En slik MoU (Memorandum of Understanding) skal gjøre det lovlig å sende CO₂ over landegrensene, for lagring på landenes egne territorier. Grenseoverskridende transport av CO₂ for lagring har ikke vært lov. Å snu på dette er svært viktig i arbeidet med Langskip.

– Vi har hele tiden hatt god tro på at Norge, Belgia, Nederland, Danmark og Sverige skulle komme til en enighet om CO₂-transport for lagring, uavhengig av grensene mellom landene. Med dette er nok et hinder ryddet bort, slik at CO₂ kan finne veien til lagrene på norsk sokkel. Dette viser også viktigheten av Langskip som et demonstrasjonsprosjekt og den nye interessen for CO₂-håndtering som klimaløsning i Europa – sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova og fagansvarlig for gevinstrealisering i Langskip-prosjektet.    

I meldingen fra Energidepartementet fremhever statsråd Terje Aasland avtalen som viktig for klimaet, norske energiinteresser og landets satsing på CCS.

Et forslag til hvordan prosjektet kan gjennomføres er utarbeidet i et samarbeid mellom en rekke nøkkelaktører innenfor det norske virkemiddelapparatet – Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksfin, DOGA, Enova og Gassnova.

Virkemiddelaktørene har forpliktet seg til arbeidet med å klassifisere og rapportere på grønne prosjekter. Dette arbeidet er ikke bare et svar på regjeringens oppdrag, men også en utvidelse av det eksisterende samarbeidet for å fremme grønn vekst. Gjennom tett dialog med NFD, som fungerer som koordinator mellom relevante departementer, sikres det at prosjektet utvikles i harmoni med de overordnede målene for miljø og klima.

Tre departementer er sentrale

Departementer som Klima- og miljødepartementet (KLD), Kunnskapsdepartementet (KD) og Energidepartementet (ED) spiller nøkkelroller i denne prosessen – gjennom sitt eierskap og styring av respektive virksomheter som Enova, Forskningsrådet og Gassnova.

Fra og med i år skal aktørene iverksette en klassifisering av prosjekter som antas å ha en positiv effekt på klima og miljø, basert på seks miljøkategorier (se bilde under). Dette inkluderer en forpliktelse til å utvikle en veileder for grønn prosjektklassifisering og rapportering, som skal lette saksbehandlingen og sikre involvering av relevante departementer på en hensiktsmessig måte.

Videreutviklingen av rapporteringsløsningen skal også fokusere på «do no significant harm»-prinsippet, som legger grunnlag for en differensiert vurdering av prosjektene. Det spilles opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet, som kan justeres basert på erfaringer og generell utvikling innen feltet. Målet er å balansere behovet for økt rapportering med en minimal ekstra byrde for søkerne, noe som understreker viktigheten av en forståelig og hensiktsmessig prosess.

Norge tar ledelsen

I en tid hvor klimaendringer utgjør en av de største utfordringene for global bærekraft, tar Norge ledelsen med dette nye initiativet. Kjernen er å fremme bærekraftig vekst gjennom en systematisk tilnærming til prosjektkategorisering basert på miljøpåvirkning. Ved å tilby detaljerte statistiske data og klar veiledning for miljøkategorisering, siktes det mot å styrke prosjektutvikleres evne til å gjennomføre tiltak som er både innovative og miljøvennlige. Dette skjer i tråd med EU-taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet – noe som sikrer at norske prosjekter ikke bare møter lokale, men også internasjonale bærekrafts-standarder.

Utfordringer og løsninger

En av de største utfordringene i implementeringen av grønn prosjektkategorisering er kompleksiteten knyttet til evaluering av prosjekters miljøpåvirkning. Det er derfor foreslått forenklede vurderingskriterier som balanserer behovet for grundige miljøvurderinger mot prosjektenes gjennomførbarhet. Dette vil lette byrden for prosjektutviklere og samtidig forbedre tilgjengeligheten og kvaliteten på miljødata for offentligheten og beslutningstakere.
Et differensiert system sikrer at prosjekter av ulik skala og natur kan møte bærekraftkrav, uten å overveldes av kompleksiteten i rapporteringskravene.

Veien videre

For å sikre at fremgang og erfaringer deles, skal virkemiddelaktørene rapportere til NFD innen utgangen av mai i år, med en statusoppdatering på implementeringen av klassifisering og rapportering. Dette skal etterfølges av en evaluering for å måle effektiviteten og innvirkningen av tiltakene, som danner grunnlag for beslutninger og tilpasninger i arbeidet videre.

