HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa, har arbeidet over mange år for å utvikle teknologi og løsninger for å bli verdens første klimanøytrale sementverk. Det har vært forutsatt nødvendig offentlig støtte, infrastrukturutvikling med mer.

Bygger videre på Langskip-prosjektet

I juni i år presenterte Cementa-satsingen med en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030. Satsingen vil bygge videre på det norske Langskip-prosjektet. I tillegg har selskapet et samarbeid med Vattenfall om å utvikle en løsning med elektrifisering av sementproduksjonen – CemZero.

Internasjonal oppmerksomhet

Cementas satsing har fått bred oppmerksomhet internasjonalt. I sommer har imidlertid sementverket opplevd at Sveriges øverste rettsinstans på miljøsaker har avvist deres søknad om videre uttak av kalk fra dagens gruver. Begrunnelsen for avvisningen handler om mangel på vitenskapelig dokumentasjon knyttet til grunnvannsforholdene rundt gruvene. Cementa har i første omgang tid frem til neste sommer for å løse flokene.

Dette er en del av omverdensanalysen for august som er utarbeidet av Gassnova’s analyseteam.

IPCC: Lite nytt – men en vesentlig endring er verdt å legge merke til

Da første del av IPCCs sjette hovedrapport (AR6, arbeidsgruppe 1) kom ut i august, vakte det en del berettiget interesse globalt.

Arbeidsgruppe 1 handler om det fysiske klimasystemet og inneholder lite som man ikke visste fra før. Det er mest et styrket underlag for kjente konklusjoner.

Mest interessant kan derfor være å merke seg at ordbruken har dreid seg bort fra at utslipp ‘vil lede til’ ulike effekter, mot at utslippene ‘har ledet til’ de samme effektene.

Til neste år vil IPCC ferdigstille de resterende rapportene under AR6-arbeidet – herunder en tiltaksrapport (mars) og synteserapporten (august).

UKs foreslåtte hydrogenstrategi lansert – med høringsutkast om tilhørende forretningsmodeller

I august ble regjeringens «plan for a world leading hydrogen economy» lansert. Strategien beskriver hovedlinjene for en hydrogen-verdikjede for å bidra til å innfri den britiske regjeringen sitt 6. karbonbudsjett (2033-37) og deretter.

Hydrogenproduksjon kan utgjøre opp mot 1/3 av landets energiforbruk

Ambisjonen om 5 GW produksjonskapasitet i 2030 (opptil 42TWh pa.) ligger fast. I dag er hydrogenproduksjonen i UK anslått til opp mot 27 TWh pa. Etter 2030 er det anslått at veksten vil øke kraftig til 250-460 TWh og kan da utgjøre opp mot 1/3 av landets samlede energibruk.

Den britiske hydrogenstrategien er mer konkret

Strategien slår ikke fast en fordeling mellom blått og grønt hydrogen, men legger til grunn en «twin track approach», hvor en skal ta det beste ut av hver teknologi. Det betyr at i valget mellom ‘grønt’ og ‘blått’ skal en balansere langsiktig potensial mot nødvendig tidlig innfasing – for å optimalisere verdien for skattebetalerne over tid. En produksjonsstrategi for hydrogen skal legges frem tidlig i 2022. Sammenliknet med Europa er den britiske hydrogenstrategien mer konkret. Den er også om lag like ambisiøst målt i volum (EU: +40 GW grønt H₂ i 2030, Tyskland totalt 90-110 TWh H₂ i 2030).

Høringsnotat om ulike forretningsmodeller

Sammen med strategien følger en høring om ulike mekanismer (forretningsmodeller) for hvordan regjeringen ser for seg å godtgjøre industrien for merkostnadene knyttet til etablering av verdikjeder for hydrogen. Det legges til grunn at støtten kanaliseres gjennom produsentene heller enn i forbruker­leddet. Høringsnotatet beskriver ulike modeller for hvordan slik støtte kan organiseres.
Det er etablert en rekke støtteordninger rettet mot investeringer i hele verdikjeden, inkludert lagring av hydrogen og CCS.

«Net Zero Hydrogen Fund» spesielt fremhevet

I denne sammenheng er «Net Zero Hydrogen Fund» på £240 mill. for å støtte investering i hydrogenproduksjonsanlegg spesielt fremhevet. Det legges til grunn at de første kontraktene for leveranse av lav-karbon hydrogen blir operative i begynnelsen av 2023. Bruk av hydrogen er spesielt rettet mot bransjer som ikke lett kan elektrifiseres eller hvor bruk av CCS vil bli spesielt kostbart.
Fire områder trekkes frem; Industri, transport, kraft­produksjon og lokal oppvarming. Det antas at hydrogenstrategien skal kunne levere utslipps­reduksjoner på 41 Mt CO₂e over ti år fra 2023-2032, og skape en hydrogenøkonomi på £900 mill. i 2030.

