10.09.2021
USA forsøker å balansere hensynet til klima og økonomi – CCS får økt oppmerksomhet
Etter USAs gjeninntreden i Parisavtalen og nye, ambisiøse mål om net-zero i 2050, har det skjedd mye på områdene energi- og klimapolitikk som kan få betydning for utviklingen av CCS i USA.
Ordning for finansiering av industrielle CCS-prosjekter
Blant annet gjelder det ordningen for finansiering av industrielle CCS-prosjekter – kjent som 45Q – som nå er foreslått revidert for å gi økt fleksibilitet, bredere omfang, utvidelse i tid og – ikke minst – mer penger. Det nye forslaget innebærer betaling på opptil $85 per tonn CO2 fanget og lagret fra kilder som stål og sement og $120 for DACCS-prosjekter. I tillegg kom Bidens omfattende infrastrukturplan ett lite skritt videre i juli. Denne kan gi rom for å støtte ny CCS-infrastruktur. I juli var det også positiv utvikling i politiske forhandlinger om lovutkastet (SCALE act) for å legitimere støtte til utvikling av infrastruktur-prosjekter for CCS. Denne er ment for prosjekter som faller utenfor 45Q-ordningen.
Utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktører
Det har den siste tiden også vært utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktørene. I april annonserte f.eks. ExxonMobil en idé eller konsept om et giga CCS-prosjekt med en hub i Houston Texas, med ambisjon om oppskalering til 100 Mt CO2 lagret per år i 2040. Konseptet vil naturlig nok avhenge av offentlige insentiver, penger og vilje. Mer konkrete prosjekter er også annonsert blant annet tilknyttet LNG-produksjon og hydrogen, men også i andre bransjer.
Politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA
I juli ble et annet initiativ annonsert fra tenketanken Energy Futures Initiative (ledet av tidligere energiminister Moniz) sammen med en sammenslutning av fagforeninger, om et politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA i gigatonn-skala. I tillegg til klimaeffektene av tiltakene, legger veikartet stor vekt på at effekten av tiltakene også vil bidra til bevaring av arbeidsplasser i bransjer som er krevende å avkarbonisere. Media melder om at veikartet er godt mottatt i og diskuteres i departementene. Det er likevel skarpe fronter i den politiske debatten knyttet til videre satsing på fossile brensler – også innad i regjeringen. Nylig gjentok USAs spesialutsending på klima, John Kerry, IEAs budskap om at vi ikke bør investere mer i fossil energi, samtidig som regjeringen godkjenner slike nye prosjekter.
Dette er en del av omverdensanalysen for juni og juli som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.