Gassnovas rapporter fra forprosjektfasen til Langskip
Gassnovas rapporter fra forprosjektfasen til CCS-prosjektet Langskip ble levert til Energidepartementet, og var en del av myndighetenes underlag for å vurdere tilskudd til CCS-prosjektet Langskip.
I 2020 fattet den norske staten beslutningen om at de ville støtte gjennomføringen av Langskip. Prosjektet består av to fangstaktører og en aktør for transport og lagring av CO2. Heidelberg Materials i Brevik og Fortum Oslo Varme (byttet navn til Hafslund Oslo Celsio i 2022) er fangstaktørene i prosjektet. Northern Lights, eid av Equinor, Shell og TotalEnergies, skal transportere og lagre den fangede CO2‘en.
Gassnovas rapporter ligger åpent tilgjengelig på Gassnovas nettside CCSNorway. Her finnes også industriaktørenes egne rapporter, samt Gassnovas og Energidepartementets rapporter fra tidligere studiefaser. I tillegg ligger kvalitetssikringsrapporten til Atkins og Oslo Economics: «Kvalitetssikring (KS2) av tiltak for demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering» på CCSNorway.
Regjeringen lanserer Langskip (2020)
Den 21.09.2020 la Regjeringen fram en melding til Stortinget om hvordan de vil støtte gjennomføringen av fangst, transport og lagring av CO2 i Norge. Prosjektet fikk navnet Langskip.
Regjeringen foreslo å først realisere fangst av CO2 ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. Regjeringen la også opp til å støtte fangst av CO2 ved Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, men satte som krav at prosjektet måtte skaffe tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.
Langskip skulle også omfatte støtte til transport- og lagringsprosjektet Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og TotalEnergies. Northern Lights skal frakte flytende CO2 med skip fra fangstanleggene til en mottaksterminal i Øygarden i Vestland. Derfra skal CO2 bli pumpet gjennom rør til et lager under havbunnen i Nordsjøen.
Demonstrasjon av fullskala CO2-håndtering (2020)
Kostnadstallene bygger på aktørenes egne tall før de ble kvalitetssikret av Atkins og Oslo Economics. Helkjederapporten inneholder også HMS-vurderinger, estimater for helkjedens regularitet, en kort beskrivelse av plan for bygge- og driftsfasen samt oppsummering av en uavhengig gjennomgang. Gassnovas vurderinger av de ulike delprosjektene, inkludert rangering av fangstprosjektene, er ikke beskrevet i rapporten.
CCS-prosjektet Langskip omfatter, etter den fremlagte planen fra regjeringen presentert 21. september 2020, fangst av omkring 400.000 tonn CO2/år fra Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik og delvis støtte til fangst av omkring 400.000 tonn CO2/år fra Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud. I tillegg omfatter det skip for transport av flytende CO2 og en mottaksterminal i Øygarden kommune med en havbunnsrørledning til en brønn i Aurora-lisensen i Nordsjøen for geologisk lagring. Northern Lights (NL) – et partnerskap mellom Equinor, Shell og TotalEnergies – er ansvarlig for transport- og lagringsdelen av prosjektet.
Gevinstrealiseringsplan – Fullskalaprosjektet (2020)
I arbeidet med gevinstrealisering har Gassnova tatt utgangspunkt i Direktoratet for økonomistyring sin veileder for planlegging av gevinstrealisering i forbindelse med statlige tiltak. Direktoratet for økonomistyring definerer at «gevinstrealisering innebærer å planlegge og organisere med tanke på å hente ut gevinster av et tiltak, og å følge opp disse gevinstene slik at de faktisk blir realisert».
Fullskalaprosjektets (nå kalt Langskip) gevinstrealiseringsplan beskriver «gevinstene» ved å gjennomføre Langskip og knytter disse til statens mål med prosjektet og verdisettingen i den samfunnsøkonomiske analysen. Gevinstrealiseringsplanen beskriver også aktiviteter eller tiltak de involverte aktørene (både innen stat og industri) skal gjøre for at gevinstene skal oppnås.