Vitenskapelig studie sår tvil om klimaeffekten ved blått hydrogen

En fagfellevurdert vitenskapelig rapport produsert av to forskere på hhv Cornell og Stanford University med tittelen «How green is blue hydrogen?», har skapt store overskrifter i energi- og klimamiljøer globalt. Basert på en livsløpsanalyse (LCA) trekker forfatterne den konklusjon at hydrogen produsert fra naturgass med CCS har et klimafotavtrykk på nivå med hydrogen fra naturgass uten CCS (kun 12 % lavere utslipp av GHG). I korthet er årsaken til denne konklusjonen at CCS ikke påvirker diffuse utslipp av metan knyttet til å produsere og transportere naturgassen, samt at CCS i seg selv krever økt energiforbruk som igjen fører til høyere metanutslipp. Rapporten har fyrt opp under en allerede tidvis opphetet debatt rundt spørsmålet om en egentlig kan basere seg på naturgass og blått hydrogen i det grønne skiftet. I tillegg til diskusjon om metanutslipp berører denne debatten blant annet også at dagens CCS-teknologi uansett ikke kan oppnå 100% fangst og at en kan bli avhengig av fordyrende karbonnegative løsninger (som DACCS) i tillegg for at blått hydrogen skal kunne regnes som «net zero».

Et notat fra IEAGHG forsøker å imøtegå noen av forutsetningene og tallmaterialet som er benyttet av forskerne, blant annet ved å peke på ulike muligheter for å redusere metan­utslippene i kjeden samt ny teknologi som er på trappene. Til sammenlikning utga den internasjonale interesse­organisa­sjonen «The Hydrogen Council» en LCA-analyse tidligere i år som viste at klimafotavtrykket for blått hydrogen avhenger av flere forhold og kan i noen tilfeller komme ned på et nivå nært grønt hydrogen fra vindkraft (2-3 ganger høyere utslipp heller enn 10-20 ganger høyere uten CCS). Klimaeffekten av metanutslipp er betydelig. Historiske metanutslipp har ifølge IPCC bidratt 0,5°C global oppvarming fra før­industriell tid, og om lag 22% av metanutslippene i dag kommer fra energi-sektoren. Utslippene har hatt en stigende trend – og andelen fra naturgass er vesentlig. IEA har påpekt at betydelige kutt i metanutslipp fra gassproduksjon kan oppnås uten ekstra netto kostnader (avhenger av gasspris).

SSAB setter en ny klimastandard med produksjon av «fossilfritt stål»

I august annonserte SSAB at deres mangeårige prosjekt HYBRIT, med mål om å lage en fossilfri produksjonsprosess for stål, har lykkes med sine første offisielle leveranser og med Volvo som kunde. Satsingen ble annonsert i 2016, og har involvert LKAB og Vattenfall.

Prosessen benytter elektrisitet som energikilde og hydrogen som reduksjonsmiddel heller enn fossil energi. Piloten er designet med en kapasitet på 1 tonn stål per time. Det heter at CO₂-avtrykket blir redusert fra 1,6 tonn CO₂ til 25 kg CO₂/tonn stål, mens kraftforbruket øker fra 235 kWh til 3.488 kWh/tonn stål. SSABs plan er å oppskalere produksjonsanlegget for kommersielle markedsleveranser fra 2026 og at SSAB som selskap er fossil-fritt i 2045. Nylig ble det også kjent at bilprodusenten Mercedes har innledet et samarbeid med SSAB for kjøp av fossil-fritt stål til deres bilproduksjon.

Den siste tiden har forventningene til avkarbonisering av stålproduksjon ved hjelp av hydrogen tiltatt noe.  En investorgruppe utga i august en rapport for å hjelpe investorer til å akselerere avkarbonisering av stålbransjen frem mot 2050. Rapporten peker på 12 aksjoner som investorene kan promotere overfor stålprodusentene, herunder transisjonsplaner for hvordan løsninger som hydrogen og CCS kan bidra til å nå klimamålene. Nylig publiserte en av verdens største stålprodusenter, ArcelorMittal, sin andre klimatiltaksrapport om hvordan de arbeider for å nå sine klimamål om NetZero i 2050. I rapporten heter det blant annet at de forventer fallende kostnader på grønt hydrogen i tiden som kommer vil bidra til å gjøre hydrogen mer relevant for stålbransjen, og at CCUS vil kunne bli viktig primært i Nord-Amerika på grunn av tilgang til infrastruktur.

Verdens første klimanøytrale sementverk planlagt; Uventede utfordringer med råstofftilgangen

I juni i år presenterte HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030.

HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa, har arbeidet over mange år for å utvikle teknologi og løsninger for å bli verdens første klimanøytrale sementverk. Det har vært forutsatt nødvendig offentlig støtte, infrastrukturutvikling mm. I juni i år presenterte Cementa-satsingen med en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030. Satsingen vil bygge videre på det norske Langskip-prosjektet. I tillegg har selskapet et samarbeid med Vattenfall om å utvikle en løsning med elektrifisering av sementproduksjonen – CemZero. Cementas satsing har fått bred oppmerksomhet internasjonalt. I sommer har imidlertid sementverket opplevd at Sveriges øverste rettsinstans på miljøsaker har avvist deres søknad om videre uttak av kalk fra dagens gruver. Begrunnelsen for avvisningen handler om mangel på vitenskapelig dokumentasjon knyttet til grunnvannsforholdene rundt gruvene. Cementa har i første omgang tid frem til neste sommer for å løse flokene.

Maersk med skip som kan gå på syntetiske brensler, forbereder produksjon av grønn metanol

I august annonserte Maersk at de har valgt en dansk samarbeidspartner for produksjon av 10.000 tonn grønn metanol per år, til bruk ved Maersks åtte skip som skal sjøsettes i 2023.