Tysklands føderale minister for økonomi og klima Dr. Robert Habeck foreslår politiske grep for at  karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), samt karbonfangst og -bruk (CCU) kan iverksettes fremover. Dette ifølge en uttalelse fra Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz mandag 26. februar. Habecks forslag formidles gjennom en CO₂-håndteringsstrategi, sammen med et forslag for å endre loven om lagring av CO₂. Dette komplimenterer dagens øvrige klimatiltak og vil kunne gjøre Tyskland i stand til å møte sine klimamål og EUs nylige foreslått 2040-mål.

En altomfattende plan

Tysklands klimaplan er ikke begrenset kun til implementeringen av CCS og CCU, tvert imot legger Tyskland til rette  og en rekke andre tiltak. Tyskland har en helhetlig plan som inkluderer utbygging av fornybar energi. Utvikling av en hydrogenøkonomi, gradvis utfasing av fossile brensler, forbedring av energieffektiviteten og det å fremme sirkulær økonomi.

Tyskland og Norge har tett dialog

Tyske myndighetspersoner, offentlige instanser og næringsliv har de siste årene hatt en rekke studieturer til Norge. For å ta del i erfaringene fra utviklingen av Langskip-prosjektet. Der blant annet Gassnova har bidratt med planlegging og faglige innspill. Habeck besøkte i 2022 Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik som er en av fangstaktørene i Langskip-prosjektet.

Uten å ofre industriell konkurranseevne

Det tyske initiativet markerer et viktig skritt for å håndtere industrielle CO₂-utslipp som er vanskelige eller umulige å unngå. Det strategiske søkelyset er på CCS og CCU for industrielle prosesser, som for eksempel produksjon av sement og termisk avfallsbehandling. Ved å fange og lagre CO₂ kan Tyskland bevege seg nærmere målet om klimanøytralitet. Uten å ofre industriell kapasitet eller konkurranseevne.

Tysklands plan fremhever ansvaret for å beskytte miljøet, samt å fremme teknologiske løsninger. Ved å utelukke marine verneområder fra offshore CO₂-lagring, tar Tyskland et standpunkt for å balansere industrielle behov med sine marine hensyn. Tiltaket signaliserer vilje til å verne klimaet og stille strenge krav til bruk av klimatiltak. Dette innebærer forsikring om at CO₂ kun kan lagres i geologisk egnede områder, uten risiko for lekkasjer eller skade. I tillegg åpnes det for grenseoverskridende transport av CO₂ for permanent lagring  som både reflekterer Tysklands begrensede lagringskapasitet, og at landet ser utover egne grenser for å finne lagringsløsninger.

LCA gir beslutningstakere i industrien og andre sektorer muligheten til å evaluere miljø- og klimaavtrykket innen produkter eller tjenester tas i bruk eller realiseres.

Videre kan LCA benyttes for å vurdere miljø- og ressurseffektivitet ved ulike måter å håndtere avfallsressurser og utslipp på, for eksempel CO₂. Metodikken spiller også en sentral rolle ved vurdering av om en verdikjede kan anses som klimanøytral eller ikke. Eller om den bidrar til karbonfjerning (CDR).

Behov for harmonisering av LCA

– Litteraturen viser tydelig at det er behov for internasjonal harmonisering av LCA innenfor temaet karbonfangst, -bruk og -lagring. Spesielt gjelder dette for dokumentasjon av unngåtte og negative utslipp. Og for valg av systemgrenser. Valget mellom utvidede systemgrenser og fordeling av byrder og gevinster på ulike aktører i verdikjeden krever nøye overveielse. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper. Fysisk jevn allokering eller massebalansering er også en viktig tematikk – sier Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

LCA-metoder er et viktig fokusområde i det internasjonale samarbeidet Mission Innovation Carbon Dioxide Removal (MI CDR). Mission Innovation ble initiert av Barak Obama under FNs klimakonferanse i Paris 2015 (COP21). Som er et internasjonalt samarbeid på ministernivå. CDR ble lansert under Mission Innovation i COP 26. Energidepartementet er ansvarlig for Norges deltakelse i Mission Innovation. Gassnova følger opp dette arbeidet på vegne av Energidepartementet.

