IPCCs siste delrapport handler om klimatiltak innen ulike samfunnsområder og hvilke effekter disse kan ha for klima og øvrige bærekraftsmål. Rapporten tegner ulike mulighets­områder, men gir ikke konkrete politikkanbefalinger. Det pekes riktignok på en positiv utvikling de siste ti årene med hensyn til lavere takt i økningen av klima­gassutslippene og en bredere involvering av samfunnet for klimaet. Likevel understrekes det at gapet mellom politikk og behovet for utslippskutt er økende, og tidsvinduet for å nå klimamålene holdes bare åpent gjennom mer kraft­fulle og umiddelbare tiltak – eller betydelige negative utslipp senere.

Dagens politikk vil ifølge IPCC gi oss temperaturøkning på 3,2°C innen 2100, og selv med alle annon­serte klima­ambisjoner, vil ikke 1,5°-målet kunne innfris. Verden må halvere utslippene frem mot 2030 for at 1,5°-målet skal være realistisk ifølge IPCC. Dette skal være mulig innenfor en kostnad på maksimalt $100 per tonn CO₂e, hvorav om lag 1/3 av tiltakene kan gjennomføres uten tilleggs­kostnader. De rimeligste tiltakene er spesielt innenfor fornybar energi, elektrifisering, endrede transportvaner samt ny teknologi for energi­effektivisering. Også CCS er inkludert i IPCCs liste over nødvendige tiltak frem mot 2030, om enn i den dyre enden. Omfanget av CCS frem mot 2050 vil avhenge av hvilke avkarboniserings­strategier en legger til grunn. CCS er viktigst i scenarioer hvor tiltakene utsettes i tid og karbonnegative tiltak blir nødvendig, og mindre viktig i scenarioer med rask omlegging av konsum og mer fornybar energi.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.