. En mindre andel av intervjuobjektene hadde motforestillinger mot CCUS, og uten at holdningene endret seg basert på mer informasjon. Hovedsakelig gikk dette ikke på CCUS i seg selv, men at det bidrar til forlenget avhengighet av fossil energi.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.