Morten Henriksen slutter som administrerende direktør i Gassnova
Morten Henriksen har sagt opp sin stilling som administrerende direktør i Gassnova.
Oppsigelsen skyldes familiære forhold og en pendlersituasjon som har blitt for utfordrende. Morten har derfor kommet frem til at han må prioritere familien.
– Morten har gjort et veldig godt arbeid i Gassnova den tiden han har vært her. Styret setter stor pris på det arbeidet Morten har gjort og vurderer at selskapet er i en god utvikling og godt rustet for å spille en viktig rolle i den videre utviklingen og utrullingen av CCS i Norge. Vi er også glade for at Morten sammen med resten av ledelsen og styret vil fortsette dette gode arbeidet frem til han slutter, sier styreleder Trond Moengen.
Styret setter nå i gang rekrutteringsprosessen med ambisjon om å ha på plass en ny administrerende direktør i Gassnova når Morten etter planen fratrer i mars 2025.
CO₂ bryter grenser i Europa
Mandag 15. april signerte Norge, Belgia, Nederland, Danmark og Sverige en MoU om grenseoverskridende transport av CO2 for lagring.
En slik MoU (Memorandum of Understanding) skal gjøre det lovlig å sende CO2 over landegrensene, for lagring på landenes egne territorier. Grenseoverskridende transport av CO2 for lagring har ikke vært lov. Å snu på dette er svært viktig i arbeidet med Langskip.
– Vi har hele tiden hatt god tro på at Norge, Belgia, Nederland, Danmark og Sverige skulle komme til en enighet om CO2-transport for lagring, uavhengig av grensene mellom landene. Med dette er nok et hinder ryddet bort, slik at CO2 kan finne veien til lagrene på norsk sokkel. Dette viser også viktigheten av Langskip som et demonstrasjonsprosjekt og den nye interessen for CO2-håndtering som klimaløsning i Europa – sier Aslak Viumdal, seniorrådgiver i Gassnova og fagansvarlig for gevinstrealisering i Langskip-prosjektet.
I meldingen fra Energidepartementet fremhever statsråd Terje Aasland avtalen som viktig for klimaet, norske energiinteresser og landets satsing på CCS.
Grønn Prosjektklassifisering og Grønn rapportering
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har tatt initiativ til et prosjekt for å fremme grønn vekst og bærekraftig utvikling, kjent som Grønn prosjektklassifisering og Grønn Rapportering.
Et forslag til hvordan prosjektet kan gjennomføres er utarbeidet i et samarbeid mellom en rekke nøkkelaktører innenfor det norske virkemiddelapparatet – Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Siva, Eksfin, DOGA, Enova og Gassnova.
Virkemiddelaktørene har forpliktet seg til arbeidet med å klassifisere og rapportere på grønne prosjekter. Dette arbeidet er ikke bare et svar på regjeringens oppdrag, men også en utvidelse av det eksisterende samarbeidet for å fremme grønn vekst. Gjennom tett dialog med NFD, som fungerer som koordinator mellom relevante departementer, sikres det at prosjektet utvikles i harmoni med de overordnede målene for miljø og klima.
Tre departementer er sentrale
Departementer som Klima- og miljødepartementet (KLD), Kunnskapsdepartementet (KD) og Energidepartementet (ED) spiller nøkkelroller i denne prosessen – gjennom sitt eierskap og styring av respektive virksomheter som Enova, Forskningsrådet og Gassnova.
Fra og med i år skal aktørene iverksette en klassifisering av prosjekter som antas å ha en positiv effekt på klima og miljø, basert på seks miljøkategorier (se bilde under). Dette inkluderer en forpliktelse til å utvikle en veileder for grønn prosjektklassifisering og rapportering, som skal lette saksbehandlingen og sikre involvering av relevante departementer på en hensiktsmessig måte.
Videreutviklingen av rapporteringsløsningen skal også fokusere på «do no significant harm»-prinsippet, som legger grunnlag for en differensiert vurdering av prosjektene. Det spilles opp til en dynamisk utvikling av rapporteringssystemet, som kan justeres basert på erfaringer og generell utvikling innen feltet. Målet er å balansere behovet for økt rapportering med en minimal ekstra byrde for søkerne, noe som understreker viktigheten av en forståelig og hensiktsmessig prosess.
