Filmen om Langskip er laget av produksjonsbyrået Maverix, og ble tatt opp i Vikingskipmuseet på Bygdøy sensommeren 2021. Filmen er produsert på norsk, engelsk, tysk og fransk. Den er vist blant annet på Norges paviljong under Expo2020 i Dubai.

HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa, har arbeidet over mange år for å utvikle teknologi og løsninger for å bli verdens første klimanøytrale sementverk. Det har vært forutsatt nødvendig offentlig støtte, infrastrukturutvikling med mer.

Bygger videre på Langskip-prosjektet

I juni i år presenterte Cementa-satsingen med en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030. Satsingen vil bygge videre på det norske Langskip-prosjektet. I tillegg har selskapet et samarbeid med Vattenfall om å utvikle en løsning med elektrifisering av sementproduksjonen – CemZero.

Internasjonal oppmerksomhet

Cementas satsing har fått bred oppmerksomhet internasjonalt. I sommer har imidlertid sementverket opplevd at Sveriges øverste rettsinstans på miljøsaker har avvist deres søknad om videre uttak av kalk fra dagens gruver. Begrunnelsen for avvisningen handler om mangel på vitenskapelig dokumentasjon knyttet til grunnvannsforholdene rundt gruvene. Cementa har i første omgang tid frem til neste sommer for å løse flokene.

Dette er en del av omverdensanalysen for august som er utarbeidet av Gassnova’s analyseteam.

Hydrogenproduksjon kan utgjøre opp mot 1/3 av landets energiforbruk

Ambisjonen om 5 GW produksjonskapasitet i 2030 (opptil 42TWh pa.) ligger fast. I dag er hydrogenproduksjonen i UK anslått til opp mot 27 TWh pa. Etter 2030 er det anslått at veksten vil øke kraftig til 250-460 TWh og kan da utgjøre opp mot 1/3 av landets samlede energibruk.

Den britiske hydrogenstrategien er mer konkret

Strategien slår ikke fast en fordeling mellom blått og grønt hydrogen, men legger til grunn en «twin track approach», hvor en skal ta det beste ut av hver teknologi. Det betyr at i valget mellom ‘grønt’ og ‘blått’ skal en balansere langsiktig potensial mot nødvendig tidlig innfasing – for å optimalisere verdien for skattebetalerne over tid. En produksjonsstrategi for hydrogen skal legges frem tidlig i 2022. Sammenliknet med Europa er den britiske hydrogenstrategien mer konkret. Den er også om lag like ambisiøst målt i volum (EU: +40 GW grønt H₂ i 2030, Tyskland totalt 90-110 TWh H₂ i 2030).

Høringsnotat om ulike forretningsmodeller

Sammen med strategien følger en høring om ulike mekanismer (forretningsmodeller) for hvordan regjeringen ser for seg å godtgjøre industrien for merkostnadene knyttet til etablering av verdikjeder for hydrogen. Det legges til grunn at støtten kanaliseres gjennom produsentene heller enn i forbruker­leddet. Høringsnotatet beskriver ulike modeller for hvordan slik støtte kan organiseres.
Det er etablert en rekke støtteordninger rettet mot investeringer i hele verdikjeden, inkludert lagring av hydrogen og CCS.

«Net Zero Hydrogen Fund» spesielt fremhevet

I denne sammenheng er «Net Zero Hydrogen Fund» på £240 mill. for å støtte investering i hydrogenproduksjonsanlegg spesielt fremhevet. Det legges til grunn at de første kontraktene for leveranse av lav-karbon hydrogen blir operative i begynnelsen av 2023. Bruk av hydrogen er spesielt rettet mot bransjer som ikke lett kan elektrifiseres eller hvor bruk av CCS vil bli spesielt kostbart.
Fire områder trekkes frem; Industri, transport, kraft­produksjon og lokal oppvarming. Det antas at hydrogenstrategien skal kunne levere utslipps­reduksjoner på 41 Mt CO₂e over ti år fra 2023-2032, og skape en hydrogenøkonomi på £900 mill. i 2030.

Dette er en del av omverdensanalysen for august som er utarbeidet av Gassnova’s analyseteam.