Den første versjonen ble ferdigstilt i 2017 og dannet grunnlag for arbeidet som ble gjort med gevinstrealisering i planleggingsfasen av både Energidepartementet, Gassnova og industriaktørene. Industriaktørene leverte oppdaterte planer for videre gevinstrealiseringsarbeid som del av deres forprosjektleveranse. Dette, samt innspill fra ekstern kvalitetssikrer, oppdatert samfunnsøkonomisk analyse og Gassnovas arbeid dannet grunnlag for den nyeste versjonen, versjon 3.0 fra februar 2020.
I realiseringsfasen vil industriaktørene få ansvar for gjennomføringen av sine egne prosjekter. Dette inkluderer også gjennomføring av gevinstrealiseringsarbeidet i tråd med egen plan. Gassnova og Energidepartementet vil ha ansvar for gjennomføring av egne tiltak. Gevinstrealiseringsplanen er et dokument som vil oppdateres jevnlig gjennom hele støtteperioden.
Evalueringsrapport for Transport og Lager (april 2020)
Rapporten beskriver evaluering av Northern Lights endelige forprosjektrapport og tilhørende dokumenter som er levert til Gassnova. Evalueringen har foregått i henhold til en tidligere definert prosedyre for evaluering av forprosjektleveranse for transport og lager.
Gassnova vurderer forprosjektet som vellykket. Resultatene er av høy kvalitet og levert i henhold til studieavtalen. Erfaringen fra den samarbeidsmodellen som ble valgt har vært positive og modellen har bidratt til å holde tidsplan for leveransene.
Et element som har forsinket prosjektet er endringen av lagerlokasjon fra Smeaheia til Aurora, med tilhørende behov for boring av verifikasjonsbrønn sent i prosjektmodningsløpet. Erfaringen er at brønndata for en mulig lagerlokasjon bør være tilgjengelig for analyse som en del av konseptstudien, før DG2 og forprosjektet. I dette tilfellet kunne Northern Lights overta resultatene og datamodeller fra en tidligere konseptstudie av Aurora-området, og det var derfor ikke nødvendig å gjennomføre konseptstudien på nytt.
Oppdatert samfunnsøkonomisk analyse (2020)
Gassnova har i samarbeid med DNV GL oppdatert den samfunnsøkonomiske analysen som Atkins/Oslo Economics utførte i forbindelse med statens kvalitetssikring av prosjektet i 2016 (KS1).
Formålet med analysen er å styrke grunnlaget for investeringsbeslutningen. Analysen skal kartlegge og synliggjøre de økonomiske konsekvensene av tiltaket for samfunnet. Dette inkluderer både kostnader og nytteeffekter. Den samfunnsøkonomiske analysen søker å avdekke om tiltakets nytteeffekter er større enn summen av kostnadene. Dersom dette er tilfellet, defineres prosjektet som samfunnsøkonomisk lønnsomt. Enkelte konsekvenser er vanskelig å kostnadsberegne. Dette gjelder for eksempel dem samfunnsøkonomiske verdien av å demonstrere at CCS er realiserbart og trygt. Analysen omtaler derfor både prissatte konsekvenser og ikke-prissatte konsekvenser. Kostnadstallene i analysen er hentet fra industriaktørenes forprosjekter fra 2019.
Hovedkonklusjonen i analysen er at en CCS-kjede med Heidelberg Materials’ og/eller Fortum Oslo Varmes prosjekter vil bli samfunnsøkonomisk lønnsom dersom det i årene fremover føres en klimapolitikk internasjonalt i tråd med Paris-avtalen. Ved en mindre ambisiøs internasjonal klimapolitikk, vil lønnsomheten i større grad være avhengig av verdsettingen av ikke-prissatte effekter og nasjonal klimapolitikk, for eksempel i ikke-kvotepliktig sektor.
Den samfunnsøkonomiske analysen er ikke påvirket av at Gassnova har rangert fangstprosjektene noe ulikt i sin evalueringsrapport.