LCA-prosjekt med kobling til Mission Innovation

NORSUS med partnere fikk i januar i år innvilget støtte fra CLIMIT-Demo til prosjektet «Utvikling av LCA-metodikk for dokumentasjon av negative utslipp og fordeling av byrder og gevinster i CCUS-verdikjeder». – Prosjektet vil være et viktig bidrag fra Norge inn i Mission Innovation CDRs LCA- arbeid. Der Norge og Japan (METI) leder CDR innen biomasse og lagring (BiCRS)», sier seniorrådgiver i Gassnova, Jørild Svalestuen. For å sikre bred erfaring og faglig innsikt inkluderer prosjektet en referansegruppe med internasjonale LCA-eksperter, som følger opp og gir innspill til arbeidet.

NORSUS er et av Europas ledende forskningsmiljøer innen LCA. Over flere tiår har de arbeidet med sirkulærøkonomi og kartlegging av miljø- og ressurseffektivitet ved hjelp av livsløpsvurderinger. 

I dette prosjektet har de med seg solide industripartnere representert ved Borregaard AS, Carbon Centric AS, FREVAR KF, Hafslund Oslo Celsio AS, Heidelberg Materials Sement Norge AS, Returkraft AS og Statkraft Varme AS.

Gassnova har flere ledige stillinger innenfor følgende fagfelt:

Forretningsutvikler

I rollen som Forretningsutvikler vil du utforske markedstrender, gjennomføre analyser og arbeide med forretningsmodeller for dekarbonisering. Stillingen vil være under avdelingen for strategi og forretningsutvikling, med ansvar for utredninger, analyser og markedsovervåking og bidrag i strategiske prosesser på flere nivåer. Videre vil du bidra til å utvikle grunnlaget for rådgivning til Energidepartementet om CO₂-håndtering. Du vil også spille en sentral rolle i å maksimere nytten av Langskip-prosjektet (gevinstrealisering) ved å legge til rette for kunnskapsutvikling og -formidlingsarbeid. 

Arbeidsoppgaver 

• Overvåking av markedstrender og samfunnsutvikling 
• Analyse av data for å etablere hypoteser og utviklingsscenarioer
• Formidling av innsikt og resultater internt og eksternt 
• Identifisering av forretningsmuligheter og utvikling av forretningsmodeller 
• Innsikt i relevante analysemetoder 

Vi ser etter deg som har 

• Erfaring innen corporate finance, strategi, konsulentvirksomhet, fornybar sektor eller liknende 
• Erfaring med økonomiske analyser, strategiske vurderinger og finansiell modellering   
• God systemforståelse og interesse, eksempelvis kompetanse innen Excel og Power BI  
• Høyere utdanning innen finans, økonomi eller engineering (industriell økonomi)  

HR-leder

I rollen som HR Manager vil du være en sentral drivkraft for organisasjonens utvikling og suksess. Du vil være ansvarlig for å lede et bredt spekter av HR- og organisasjonsrelaterte oppgaver, inkludert utformingen av HR-strategi, succession planning, kulturutvikling og kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Din rolle vil være av avgjørende betydning for å sikre at organisasjonen har de nødvendige ressursene og strukturene på plass for å håndtere et stadig skiftende forretningsmiljø. Stillingen rapporterer direkte til daglig leder i Gassnova og vil jobbe tett med resten av organisasjonen.    

Ansvarsområder  

• Utvikle og implementere strategisk HR-planlegging og organisasjonsutviklingsinitiativer 
• Ledelse av HR-funksjonen, inkludert rekruttering, on- og offboarding, coaching og utvikling  
• Strategisk ledelse av kompetanseutvikling og opplæringsprogrammer for ledere og ansatte 
• Implementering av endringsledelse og støtte til lederutviklingsprogrammer 
• Overvåking og analyse av KPI-er for å vurdere ressursbruk og måloppnåelse 
• Utvikling av organisatoriske modeller, verktøy og prosesser for å forbedre effektivitet 

Vi ser etter deg som har 

• Har erfaring innen HR og/eller organisasjonsutvikling 
• Kompetanse innen planlegging og implementering av HR-strategier    
• Høyere utdanning innen HR, organisasjonspsykologi, jus, eller liknende  
• Det er en fordel om du har erfaring med arbeidsrett, rekruttering, coaching/lederutvikling for å nevne noe  

Ledige stillinger: Teknologirådgiver

Gassnova søker etter to til tre stillinger som Rådgiver Teknologi.

