Langskip er en nasjonal investering med global betydning. Prosjektet er et eksempel på hvordan staten, industrien og forskningsmiljøene sammen kan realisere fremtidens løsninger.

Fra visjon til realitet

Langskip og Gassnovas historie er vevd sammen. I år er det 20 år siden Gassnova ble etablert som statens foretak for CO₂-håndtering. Dette skjedde i kjølvannet av en anstrengt kraftsituasjon, gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad som skulle bøte på problemene – og kontroversielle CO₂-utslipp knyttet til anleggene. Det var også en gryende erkjennelsen av at fossilt energiforbruk uten karbonfangst ville være uforenlig med internasjonale klimaforpliktelser.

Gassnova fikk et tydelig mandat: Å utvikle, demonstrere og modne CCS-teknologi, med mål om å redusere kostnader og risiko slik at private aktører senere kunne overta stafettpinnen. I flere år støttet Gassnova og Forskningsrådet teknologiutvikling gjennom CLIMIT-programmet, og fulgte nøye med på nasjonale og internasjonale pilotprosjekter. Men det manglet én ting: et fullskala demonstrasjonsanlegg, der hele verdikjeden fra fangst til lagring ble realisert. Med Langskip ble dette en realitet.

I Langskip ivaretar Gassnova rollen som myndighetenes representant ved å følge opp Langskip under planlegging, bygging og drift. I tillegg har foretaket et ekstra ansvar for å sikre erfaringsdeling fra prosjektet. Sammen med Energidepratementet og industriaktørene har Gassnovas innsats gjort at Langskip i dag er et internasjonalt referanseprosjekt for CCS.

Teknologiutviklingen har også en viktig base i Mongstad. Her ligger Technology Centre Mongstad (TCM) – et av verdens ledende testsentre for CO₂-fangst. TCM ble etablert med støtte fra staten, Equinor, Shell og TotalEnergies. I mer enn ti år har TCM gitt avgjørende innsikt i effektivitet, sikkerhet og kostnadsdrivere i fangstprosessen. Dette dannet noe av grunnlaget for teknologivalgene i Langskip.

Stortingsvedtaket

I 2021 kom Stortingsvedtaket om å finansiere Langskip, med bred politisk støtte. Det var klart at staten måtte bære en vesentlig andel av kostnadene. Dette var ikke bare et teknologiprosjekt – det var et klimatiltak av strategisk betydning.

Langskip ble definert som en verdikjede bestående av tre hovedkomponenter: Brevik CCS (Heidelberg Materials), Oslo CCS (Hafslund Celsio), og Northern Lights – et felles transport- og lagringsselskap etablert av Equinor, Shell og TotalEnergies. Staten inngikk separate avtaler med Heidelberg Materials og Northern Lights JV om investeringer og drift. Oslo CCS fikk sin støtte senere i  prosessen.

Tre viktige prosjekter

Northern Lights-prosjektet har vært banebrytende. I Øygarden er det nå en ferdig mottaksterminal med havneanlegg og CO₂-tanker, som skal ta imot flytende CO₂ fra fangstanleggene og injisere det i reservoarer under Nordsjøen. Med Northern Lights er infrastrukturen på plass for fremtidig vekst og eksport av CO₂-lagringstjenester til Europa. I disse dager har Energidepartementet også godkjent en fase 2 for Northern Lights. Dette innebærer økt transport- og lagringskapasiteten fra 1,5 millioner til minst 5 millioner tonn CO₂ per år. Fase 2 gjør at landanlegget på Øygarden utvides. Til havs øker antall injeksjonsbrønner fra to til fire.  

I Brevik har Heidelberg Materials bygget verdens første karbonfangstanlegg ved et sementverk i drift. Her skal 400 000 tonn CO₂ fanges hvert år fra sementproduksjon. Anlegget er integrert i fabrikkens daglige drift og gir verdifull kunnskap om sikkerhet, energioptimalisering og drift i full skala.

Oslo CCS planlegger å fange 400 000 tonn CO₂ årlig fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Prosjektet representerer et viktig signal til verdens storbyer; at også urbane utslippskilder kan fjerne sin CO₂ og bidra til netto null-målene.