Skipet vil få mulighet for å gå både på metanol og tradisjonelt drivstoff. Metanolet skal produseres i med hydrogen fra fornybar kraft og biogent CO₂. Maersk sier at de håper at tiltaket skal gi ringvirkninger i andre selskaper og bidra til raskere avkarbonisering i bransjen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

 

EUs «Fit for 55» – hvordan EU skal redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030

I juli lanserte Kommisjonen en politikkpakke om hvordan nylig vedtatte ambisiøse klimamål skal nås. Pakken inneholder forslag til nye og endrede reguleringer på en rekke områder som ifølge kommisjonen vil «transformere økonomien og samfunnet fundamentalt».

Noe av det som er foreslått:

• Kvotesystemet (ETS) er blant annet foreslått utvidet og strammet inn
• Innovasjonsfondet tilføres mer midler og utvides med hensyn til sektorer som kan støttes
• Alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035.
• Høyere avgifter på fossil energi brukt i luft- og sjøfart, samt at krav til bruk av syntetiske brensler i disse sektorene skal økes gradvis.
• Ordningen med nasjonalt ansvar for politikk rettet mot utslipp utenfor kvotesystemet (ESR – «Effort Sharing Regulation») er, som ventet, beholdt og styrket.
ESR dekker om lag 60% av de samlede utslippene i EU – herunder landbruk, transport og byggsektoren. Avfallsforbrenning er fortsatt beholdt utenfor ETS. Kommisjonen har også bebudet forslag til endringer i gassmarkedet, men denne vil ikke foreligge før i slutten av året.

Misnøye rundt forslaget om en «tollmekanisme»

Mye oppmerksomhet er viet til forslaget om en tollmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) – som skal hindre import av industrivarer produsert i land med svakere klima-reguleringer (karbonlekkasje). Ordningen vil bli innført gradvis fra 2023 til 2035 og skal erstatte dagens praksis med frikvoter. Kommisjonen har foreslått at ordningen i første omgang dekker sektorene: jern og stål, sement, aluminium, gjødsel og kraft. Flere land utenfor EU har uttrykt sterk misnøye til ordningen, og det er ventet at ordningen vil bli gjenstand for omfattende drøftinger i internasjonale fora, herunder WTO, før den vil finne sin endelige form.

Bekymring for innbyggere med svakere økonomi

Det er antatt at forhandlinger med nasjonalstatene og EU-parlamentet om den foreslåtte pakken kan ta to år eller mer før den blir vedtatt. En del reaksjoner har allerede kommet. Mest bekymring er knyttet til hva endringene vil bety for innbyggere med svakere økonomi, og med færre alternativer til endret forbruksmønster. Kommisjonen har derfor spesielt vektlagt et «social climate fund» med en ramme på €72 mrd. gitt fra EUs egne budsjetter for perioden 2025-32, for å møte slike utfordringer.

Klimabekymring størst i vestlige- og nordlige deler av EU

En nylig publisert publikumsundersøkelse fra Eurobarometer, viser at kommisjonens har støtte for sine prioriteringer, ved at ‘klimaendringer’ for første gang er det enkelttemaet som EUs befolkning rangerer som menneskehetens største utfordring for tiden. Bekymringer for klimaendringer er størst i vestlige og nordlige deler av EU, samt i høyinntektsgrupper. Bekymringer for økonomien og tilgang til vann/mat er størst i sørlige og østlige deler av EU.

DNV-studie om utsiktene til en hydrogenøkonomi:
Store forventninger og betydelige barrierer

I juli publiserte DNV en studie om veien frem til en global hydrogen-økonomi. Studien bekrefter betydelige forventningene til et fremtidig hydrogenmarked.

Mener hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030

Blant aktører som i dag er involvert i produksjon og/eller bruk av hydrogen, tror 26% at hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030, mot 2% i dag. Studien viser også at det er rimelig samsvar i forventingene mellom produsenter og brukere av hydrogen, og at investeringer som gjøres i dag er rimelig balansert mellom produksjon og forbruk til å gi trygghet for begge parter.

Manglende investeringer er en av de største barrierene

Studien peker på at de største barrierene er manglende investeringer i infrastruktur for hydrogen, høyt kostnadsnivå for hydrogen samt for treg implemen¬tering av reguleringer og karbonpriser for å gi de nødvendige investeringssignaler til aktørene.

Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 1124 personer på tvers av land, bransjer og profesjoner, samt sju dybdeintervjuer med ledere i industrien.

DNV’s analyser: 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra naturgass med CCS

Selv om nødvendigheten av både blått og grønt hydrogen synes å være akseptert av majoriteten som deltok i undersøkelsen, er forventningene svært avhengig av øynene som ser og de geografiske områdene de opererer i. DNVs egne analyser antyder at 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra natur-gass med CCS, mens resultatet fra studien tyder på et langt mer balanserte forventninger til blått vs grønt hydrogen – også med blant selskapene som er involvert i utvikling av blått hydrogen.

Første del av den danske regjeringens CCS-strategi er klar – ønsker å lagre CO₂ på dansk sokkel

I juni annonserte regjeringen første del av en ny CCS-strategi som omhandler transport og lagring av CO₂.

Første del av CCS-strategi: transport og lagring

I strategien legges det blant annet til rette både for eksport av dansk CO2 til andre land, samt mulighet for import av CO2 for å gjøre forretning på lagring av utenlandsk CO₂ på dansk sokkel. I juni utlyste Energistyrelsen dessuten en konkurranse om ca. 200 mill. DKK for utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Andre del av CCS-strategi: CO₂-fangst

Andre del av CCS-strategien vil omhandle kilder hvor CO₂ skal fanges kommer senere i år.