Norge tar ledelsen
I en tid hvor klimaendringer utgjør en av de største utfordringene for global bærekraft, tar Norge ledelsen med dette nye initiativet. Kjernen er å fremme bærekraftig vekst gjennom en systematisk tilnærming til prosjektkategorisering basert på miljøpåvirkning. Ved å tilby detaljerte statistiske data og klar veiledning for miljøkategorisering, siktes det mot å styrke prosjektutvikleres evne til å gjennomføre tiltak som er både innovative og miljøvennlige. Dette skjer i tråd med EU-taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet – noe som sikrer at norske prosjekter ikke bare møter lokale, men også internasjonale bærekrafts-standarder.
Utfordringer og løsninger
En av de største utfordringene i implementeringen av grønn prosjektkategorisering er kompleksiteten knyttet til evaluering av prosjekters miljøpåvirkning. Det er derfor foreslått forenklede vurderingskriterier som balanserer behovet for grundige miljøvurderinger mot prosjektenes gjennomførbarhet. Dette vil lette byrden for prosjektutviklere og samtidig forbedre tilgjengeligheten og kvaliteten på miljødata for offentligheten og beslutningstakere.
Et differensiert system sikrer at prosjekter av ulik skala og natur kan møte bærekraftkrav, uten å overveldes av kompleksiteten i rapporteringskravene.
Veien videre
For å sikre at fremgang og erfaringer deles, skal virkemiddelaktørene rapportere til NFD innen utgangen av mai i år, med en statusoppdatering på implementeringen av klassifisering og rapportering. Dette skal etterfølges av en evaluering for å måle effektiviteten og innvirkningen av tiltakene, som danner grunnlag for beslutninger og tilpasninger i arbeidet videre.
Tyskland; Klimamålsettingene blir utfordrende uten CO₂-håndtering
I lys av Tysklands ambisiøse mål om å bli klimanøytralt innen 2045, står landet overfor store utfordringer. Her blir CCS og CCU avgjørende løsninger, i følge den tyske regjeringens foreslåtte CO2-håndteringsstrategi.
Tysklands føderale minister for økonomi og klima Dr. Robert Habeck foreslår politiske grep for at karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), samt karbonfangst og -bruk (CCU) kan iverksettes fremover. Dette ifølge en uttalelse fra Bundesministerium für Wirtschaft und Klimaschutz mandag 26. februar. Habecks forslag formidles gjennom en CO2-håndteringsstrategi, sammen med et forslag for å endre loven om lagring av CO2. Dette komplimenterer dagens øvrige klimatiltak og vil kunne gjøre Tyskland i stand til å møte sine klimamål og EUs nylige foreslått 2040-mål.
En altomfattende plan
Tysklands klimaplan er ikke begrenset kun til implementeringen av CCS og CCU, tvert imot legger Tyskland til rette og en rekke andre tiltak. Tyskland har en helhetlig plan som inkluderer utbygging av fornybar energi. Utvikling av en hydrogenøkonomi, gradvis utfasing av fossile brensler, forbedring av energieffektiviteten og det å fremme sirkulær økonomi.
Tyskland og Norge har tett dialog
Tyske myndighetspersoner, offentlige instanser og næringsliv har de siste årene hatt en rekke studieturer til Norge. For å ta del i erfaringene fra utviklingen av Langskip-prosjektet. Der blant annet Gassnova har bidratt med planlegging og faglige innspill. Habeck besøkte i 2022 Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik som er en av fangstaktørene i Langskip-prosjektet.
Uten å ofre industriell konkurranseevne
Det tyske initiativet markerer et viktig skritt for å håndtere industrielle CO2-utslipp som er vanskelige eller umulige å unngå. Det strategiske søkelyset er på CCS og CCU for industrielle prosesser, som for eksempel produksjon av sement og termisk avfallsbehandling. Ved å fange og lagre CO₂ kan Tyskland bevege seg nærmere målet om klimanøytralitet. Uten å ofre industriell kapasitet eller konkurranseevne.
