Internasjonale trender påvirker utrulling av CCS

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for desember.

UNEP; Nei, reduserte klimagassutslipp i 2020 er ikke nok for å stoppe den globale oppvarmingen

Ved avslutningen av året kom det mange optimistiske spådommer for det nye året. UNEP – FNs miljøprogram – sitt årlige «Emission Gap Report» (EGR2020) som kom i desember, er i den sammen­heng av det mer nøkterne slaget. I rapporten presenteres en beregning av klimagass­utslippene for 2020, 2030 og 2050, målt opp mot hva som må til for å nå ulike klimamål (1,5°C, 2°C). Deres hoved­konklusjoner er at verden beveger seg i retning av 3,2°C temperaturstigning innen 2100, primært fordi nasjonal politikk og tiltak ikke på noe måte står i forhold til de mange ambisiøse klima­erklæringer og fordi CO₂-utslippene i mellom­tiden akkumuleres i atmosfæren og øker tempoet i den globale oppvarmingen. Gapet mellom for­ventede utslipp i 2030 og akseptable utslipp innenfor togradersmålet er anslått til 17 Gt CO₂ (+60%) og er uendret sammenliknet med 2019.

Det anslås i rapporten at pandemien i 2020 i snitt har kostet statenes finanser tilsvarende 12% av verdens årlige BNP, men at landene så langt i hovedsak har mislykkes med å bruke pandemien til å legge til rette for en grønn omstilling. Anbefalingene i rapporten er at det fremover utvikles politikk som i større grad underbygger vedtatte klimamålsettinger, at tiltaksmidler som bevilges for å mot­virke pandemiens negative økonomiske effekter brukes for å finansiere slik ny politikk. Rapporten løfter i tillegg fram internasjonal transport (luft- og skipsfart) og personlig livsstil / forbruk som to områder av særlig viktighet for å nå klimamålene på lang sikt.

GCCSI; Positiv utvikling for CCS, men det går ikke raskt nok

I årets «Global Status of CCS», som gir en oversikt over utvikling av CCS-prosjekter internasjonalt, skriver GCCSI at antall planlagte fullskala CCS-prosjekter har fortsatt å øke etter ‘bunnåret’ 2017. Den gang summerte planlagte CCS-prosjekter seg til en samlet ny kapasitet på kun 20 mill. tonn CO₂ per år. Nå representerer «køen» av nye prosjekter en kapasitet på nær 75 mill. tonn, hvorav halvparten i USA og 2/3 tilknyttet kraftproduksjon. I tillegg pekes det på en betydelig «underskog» av tidligfase initiativer som har potensiale for rask utvikling. Summen av prosjekter i drift eller under bygging har likevel ikke endret seg siden 2013. Det skal nå være 26 prosjekter i drift med samlet kapasitet på nær 40 mill. tonn CO₂ per år samt fire prosjekter under bygging. GCCSI peker likevel på at denne positive utviklingen langt fra er nok for å sikre at CCS skal kunne bidra vesentlig for å nå klimamålene til 2050.

I rapporten trekkes det spesielt frem to trender som i de siste årene også har preget utvikling av europeiske CCS-prosjekter. Dette er knyttet til betydningen av klynger hvor felles målsettinger blir satt, kunnskap delt, og muligheter for kostnadsreduksjoner gjennom deling av infrastruktur blir vurdert. Slik felles infrastruktur innebærer at skalaulempene ved CO₂-fangst fra små CO₂-kilder blir mindre. I denne sammenheng vises det til initiativer i UK, Nederland (Porthos) og Northern Lights. Den andre trenden er vekt­leggingen av CCS fra hydrogenproduksjon. I Europa er CCS fra storskala hydrogen-produksjon ved kystnære klynger og for industriell bruk sentralt både i Nederland/Belgia og UK. Under teknologiinnovasjon for CO₂-fangst trekker, rapporten fram modulære systemer, videre utvikling av avanserte solventer samt metall-organiske adsorbenter («Metal-Organic Frameworks»).

McKinsey: EUs klimamål kan nås uten merkostnader, men store endringer er nødvendig

McKinsey ga i desember ut sin rapport om «Net-Zero Europe – Decarbonization pathways and socioeconomic implications» som konkluderer med at regionen har muligheter til å spare i snitt hele €120 per tonn CO₂ unngått i transportsektoren ved overgang til nullutslippskjøretøy. I tillegg til besparelser i andre sektorer som landbruk, mener McKinsey at dette vil være tilstrekkelig for å utlikne regionens totale kostnader for å nå utslippsmålene. De mest kostbare tiltakene finnes i industri-sektoren, som vil møte kostnader på opp mot €120 per tonn CO₂ etter 2040. I følge McKinsey vil dette kreve at 25% av EUs årlige investeringer vris over fra fossile til grønne prosjekter, og at investeringsnivået økes med 7%. I følge analysen vil kostnadene til forbrukerne, gitt at kostnadseffekten overføres til disse, medføre en dreining i retning av at grupper med lave- og middels inntekter får noe lavere levekostnader, mens høyinntektsgrupper får høyere kostnader. Forbruk knyttet til mat og rekreasjon er kategorier som får de største kostnadsøkninger.

