Europa i endring

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for november.

UK; Regjeringen med ti-punktsplan for grønn industriell revolusjon – intet mindre

Regjeringen annonserte i november sin plan for å bringe landet over på et grønt og fremgangsrikt spor etter pandemien. £12 mrd. (140 mrd. NOK) er satt av i statsbudsjettet de neste to årene, som en start på veien mot klimanøytralitet i 2050. Lista legges høyt og lovnadene er store. Ambisjonen er å gjøre UK til «et globalt senter for grønn teknologi og finans». Forventningene er at planen vil frigjøre 3 ganger så mye privat kapital, skape eller sikre 250.000 arbeidsplasser innen 2030, og redusere klimagass­utslippene med 180 mill. tonn CO₂e per år i fra 2023 til 2032. CCUS og hydrogen er to av planens ti punkter. Bevilgningene til CCUS er noe styrket; £1 mrd. er satt av budsjettet (opp fra £800 mill.). Det skal etableres muligheter for CCUS i fire industrielle klynger og målet er 10 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Om hydrogen heter det at målet er å utvikle kapasitet for produksjon av 5 GW «lavkarbon hydrogen» innen 2030. Rapporten har fått mest positiv mottakelse. Gjennomgangs­melodien på den negative siden er at dette for lite, for sent og for uklart.

Fransk småby utfordrer regjeringen på klima

I januar 2019 saksøkte den lavtliggende småbyen Grande-Synthe regjeringen for å ikke gjøre nok for å stanse klimaendringene. Byen ligger ved innløpet av Den engelske kanal, og er spesielt utsatt ved stigning av havnivået. I november kom kjennelsen fra ‘Conseil d’Etat’- et organ under den franske regjeringen som fungerer både som juridisk rådgiver for regjeringen, og som høyesterett for administrative saker. I kjennelsen vises det blant annet til at Frankrike de siste årene har overskredet sine «karbonbudsjetter». Regjeringen har videre fått tre måneder på å rettferdiggjøre sin egen beslutning om at det ikke trengs ytterligere tiltak for å oppfylle franske klimamål for 2030. I en liknende sak støttet menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i november et klimasøksmål mot 33 europeiske land, inkludert Frankrike, for at de ikke å gjøre nok for å stanse klimaendringene.

Frankrike har frem til 2019 ikke hatt uttalte planer om bruk av CCS. I en oppdatert klima­strategi som ble lagt frem i vår, var det imidlertid lagt inn 15 mill. tonn CO₂ lagret fra industri og bioenergi i 2050. Energidirektoratet (ADEME) utga samtidig en rapport som underbygget regjeringens forslag, der de anslo det praktiske potensialet for CCS i 2050 til 24 mill. tonn CO₂ i tre ulike regioner, hensyn­tatt risikoen for mulig lokal opposisjon. I sommer valgte Parlamentet å lovfeste et mål om klima­nøytralitet i 2050. Likevel gjenstår tiltakene, for ifølge den siste oppdateringen fra EU-kommisjonen, må Frankrike vedta nye tiltak tilsvarende 110 mill. tonn CO₂e i 2030 for å nå egne klimamål for 2030.

Innovation Fund: Første utlysning overtegnet med faktor på 21

Innovation Fund er en betydelig støtteordning for å gjennomføre demo-prosjekter og fremme grønn industriell innovasjon i EU. Over ti år skal det deles ut i alt €10 mrd. Første utlysning for storskala prosjekter ble gjennomført i sommer med €1 mrd. i potten, og med annonsering av søker­massen nå i november. Utlysningen i sommer var første del av en to-trinns prosess, hvor de 70 beste søkerne fra vil få anledning til å bruke mer tid til å videreutvikle prosjektet frem til endelig tildeling av støtte om ett år. I alt kom det i oktober inn 311 søknader på til sammen €21,7 mrd. I kategorien «CCS» kom det 14 søknader på til sammen €1,3 mrd. Den kategorien med desidert flest søknader var energi-intensiv industri med over halvparten av søknadene, både målt i antall søknader og i omsøkte midler.

Ett skritt videre for mulig dansk CCS

I november ble det danske Greensand-prosjektet sertifisert av DNV GL med hensyn til at deres CO₂-lager er egnet for injeksjon og lagring av 0,45 mill. tonn CO₂ per år i ti år. Målet til prosjekteierne Wintershall, Maersk Drilling og Ineos Oil and Gas, er at lageret skal kunne ta imot CO₂ allerede i 2025 og at kapasiteten i lageret er utvidet til 3,5 mill. tonn CO₂ per år i 2030. Lagret er et nedstengt oljefelt, og tanken er å spare kostnader ved å gjenbruke Nini-plattformen med omkringliggende infrastruktur istedenfor å fjerne dette. Sertifiserings­prosjektet fikk om lag 10 mill. DKK i støtte fra danske myndigheter i sommer. Videreføring av prosjektet til et pilotprosjekt krever støtte på 400 mill. DKK (570 mill. NOK) ifølge Ineos. Prosjektet har p.t. ingen definert CO₂-kilde, men statsstøttede piloter/studier for CO₂-fangst fra Aalborg Cement og Amager Resource Centre i København, kan bli fremtidige kunder av Greensand. Den danske regjeringens klimaavtale fra i sommer har definert et mål om 70% klimagassreduksjoner i 2030 vs 1990. Ifølge avtalen vil dette kreve opptil 0,9 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Regjeringen har budsjettert 4 mrd. DKK til formålet over syv år fra 2024.