Tysklands plan fremhever ansvaret for å beskytte miljøet, samt å fremme teknologiske løsninger. Ved å utelukke marine verneområder fra offshore CO₂-lagring, tar Tyskland et standpunkt for å balansere industrielle behov med sine marine hensyn. Tiltaket signaliserer vilje til å verne klimaet og stille strenge krav til bruk av klimatiltak. Dette innebærer forsikring om at CO₂ kun kan lagres i geologisk egnede områder, uten risiko for lekkasjer eller skade. I tillegg åpnes det for grenseoverskridende transport av CO₂ for permanent lagring som både reflekterer Tysklands begrensede lagringskapasitet, og at landet ser utover egne grenser for å finne lagringsløsninger.
Livsløpsanalyser vurderer prosjektenes klimaavtrykk
Livsløpsanalyse (LCA) er en systematisk kartlegging for å dokumentere miljø- og ressurspåvirkninger gjennom et produkt eller en tjenestes liv.
LCA gir beslutningstakere i industrien og andre sektorer muligheten til å evaluere miljø- og klimaavtrykket innen produkter eller tjenester tas i bruk eller realiseres.
Videre kan LCA benyttes for å vurdere miljø- og ressurseffektivitet ved ulike måter å håndtere avfallsressurser og utslipp på, for eksempel CO2. Metodikken spiller også en sentral rolle ved vurdering av om en verdikjede kan anses som klimanøytral eller ikke. Eller om den bidrar til karbonfjerning (CDR).
Behov for harmonisering av LCA
– Litteraturen viser tydelig at det er behov for internasjonal harmonisering av LCA innenfor temaet karbonfangst, -bruk og -lagring. Spesielt gjelder dette for dokumentasjon av unngåtte og negative utslipp. Og for valg av systemgrenser. Valget mellom utvidede systemgrenser og fordeling av byrder og gevinster på ulike aktører i verdikjeden krever nøye overveielse. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper. Fysisk jevn allokering eller massebalansering er også en viktig tematikk – sier Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).
LCA-metoder er et viktig fokusområde i det internasjonale samarbeidet Mission Innovation Carbon Dioxide Removal (MI CDR). Mission Innovation ble initiert av Barak Obama under FNs klimakonferanse i Paris 2015 (COP21). Som er et internasjonalt samarbeid på ministernivå. CDR ble lansert under Mission Innovation i COP 26. Energidepartementet er ansvarlig for Norges deltakelse i Mission Innovation. Gassnova følger opp dette arbeidet på vegne av Energidepartementet.
LCA-prosjekt med kobling til Mission Innovation
NORSUS med partnere fikk i januar i år innvilget støtte fra CLIMIT-Demo til prosjektet «Utvikling av LCA-metodikk for dokumentasjon av negative utslipp og fordeling av byrder og gevinster i CCUS-verdikjeder». – Prosjektet vil være et viktig bidrag fra Norge inn i Mission Innovation CDRs LCA- arbeid. Der Norge og Japan (METI) leder CDR innen biomasse og lagring (BiCRS)», sier seniorrådgiver i Gassnova, Jørild Svalestuen. For å sikre bred erfaring og faglig innsikt inkluderer prosjektet en referansegruppe med internasjonale LCA-eksperter, som følger opp og gir innspill til arbeidet.
NORSUS er et av Europas ledende forskningsmiljøer innen LCA. Over flere tiår har de arbeidet med sirkulærøkonomi og kartlegging av miljø- og ressurseffektivitet ved hjelp av livsløpsvurderinger.
I dette prosjektet har de med seg solide industripartnere representert ved Borregaard AS, Carbon Centric AS, FREVAR KF, Hafslund Oslo Celsio AS, Heidelberg Materials Sement Norge AS, Returkraft AS og Statkraft Varme AS.
Flere ledige stillinger i Gassnova
Ledige stillinger innenfor flere ulike fagfelt i Gassnova. Kanskje er du vår nye kollega?
Gassnova har flere ledige stillinger innenfor følgende fagfelt:
Forretningsutvikler
I rollen som Forretningsutvikler vil du utforske markedstrender, gjennomføre analyser og arbeide med forretningsmodeller for dekarbonisering. Stillingen vil være under avdelingen for strategi og forretningsutvikling, med ansvar for utredninger, analyser og markedsovervåking og bidrag i strategiske prosesser på flere nivåer. Videre vil du bidra til å utvikle grunnlaget for rådgivning til Energidepartementet om CO2-håndtering. Du vil også spille en sentral rolle i å maksimere nytten av Langskip-prosjektet (gevinstrealisering) ved å legge til rette for kunnskapsutvikling og -formidlingsarbeid.