Ordning for finansiering av industrielle CCS-prosjekter

Blant annet gjelder det ordningen for finansiering av industrielle CCS-prosjekter – kjent som 45Q – som nå er foreslått revidert for å gi økt fleksibilitet, bredere omfang, utvidelse i tid og – ikke minst – mer penger. Det nye forslaget innebærer betaling på opptil $85 per tonn CO₂ fanget og lagret fra kilder som stål og sement og $120 for DACCS-prosjekter. I tillegg kom Bidens omfattende infrastrukturplan ett lite skritt videre i juli. Denne kan gi rom for å støtte ny CCS-infrastruktur. I juli var det også positiv utvikling i politiske forhandlinger om lovutkastet (SCALE act) for å legitimere støtte til utvikling av infrastruktur-prosjekter for CCS. Denne er ment for prosjekter som faller utenfor 45Q-ordningen.

Utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktører

Det har den siste tiden også vært utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktørene. I april annonserte f.eks. ExxonMobil en idé eller konsept om et giga CCS-prosjekt med en hub i Houston Texas, med ambisjon om oppskalering til 100 Mt CO₂ lagret per år i 2040. Konseptet vil naturlig nok avhenge av offentlige insentiver, penger og vilje. Mer konkrete prosjekter er også annonsert blant annet tilknyttet LNG-produksjon og hydrogen, men også i andre bransjer.

Politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA

I juli ble et annet initiativ annonsert fra tenketanken Energy Futures Initiative (ledet av tidligere energiminister Moniz) sammen med en sammenslutning av fagforeninger, om et politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA i gigatonn-skala. I tillegg til klimaeffektene av tiltakene, legger veikartet stor vekt på at effekten av tiltakene også vil bidra til bevaring av arbeidsplasser i bransjer som er krevende å avkarbonisere. Media melder om at veikartet er godt mottatt i og diskuteres i departementene. Det er likevel skarpe fronter i den politiske debatten knyttet til videre satsing på fossile brensler – også innad i regjeringen. Nylig gjentok USAs spesialutsending på klima, John Kerry, IEAs budskap om at vi ikke bør investere mer i fossil energi, samtidig som regjeringen godkjenner slike nye prosjekter.

Dette er en del av omverdensanalysen for juni og juli som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

CLIMIT-støtte har vært avgjørende

CLIMIT har bevilget støtte til to prosjekter kalt SWAP (Strategic Well Acquisition Project) og SWAP2, som er ledet av Equinor. Målet med prosjektene har vært å samle inn tilleggsdata i to konvensjonelle letebrønner som kan gi informasjon om områdets videre potensial for storskala CO₂-lagring.
Nå viser resultatene at begge brønnene det har blitt lett i er tørre. Brønnene indikerer dermed potensial for storskala CO₂-lagring. Dette har ført til en rask modning av lagrene på Smeaheia, og nå også sør for Northern Lights. – Støtten fra CLIMIT i SWAP og SWAP2 har vært avgjørende for å realisere begge prosjektene. Resultatene vil kunne bidra til en raskere oppskalering av CO₂-lagring på norsk sokkel, sier prosjektleder i Equinor Rune Thorsen.

Oppskaleringsmuligheter for lagringsaktører

Områdene kan dermed benyttes som mulig back up- eller oppskaleringsløsning for Northern Lights-prosjektet, men også for andre fremtidige lagringsaktører på norsk sokkel. Tilgang på data og tidlig modning av områder kan ha stor verdi med tanke på realisering av fremtidige prosjekter for norsk industri og olje- og energibransjen. For eksempel knyttet til de ulike hydrogenrelaterte initiativene foreslås også i Norge.

Innsamlingen av data gir store besparelser og reduserer usikkerhet

Datainnsamlingen reduserer usikkerheten til et kritisk ledd i den fremtidige verdikjeden (CO₂-lager), og gir store besparelser ved å slippe en fremtidig dedikert verifiseringsbrønn for CO₂-lagring. Besparelsen kan være på flere hundre millioner kroner. Prosjektene har gitt økt geologisk forståelse av et strategisk viktig område.