Alle tre prosjekter har stått overfor ulike tekniske og økonomiske utfordringer – men nettopp dette er hele poenget med et demonstrasjonsprosjekt. Risiko skal identifiseres, håndteres og reduseres, slik at fremtidige aktører får lavere terskel for å satse.

Samarbeid muliggjør Langskip

Det som kjennetegner Langskip er et tett, strukturert samarbeid mellom industri, myndigheter og akademia – en typisk norsk modell som har vist seg robust i klimaarbeidet. Industriens vilje til å investere, statens evne til å støtte og forskernes rolle i å analysere og dokumentere – er grunnmuren i Langskip. I tillegg har landets høykompetente teknologimiljøer fulgt prosjektet med forskningsøyne.

Langskip som global læringsarena

Langskip er ikke bare et norsk industriprosjekt. Det er et demonstrasjonsprosjekt for hele verden. For Europa er det et reelt klimaprosjekt som muliggjør utslippskutt i europeisk industri. Dette gjør Langskip unikt.

I kombinasjon med testresultater og erfaringer fra TCM har Norge kunnet utvikle en CCS- verdikjede som ikke bare er operativ, men også eksportérbar. Tilsammen er Langskip og TCM i dag en unik plattform for videre læring og samarbeid internasjonalt.

I et globalt perspektiv er Langskip med på å demonstrere at CCS er et reelt og tilgjengelig klimatiltak. Utslippskutt i tungindustri, energi og avfallsforbrenning kan ikke alene løses med elektrifisering eller hydrogen. CCS vil være en uunnværlig del av verktøykassa – og Langskip er beviset på at det lar seg gjøre.

Gassnova har publisert en rekke tekniske og regulatoriske læringsrapporter. Rapportene er åpne og tilgjengelige for alle fremtidige CCS-prosjekter, nasjonalt og internasjonalt.

Hva nå?

Langskip er operativt. Jobben kan begynne. Allerede har flere europeiske industriselskaper signert avtaler med Northern Lights for CO₂-levering til Øygarden. Med fortrinn innen geologi, teknologi og politisk erfaring, spiller Norge en global rolle i utviklingen av CO₂-lagring – på samme måte som vi gjorde med olje og gass på 1970-tallet.

Langskip er mer enn et prosjekt – det er et veikart. Det er beviset på at industrialiserte land kan ta klimaforpliktelser på alvor, uten å legge ned egen industri. Med dette har Norge en viktig rolle i arbeidet med å nå de globale klimamålene. Ifølge FNs klimapanel er CCS-prosjekter som Langskip helt sentrale for å oppnå globale utslippsreduksjoner.

Langskip har satt kursen.

Thomas Skadal kommer fra stillingen som CEO i Biozin Holding, som han har ledet i nær syv år. Før dette hadde Thomas ulike posisjoner i ExxonMobil, nasjonalt og internasjonalt, gjennom 20 år.

Erfaren leder fra energisektoren

– Vi er svært tilfredse med å få Thomas ombord. Han har bred erfaring fra energisektoren, med bakgrunn fra miljøer som er tett på Gassnovas virkeområder. Thomas er også en ledertype som kan ta kunnskapsorganisasjonen Gassnova i retningen vi ønsker oss.

Vi er på vei inn i en svært spennende utviklingsperiode for foretaket og en viktig fase for CCS, sier styreleder Trond Moengen i Gassnova SF.

Før Thomas tiltrådte i Biozin Holding AS, hadde han en lang karriere i ExxonMobil, med ulike lederstillinger både i Norge og internasjonalt. Thomas erfaring spenner fra raffineringsoperasjoner til internasjonal trading og forretningsutvikling.

I Biozin Holding har Thomas ledet selskapet gjennom en omfattende utviklingsfase, der Biozin-prosjektet i Åmli ble det første norske prosjektet til å motta tilskudd fra EUs innovasjonsfond. Han spilte også en sentral rolle i forhandlingene da Equinor kom inn som ny partner i selskapet i 2023. Kombinert med en mastergrad i finans fra Norges Handelshøyskole og bakgrunn fra Forsvaret, har Thomas Skadal solid faglig og strategisk forståelse som Gassnova vil dra nytte av i årene fremover.