Arbeidsoppgaver
- Overvåking av markedstrender og samfunnsutvikling
- Analyse av data for å etablere hypoteser og utviklingsscenarioer
- Formidling av innsikt og resultater internt og eksternt
- Identifisering av forretningsmuligheter og utvikling av forretningsmodeller
- Innsikt i relevante analysemetoder
Vi ser etter deg som har
- Erfaring innen corporate finance, strategi, konsulentvirksomhet, fornybar sektor eller liknende
- Erfaring med økonomiske analyser, strategiske vurderinger og finansiell modellering
- God systemforståelse og interesse, eksempelvis kompetanse innen Excel og Power BI
- Høyere utdanning innen finans, økonomi eller engineering (industriell økonomi)
HR-leder
I rollen som HR Manager vil du være en sentral drivkraft for organisasjonens utvikling og suksess. Du vil være ansvarlig for å lede et bredt spekter av HR- og organisasjonsrelaterte oppgaver, inkludert utformingen av HR-strategi, succession planning, kulturutvikling og kontinuerlig forbedring av arbeidsmiljøet. Din rolle vil være av avgjørende betydning for å sikre at organisasjonen har de nødvendige ressursene og strukturene på plass for å håndtere et stadig skiftende forretningsmiljø. Stillingen rapporterer direkte til daglig leder i Gassnova og vil jobbe tett med resten av organisasjonen.
Ansvarsområder
- Utvikle og implementere strategisk HR-planlegging og organisasjonsutviklingsinitiativer
- Ledelse av HR-funksjonen, inkludert rekruttering, on- og offboarding, coaching og utvikling
- Strategisk ledelse av kompetanseutvikling og opplæringsprogrammer for ledere og ansatte
- Implementering av endringsledelse og støtte til lederutviklingsprogrammer
- Overvåking og analyse av KPI-er for å vurdere ressursbruk og måloppnåelse
- Utvikling av organisatoriske modeller, verktøy og prosesser for å forbedre effektivitet
Vi ser etter deg som har
- Har erfaring innen HR og/eller organisasjonsutvikling
- Kompetanse innen planlegging og implementering av HR-strategier
- Høyere utdanning innen HR, organisasjonspsykologi, jus, eller liknende
- Det er en fordel om du har erfaring med arbeidsrett, rekruttering, coaching/lederutvikling for å nevne noe
Ledige stillinger: Teknologirådgiver
Gassnova søker etter to til tre stillinger som Rådgiver Teknologi.
Som rådgiver i Gassnova kan du delta i oppfølgingen av arbeidet som utføres av Heidelberg Materials, Hafslund Oslo Celsio og Northern Lights i forbindelse med Langskip-prosjektet. Du kan også bidra i arbeidet med å sikre at mulige gevinster ved Langskip-prosjektet blir høstet og at sentral kunnskap om CCS blir delt med andre. I tillegg vil du kunne ha en rolle i CLIMIT-sekretariatet, som saksbehandler og faglig støtte i innenfor fangst, transport og lagring av CO2. En annen mulighet er å følge opp oppgavene Gassnova har knyttet til TCM. I Gassnova får du muligheten til å jobbe med noen av de fremste ekspertene innenfor CCS, klimatiltaket som FNs klimapanel har pekt på som et av de aller viktigste for å sikre en bærekraftig fremtid.
Ansvarsområder
- Mulighet til å ta del i, påvirke og videreutvikle et foretak med et viktig samfunnsoppdrag
- Oppfølging av Langskip-prosjektet
- Bidra i et av de virkelige komplekse prosjektene i Norge som kan bli et sentralt virkemiddel for sikre klimaet for kommende generasjoner
- Involvering i CLIMIT-programmet, som gir deg en unik mulighet til å følge forskning og teknologiutvikling innenfor CCS-feltet tett
- Oppfølging av TCM
Vi ser etter deg som har
- Relevant utdannelse innen prosessteknologi, energi, kjemi , geofag eller prosjektutvikling, på Master eller Phd-nivå
- Industriell erfaring gjerne med anleggserfaring som prosessingeniør eller fra prosjektutvikling
- Tidligere erfaring med CO2-håndtering (ikke et krav)
- Erfaring og/eller interesse for samspillet mellom fag, politikk og industri
- Drives av å holde deg faglig oppdatert og setter deg inn i nye problemstillinger
EUs foreslåtte 2040-mål krever innsats
EU-kommisjonens strategi for å fange, lagre og bruke CO2, samt nå 2040-målene på en bærekraftig måte krever at Europas industri tar grep.