USA forsøker å balansere hensynet til klima og økonomi – CCS får økt oppmerksomhet

Etter USAs gjeninntreden i Parisavtalen og nye, ambisiøse mål om net-zero i 2050, har det skjedd mye på områdene energi- og klimapolitikk som kan få betydning for utviklingen av CCS i USA.

Ordning for finansiering av industrielle CCS-prosjekter

Blant annet gjelder det ordningen for finansiering av industrielle CCS-prosjekter – kjent som 45Q – som nå er foreslått revidert for å gi økt fleksibilitet, bredere omfang, utvidelse i tid og – ikke minst – mer penger. Det nye forslaget innebærer betaling på opptil $85 per tonn CO₂ fanget og lagret fra kilder som stål og sement og $120 for DACCS-prosjekter. I tillegg kom Bidens omfattende infrastrukturplan ett lite skritt videre i juli. Denne kan gi rom for å støtte ny CCS-infrastruktur. I juli var det også positiv utvikling i politiske forhandlinger om lovutkastet (SCALE act) for å legitimere støtte til utvikling av infrastruktur-prosjekter for CCS. Denne er ment for prosjekter som faller utenfor 45Q-ordningen.

Utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktører

Det har den siste tiden også vært utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktørene. I april annonserte f.eks. ExxonMobil en idé eller konsept om et giga CCS-prosjekt med en hub i Houston Texas, med ambisjon om oppskalering til 100 Mt CO2 lagret per år i 2040. Konseptet vil naturlig nok avhenge av offentlige insentiver, penger og vilje. Mer konkrete prosjekter er også annonsert blant annet tilknyttet LNG-produksjon og hydrogen, men også i andre bransjer.

Politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA

I juli ble et annet initiativ annonsert fra tenketanken Energy Futures Initiative (ledet av tidligere energiminister Moniz) sammen med en sammenslutning av fagforeninger, om et politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA i gigatonn-skala. I tillegg til klimaeffektene av tiltakene, legger veikartet stor vekt på at effekten av tiltakene også vil bidra til bevaring av arbeidsplasser i bransjer som er krevende å avkarbonisere. Media melder om at veikartet er godt mottatt i og diskuteres i departementene. Det er likevel skarpe fronter i den politiske debatten knyttet til videre satsing på fossile brensler – også innad i regjeringen. Nylig gjentok USAs spesialutsending på klima, John Kerry, IEAs budskap om at vi ikke bør investere mer i fossil energi, samtidig som regjeringen godkjenner slike nye prosjekter.

UK: Briter stort sett positive til CCUS, men under visse forutsetninger

Det britiske industridepartementet (BEIS) publiserte en studie i juli hvor publikums holdninger og syn på CCUS er analysert.

Organiseringen av studie

Studien er utført av et frittstående konsulentselskap, og basert på dialog med rundt 100 personer som bor nært industriområder i UK hvor slike prosjekter er under planlegging. Intervjuobjektene ble ledet gjennom fire workshops over flere uker, hvor ulike aspekter ved CCUS ble presentert av utvalgte eksperter og diskutert i plenum. Konklusjonene i studien ble trukket etter kvantitative og kvalitative analyser fra den gjennomførte dialogen.

Resultat: støtter bruk av CCUS under noen forutsetninger

Funnene fra studien var at de fleste intervjuobjektene støttet bruk av CCUS forutsatt at kostnadene kunne holdes under kontroll, at nytten sto i forhold til kostnadene, samt at løsningene kunne ansees trygge for omgivelsene. Intervjuobjektene vektla også mulighetene for at CCUS-prosjekter førte til nye arbeidsplasser.

CCUS – vanskelig å forstå

Generelt ga mange deltakere uttrykk for at CCUS var kompleks og vanskelig å forstå. Dette gjaldt i enda større grad CCS sammen med bio-energi (BECCS), mens DACCS som konsept ble oppfattet mer forståelig, om enn teknologien var mer uprøvd. Om hydrogen uttrykte deltakerne større uro rundt bruken, heller enn måten hydrogen ble produsert. En mindre andel av intervjuobjektene hadde motforestillinger mot CCUS, og uten at holdningene endret seg basert på mer informasjon. Hovedsakelig gikk dette ikke på CCUS i seg selv, men at det bidrar til forlenget avhengighet av fossil energi.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Diskusjonsnotat: CCUS må vurderes

I april publiserte den tyske industri­foreningen BDI et diskusjonsnotat som peker på at CCUS nå må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Også blant ulike tenketanker og NGOer i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig

Debatten om den tyske klimainnsatsen fikk ellers økt fart i slutten av april da den tyske forfatningsdomstolen ga en noe overraskende domsavsigelse om at den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig. Hovedpoenget i dommen var at regjeringens strategi for å kutte klimagasser overlater for store kostnader til kommende gerenasjoner, og ikke er konkret nok med hensyn til hvordan utslippene skal kuttes. Regjeringen fikk frist til utgangen av 2022 for å komme med en revidert klimalov. Saken var fremmet av ni tyske ungdommer med bred støtte fra ulike NGOer.

Tysk revidert klimaplan: 65 % kutt i klimagasser innen 2030

Allerede i begynnelsen av mai lanserte regjeringen en revidert klimaplan. Planen har mål om 65 % kutt i klimagasser innen 2030 og klimanøytralitet i 2045. Altså betydelig mer ambisiøst enn EUs mål om 55 % innen 2030. Tyskland har også tidligere hatt strammere klimamål enn EU samlet.