Evaluering og rangering av fangstprosjektene ved avsluttet forprosjekt (2019)
Rapporten beskriver evalueringen av Fortum Oslo Varme og Heidelberg Materials sine forprosjektleveranser. Som en del av evalueringen er det foretatt en rangering av fangstprosjektene. Gassnova har gjennomført en teknisk evaluering, en vurdering av kvaliteten på aktørenes kostnadsestimater samt en evaluering av aktørens bidrag til gevinstrealisering. En vellykket gjennomføring av prosjektet er en forutsetning for en god demonstrasjon av CCS som klimatiltak, og derfor har industriaktørenes gjennomføringsevne vært tillagt betydelig vekt i Gassnovas evaluering.
Gassnovas evaluering konkluderer med at både Fortum Oslo Varmes og Heidelberg Materials’ prosjekter har gode tekniske løsninger og at prosjektene er modne nok til å realiseres. Gassnova rangerer Heidelberg Materials som nummer en og Fortum Oslo Varme som nummer to.
Både Fortum Oslo Varme og Heidelberg Materials har arbeidet videre med utvalgte aktiviteter etter avsluttet forprosjekt. Fortum Oslo Varme har i tillegg justert layout for fangstanlegget for å tilrettelegge for etablering av en potensiell ny forbrenningslinje i energigjenvinningsanlegget. Dette har ført til en nedgang i de anslåtte kostnadene for Fortum Oslo Varmes prosjekt. Gassnova har vurdert ny informasjon og mener at det ikke foreligger endringer av en slik art at det påvirker konklusjonen fra evalueringen fra desember 2019.
Begge aktørene har identifisert de største risikoene forbundet med bygging og drift av sine anlegg. Det er i disse prosessene ikke avdekket forhold som svekker ambisjonene om å realisere prosjektene.
Rapport om CO2-fotavtrykket (2019)
I samarbeid med DNVGL og Carbon Limits AS, har Gassnova utviklet et verktøy for å beregne mengden CO2 som slippes ut når anlegg for fangst, transport og lagring skal bygges og settes i drift.
Kostnader er beregnet for CO2-utslippene som oppstår som en følge av fangst av CO2 fra Heidelberg Materials’ sementfabrikk og/eller fra Fortum Oslo Varmes energigjenvinningsanlegg , samt transport og lagring av denne. Dette omfatter CO2-utslipp knyttet til materialer, kjemikalier og brensel som forbrukes og all nødvendig transport og aktiviteter knyttet til bygging, drift og demontering av CCS-kjeden.
CO2-utslippet fra CCS-kjeden vil utgjøre om lag 5–10 % av den CO2 som blir lagret. Variasjonen skyldes at det er forskjell på verdikjedene (hvilket fangstanlegg som bygges og om det blir ett eller to). Antall år lagringen pågår og om hele kapasiteten i lageret utnyttes fullt ut, påvirker også fotavtrykket.
Teknologistatus på CO2-fangst, transport og lagring (2019)
Et viktig mål for fullskalaprosjektet er å bidra til at etterfølgende prosjekter kan realiseres til lavere kostnad. På oppdrag fra Gassnova har DNV GL analysert potensialet for videre kostnadsreduksjoner innen CCS, samt hvordan fullskalaprosjektet bidrar til slike kostnadsreduksjoner.
Rapporten tar utgangspunkt i kostnadsdata fra prosjektet etter at konseptstudiene ble ferdigstilt i 2017 og 2018. Rapporten analyserer videre forventninger til kostnadsreduksjoner basert på skalaeffekter, optimalisering og videre teknologisk utvikling basert på økt industriell utnyttelse av den norske infrastrukturen, samt CO2-håndteringsteknologien i en global kontekst.
Analysen viser også at tiltakskostnaden for CCS påvirkes av diskonteringsrenten, og om man vurderer samfunnsøkonomiske eller bedriftsøkonomiske tiltakskostnader.
Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.