Tett og godt samarbeid

Thomas ser fram til oppstarten i Gassnova 1. mai. – Når jeg nå går inn i denne lederrollen er det fordi jeg får anledning til å bli del av et svært kompetent kunnskapsmiljø for CO₂-håndtering, også i global målestokk. Dette gir det beste grunnlaget for sjøsettingen av Langskip-prosjektet – i godt samarbeid med industriaktørene, og i tråd med Energidepartementets forventninger. Jeg ser frem til å samarbeide tett og godt med styret, departementet og de ansatte når vi sammen skal utvikle Gassnova videre.

Thomas Skadal erstatter Morten Henriksen, som har valgt nye oppgaver utenfor foretaket.          

I tillegg var det diverse keynote innlegg og parallelle diskusjoner knyttet til tematikk som forretningsmessig utvikling o.l. Antall påmeldte deltagere var også ny rekord med ca. 1 600 personer. I etterkant av konferansen ble det arrangert diverse besøk hos relevante CCS-relaterte initiativer i området rundt Calgary.

Pris til Mona Mølnvik under GHGT-17 konferansen

De norske miljøene bidro med en rekke presentasjoner og postere innen mange tematikkområder. En stor begivenhet var at både Mona Mølnvik og Gary Rochelle ble tildelt den prestisjetunge Green Awards. Gratulerer til Mona!

IEAGHG ExCO-møtet

IEAGHG ExCo møtet ble gjennomført i Calgary, Canada 18 og 19. oktober 2024 i forkant av GHGT-17 konferansen.

Foreløpige resultater fra studier som er under utarbeiding ble diskutert. Blant annet ble DACCS (Direct Air Carbon Capture and Storage) fremlagt. Foreløpige resultater viser viktigheten av bruk lav karbon energi i prosessen. Forskjellige typer teknologi viste forskjeller og i tillegg vil klimaregnskapet påvirkes av om CO2 lagres eller går til bruk. I løpet av møtet framla Japan ambisiøse planer for demonstrasjon av DAC. En annen studie det jobbes med er verdien av å produsere hydrogen i fra avfall. Disse og flere studier vil bli publisert når de er ferdige. Under er det oversikt over studier som er publisert siden forrige møte, studier som snart er ferdige og valg av nye studier. På IEAGHG sine nettsider ligger de tekniske studiene og også informasjons artikler.

Under møtet ble det gitt en oppdatering av UK sin satsning på 21,5 mill pund til HyNet cluster. Petrobas hadde også innlegg om ambisiøse planer innen CCUS.

IEA var også invitert til møtet. De er kommet ut med flere viktige rapporter. Blant annet er World Energy Outlook 2024 – Analysis – IEA nylig publisert.  Andre viktige rapporter finner dere her. IEA fremhever at det nå er viktig at planlagte investeringer i CCUS blir satt ut i livet for å få til framgang i implementeringen av CCUS.

IEAGHG sin sommerskole vil neste år bli arrangert i Regina, Canada. Invitasjon pleier å komme i nyhetsbrevet fra IEAGHG.

Technical Studies and reports published since the 65th ExCo meeting

Title	Contractor	Report Number
Power CCS: Potential for cost reductions and improvements	ERM (was Element Energy)	2024-04
Managing the transition of depleted oil and gas fields to CO2 storage	TNO	2024-05
Geological Storage of CO2: Seal Integrity Review	CO2CRC	2024-06
The Role of Low Emissions Dispatchable Power Generation in the Lowest Cost Net Zero System (was: ‘Multi-metric Analysis of Dispatchable Gas and Coal Power Plants with CCS in the Energy Storage Industry’)	Red Vector Ltd.	2024-07

Technical Studies in progress to be published

Title	Contractor	Report Number	Publication date
Comparative Analysis of Electrolytic Hydrogen Production Technologies with Low-Carbon (CCS-Abated) Hydrogen Production Pathways	ERM (was Element Energy	62-04	Sept 2024
Monitoring, reporting and verification (MRV) for greenhouse gas removals (GGRs) IEAGHG	Carbon Counts	61-12	Oct 2024
Evolution of Conformance and Containment Risk	BGS	59-12	Oct 2024
Air quality implications of CO2 capture deployment in industry (was: ‘Co-benefits of CCS Deployment in Industry’)	ERM (was Element Energy)	60-02	Q1 2025