Dette er en del av Gassnovas omverdensanalyse for mai, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Les hele analysen her.

Konkurranse mellom grønt og blått hydrogen

Konkurransen mellom grønt og blått hydrogen er allerede i gang. Fremover vil det avhenge av både politiske, finansielle, kommersielle og ressursmessige forhold.

En ny kvantitativ analyse, gjennomført av SINTEF med flere, gir ny innsikt i hvordan hydrogen produsert fra ulike energikilder kan bidra til EUs klimamål. Analysen tar også for seg konkurranse­forholdet mellom blått og grønt hydrogen, samt relevante kostnadskonsekvenser av ulike politiske valg. Rapporten er gjort på oppdrag av aktører i olje- og gassbransjen.

Analysens to scenarier baserer seg på EUs nye mål om netto-nullutslipp i 2050. Da med ulike mål på fornybart i energimiksen; dagens 32%-mål per 2030 og et 40%-mål – økende til 80% i 2050. Analysen dekker EU, inkludert UK og Norge, i ett integrert energisystem. I tillegg inkluderes energiimport fra andre land.

Analysen konkluderer med at et foretrukket energisystem i EU i 2050 innebærer at elektrisitet som energibærer øker fra 26% til drøyt 40%, og at andelen hydrogen i energimiksen i begge scenarioer passerer 20% i 2050.

Grønt hydrogen vil drive ut kull og olje

Rapporten peker på at grønt hydrogen vil drive kull og olje nesten helt ut av energisystemet i 2050, og at strammere forny­bar­mål vil begrense etter­spørsels­vekst for naturgass. Teknologier for hydrogenproduksjon fra naturgass med lavest utslipp per tonn hydrogen kommer best ut i analysen. De samlede samfunns­kostnadene i scenarioene er marginalt forskjellige, men investeringskostnadene i en oppbyggingsfase anslås noe høyere gitt høyere krav om fornybart. Mengden CO₂ lagret fra produksjon av hydrogen er anslått til om lag 200 Mt pa. fra 2030.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Se hele omverdensanalysen her.

Kan fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år

Prosjektet vil kunne fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år fra flere ‘rimeligere’ CO₂-kilder på raffinerier og hydrogenfabrikker eid av ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products. Investeringsbeslutning er forventet ved årsskiftet, og driften er planlagt fra 2024.

Støtteordningen er utformet som en ‘Contract-for-Difference’ (CfD), som medfører at støtten balanserer ut tiltakskostnader mot kvoteprisen. Regjeringens begrunnelse for selve ordningen er at landet til nå ikke har klart å redusere sine utslipp i tråd med sine internasjonale forpliktelser, og at regjeringen i 2019 tapte en klima­rettssak i høyesterett og ble dømt til å gjøre mer for å redusere klimagassutslippene.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Les hele analysen her.

IEA: Enorm omstilling ligger foran oss, og veien frem er smal

I mai utga IEA en spesialrapport om veien til netto-nullutslipp i 2050. Rapporten er konkret på anbefalinger til regjeringene frem til COP26-forhandlingene i Glasgow i november. Den bygger på tidligere analyser som også er omtalt i rapporter som World Energy Outlook 2020. Rapporten peker på at veien fremover er smal. For å holde oss på veien, krever det umiddelbar og massiv utrulling av alle tilgjengelige klima­teknologier i energisektoren. Analysene inkluderer sosiale aspekter om at de som taper på transformasjonen blir kompensert av de som er vinnere. IEAs analyser forutsetter blant annet en global enighet om målet, veien og virkemidlene, noe som kan synes urealistisk i dag. Rapporten beskriver mer enn 400 milepæler på tvers av sektorer og teknologi­områder med hensyn til hva og når. IEA beskriver utfordringen som enorm. Produksjon av olje- og gass anslås falle i absolutte størrelser med 2/3 fra 2020 til 2050, samtidig som oljeprisene vil falle fra $37/fat (2020) til $24 i 2050. Prisene på gass vil være mer stabile, anslår IEA. Samtidig vil CO₂-prisen måtte passere US$ 200 i 2040 og nå US$ 250 i 2050 i utviklede økonomier. Årlige investeringer som må til for å nå netto nullutslipp er antatt å måtte øke fra 2,5% av BNP i dag til 4,5%, ifølge IEA.

Innen prosessindustrien peker IEA på en betydelig FoU frem til 2030. De påpeker også at det hver måned blant annet må bygges ti store industrianlegg utstyrt med CCUS og tre nye hydrogen­baserte industrianlegg. Det heter også at de største mulighetene for innovasjon og nyskaping ligger innen batteriteknologi, elektrolysører og CO₂-fangst fra atmosfæren (DACCS). Utslippene i 2050 antas å bli på 1,3 Gt CO₂, noe som må kompenseres med ulike karbonnegative løsninger. Samlet mengde CO₂ fanget ved hjelp av CCUS i 2050, er anslått til 7,6 Gt CO_2, hvorav halvparten er knyttet til fossil energi, 20% fra industrielle prosesser og resten fra bio-CCS eller DACCS. Av dette vil 0,5 Gt bli brukt til ulike formål (CCU). For tre områder med spesiell kritikalitet for å innfri klimamålene, har IEA gjort egne følsomhetsanalyser. Dette gjelder områdene «endret forbrukeratferd», «tilgang til bioenergi» og «CCUS knyttet til fossil energi». Følsomhetsanalysen for CCUS viser at om dette ikke tas i bruk for fossil energi, vil investeringene i fornybar energi måtte økes slik at samlet investeringsnivå målt mot BNP øker fra 4,5% til 5%. Samtidig vil betydelige prosjekter tilknyttet fossil energi måtte stenges ned før plan.