Om brønnen i SWAP 2

Brønnen (31/1-1) i PL785S ligger i den sørlige delen av Hordaplattformen og dekker den sørligste utbredelsen av reservoarene på Trollfeltet. Brønnen avdekket også godt utviklede sandsteiner i Johansen-formasjonen. Dette er det samme reservoaret som man planlegger å bruke i Northern Lights-prosjektet, som er like nord for PL785S. Brønn 31/1-1 er ca. 5 km sør for grensen til utnyttelseslisens EL001, og brønnen kan derfor også bidra til å de-riske store deler av det sørligste området i EL001. Dette er et område som kan bli veldig viktig dersom man ønsker å skalere opp utover den planlagte infrastrukturkapasiteten til Northern Lights, det vil si utover 5 Mt/år. Les mer om boringen på Oljedirektoratet sine sider.

Her kan du lese mer om SWAP og SWAP 2-prosjektene.

Besøket fant sted i uke 35, og ble gjennomført i tett og godt samarbeid med Industriaktørene i Langskip, Northern Lights, Teknologisenteret på Mongstad og Energidepartementet.

– Må jobbe for å skape aksept

– For norsk energisektor, norsk klimapolitikk og vår egen omstilling til et utslippsfritt samfunn er det nært forestående parlamentsvalget i Tyskland nesten like viktig som vårt eget stortingsvalg. Det er derfor helt sentralt at vi jobber målrettet med å skape aksept, interesse og forståelse for norske løsninger som CCS i Tyskland, sier ministerråd på den norske ambassaden i Berlin Jon Hansen.

Gassnovas omverdensanalyse for mai omhandler den økende politiske aksepten for CCUS i Tyskland (les saken her).

Hansen påpeker at Tyskland, som kanskje Norges viktigste partner i Europa, spiller en nøkkelrolle for at norsk teknologi, norske bedrifter og norsk kunnskap skal bli ansett som en del av løsningen for Europas energi- og klimautfordringer. – Derfor er dette besøket svært viktig, påpeker han.

Et omfattende program

Tredagersbesøket hadde CCS-formidling og dialog øverst på agendaen. Programmet startet i Oslo, derfra til Porsgrunn og videre til Bergensområdet.

Oslo

• Omvisning hos Fortum Oslo Varme (les deres nyhetssak her) og presentasjon av deres CCS-prosjekt.
• Møte i Energidepartementet der statssekretær Tony Tiller ønsket velkommen, sammen med Roy Vardheim administrerende direktør i Gassnova.
• Sikker lagring, presentert av Gassnova.
• CCS-arbeidet sett fra Bellona, Zero, LO og NHO sin side.

Porsgrunn

• Presentasjon av «Grønn omstilling» på Herøya industripark med presentasjoner fra Yara, Eramet Norway og Industrial Green Tech.

Bergensområdet

• Omvisning på Teknologisenter Mongstad (TCM) og med Northern Lights på Øygarden.

Presenterte erfaringer fra sikker lagring

– Alle programpunktene var meget interessante. Det er første gang jeg får en praktisk demonstrasjon av noe jeg tidligere bare har kjent i teorien. Mye er selvsagt fremdeles på teoristadiet, men jeg kan nå bedre forestille meg hvordan det vil fungere i praksis. Det var meget viktig for meg. Jeg bet meg særlig merke i den høye aksepten for CCS her i Norge. Her har regjeringen gjort en god jobb i å få med NGOer og andre. Det var også viktig å få et innblikk i den geologiske situasjonen, og få bekreftet at man med høyeste sannsynlighet kan gå ut fra at lagrene er helt tette og at CO₂ ikke vil lekke ut. Dette er fremdeles et kritikkpunkt som spiller en stor rolle i Tyskland. Men der står jeg nå enda sterkere på den posisjonen jeg har hatt hittil. Når naturgass ikke har lekket på alle disse årene, kan man gå ut fra at de geologiske lagrene er sikre, sier politikeren Klaus-Peter Schulze fra partiet CDU/CSU.