Technical Reviews and scoping studies published 1st April 2024 – 10th September 2024

Title	Report Number
PCCC-7 Conference Summary	2024-TR01
IEAGHG workshop on comparative technoeconomic assessment of commercially available CO2 conditioning technologies	2024-TR02
CO2 Storage Site Catalogue	2024-TR03
Insurance Coverage for CO2 Storage Projects	2024-TR04

List of completed Insight Papers* published 1st April 2024 – 10th September 2024

Title	IP No
1st Meeting of the IEA TCP Coordination Group on Energy System Flexibility	2024-IP02
2023 Annual Experience Sharing Report for Northern Lights Phase 1 Facilities	2024-IP03
Carbon capture and storage: where from and where to?	2024-IP04
Gold, Geologic, White, Native, Hidden, Natural Hydrogen: Does Earth hold extensive stores of untapped, carbon-free fuel?	2024-IP05
The 3rd International Conference on Negative CO2 Emissions	2024-IP06

List of new studies

Title

Contractual arrangements on multi-user CCS networks; emerging best practice and lessons from projects globally

A study of capture performance in operational CCUS facilities

Pressure interference from multiple storage sites

Clean Cement – Environmental and Technoeconomic Outlook of a Transformative Pathway

CCS Supply Chain & Resource Needs Assessment – Meeting CCS Deployment: Upstream Components

Oppsigelsen skyldes familiære forhold og en pendlersituasjon som har blitt for utfordrende. Morten har derfor kommet frem til at han må prioritere familien.
 
– Morten har gjort et veldig godt arbeid i Gassnova den tiden han har vært her. Styret setter stor pris på det arbeidet Morten har gjort og vurderer at selskapet er i en god utvikling og godt rustet for å spille en viktig rolle i den videre utviklingen og utrullingen av CCS i Norge. Vi er også glade for at Morten sammen med resten av ledelsen og styret vil fortsette dette gode arbeidet frem til han slutter, sier styreleder Trond Moengen.

Styret setter nå i gang rekrutteringsprosessen med ambisjon om å ha på plass en ny administrerende direktør i Gassnova når Morten etter planen fratrer i mars 2025.

En slik MoU (Memorandum of Understanding) skal gjøre det lovlig å sende CO₂ over landegrensene, for lagring på landenes egne territorier. Grenseoverskridende transport av CO₂ for lagring har ikke vært lov. Å snu på dette er svært viktig i arbeidet med Langskip.

– Vi har hele tiden hatt god tro på at Norge, Belgia, Nederland, Danmark og Sverige skulle komme til en enighet om CO₂-transport for lagring, uavhengig av grensene mellom landene. Med dette er nok et hinder ryddet bort, slik at CO₂ kan finne veien til lagrene på norsk sokkel. Dette viser også viktigheten av Langskip som et demonstrasjonsprosjekt og den nye interessen for CO₂-håndtering som klimaløsning i Europa – sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova og fagansvarlig for gevinstrealisering i Langskip-prosjektet.    

I meldingen fra Energidepartementet fremhever statsråd Terje Aasland avtalen som viktig for klimaet, norske energiinteresser og landets satsing på CCS.

Et forslag til hvordan prosjektet kan gjennomføres er utarbeidet i et samarbeid mellom en rekke nøkkelaktører innenfor det norske virkemiddelapparatet – Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksfin, DOGA, Enova og Gassnova.

Virkemiddelaktørene har forpliktet seg til arbeidet med å klassifisere og rapportere på grønne prosjekter. Dette arbeidet er ikke bare et svar på regjeringens oppdrag, men også en utvidelse av det eksisterende samarbeidet for å fremme grønn vekst. Gjennom tett dialog med NFD, som fungerer som koordinator mellom relevante departementer, sikres det at prosjektet utvikles i harmoni med de overordnede målene for miljø og klima.

Tre departementer er sentrale

Departementer som Klima- og miljødepartementet (KLD), Kunnskapsdepartementet (KD) og Energidepartementet (ED) spiller nøkkelroller i denne prosessen – gjennom sitt eierskap og styring av respektive virksomheter som Enova, Forskningsrådet og Gassnova.