Porthos et viktig skritt nærmere investeringsbeslutning

Finansieringen av klyngen av CCS-prosjektet ved Rotterdam Havn er kommet et godt skritt lengre etter at myndighetene har gitt tilsagn om å støtte prosjektet med €2 mrd. over en periode på 15 år. Prosjektet vil kunne fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år fra flere ‘rimeligere’ CO₂-kilder på raffinerier og hydrogenfabrikker eid av ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products. Investerings­beslutning er forventet ved årsskiftet, og driften er planlagt fra 2024. Støtte-ordningen er utformet som en ‘Contract-for-Difference’ (CfD), som medfører at støtten balanserer ut tiltakskostnader mot kvoteprisen. Regjeringens begrunnelse for selve ordningen er at landet til nå ikke har klart å redusere sine utslipp i tråd med sine internasjonale forpliktelser, og at regjeringen i 2019 tapte en klima­rettssak i høyesterett og ble dømt til å gjøre mer for å redusere klimagassutslippene.

Shell tapte, men anker rettssak i Nederland  

I en domsavsigelse i Haag i mai, ble Shell dømt til å kutte CO₂-utslipp, som er forårsaket av deres globale virksomheter, med 45% til 2030. Shells samlede utslipp, inkludert bruk av deres fossile produkter, er på om lag 0,7 Gt per år. I Shells nyeste klimastrategi heter det at målet deres er å redusere «karbonintensiteten» med 45% til 2035. Den nederlandske retten slo fast at dette målet ikke nødvendigvis innebærer reduksjon i CO₂-utslippene, og at strategien for å nå klimamålene i sin helhet er for lite konkret. Shell er uenige i at de kan dømmes i nederlandsk rett for utslipp som andre selskaper gjør i andre land med deres produkter, og har anket saken til høyesterett.

Saken føyer seg inn i rekken av små og store konfrontasjoner mellom «oil majors» og storsamfunnet knyttet til klima. Det ble for eksempel gjort vedtak i generalforsamlingene både i Chevron og Exxon i mai, på tvers av styrenes ønsker, om økt fokus på klimaspørsmål. Og presset i de samme foraene for Shell og TotalEnergies er også økende med hensyn til å ta klima mer på alvor. I en kommentar publisert i Financial Times, stilles det retoriske spørsmålet om dette er et «omen» for alle utslippere av fossilt CO₂. Det pekes også på at dommen kan få betydelig konsekvenser for Shells kontantstrøm om de må kutte utslippene ved å kutte salg av petroleumsprodukter tilsvarende 3% per år. Det er verdt å merk seg at i deres klimastrategi for 2030 allerede står at de sikter mot å øke sin kapasitet innen CCS med 25 Mt CO₂ innen 2035, som ett av midlene for å innfri sine klimaambisjoner.

Deloitte/SINTEF/IFP: Betydelig blått hydrogen viktig for å nå EUs klimamål

I EUs Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere ulike energi­systemer og bidra til CO₂-reduksjoner, spesielt innen prosessindustri og transport. EUs hydrogenstrategi fokuserer først og fremst på hydrogen fra fornybare kilder, og å supplere med hydrogen fra fossile kilder i kombinasjon med CCS. Konkurransen mellom grønt vs. blått hydrogen er allerede i gang, og vil fremover avhenge av både politiske, finansielle, kommersielle og ressursmessige forhold. En ny, grundig og helhetlig kvantitativ analyse, gjennomført av SINTEF med flere, gir ny innsikt i hvordan hydrogen produsert fra ulike energikilder kan bidra til EUs klimamål, om konkurranse­forholdet mellom blått og grønt hydrogen, samt relevante kostnadskonsekvenser av ulike politiske valg. Rapporten er gjort på oppdrag av aktører i olje- og gassbransjen.

Analysens to scenarier baserer begge seg på EUs nye mål om netto-nullutslipp i 2050, men med ulike mål på fornybart i energimiksen; dagens 32%-mål per 2030 vs. et 40%-mål – økende til 80% i 2050. Analysen dekker EU, inkludert UK og Norge i ett integrert energisystem, inkludert energiimport fra andre land. Analysen konkluderer med at et foretrukket energisystem i EU i 2050 innebærer at elektrisitet som energibærer øker fra 26% til drøyt 40%, og at andelen hydrogen i energi-miksen i begge scenarioer passerer 20% i 2050. Rapporten peker på at grønt hydrogen vil drive kull og olje nesten helt ut av energisystemet i 2050, og at strammere forny­bar­mål vil begrense etter­spørsels­vekst for naturgass. Teknologier for hydrogenproduksjon fra naturgass med lavest utslipp per tonn hydrogen kommer best ut i analysen. De samlede samfunns­kostnadene i scenarioene er marginalt forskjellige, men investeringskostnadene i en oppbyggingsfase anslås noe høyere gitt høyere krav om fornybart. Mengden CO₂ lagret fra produksjon av hydrogen er anslått til om lag 200 Mt pa. fra 2030.