Bedrifters samfunnsansvar (ESG) er blitt viktigere, men hjelper det klimaet? Og er CCS relevant?

De siste årene har markedet vist økende interesse for bedriftenes rapportering på ESG-faktorer (Environment, Social and Governance). For ESG fins det imidlertid ikke én felles standard, men ulike anbefalinger som bedrifter kan velge å følge. Dette innebærer at ESG kan inneholde så mangt – alt avhengig av markedene bedriftene opererer i. Fremover kan dette endre seg; I november annonserte den britiske finansministeren at UK fra 2025 vil pålegge alle store selskaper og finansinstitusjoner å dele relevant klima­relatert finansiell informasjon til markedet. I oktober utga GCCSI en analyse av 27 initiativer eller ESG-standarder om i hvilken grad disse adresserer klima spesifikt, og om eller hvordan CCS dekkes. GCCSI konkluderer blant annet at «CCS fortsatt er undervurdert både når det gjelder sitt bidrag til å redusere klimaendringene og potensialet for å forbedre selskapets ESG-score». I høst publisert Ernst & Young Belgia sin «Climate Risk Disclosure Barometer» om hvordan belgiske selskaper faktisk rapporterer på klima til markedet. Den viste at om lag 2/3 av selskapene i under­søkelsen adresserte klimarelatert risiko på en eller annen måte, men kun 1/3 adresserte dette med tilfredsstillende kvalitet. Det er mao liten tvil om viktigheten av ESG-rapportering og forbedrings­potensialet som finnes på temaet, men det må også gjøres en jobb om CCS skal få betydning for ESG.

EUs nye klassifiseringssystem for grønn omstilling (EU taxonomy for sustainable activities) rulles ut

I juni i år ble EUs taksonomi publisert; Et verktøy for å hjelpe investorer, banker, selskaper, prosjekt­ansvarlige m.fl. å navigere i overgangen til en grønnere og mer bære­kraftig økonomi. Taksonomien vil kunne være til konkret hjelp for å vurdere om et prosjekt understøtter bære­krafts­målene og for å unngå innlåsing i feil teknologi. Taksonomien vil heller ikke inkludere kompenserende tiltak som kvotekjøp. I de nærmeste to årene vil systemet innarbeides for flere av EUs politikk­områder. I november annonserte EUs investeringsbank (EIB) sitt veikart for 2021-25 som eksplisitt bygger på EUs taksonomi. Veikartet er en del av EIBs skifte fra å være “an EU Bank supporting climate” til å bli “The EU Climate Bank”, og vil gi føringer for hvilke prosjekter banken kan finansiere. CCS er omtalt i veikartet som et relevant tiltak for at ny energiintensiv industri skal kunne få lån fra EIB. Produksjon, foredling og transport av fossil energi vil ikke kunne støttes i henhold til veikartet.

Selv om EIB ikke er en stor bank målt i forvaltningskapital, har mange private investerings­banker meldt sin interesse for å ta i bruk EU-taksonomien. I september publiserte UNPRI (et FN-støttet internasjonalt investornettverk), en rapport der drøyt 40 av deres mer enn 3 500 deltakende selskaper, beskrev hvordan de hadde innpasset EUs taksonomi i egne beslutningsprosesser. Rapporten konkluderer med at taksonomi-rammeverket er mulig å operasjonalisere, men at det fortsatt må arbeides med å forbedre informasjonsgrunnlaget som selskapene trenger for å vurdere prosjektene. UNPRI uttaler på sine hjemmesider at slike taksonomier er et generasjonsskifte for hvordan investorer vurderer bærekraftsspørsmål. I sommer publiserte Harvard Law School en artikkel som blant annet hevdet at EUs taksonomi vil sette en standard i finansmarkedet og få betydning også for amerikanske investorers vurdering av prosjekter utenfor EU.

McKinsey: Tre trender som svekker utsiktene for kjemisk industri

I en artikkel publisert av McKinsey pekes det på endringer i utsiktene for kjemibransjen. Utgangs­punktet er at fallende vekst og svakere utbytte har redusert bransjens attraktivitet for investorer. De tre trendene er bærekraft (dvs. miljø og klima), demografi (skifte fra vest til øst) og teknologiutvikling (som bransjen henger etter med å ta i bruk). Resultatet av disse er at bransjens omgivelser vil bli mer komplekse. I tillegg vil bransjen fremover bli konfrontert med strengere og i stor grad uensartede reguleringer i de ulike markedene globalt. Både dette og den pågående pandemien bidrar til å øke bransjens utfordringer og redusere investorenes appetitt for bransjen, mener McKinsey. De årlige globale CO₂-utslippene fra bransjen er på nær 1 Gt CO₂, og der CCS er ansett som et viktig klimatiltak.