Som rådgiver i Gassnova kan du delta i oppfølgingen av arbeidet som utføres av Heidelberg Materials, Hafslund Oslo Celsio og Northern Lights i forbindelse med Langskip-prosjektet. Du kan også bidra i arbeidet med å sikre at mulige gevinster ved Langskip-prosjektet blir høstet og at sentral kunnskap om CCS blir delt med andre. I tillegg vil du kunne ha en rolle i CLIMIT-sekretariatet, som saksbehandler og faglig støtte i innenfor fangst, transport og lagring av CO₂. En annen mulighet er å følge opp oppgavene Gassnova har knyttet til TCM. I Gassnova får du muligheten til å jobbe med noen av de fremste ekspertene innenfor CCS, klimatiltaket som FNs klimapanel har pekt på som et av de aller viktigste for å sikre en bærekraftig fremtid. 

Ansvarsområder 

• Mulighet til å ta del i, påvirke og videreutvikle et foretak med et viktig samfunnsoppdrag 
• Oppfølging av Langskip-prosjektet 
• Bidra i et av de virkelige komplekse prosjektene i Norge som kan bli et sentralt virkemiddel for sikre klimaet for kommende generasjoner 
• Involvering i CLIMIT-programmet, som gir deg en unik mulighet til å følge forskning og teknologiutvikling innenfor CCS-feltet tett
• Oppfølging av TCM 

Vi ser etter deg som har  

• Relevant utdannelse innen prosessteknologi, energi, kjemi , geofag eller prosjektutvikling, på Master eller Phd-nivå 
• Industriell erfaring gjerne med anleggserfaring som prosessingeniør eller fra prosjektutvikling 
• Tidligere erfaring med CO₂-håndtering (ikke et krav) 
• Erfaring og/eller interesse for samspillet mellom fag, politikk og industri 
• Drives av å holde deg faglig oppdatert og setter deg inn i nye problemstillinger   

Nye mål fra EU-kommisjonen

EU har forpliktet seg til et mål om «netto null» CO₂-utslipp innen 2050. Dette krever betydelig reduksjon av utslippsnivåer de kommende årene. I tillegg til utvikling og implementering av teknologier for fangst, lagring eller bruk av CO₂. Dette blir spesielt rettet mot sektorer der det er vanskelig eller kostbart å redusere CO₂-utslipp.

Kommisjonen har lagt frem en strategi om industriell karbonhåndtering. Strategien vil  være viktig for hvordan ulike CO₂-håndteringsløsninger (CCS, CCU og CDR) kan bidra til reduksjon av CO₂-utslippene i EU, og oppnå klimanøytralitet innen 2050. – EU legger opp til at stat og industri forsterker sitt samarbeid innen CO₂-håndtering, sier senior rådgiver, strategi og forretningsutvikling Aslak Viumdal i Gassnova.

Økt CO₂-lagringskapasitet

I «Net-Zero Industry Act» har  Europakommisjonen blant annet besluttet at pålegger olje- og gassprodusenter I EU å utvikle minst 50 millioner tonn CO₂-lagringskapasitet per år innen 2030. Basert på anbefalt klimamål for EU innen 2040, må kapasiteten økes betydelig fremover.

EUs tilnærming til industriell CO₂-håndtering innebærer en rekke tiltak. Som skal muliggjøre utrulling av teknologi og infrastruktur for å etablere et felles marked for CO₂ i Europa i årene som kommer. Som ledd i strategien skal Europakommisjonen forberede for en mulig regulering for transport og lagringstjenester for CO₂. Denne skal mulig omfatte områder som marked- og kostnadsstrukturer, tilgang for tredjepart, standarder for CO₂-kvalitet og investeringsinsentiver for ny infrastruktur.

EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) har i tillegg publisert en rapport om det fremtidige CO₂-transportnettverket i Europa, og relaterte investeringsbehov.

Lagringsatlas foreslått fra EU-kommisjonen

For å bidra i oppskaleringen av CCS-markedet vil EU-kommisjonen etablere retningslinjer for konsesjonsprosesser for prosjekter, og utarbeide et atlas over mulige lagringssteder i Europa. I samarbeid med medlemslandene skal det også utvikles en plattform for å kartlegge og aggregere etterspørsel for CO₂-infrastrukturtjenester. Noe som skal matches med transport- og lagringsoperatører eller CO₂-mottakere. Kommisjonen tar sikte på å etablere et karbonregnskap med tydelige rammer for bruk av fanget CO₂ som ressurs for en bærekraftig industri.