Tyskland; Nytt momentum i klimasaken

Over de siste månedene har det vært en viss økende aksept i den tyske politiske debatten om nødvendig­heten av CCUS før 2050 for å nå strammere klimamål. I april publiserte den tyske industri­foreningen BDI et diskusjonsnotat som peker på at CCUS nå må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Også blant ulike tenketanker og NGOer i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Debatten om den tyske klimainnsatsen fikk ellers økt fart i slutten av april da den tyske forfatningsdomstolen gav en noe overraskende domsavsigelse om at den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig. Hovedpoenget i dommen var at regjeringens strategi for å kutte klimagasser overlater for store kostnader til kommende gerenasjoner og ikke er konkret nok med hensyn til hvordan utslippene skal kuttes. Regjeringen fikk frist til utgangen av 2022 for å komme med en revidert klimalov. Saken var fremmet av ni tyske ungdommer med bred støtte fra ulike NGOer. Allerede i begynnelsen av mai lanserte regjeringen en revidert klimaplan, nå med mål om 65% kutt i klimagasser innen 2030 og klimanøytralitet i 2045. Altså betydelig mer ambisiøst enn EUs mål om 55% innen 2030. Tyskland har også tidligere hatt strammere klimamål enn EU samlet.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Vedtar endelig en klimalov, regelverk for EUs taksonomi legges frem

I april kom EU til enighet om å lovfeste klimanøytralitet innen 2050 samt 55 % reduksjon av drivhusgasser innen 2030, og blir dermed en av få økonomier med en slik lov. Fra kommisjonen heter det at det vil bli satt et tak på hva som skal kunne regnes inn som effekter fra skogtilvekst og liknende, for å forhindre at enkeltland kan utsette nasjonale tiltak ved å motregne egne utslipp mot ulike naturlig prosesser for opptak av CO₂.

Det er blant annet også enighet om at det skal settes et måltall for utslipp for 2040, etableres et klimavitenskapelig råd for EU, etableres et samarbeid om sektorvise klimaplaner samt å arbeide for netto karbonnegative utslipp etter 2050.

I fjor vedtok EU en lov om innføring av et klassifiseringssystem (EU taxonomy) for bærekraftig økonomisk aktivitet, som stiller krav til investeringer som myndighetene er med på å finansiere. I april annonserte kommisjonen en første pakke for bærekraftig finansiering som blant annet inneholdt konkrete regler (‘delegated act’) for hvordan klassifiseringssystemet skal fungere. Denne dekker økonomiske aktiviteter som bidrar med om lag 80 % av klimagassutslippene i EU. I forhold til det som var kjent fra før, er det verdt å merke seg at kommisjonen nå er tydelige på at finansiering av alle typer CO₂-transportløsninger er inkludert og at bruksområdet for biomasse til energi-produksjon er utvidet. Spørsmål knyttet til fremtiden for naturgass og atomkraft er ikke klargjort i de reglene som kom i april, men kommisjonen har uttalt at det vil komme klargjøring på disse områdene senere.

Kvoteprisen slår alle rekorder; Hvorfor – og hva nå?

Ved årsskiftet gikk EUs kvotesystem inn i sin fjerde fase og som skal vare i 10 år. Revisjonen som ble vedtatt i 2020 for denne fasen hadde som mål blant annet å styrke kvotesystemets robusthet for markeds­svingninger og redusere mulighetene for karbonlekkasjer. I tillegg skal EUs nye 55 %-mål i løpet av året implementeres i kvote­systemet og vil føre til redusert tilgang til kvoter i markedet.  Dette har i sum bidratt til at kvote­prisen (EUA) har økt fra drøyt €23 i november 2020 og opp mot €50 i slutten av april. Kvoteprisen har også vært påvirket av forhold som en kald vinter, lite vind og høye gasspriser – som igjen har bidratt til mindre skifte i kraftmiksen fra kull til gass og høyere etterspørsel etter kvoter. Det forventes at EUA-prisen vil stabilisere seg på et fortsatt høyt nivå. Kommisjonen vil i sommer legge frem forslag til et tollarrangement som skal redusere faren for at europeisk industris konkurransekraft svekkes på grunn av høye kvotepriser. For utbredelsen av CCS, er høy kvotepris viktig, men langt fra nok, siden kostnadene ved CCS i seg selv også er høye og fordi annen markedsmessig risiko kommer i tillegg.

EUs mål om avkarbonisering påvirker Russlands gassplaner

Russlands oppmerksomhet knyttet til verdisikring av sine gassreserver og markedsposisjon i energimarkedet har økt i lys av EUs planer om karbonnøytralitet i 2050, økt energi­effektivitet, utfasing av all fossil energi og satsing på hydrogen. I fjor sommer vedtok Russlands regjering en energi­strategi frem mot 2035 som blant annet satt mål om at landet skal bli verdens­ledende på produksjon og eksport av hydrogen. EUs krav om at utslippene ved hydrogenproduksjon må være innenfor visse ­grenser (kg CO₂ per kg hydrogen), gjør at Russland står ovenfor en del viktige valg i årene som kommer med hensyn til produksjon og transport av hydrogen samt lokalisering av hydrogen­infrastruktur. I disse vurderingene vil en også hensynta gassrør­ledning NordStream 2, satsing på det kinesiske gassmarkedet og oppbygging av ny LNG-kapasitet hvor også CCS inngår.