Fra og med i år skal aktørene iverksette en klassifisering av prosjekter som antas å ha en positiv effekt på klima og miljø, basert på seks miljøkategorier (se bilde under). Dette inkluderer en forpliktelse til å utvikle en veileder for grønn prosjektklassifisering og rapportering, som skal lette saksbehandlingen og sikre involvering av relevante departementer på en hensiktsmessig måte.

Videreutviklingen av rapporteringsløsningen skal også fokusere på «do no significant harm»-prinsippet, som legger grunnlag for en differensiert vurdering av prosjektene. Det spilles opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet, som kan justeres basert på erfaringer og generell utvikling innen feltet. Målet er å balansere behovet for økt rapportering med en minimal ekstra byrde for søkerne, noe som understreker viktigheten av en forståelig og hensiktsmessig prosess.

Norge tar ledelsen

I en tid hvor klimaendringer utgjør en av de største utfordringene for global bærekraft, tar Norge ledelsen med dette nye initiativet. Kjernen er å fremme bærekraftig vekst gjennom en systematisk tilnærming til prosjektkategorisering basert på miljøpåvirkning. Ved å tilby detaljerte statistiske data og klar veiledning for miljøkategorisering, siktes det mot å styrke prosjektutvikleres evne til å gjennomføre tiltak som er både innovative og miljøvennlige. Dette skjer i tråd med EU-taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet – noe som sikrer at norske prosjekter ikke bare møter lokale, men også internasjonale bærekrafts-standarder.

Utfordringer og løsninger

En av de største utfordringene i implementeringen av grønn prosjektkategorisering er kompleksiteten knyttet til evaluering av prosjekters miljøpåvirkning. Det er derfor foreslått forenklede vurderingskriterier som balanserer behovet for grundige miljøvurderinger mot prosjektenes gjennomførbarhet. Dette vil lette byrden for prosjektutviklere og samtidig forbedre tilgjengeligheten og kvaliteten på miljødata for offentligheten og beslutningstakere.
Et differensiert system sikrer at prosjekter av ulik skala og natur kan møte bærekraftkrav, uten å overveldes av kompleksiteten i rapporteringskravene.

Veien videre

For å sikre at fremgang og erfaringer deles, skal virkemiddelaktørene rapportere til NFD innen utgangen av mai i år, med en statusoppdatering på implementeringen av klassifisering og rapportering. Dette skal etterfølges av en evaluering for å måle effektiviteten og innvirkningen av tiltakene, som danner grunnlag for beslutninger og tilpasninger i arbeidet videre.

Tysklands føderale minister for økonomi og klima Dr. Robert Habeck foreslår politiske grep for at  karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), samt karbonfangst og -bruk (CCU) kan iverksettes fremover. Dette ifølge en uttalelse fra Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz mandag 26. februar. Habecks forslag formidles gjennom en CO₂-håndteringsstrategi, sammen med et forslag for å endre loven om lagring av CO₂. Dette komplimenterer dagens øvrige klimatiltak og vil kunne gjøre Tyskland i stand til å møte sine klimamål og EUs nylige foreslått 2040-mål.

En altomfattende plan

Tysklands klimaplan er ikke begrenset kun til implementeringen av CCS og CCU, tvert imot legger Tyskland til rette  og en rekke andre tiltak. Tyskland har en helhetlig plan som inkluderer utbygging av fornybar energi. Utvikling av en hydrogenøkonomi, gradvis utfasing av fossile brensler, forbedring av energieffektiviteten og det å fremme sirkulær økonomi.

Tyskland og Norge har tett dialog

Tyske myndighetspersoner, offentlige instanser og næringsliv har de siste årene hatt en rekke studieturer til Norge. For å ta del i erfaringene fra utviklingen av Langskip-prosjektet. Der blant annet Gassnova har bidratt med planlegging og faglige innspill. Habeck besøkte i 2022 Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik som er en av fangstaktørene i Langskip-prosjektet.