Incentiver

For å skape godt grunnlag for en CO₂-verdikjede innen EU, vurderer Kommisjonen flere incentiver:

• Investering og finansiering: EU og medlemslandene skal fremme prosjekter for industriell CO₂-håndtering under sine programmer for energiinfrastruktur. Kommisjonen vurderer om enkelte CO₂-fangstprosjekter allerede kan støttes med markedsbaserte finansieringsmekanismer, for eksempel gjennom Innovasjonsfondet.
• Forskning, innovasjon og offentlig bevissthet: Kommisjonen vurderer å øke finansieringen for forskning og innovasjon på industriell CO₂-håndtering via eksisterende ordninger. Spesielt Horizon Europe og Innovasjonsfondet. Kommisjonen støtter også etableringen av en plattform for deling av kunnskap innen CO₂-fangst, -bruk og -lagring (CCUS).
• Internasjonalt samarbeid: Kommisjonen ønsker å styrke det internasjonale samarbeidet med partnere knyttet til industriell CO₂-håndtering. Spesielt gjelder dette rapportering og regnskapsføring av CO₂-håndteringsaktiviteter. Dette skal bidra til å sikre at internasjonale karbonpris-rammeverk tar hensyn til sektorer, der CO₂-håndtering er en spesielt stor utfordring.

I januar 2018 fikk selskapet Energy Consortium AS (IEC) innvilget patentet EP 2795055 B1 «An integrated system for offshore industrial activities with fume injection», i det europeiske patentkontoret (EPO). Sammen med to andre aktører leverte Gassnova en innvending på innvilgningen til EPOs «innsigelsesavdeling». I en høring 20. januar i 2023 konkluderte EPO-organet med å trekke tilbake godkjennelsen. IEC anket beslutningen inn for EPOs klagenemnd, som i et møte 6. februar 2024 besluttet å avvise IECs anke vedrørende patentet EP 2795055 B1.  

Dette omfattende kunnskapsgrunnlaget ligger fortsatt til grunn for myndighetenes regelverk og er retningsgivende for Langskip-prosjektet.

Et aminbasert CO₂-fangstanlegg vil kunne danne små mengder aminutslipp til luft. Aminer kan reagere med andre stoffer i atmosfæren, og danne nitrosaminer og nitraminer. Eventuell spredning til miljøet skal begrenses. Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt anbefalinger til hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og drikkevann. Dette gir miljømyndighetene en metode for å sette utslippsgrenser for CO₂-fangstanlegg.

Teknologiutvikling i mer enn 15 år

Gassnova og Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har lang erfaring og samlet mye kunnskap relatert til utslipp fra CO₂-fangstanlegg. CLIMIT-programmet delfinansierte de første studiene allerede i 2008. Det begynte med en litteraturstudie for å kartlegge tilgjengelig kunnskap, og samle dette i en miljøvurdering. Vurderingen ble videreutviklet for å granske aminers egenskaper for dannelse av nitrosaminer og nitraminer, både i fangstprosessen og i atmosfæren – i tillegg til toksisitet og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i miljøet.

Fullskala Mongstad prosjektet (CCM) startet planleggingen i 2009. Teknologi for fangst av CO₂ fra gasskraftverket på Mongstad skulle kvalifiseres, og aminteknologi var den mest modne løsningen. Høsten 2009 satt CCM i gang omfattende arbeid med et teknologkvalifiserings-program, med hensikt å dokumentere at CO₂-fangst med aminer er helse- og miljømessig forsvarlig. Mer enn 60 rapporter har blitt publisert. 

Regelverk viktig for industriaktørene

Langskip-prosjektet med partnerne Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio har testet sin fangstteknologi på egen røykgass. For begge aktørene er det sentralt at aminutslippene ikke overstiger nivåer gitt i utslippstillatelsen.

I 2023 ba Miljødirektoratet FHI om å gjøre en litteraturgjennomgang for å finne forskning gjennomført etter 2011. Søkelyset var på reviderte helseeffekter av aminer, nitrosaminer og nitraminer knyttet til CO₂-fangst – som ville krever revisjon av konklusjonene og anbefalingene fra 2011. FHI fant ingen ny informasjon som gjør dette nødvendig.

«Den nye gjennomgangen bekrefter at FHIs anbefalinger regnes som strenge, og at de derfor fortsatt kan brukes som et grunnlag for Miljødirektoratets vurderinger». Miljødirektoratet

Leders beretning

Samtidig har Gassnova fått ny ledelse og etablert ny organisering av foretaket. Dette skal styrke oss i arbeidet med oppdragene fra Energidepartementet (ED), som omfatter Langskip og utvikling av fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS).