Nye mål fra EU-kommisjonen
EU har forpliktet seg til et mål om «netto null» CO2-utslipp innen 2050. Dette krever betydelig reduksjon av utslippsnivåer de kommende årene. I tillegg til utvikling og implementering av teknologier for fangst, lagring eller bruk av CO2. Dette blir spesielt rettet mot sektorer der det er vanskelig eller kostbart å redusere CO2-utslipp.
Kommisjonen har lagt frem en strategi om industriell karbonhåndtering. Strategien vil være viktig for hvordan ulike CO2-håndteringsløsninger (CCS, CCU og CDR) kan bidra til reduksjon av CO2-utslippene i EU, og oppnå klimanøytralitet innen 2050. – EU legger opp til at stat og industri forsterker sitt samarbeid innen CO2-håndtering, sier senior rådgiver, strategi og forretningsutvikling Aslak Viumdal i Gassnova.
Økt CO2-lagringskapasitet
I «Net-Zero Industry Act» har Europakommisjonen blant annet besluttet at pålegger olje- og gassprodusenter I EU å utvikle minst 50 millioner tonn CO2-lagringskapasitet per år innen 2030. Basert på anbefalt klimamål for EU innen 2040, må kapasiteten økes betydelig fremover.
EUs tilnærming til industriell CO2-håndtering innebærer en rekke tiltak. Som skal muliggjøre utrulling av teknologi og infrastruktur for å etablere et felles marked for CO2 i Europa i årene som kommer. Som ledd i strategien skal Europakommisjonen forberede for en mulig regulering for transport og lagringstjenester for CO2. Denne skal mulig omfatte områder som marked- og kostnadsstrukturer, tilgang for tredjepart, standarder for CO2-kvalitet og investeringsinsentiver for ny infrastruktur.
EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) har i tillegg publisert en rapport om det fremtidige CO2-transportnettverket i Europa, og relaterte investeringsbehov.
Lagringsatlas foreslått fra EU-kommisjonen
For å bidra i oppskaleringen av CCS-markedet vil EU-kommisjonen etablere retningslinjer for konsesjonsprosesser for prosjekter, og utarbeide et atlas over mulige lagringssteder i Europa. I samarbeid med medlemslandene skal det også utvikles en plattform for å kartlegge og aggregere etterspørsel for CO2-infrastrukturtjenester. Noe som skal matches med transport- og lagringsoperatører eller CO2-mottakere. Kommisjonen tar sikte på å etablere et karbonregnskap med tydelige rammer for bruk av fanget CO2 som ressurs for en bærekraftig industri.
Incentiver
For å skape godt grunnlag for en CO2-verdikjede innen EU, vurderer Kommisjonen flere incentiver:
- Investering og finansiering: EU og medlemslandene skal fremme prosjekter for industriell CO2-håndtering under sine programmer for energiinfrastruktur. Kommisjonen vurderer om enkelte CO2-fangstprosjekter allerede kan støttes med markedsbaserte finansieringsmekanismer, for eksempel gjennom Innovasjonsfondet.
- Forskning, innovasjon og offentlig bevissthet: Kommisjonen vurderer å øke finansieringen for forskning og innovasjon på industriell CO2-håndtering via eksisterende ordninger. Spesielt Horizon Europe og Innovasjonsfondet. Kommisjonen støtter også etableringen av en plattform for deling av kunnskap innen CO2-fangst, -bruk og -lagring (CCUS).
- Internasjonalt samarbeid: Kommisjonen ønsker å styrke det internasjonale samarbeidet med partnere knyttet til industriell CO2-håndtering. Spesielt gjelder dette rapportering og regnskapsføring av CO2-håndteringsaktiviteter. Dette skal bidra til å sikre at internasjonale karbonpris-rammeverk tar hensyn til sektorer, der CO2-håndtering er en spesielt stor utfordring.