Uten å ofre industriell konkurranseevne

Det tyske initiativet markerer et viktig skritt for å håndtere industrielle CO₂-utslipp som er vanskelige eller umulige å unngå. Det strategiske søkelyset er på CCS og CCU for industrielle prosesser, som for eksempel produksjon av sement og termisk avfallsbehandling. Ved å fange og lagre CO₂ kan Tyskland bevege seg nærmere målet om klimanøytralitet. Uten å ofre industriell kapasitet eller konkurranseevne.

Tysklands plan fremhever ansvaret for å beskytte miljøet, samt å fremme teknologiske løsninger. Ved å utelukke marine verneområder fra offshore CO₂-lagring, tar Tyskland et standpunkt for å balansere industrielle behov med sine marine hensyn. Tiltaket signaliserer vilje til å verne klimaet og stille strenge krav til bruk av klimatiltak. Dette innebærer forsikring om at CO₂ kun kan lagres i geologisk egnede områder, uten risiko for lekkasjer eller skade. I tillegg åpnes det for grenseoverskridende transport av CO₂ for permanent lagring  som både reflekterer Tysklands begrensede lagringskapasitet, og at landet ser utover egne grenser for å finne lagringsløsninger.

LCA gir beslutningstakere i industrien og andre sektorer muligheten til å evaluere miljø- og klimaavtrykket innen produkter eller tjenester tas i bruk eller realiseres.

Videre kan LCA benyttes for å vurdere miljø- og ressurseffektivitet ved ulike måter å håndtere avfallsressurser og utslipp på, for eksempel CO₂. Metodikken spiller også en sentral rolle ved vurdering av om en verdikjede kan anses som klimanøytral eller ikke. Eller om den bidrar til karbonfjerning (CDR).

Behov for harmonisering av LCA

– Litteraturen viser tydelig at det er behov for internasjonal harmonisering av LCA innenfor temaet karbonfangst, -bruk og -lagring. Spesielt gjelder dette for dokumentasjon av unngåtte og negative utslipp. Og for valg av systemgrenser. Valget mellom utvidede systemgrenser og fordeling av byrder og gevinster på ulike aktører i verdikjeden krever nøye overveielse. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper. Fysisk jevn allokering eller massebalansering er også en viktig tematikk – sier Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

LCA-metoder er et viktig fokusområde i det internasjonale samarbeidet Mission Innovation Carbon Dioxide Removal (MI CDR). Mission Innovation ble initiert av Barak Obama under FNs klimakonferanse i Paris 2015 (COP21). Som er et internasjonalt samarbeid på ministernivå. CDR ble lansert under Mission Innovation i COP 26. Energidepartementet er ansvarlig for Norges deltakelse i Mission Innovation. Gassnova følger opp dette arbeidet på vegne av Energidepartementet.

LCA-prosjekt med kobling til Mission Innovation

NORSUS med partnere fikk i januar i år innvilget støtte fra CLIMIT-Demo til prosjektet «Utvikling av LCA-metodikk for dokumentasjon av negative utslipp og fordeling av byrder og gevinster i CCUS-verdikjeder». – Prosjektet vil være et viktig bidrag fra Norge inn i Mission Innovation CDRs LCA- arbeid. Der Norge og Japan (METI) leder CDR innen biomasse og lagring (BiCRS)», sier seniorrådgiver i Gassnova, Jørild Svalestuen. For å sikre bred erfaring og faglig innsikt inkluderer prosjektet en referansegruppe med internasjonale LCA-eksperter, som følger opp og gir innspill til arbeidet.

NORSUS er et av Europas ledende forskningsmiljøer innen LCA. Over flere tiår har de arbeidet med sirkulærøkonomi og kartlegging av miljø- og ressurseffektivitet ved hjelp av livsløpsvurderinger. 

I dette prosjektet har de med seg solide industripartnere representert ved Borregaard AS, Carbon Centric AS, FREVAR KF, Hafslund Oslo Celsio AS, Heidelberg Materials Sement Norge AS, Returkraft AS og Statkraft Varme AS.

Nye mål fra EU-kommisjonen

EU har forpliktet seg til et mål om «netto null» CO₂-utslipp innen 2050. Dette krever betydelig reduksjon av utslippsnivåer de kommende årene. I tillegg til utvikling og implementering av teknologier for fangst, lagring eller bruk av CO₂. Dette blir spesielt rettet mot sektorer der det er vanskelig eller kostbart å redusere CO₂-utslipp.