– Tyskland må trekke på erfaringene fra Norge

Han fortsetter med å si at Tyskland ikke finne opp kruttet på nytt, men trekke på erfaringene fra Norge og finne gode løsninger i fellesskap. – Jeg var virkelig imponert over teknologisenteret på Mongstad (TCM) som vi besøkte, og presentasjonen av en grønn industripark. Her er Norge retningsgivende. Sementproduksjon og avfallsforbrenning står for store CO₂-utslipp hvert år. Mange nye avfallsforbrenningsanlegg må bygges i Tyskland i forbindelse med utfasingen av kullkraftverkene (som tidligere tok seg av mye av avfallsforbrenningen), og da bør man vurdere om man allerede fra starten bygger inn karbonfangstanlegg her, avslutter Schulze.

Representant fra tysk kalkindustri positiv til CCS

– For industrien, som kalkindustrien, som slipper ut CO₂ gjennom produksjon av sine produkter, er dette for tiden den eneste måten å bli klimanøytral på, skrev Philip Nuyken, Head of Energy and Climate Policy i Bundesverband der Deutschen Kalkindusteie e. V. på sin LinkedIn-profil i etterkant av delegasjonsreisen. Han viste blant annet til Langskip-prosjektet, Heidelberg Materials, Northern Lights og Fortum Oslo Varme. 

Første del av CCS-strategien: transport og lagring

I strategien legges det blant annet til rette både for eksport av dansk CO₂ til andre land, samt mulighet for import av CO₂ for å gjøre forretning på lagring av utenlandsk CO₂ på dansk sokkel. I juni utlyste Energistyrelsen dessuten en konkurranse om ca. 200 mill. DKK for utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Andre del av CCS-strategien: CO₂-fangst

Andre del av CCS-strategien vil omhandle kilder hvor CO₂ skal fanges kommer senere i år.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Du kan lese hele analysen for juni og juli her.

Mener hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030

Blant aktører som i dag er involvert i produksjon og/eller bruk av hydrogen, tror 26% at hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030 (mot 2% i dag).
Studien viser også at det er rimelig samsvar i forventingene mellom produsenter og brukere av hydrogen. Den viser også at inves­teringer som gjøres i dag er rimelig balansert mellom produksjon og forbruk til å gi trygghet for begge parter.

Manglende investeringer er en av de største barrierene

Studien peker på at de største barrierene er:

• manglende investeringer i infrastruktur for hydrogen
• høyt kostnadsnivå for hydrogen samt for treg implemen­tering av reguleringer og karbonpriser for å gi de nødvendige investeringssignaler til aktørene.

Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 1124 personer på tvers av land, bransjer og profesjoner. I tillegg har det vært gjort syv dybdeintervjuer med ledere i industrien.

DNV’s analyser: 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra naturgass med CCS

Selv om nødvendigheten av både blått og grønt hydrogen synes å være akseptert av majoriteten som deltok i undersøkelsen, er forventningene svært avhengig av øynene som ser og de geografiske områdene de opererer i. DNVs egne analyser antyder at 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra natur­gass med CCS. Resultatet fra studien tyder på et langt mer balanserte forventninger til blått versus grønt hydrogen – også med blant selskapene som er involvert i utvikling av blått hydrogen.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Du kan lese hele omverdensanalysen for juni og juli her.

Vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg

Carbon Centric, som er en spinn-off av Østfold Energi, vil tilby nøkkelferdige karbonfangstanlegg til forbrenningsanlegg som både er raskere og rimeligere enn det som har vært mulig til nå. Selskapet spesialiserer seg på karbonfangstanlegg til små og mellomstore forbrenningslinjer med utslipp av mellom 10 000 og 100 000 tonn CO₂ i året. Nå skal de hente inn penger for å bygge et karbonfangstanlegg på Østfold Energis avfallsforbrenningsanlegg i Rakkestad.

Deler kunnskap og erfaringer

Østfold Energi har vært med i de CLIMIT-demostøttede prosjektene rundt Øra-klyngen og BorgCO₂ fra starten av. Her er også FOV, som er en del av Langskip-prosjektet med å dele sin kompetanse og erfaring. Målet med Langskip-prosjektet er å bane vei for nye CCS-prosjekter, slik at sannsynligheten for å nå målene i Parisavtalen øker. Alle som er involvert i Langskip er forpliktet til å dele kunnskap og erfaring utover det som er vanlig for et industriprosjekt.