En del av dette arbeidet er å fremme teknologiutvikling. Gassnova skal drive kompetansebygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering. Det betyr at vi skal dele CCS-kunnskap og erfaringene høstet fra Langskip-prosjektet, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig skal Gassnova tilrettelegge for verdiskapende samarbeid i industrien, og mellom industri og myndigheter. Sentralt i 2021 har vært utvikling av samarbeid med de øvrige virkemiddelaktørene. Dette skal optimalisere statens klimainnsats, og næringsutviklingen knyttet til dette.

Langskip

Ser vi på status for Langskip ved utgangen av 2021, har både Heidelberg Materials og Northern Lights kommet godt i gang med utviklingen av sine respektive prosjekter. Fortum Oslo Varmes deltakelse i Langskip er fremdeles betinget av finansiering ut over støtten fra staten. På vegne av ED følger Gassnova industriaktørenes prosjektstyring og kostnadsutvikling via månedlige rapporteringer. Gjennom denne kvalitetssikringen ble det i løpet av høsten klart at Heidelberg Materials går ut over kostnadsrammene som opprinnelig var avtalt med myndighetene. Her følger Gassnova selskapet tett videre, slik at Heidelberg Materials løser utfordringene innenfor rammene av tilskuddsavtalen med staten.     

Gjennom hele 2021 har vi opplevd økende internasjonal interesse for Langskip. Siste halvår har både sentrale tyske politikere og tyske medier besøkt Norge. Resultatet er mer innsikt i CCS, og om hvordan CCS kan bidra til klimaløsninger hos en av Norges viktigste handelspartnere. En annen sentral del av Gassnovas kommunikasjonsarbeid er rollen som digital kunnskapshub for Langskip og CCS. En nær dobling av våre digitale besøk på web og i sosiale medier viser markant gjennomslag i grupper som er sentrale for utviklingen av CCS, spesielt i Europa. Et annet spennende kommunikasjonstiltak dette året er tilstedeværelsen under Expo2021 i Dubai, med en informasjonsfilm om Langskip.

CLIMIT-prgrammet

CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet er administrert av Gassnova og Norges forskningsråd. Gjennom 2021 har CLIMIT-Demo støttet 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Medregnet 59 prosjekter ved inngangen til året er den totale budsjettrammen her om lag 860 millioner kroner – inkludert CLIMIT-Demo-støtten på 429 millioner kroner. CLIMIT-Demo støtter flere større teknologimodningsløp som har blitt videreført med lovende resultater. Trenden med økt interesse fra teknologibrukere har fortsatt også dette året. Programplanen er oppdatert, og CLIMIT-Demo har blitt mer innrettet mot gevinstrealisering av Langskip.

Teknologisentret på Mongstad (TCM)

Gjennom Gassnova er staten hovedeier i Teknologisenter Mongstad (TCM), der også Equinor ASA, A/S Norske Shell og TotalEnergies er på eiersiden. Høsten 2021 ble TCMs aminanlegg bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombyggingen er fullfinansiert av et amerikansk energiforskningsprogram, som også støtter testene våren 2022. Anleggsutviklingen gir TCM økt fleksibilitet i fremtidige testkampanjer. Gjennom 2021 har Gassnova arbeidet videre med strategier for reduksjon av statlig eierskap i TCM. Parallelt vurderes ulike scenarioer for videre drift av TCM etter 2023. Utfallsrommet spenner fra fortsettelse av dagens tjenestetilbud, til nedleggelse av teknologisenteret. Utredningene skjer i naturlig samarbeid med Gassnovas styre, ED og de øvrige eierne i TCM.

Vi er godt rustet for seilasen

I 2022 skal vi fortsette å utvikle organisasjonen og medarbeiderne våre. Solid kompetanse er den viktigste garantisten Gassnova har for å løse oppdragene fra ED i årene som kommer. Forutsetningen for å lykkes er å gjennomføre Langskip innenfor rammen for kostnader og tid gitt av Regjeringen. Med industripartnerne, Energidepartementet og Gassnova om bord er vi trygge på at prosjektet loses trygt videre også neste år.  

CCS langs EUs vestkyst: TotalEnergies stepper opp, TATA steel trekker seg

Nederland har i mer enn 15 år vært et foregangsland i EU når det gjelder CCS. Tre regionale hub’er for transport og lagring av CO₂ har vært jobbet frem (Porthos, Athos og Aramis). I dag er Porthos den hub’en som er nærmest å få en investeringsbeslutning for å realisere EUs første fullskala CCSprosjekt, og da hovedsakelig med fokus på å fange CO₂ fra eksisterende hydrogen-produksjon, og en investeringsbeslutning kan komme alt tidlig neste år. I september annonserte imidlertid Athos, som over lengre tid har samarbeidet med TATA Steel om et mulig CO₂-fangst prosjekt i Ijmuiden, at de avslutter arbeidet ettersom TATA har endret sin teknologistrategi, og går for en DRI-prosess med grønt hydrogen heller enn kull og CCS. Fra TATA heter det at de har vektlagt en raskere overgang til en mer bærekraftig stålproduksjon og at hydrogen-sporet derfor er mer interessant. Stålverket i Ijmuiden har et samlet CO₂-utslipp på om lag 12 mill. tonn per år.