Kommisjonen har lagt frem en strategi om industriell karbonhåndtering. Strategien vil  være viktig for hvordan ulike CO₂-håndteringsløsninger (CCS, CCU og CDR) kan bidra til reduksjon av CO₂-utslippene i EU, og oppnå klimanøytralitet innen 2050. – EU legger opp til at stat og industri forsterker sitt samarbeid innen CO₂-håndtering, sier senior rådgiver, strategi og forretningsutvikling Aslak Viumdal i Gassnova.

Økt CO₂-lagringskapasitet

I «Net-Zero Industry Act» har  Europakommisjonen blant annet besluttet at pålegger olje- og gassprodusenter I EU å utvikle minst 50 millioner tonn CO₂-lagringskapasitet per år innen 2030. Basert på anbefalt klimamål for EU innen 2040, må kapasiteten økes betydelig fremover.

EUs tilnærming til industriell CO₂-håndtering innebærer en rekke tiltak. Som skal muliggjøre utrulling av teknologi og infrastruktur for å etablere et felles marked for CO₂ i Europa i årene som kommer. Som ledd i strategien skal Europakommisjonen forberede for en mulig regulering for transport og lagringstjenester for CO₂. Denne skal mulig omfatte områder som marked- og kostnadsstrukturer, tilgang for tredjepart, standarder for CO₂-kvalitet og investeringsinsentiver for ny infrastruktur.

EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) har i tillegg publisert en rapport om det fremtidige CO₂-transportnettverket i Europa, og relaterte investeringsbehov.

Lagringsatlas foreslått fra EU-kommisjonen

For å bidra i oppskaleringen av CCS-markedet vil EU-kommisjonen etablere retningslinjer for konsesjonsprosesser for prosjekter, og utarbeide et atlas over mulige lagringssteder i Europa. I samarbeid med medlemslandene skal det også utvikles en plattform for å kartlegge og aggregere etterspørsel for CO₂-infrastrukturtjenester. Noe som skal matches med transport- og lagringsoperatører eller CO₂-mottakere. Kommisjonen tar sikte på å etablere et karbonregnskap med tydelige rammer for bruk av fanget CO₂ som ressurs for en bærekraftig industri.

Incentiver

For å skape godt grunnlag for en CO₂-verdikjede innen EU, vurderer Kommisjonen flere incentiver:

• Investering og finansiering: EU og medlemslandene skal fremme prosjekter for industriell CO₂-håndtering under sine programmer for energiinfrastruktur. Kommisjonen vurderer om enkelte CO₂-fangstprosjekter allerede kan støttes med markedsbaserte finansieringsmekanismer, for eksempel gjennom Innovasjonsfondet.
• Forskning, innovasjon og offentlig bevissthet: Kommisjonen vurderer å øke finansieringen for forskning og innovasjon på industriell CO₂-håndtering via eksisterende ordninger. Spesielt Horizon Europe og Innovasjonsfondet. Kommisjonen støtter også etableringen av en plattform for deling av kunnskap innen CO₂-fangst, -bruk og -lagring (CCUS).
• Internasjonalt samarbeid: Kommisjonen ønsker å styrke det internasjonale samarbeidet med partnere knyttet til industriell CO₂-håndtering. Spesielt gjelder dette rapportering og regnskapsføring av CO₂-håndteringsaktiviteter. Dette skal bidra til å sikre at internasjonale karbonpris-rammeverk tar hensyn til sektorer, der CO₂-håndtering er en spesielt stor utfordring.

I januar 2018 fikk selskapet Energy Consortium AS (IEC) innvilget patentet EP 2795055 B1 «An integrated system for offshore industrial activities with fume injection», i det europeiske patentkontoret (EPO). Sammen med to andre aktører leverte Gassnova en innvending på innvilgningen til EPOs «innsigelsesavdeling». I en høring 20. januar i 2023 konkluderte EPO-organet med å trekke tilbake godkjennelsen. IEC anket beslutningen inn for EPOs klagenemnd, som i et møte 6. februar 2024 besluttet å avvise IECs anke vedrørende patentet EP 2795055 B1.