IEC-patent avvist
Selskapet International Energy Consortium hevdet at Langskip-prosjektet er inngrep i deres patent knyttet til karbonfangst og -lagring.
I januar 2018 fikk selskapet Energy Consortium AS (IEC) innvilget patentet EP 2795055 B1 «An integrated system for offshore industrial activities with fume injection», i det europeiske patentkontoret (EPO). Sammen med to andre aktører leverte Gassnova en innvending på innvilgningen til EPOs «innsigelsesavdeling». I en høring 20. januar i 2023 konkluderte EPO-organet med å trekke tilbake godkjennelsen. IEC anket beslutningen inn for EPOs klagenemnd, som i et møte 6. februar 2024 besluttet å avvise IECs anke vedrørende patentet EP 2795055 B1.
Uendrede utslippskrav for karbonfangst i forbindelse med helsevurderinger
Miljødirektoratet har besluttet å opprettholde sitt utslippskrav. Regelverket er blant annet basert på forskning finansiert av Gassnova og tester utført ved Teknologisenteret på Mongstad (TCM).
Dette omfattende kunnskapsgrunnlaget ligger fortsatt til grunn for myndighetenes regelverk og er retningsgivende for Langskip-prosjektet.
Et aminbasert CO2-fangstanlegg vil kunne danne små mengder aminutslipp til luft. Aminer kan reagere med andre stoffer i atmosfæren, og danne nitrosaminer og nitraminer. Eventuell spredning til miljøet skal begrenses. Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt anbefalinger til hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og drikkevann. Dette gir miljømyndighetene en metode for å sette utslippsgrenser for CO2-fangstanlegg.
Teknologiutvikling i mer enn 15 år
Gassnova og Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har lang erfaring og samlet mye kunnskap relatert til utslipp fra CO2-fangstanlegg. CLIMIT-programmet delfinansierte de første studiene allerede i 2008. Det begynte med en litteraturstudie for å kartlegge tilgjengelig kunnskap, og samle dette i en miljøvurdering. Vurderingen ble videreutviklet for å granske aminers egenskaper for dannelse av nitrosaminer og nitraminer, både i fangstprosessen og i atmosfæren – i tillegg til toksisitet og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i miljøet.
Fullskala Mongstad prosjektet (CCM) startet planleggingen i 2009. Teknologi for fangst av CO2 fra gasskraftverket på Mongstad skulle kvalifiseres, og aminteknologi var den mest modne løsningen. Høsten 2009 satt CCM i gang omfattende arbeid med et teknologkvalifiserings-program, med hensikt å dokumentere at CO2-fangst med aminer er helse- og miljømessig forsvarlig. Mer enn 60 rapporter har blitt publisert.
Regelverk viktig for industriaktørene
Langskip-prosjektet med partnerne Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio har testet sin fangstteknologi på egen røykgass. For begge aktørene er det sentralt at aminutslippene ikke overstiger nivåer gitt i utslippstillatelsen.
I 2023 ba Miljødirektoratet FHI om å gjøre en litteraturgjennomgang for å finne forskning gjennomført etter 2011. Søkelyset var på reviderte helseeffekter av aminer, nitrosaminer og nitraminer knyttet til CO2-fangst – som ville krever revisjon av konklusjonene og anbefalingene fra 2011. FHI fant ingen ny informasjon som gjør dette nødvendig.
«Den nye gjennomgangen bekrefter at FHIs anbefalinger regnes som strenge, og at de derfor fortsatt kan brukes som et grunnlag for Miljødirektoratets vurderinger». Miljødirektoratet
Årsrapport 2021
2021 ble også et annerledes år, der pandemien fortsatte å utfordre verden og endre rammene for samhandling. I denne konteksten har medarbeiderne våre utmerket seg med fleksibilitet og evne til å skape verdier, til tross for lange perioder med hjemmekontor og fysisk avstand.
Leders beretning
Samtidig har Gassnova fått ny ledelse og etablert ny organisering av foretaket. Dette skal styrke oss i arbeidet med oppdragene fra Energidepartementet (ED), som omfatter Langskip og utvikling av fangst, transport og lagring av CO2 (CCS).