Når den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 vil bli ferdigstilt er fortsatt usikkert. Rørledningen er imidlertid designet slik at den vil kunne transportere gass med høyt hydrogen-innhold. Dermed legges det opp til at hydrogen kan produseres i Russland og transporteres til Tyskland, gitt at det også bygges et separasjonsanlegg ved mottaksterminalen i Europa. Gazprom har imidlertid nylig også foreslått å omdanne naturgass til hydrogen på tysk side ved hjelp av en pyrolyse-basert prosess, drevet av fornybar kraft (såkalt turkis hydrogen). En slik prosess vil splitte metan til hydrogen og rent karbon (såkalt ‘carbon black’). Karbon vil være lettere å håndtere enn CO₂ og potensielt ha en markedsverdi. Denne teknologien regnes imidlertid ikke å være klar for oppskalering ennå. I tillegg er også gul hydrogen (elektrolyse-prosess med strøm produsert fra atom­kraft­) til vurdering av Rosatom. I markedet er vurderingene derfor at Russland vil kunne forbli en dominerende energi­leverandør til EU frem mot 2040, og operere innenfor de klima-terskelverdier som EU har satt for importert energi.

Bio-CCS og karbon-negative løsninger viktige: Sverige og UK arbeider med saken

I IPCCs 1,5°C-rapport fra 2018 het det at karbonnegative løsninger (reversering av historiske utslipp), vil bli viktig i alle scenarioer. Dette inkluderer både naturbaserte og konstruerte løsninger. Omfanget av negative utslipp avhenger av hvor raskt øvrig avkarbonisering starter. Bio-CCS, også fra avfalls­forbrenning, er en løsning hvor det tekniske potensialet ansees betydelig. Utfordringen med bio-CCS er imidlertid flere, som konflikter med hensyn til arealbruk, mat­produksjon og ferskvann. I april publiserte MIT en artikkel med resultater fra en modellering hvor det hevdes at fordelene ved bio-CCS er større enn ulempene i scenarioer der løsningen tas i bruk bredt etter 2050. Bio-CCS vil kunne kompensere for andre dyrere utslipps­reduksjoner, og dermed begrense de globale kostnadene for å nå klimamålene. Rapporten peker imidlertid også på at bio-CCS vil medføre betydelige omlegging av arealbruk, men at dette likevel ikke vil ha betydelig innvirkning på de globale matvareprisene. I EU er det i dag ingen spesifikke incentiver for å promotere karbonnegative løsninger, men kommisjonen arbeider med en sertifikatordning for fjerning av CO₂ som skal legges frem i 2022.

Det nasjonale behovet for karbon-negative løsninger avhenger likevel også av nasjonale klimamål. Som i Sverige, som har vedtatt karbonnøytralitet allerede i 2045 – fem år før resten av EU. I april publiserte det svenske Energimyndigheten (tilsvarer NVE) en rapport hvor de, på oppdrag fra regjeringen, gjennomgår en mulig auksjonsordning hvor staten betaler aktører per tonn fanget og lagret biogent CO₂ ved hjelp av bio-CCS. Regjeringen har allerede satt av SEK 200 mill. til formålet for 2023 med forventet lagring av CO₂ fra 2026. Energimyndigheten foreslår at det legges opp til inntil 2 mill. tonn CO₂ lagret i 2030 og at ordningen gjennomføres gjennom to auksjoner. Kostnads­nivået som er lagt til grunn for bio-CCS er i området SEK 650-1100 per tonn CO₂ i 2030 inkludert lager. En vitenskapelig artikkel publisert i januar vedrørende implementering av bio-CCS i Sverige, peker på at landet har begrenset erfaring med slike løsninger og at behovet for blant annet politikkutforming og kompetente institusjoner for å drive et slikt system blir viktig å løse nå.

Også i UK er bio-CCS modnet frem til et nivå som kan være klar til beslutning i nær fremtid. UK har, som Sverige, også satt mer ambisiøse klimamål enn EU, med 68% reduksjon av CO₂-utslipp vs 1990 (mot EUs 55%). Ved kraftverket Drax er driften delvis lagt om fra kull til biomasse med planer om bio-CCS. Anlegget kan bygges med en kapasitet på 8 mill. tonn CO₂ fanget per år, men har så langt ikke fått den støtte fra regjeringen som de har ønsket. I en rapport som eierne av anlegget publiserte i april, hevdes det gjennomføring av prosjektet med full kapasitet fra og med 2027, vil kunne spare samfunnet for hele £5 mrd. gjennom at andre og dyrere klimatiltak kan kuttes. Drax-prosjektet er imidlertid omdiskutert, og flere miljøorganisasjoner har stilt spørsmål om prosjektets reelle bærekraft sett i lys av at biomassen er produsert i og transportert fra Canada.

USA: Nye statlige penger til FoU for CO₂-fangst

I slutten av april utlyste DOE en konkurranse om $75 mill. til delfinansiering av FoU- og studie­prosjekter for CO₂-fangst fra gasskraft og industrielle utslipp. Utlysningen er delt i to og første pulje har søknadsfrist i juni. Industrielle utslipp dekker raffinerier, kjemisk- og mineralsk produksjon, natur­gass­prosessering samt produksjon av jern og stål. ‘Post combustion’ teknologi vektlegges, og under­laget fra DOE inneholder også en liste over anvendelser som faller utenfor utlysningen. Det er videre lagt strenge føringer i forbindelse med eventuelle gjennomføring av FoU-aktiviteter utenfor USA.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

UK: Fem industrielle klynger får £171m