TotalEnergies inngikk i september en avtale med Air Liquide om at sistnevnte overtar operatørskapet til Totals hydrogenproduksjonsanlegg i Le Havre i Nord-Frankrike, og skal ta i bruk Air Liquides CCSteknologi med mål om å kutte CO₂-utslippene fra anlegget. Air Liquide har også egne hydrogenproduksjonsanlegg i området hvor naturgass benyttes som innsatsfaktor, men planlegger også å etablere ny kapasitet basert på elektrolyse. Samlet sett heter det at selskapenes ambisjon er å kutte CO₂-utslippene med 650.000 tonn per år fra regionen. Fanget CO₂ er planlagt sendt med skip til den nederlandske hub’en Aramis evt Northern Lights. TotalEnergies inngikk derfor i september et partnerskap med blant annet Shell og nederlandske EBN (likner på Petoro) om utvikling av Aramis med infrastruktur for transport og lagring av CO₂ i sørlige Nordsjø. TotalEnergies er også involvert i andre samarbeidsinitiativer i det samme området relatert til CCS. Industri-sektoren i Frankrike har et samlet CO₂-utslipp på om lag 80 mill. tonn CO₂ per år, hvorav om lag 10 i Normandie alene. Den franske regjeringen ble i vinter dømt til å gjøre mer for klimaet, og er ifølge analytikere fortsatt ikke på sporet for å nå sine 2030-mål.

DnV Energy Transition Outlook 2021: Paris-målet er tapt i 2029 

DnVs årlige Energy Transition Outlook (ETO) ble utgitt i september, og ga en oppdatert trendfremskriving av verdens energiforbruk frem mot 2050, og tilhørende klimaeffekt. Rapporten formidler hva DnV tror kommer til å skje (forecasting), ikke hva de tror må til for å nå konkrete mål (backcasting). Sammenliknet med for to år siden (før pandemien), viser DnVs seneste prognose at det tar ett år lenger før 1,5°C-målet er tapt (2029 vs 2028) og fire år lenger før 2°C-målet er tapt (2053 vs 2049). På verdensbasis anslår DnV at forbruket av fossil energi i 2050 vil være på nivå med 1990, men med noe endret sammensetning. 6% av utslippene fra bruk av fossil energi er forventet fjernet ved hjelp av CCS, noe som er betydelig lavere enn fjorårets ETO der anslaget var 11%. Reduksjonen i andelen CCS skyldes ifølge DNV et forbedret datagrunnlag og økt presisjon i tilhørende modeller. 

Analysen for Europa konkluderer med at Net Zero i 2050 ikke nås, men at en oppnår 74% reduksjon av CO₂ utslippene vs 1990. Produksjonen av hydrogen firedobles, men nytt volum vil bli anvendt direkte (og etterhvert også omdannet til syntetiske brensler) i nye bransjer og samfunnssektorer. Bruk av hydrogen vil bli bremset av kostnadene. Stort sett alt nytt volum av hydrogen vil komme fra elektrolyse. Kostnadene for grønt hydrogen vil i henhold til DnV bli konkurransedyktig mot blått hydrogen rundt 2030, drevet av fallende kostnader for fornybar kraft og skalafordeler på elektrolysører. Hydrogen produsert fra naturgass vil bli mer enn halvert, og i hovedsak bli produsert i kombinasjon med CCS. Kraftigere fall i gasspriser kan gjøre blått hydrogen enda mer konkurransedyktig og dermed bremse interessen for grønt hydrogen. Frem mot 2030, anslår DnV at CCS i Europa vil utvikle seg raskt innenfor kjemisk og petrokjemisk industri samt ulike prosessutslipp – til så mye som 65 mill. tonn i 2030.

IEA: Kina kan overoppfylle sine klimamål – men vil de?