– Vi har lært mye fra dette klyngesamarbeidet, hvor man har sett på alt i fra ulike karbonfangstteknologier til hvordan bygge opp en komplett verdikjede innen CCS, sier Häger.

Samarbeider med leverandøren av piloten til Fortum Oslo Varme

Det er det norske selskapet KANFA som har utviklet designet Carbon Centric nå skal bruke. Ved bruk av mindre og standardiserte dimensjoner, mener de det kan produseres modulbaserte karbonfangstanlegg nesten som hyllevare. Det gjør, ifølge pressemeldingen, at forbrenningsanlegg kan kutte sine klimagassutslipp på en raskere, rimeligere og trygg måte.

Det var KANFA som leverte piloten til FOV, som i hovedsak ble finansiert av fullskalaprosjektet. De har også være sentrale i de kostnadsreduserende tiltakene FOV har gjort etter forprosjektet «DG3».
Selskapet var også med i et CLIMIT-demoprosjekt kalt Offshore CCS, som så på design av CO₂-fangstanlegg offshore. Prosjektet var ledet av oljeselskapet OKEA. 

Noe av det som er foreslått:

• Kvotesystemet (ETS) er blant annet foreslått utvidet og strammet inn
• Innovasjonsfondet tilføres mer midler og utvides med hensyn til sektorer som kan støttes
• Alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035.
• Høyere avgifter på fossil energi brukt i luft- og sjøfart, samt at krav til bruk av syntetiske brensler i disse sektorene skal økes gradvis.
• Ordningen med nasjonalt ansvar for politikk rettet mot utslipp utenfor kvotesystemet (ESR – «Effort Sharing Regulation») er, som ventet, beholdt og styrket.
ESR dekker om lag 60% av de samlede utslippene i EU – herunder landbruk, transport og byggsektoren. Avfallsforbrenning er fortsatt beholdt utenfor ETS. Kommisjonen har også bebudet forslag til endringer i gassmarkedet, men denne vil ikke foreligge før i slutten av året.

Misnøye rundt forslaget om en «tollmekanisme»

Mye oppmerksomhet er viet til forslaget om en tollmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) – som skal hindre import av industrivarer produsert i land med svakere klima-reguleringer (karbonlekkasje). Ordningen vil bli innført gradvis fra 2023 til 2035 og skal erstatte dagens praksis med frikvoter. Kommisjonen har foreslått at ordningen i første omgang dekker sektorene: jern og stål, sement, aluminium, gjødsel og kraft. Flere land utenfor EU har uttrykt sterk misnøye til ordningen, og det er ventet at ordningen vil bli gjenstand for omfattende drøftinger i internasjonale fora, herunder WTO, før den vil finne sin endelige form.

Bekymring for innbyggere med svakere økonomi

Det er antatt at forhandlinger med nasjonalstatene og EU-parlamentet om den foreslåtte pakken kan ta to år eller mer før den blir vedtatt. En del reaksjoner har allerede kommet. Mest bekymring er knyttet til hva endringene vil bety for innbyggere med svakere økonomi, og med færre alternativer til endret forbruksmønster. Kommisjonen har derfor spesielt vektlagt et «social climate fund» med en ramme på €72 mrd. gitt fra EUs egne budsjetter for perioden 2025-32, for å møte slike utfordringer.

Klimabekymring størst i vestlige- og nordlige deler av EU

En nylig publisert publikumsundersøkelse fra Eurobarometer, viser at kommisjonens har støtte for sine prioriteringer, ved at ‘klimaendringer’ for første gang er det enkelttemaet som EUs befolkning rangerer som menneskehetens største utfordring for tiden. Bekymringer for klimaendringer er størst i vestlige og nordlige deler av EU, samt i høyinntektsgrupper. Bekymringer for økonomien og tilgang til vann/mat er størst i sørlige og østlige deler av EU.

Denne saken er en del av omverdensanalysen for juni og juli, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.