Analysen er basert på at Europa velger den mest kostnadsoptimale utviklingsveien. Denne innebærer maksimal utvikling av fornybar energi og hydrogen. Det heter at mer enn halvparten av utslipps­reduksjonene kan oppnås med teknologi som er tilgjengelig, 25% med teknologi i pilotfase (som CCS) og resten med ny teknologi. CCS vil i første omgang være aktuelt tilknyttet kjemisk industri og produksjon av hydrogen eller ammoniakk, men etter 2040 er det antatt rask oppskalering av CCS innen sement. Totalt er det anslått 205 mill. tonn CO₂ lagret i 2050. Gitt at fornybar energi blir mindre tilgjengelig, vil EU måtte velge dyrere løsninger som mer intens bruk av CCS, eller omfattende import av biomasse heter det i rapporten.

Danmark det andre EU-landet etter Frankrike som stanser videre oljeleting i egne områder

I desember vedtok det danske Folketinget å stanse all utlysning av nye leteoperasjoner etter olje- og gass på egen kontinentalsokkel, og med fullstendig avvikling av all olje- og gassproduksjon fra 2050. Danmarks petroleumsproduksjon har vært dalende etter 2005 og antatte reserver begrenset. Skatte­myndighetenes beregninger av tapt skatteinngang som følge av beslutningen er på under 2 mrd. DKK. Bakgrunnen for vedtaket er også knyttet til ønsket om en grønn omstilling av landets økonomi. Danmarks posisjon i EU som oljenasjon er likevel såpass betydelig at dette har blitt lagt merke til internasjonalt. Det er usikkert om denne beslutningen kan få betydning for oljeselskapenes interesse for den planlagte CCS-kjeden i Danmark kalt «Greensand».

På den andre siden av Nordsjøen, har det britiske oljedirektoratet (Oil and Gas Authority), lagt frem en ny strategi for selskaper som utvinner fossile ressurser på deres kontinentalsokkel. I denne forpliktes oljeselskapene om å bidra til målene om klimanøytralitet i 2050, mens de samtidig produserer mest mulig av de tilgjengelige forekomstene. Forpliktelsene er å redusere utslipp forbundet med petroleumsproduksjonen, i tillegg til å støtte opp om CCS-prosjekter knyttet til bruk av olje- og gass. Det er ikke knyttet konkrete måltall til strategien, noe som har høstet kritikk for flere miljø-organisasjoner.

Kommisjonen stiller seg bak forslag til nye reguleringer av felles energiinfrastruktur (TEN-E)

Basert på EU’s nye klimaambisjoner og mange måneders arbeid med oppdatering av regulering av EUs energiinfrastruktur, ble denne godkjent av kommisjonen i desember og skal legges frem for EU parlamentet og EUs råd for endelig godkjenning. TEN-E vil bidra til å sikre EU et felles energimarked. I henhold til de nye reguleringene vil ikke ny infrastruktur for olje og gass kunne motta økonomisk støtte fra EU. Transport av CO₂ ved hjelp av rør samt anlegg for mellomlagring av CO₂ er inkludert, men ikke skipstransport av CO₂. Tilsvarende gjelder også for nettverk for transport av hydrogen.

Japan neste til å vurdere forbud mot fossile biler – driver batteri-kostnadene ned

I høst annonserte myndighetene i California at de vil fase ut salg av rene bensin- og dieselbiler fra 2035. I november ble det annonsert fra UK at de fremskynder tilsvarende planer fra 2040 til 2030. Rett før jul ble tilsvarende annonsert i Japan, gjeldende fra 2035. Dette er en trend som blant annet McKinsey pekte på i oktober hvor de også antydet at elbilens andel av nybilsalg i Kina og Europa kan komme opp i mellom 35-50 % av totalsalget allerede i 2030. Dette er på nivå med det IEA antyder i sitt tograders­scenarie, om at det globale salget av nullutslippsbiler i 2030 bør øke til over 40 % av totalen. Konsekvensene for oljebransjen kan ifølge IEA bli merkbare; Inntil 45 % reduksjon av olje­forbruket i transportsektoren i 2030, drevet av utviklingen innen elbiler, energi­effektivitet og reise­vanene. Dette har betydning for batteri-kostnadene og verdisettingen av tradisjonelle olje­selskaper vs teknologiselskaper som er rettet mot fornybar energi og batteriteknologi. I desember meldte blant andre Bloomberg at elbil-utviklingen har bidratt til å bringe batterikostnadene ned til den «magiske» grensen på $100 per kWh, hvor elbiler skal kunne konkurrere med fossile biler på pris. Kombina­sjonen av fallende batterikostnader og fallende kostnader for produksjon av fornybar energi har dessuten direkte betydning for konkurransen mellom fornybar energi og fossil energi.