Som en respons til kinesiske regjeringens invitasjon til IEA om samarbeid om et langsiktig veikart for avkarbonisering av den kinesiske økonomien, utga IEA nylig en omfattende analyse av Kinas muligheter til å nå sitt mål om karbonnøytralitet i 2060. Analysen har tatt utgangspunkt i de oppjusterte målene som Kina i fjor høst ga inn til COP26 samt vedtatt politikk innen energi og klima, samt pågående trender – og så gjort en vurdering av realismen i om målene kan nås. Analysen gir et generelt positivt bilde av Kinas muligheter til å nå sine mål, og enda til å overoppfylle målene. I begrunnelsen legger IEA vekt på at Kina i stor grad har det som skal til, både innenfor teknologi, økonomi og politisk erfaring, samt at omleggingen vil gi mange positive sosioøkonomiske ringvirkninger i landet. IEAs scenario for en mulig akselerert transisjon konkluderer med at noen tidlige grep for å redusere bruken av kull gir Kina en rimelig mulighet til å nå toppen av klimagassutslippene rundt 2025 heller enn «senest i 2030» som er målet per i dag.

Like positiv er ikke Carbon Action Tracker (CAT) i sin siste oppdaterte vurdering fra september med hensyn til Kinas innsats for å nå klimamålene, som de klassifiserer som «highly insufficient». CAT vektlegger nødvendige tiltak for å nå klimamålene når de gjør sine vurderinger – heller enn om Kina vil klare sine egne klimamål når de gir sine vurderinger. I analysen deres pekes det riktignok på at Kina kan overoppfylle sine innmeldte klimamål, men at landet bør stramme inn bruken av kull og sette en dato for utfasing av bruk av kull. Som eksempel kan nevnes at en oversikt publisert av Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i august viser at bare i første halvdel av 2021 annonserte Kina nye prosjekter for kullkraft og kulldrevne stålverk som, hvis de blir bygget, vil føre til utslipp av så mye som 150 mill. tonn CO₂ per år.

Island: Verdens først DACCS-prosjekt har begynt å lagre CO₂ 

ORCA er navnet på verdens (hittil) største anlegg for CO₂-fangst fra atmosfæren, hvor 4.000 tonn CO₂ per år skal lagres permanent gjennom en mineraliseringsprosess. IEA mener at slike anlegg har stor betydning for å drive ned kostnadene for DACCS. CO₂ fra biogene kilder eller atmosfæren vil fremover gi råvare til produksjon av syntetiske drivstoff, som igjen kan bidra til reduserte netto utslipp fra blant annet luftfart. Mens fangst av bio-CO₂ kan medføre konkurranse med matproduksjon og bruk av land, er utfordringene med DACCS primært knyttet til bruk av energi. Ifølge IEA må verden fange 1 Gt CO₂ fra atmosfæren i 2050 for å kunne innfri Paris-avtalens 1,5°C-mål.                 

Raffinerier i bevegelse: Store aktører legger planer tilpasset klimanøytralitet

Raffineribransjen har slitt gjennom pandemien, og utfordringene er både knyttet til klima/miljø, overkapasitet, marginer og strukturelle endringer. I september meldte Petroineos (JV med Ineos og Petro China) at de vil investere £1 mrd. for å legge om kraftproduksjonen og deler av driften ved raffineriet og petrokjemianlegget i Grangemouth fra å bruke naturgass direkte til å bruke hydrogen reformert fra naturgass med CCS. Grangemouth er en av fire klynger som regjeringen har pekt på for utvikling av CCS i UK. Omleggingen hos Petroineos vil innebære at CO₂-utslippene reduseres med 1 mill. tonn CO₂ – og gjør at anlegget samlet reduserer sine CO₂-utslipp med 60% i 2030 i forhold til 2005. Fanget CO₂ er tenkt lagret gjennom samarbeid med det skotske Acorn–prosjektet. Endringene vil bidra til at de skotske målene om karbonnøytralitet kan nås i 2045, fem år før resten av UK. 

Fra Nederland meldte Shell i september at de har besluttet å bygge et raffineri for biodrivstoff i Rotterdam for å bidra til de europeiske klimamålene og samtidig bidra til å innfri Shells egne klimamål. Leveransene fra raffineriet vil delvis dekke etterspørsel etter bærekraftig flybensin (omtalt som SAF – «Sustainable Aviation Fuel») og biodiesel. Anlegget vil bidra til utslipps-reduksjon av 2,8 mill. tonn CO₂ per år. Shell planlegger å omdanne sine 14 raffinerier til fem «energi- og kjemikalieparker». Parken i Rotterdam er den andre parken som blir annonsert, etter lanseringen av en energipark i juli i Rhinland, Tyskland, for produksjon av grønt hydrogen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.