En del av dette arbeidet er å fremme teknologiutvikling. Gassnova skal drive kompetansebygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering. Det betyr at vi skal dele CCS-kunnskap og erfaringene høstet fra Langskip-prosjektet, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig skal Gassnova tilrettelegge for verdiskapende samarbeid i industrien, og mellom industri og myndigheter. Sentralt i 2021 har vært utvikling av samarbeid med de øvrige virkemiddelaktørene. Dette skal optimalisere statens klimainnsats, og næringsutviklingen knyttet til dette.
Langskip
Ser vi på status for Langskip ved utgangen av 2021, har både Heidelberg Materials og Northern Lights kommet godt i gang med utviklingen av sine respektive prosjekter. Fortum Oslo Varmes deltakelse i Langskip er fremdeles betinget av finansiering ut over støtten fra staten. På vegne av ED følger Gassnova industriaktørenes prosjektstyring og kostnadsutvikling via månedlige rapporteringer. Gjennom denne kvalitetssikringen ble det i løpet av høsten klart at Heidelberg Materials går ut over kostnadsrammene som opprinnelig var avtalt med myndighetene. Her følger Gassnova selskapet tett videre, slik at Heidelberg Materials løser utfordringene innenfor rammene av tilskuddsavtalen med staten.
Gjennom hele 2021 har vi opplevd økende internasjonal interesse for Langskip. Siste halvår har både sentrale tyske politikere og tyske medier besøkt Norge. Resultatet er mer innsikt i CCS, og om hvordan CCS kan bidra til klimaløsninger hos en av Norges viktigste handelspartnere. En annen sentral del av Gassnovas kommunikasjonsarbeid er rollen som digital kunnskapshub for Langskip og CCS. En nær dobling av våre digitale besøk på web og i sosiale medier viser markant gjennomslag i grupper som er sentrale for utviklingen av CCS, spesielt i Europa. Et annet spennende kommunikasjonstiltak dette året er tilstedeværelsen under Expo2021 i Dubai, med en informasjonsfilm om Langskip.
CLIMIT-prgrammet
CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering. Programmet er administrert av Gassnova og Norges forskningsråd. Gjennom 2021 har CLIMIT-Demo støttet 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Medregnet 59 prosjekter ved inngangen til året er den totale budsjettrammen her om lag 860 millioner kroner – inkludert CLIMIT-Demo-støtten på 429 millioner kroner. CLIMIT-Demo støtter flere større teknologimodningsløp som har blitt videreført med lovende resultater. Trenden med økt interesse fra teknologibrukere har fortsatt også dette året. Programplanen er oppdatert, og CLIMIT-Demo har blitt mer innrettet mot gevinstrealisering av Langskip.
Teknologisentret på Mongstad (TCM)
Gjennom Gassnova er staten hovedeier i Teknologisenter Mongstad (TCM), der også Equinor ASA, A/S Norske Shell og TotalEnergies er på eiersiden. Høsten 2021 ble TCMs aminanlegg bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombyggingen er fullfinansiert av et amerikansk energiforskningsprogram, som også støtter testene våren 2022. Anleggsutviklingen gir TCM økt fleksibilitet i fremtidige testkampanjer. Gjennom 2021 har Gassnova arbeidet videre med strategier for reduksjon av statlig eierskap i TCM. Parallelt vurderes ulike scenarioer for videre drift av TCM etter 2023. Utfallsrommet spenner fra fortsettelse av dagens tjenestetilbud, til nedleggelse av teknologisenteret. Utredningene skjer i naturlig samarbeid med Gassnovas styre, ED og de øvrige eierne i TCM.
Vi er godt rustet for seilasen
I 2022 skal vi fortsette å utvikle organisasjonen og medarbeiderne våre. Solid kompetanse er den viktigste garantisten Gassnova har for å løse oppdragene fra ED i årene som kommer. Forutsetningen for å lykkes er å gjennomføre Langskip innenfor rammen for kostnader og tid gitt av Regjeringen. Med industripartnerne, Energidepartementet og Gassnova om bord er vi trygge på at prosjektet loses trygt videre også neste år.