Endringer i oljebransjen og hydrogen i skuddet

Ledere i oljebransjen venter varige endringer etter 2020 og hydrogen er i skuddet i Europa. Gassnovas omverdenanalyse for januar tar blant annet for seg disse temaene.

1.000 ledere i oljebransjen har svart: Varige endringer forventes som følge av 2020

I en global undersøkelse gjennomført av DNV GL og nylig publisert, kommer det frem at endrings-takten i bransjen har skutt fart i løpet av året vi har bak oss, at uforutsigbarheten er blitt større og at ulikhetene mellom selskapene i bransjen er blitt tydeligere. I rapporten «Turmoil and Transfor-mation» pekes det blant annet på at selv om oljebransjen har opplevd fem store kriser på 34 år hvorav hele tre de siste 12, bærer pandemien bud om en mer strukturell endring enn de foregående. Europeisk baserte internasjonale og integrerte oljeselskaper skiller seg ut i undersøkelsen med hensyn til mer langsiktighet i sine strategier, høyere innovasjonsgrad og større fleksibilitet i forhold til sine omgivelser. Lederne i de europeiske selskapene har også høyere gjennomsnittlig tro på egne selskapers overlevelsesevne, og større tro på investeringer i FoU, fornybar energi, hydrogen og CCS.

World Economic Forum & The Global Risk Report: Klima topper, men kortsiktige risikoer på vei opp

I forbindelse med organisasjonens årlige toppmøte (normalt i Davos, i år digitalt) publiserte WEF sin Global Risk Report som identifiserer de viktigste risikofaktorene innenfor økonomi og politikk. Som i fjor, preger klima- og miljørelaterte risikofaktorer toppen av lista, men pandemien har ført flere faktorer av sosial og økonomisk art oppover på lista. Risikoene på 1-3 års sikt, preges av sosiale konsekvenser av pandemien som arbeidsledighet, sosial uro og økende ulikheter mellom genera-sjoner og land. I tidsperspektiv på 3-5 år kommer økonomiske risikofaktorer høyere opp på listen til WEF. Dette er blant annet knyttet til store offentlig belåning for å håndtere kortsiktige effekter av pandemien og økonomisk støtte til bedrifter som på sikt kan vise seg ikke å være bærekraftig. Med mindre offentlige stimulipakker skaper nødvendig omstilling i tide, kan innstramminger måtte bli gjennomført før en markedsdrevet vekst blir utløst. I så fall vil en økonomisk resesjon kunne oppstå.

Analysen peker også på at økende proteksjonisme for å beskytte egen økonomi under pandemien kan føre til at internasjonal handel blir vanskeligere, som igjen kan gå ut over global vekst og gi negative konsekvenser for industrien generelt. I et perspektiv på 5-10 år, identifiserer WEF mer eksistensielle risikofaktorer som blant annet at samfunnet ikke klarer å håndtere klimakrisen, tap av artsmangfold og liknende. De to nevnte faktorene (klima, artsmangfold) er også blant de som blir pekt på som «blind spots» av respondentene – faktorer som alle vet er viktige, men som vi kan hende ikke klarer å adressere godt nok. Mer enn 650 medlemmer av WEF har bidratt med sine vurderinger, og analysene er utført av ulike universiteter, og selskaper innen industri, rådgivning og forsikring.

Verdensbanken: Om hvordan fremvoksende økonomier kan få en grønn omstart

IFC (International Finance Corporation) som er en del av World Bank Group, utga i januar rapporten «Ctrl Alt Del» som anbefaler hvordan fremvoksende økonomier best skal kunne få økonomien på fote igjen etter pandemien. IFC argumenterer for utviklingsveier med fokus på avkarbonisering og lavkarbonløsninger. Totalt for 21 land mener IFC at deres anbefalinger kan innebære investeringer for 10.000 mrd. US$, og skape over 200 millioner nye årsverk bare knyttet til investeringene frem til 2030. Analysen inkluderer fire europeiske land; Russland, Tyrkia, Serbia og Ukraina. For disse landene anbefales investeringer på US$ 50 mrd. innen «CCUS og hydrogen fra fornybar energi», som er ett av ti innsatsområder i rapporten. Dette innsatsområdet adresserer energiintensiv industri med få alternative måter å oppnå avkarbonisering. Det er viktig å merke seg at anbefalingene fra IFC innebærer en vesentlig endring av hvordan offentlige stimuli kanaliseres ut i markedet sammenliknet med i dag, hvor bare en mindre andel av stimuliene er øremerket «grønne investeringer».

Gorgon CCS: Nye vanskeligheter – lagring av CO₂ redusert

Chevrons nye giga-LNG-anlegg i vest-Australia har trøbbel med CCS-delen av systemet. LNG-anlegget startet opp kommersiell drift i 2016, og etter mye forsinkelser og økte kostnader, ble lagring av inntil 4 mill. tonn CO2/år igangsatt først i 2019. I januar i år ble det rapportert at lagringsproblemene likevel ikke var over. Problemene er ikke knyttet direkte til den CO2 som lagres, men til prosessen som flytter det vannet som fortrenges fra akviferen hvor CO2 skal lagres ved at sand skaper blokkeringer i brønnen. CO2 som har vært injisert til nå har med andre ord medført trykkoppbygging i CO2-lageret som over tid kan føre oppsprekkinger og lekkasje av CO2. Problemet har vart en stund, men nå har ansvarlige myndigheter begrenset lagring av mer CO2 inntil problemene er løst. Begrensningene kan føre til brudd på Chevrons utslippstillatelse og en mulig bot til Chevron fra australske myndigheter.

Grønn hydrogen i skuddet i Europa

Den siste tiden er flere prosjekter og ulike initiativer knyttet til produksjon av hydrogen i Europa annonsert. I januar ble det blant annet annonsert prosjekter for produksjon av grønn hydrogen både i Frankrike (Engie og Total), og Tyskland (Linde) med kapasitet på noen titalls MW og med snarlig produksjonsstart. Også mindre prosjekter som i København (Ørsted) er annonsert. I januar meldte også Repsol at de tar del i prosjektet «H24All» med sikte på å installere en elektrolysør med kapasitet på 100 MW på ett av sine fabrikksteder. Prosjektet har mål om å redusere kostnadene for produksjon av grønn hydrogen til €3/kg. Det har den siste tiden også vært annonsert fremdrift i ett av verdens største prosjekter for grønn hydrogen, «NortH2» i Nederland, hvor Equinor og RWE har valgt å slutte seg til prosjektet på linje med blant annet Shell og Gasunie. Prosjektet har en ambisjon om kapasitet på 10 GW og produksjonsstart i 2027. De nevnte prosjekter er i tillegg til ulik modenhet og størrelse også ulike med hensyn til teknologivalg, kundefokus og forretningsmodeller.

EUs ambisjon for produksjon av grønn hydrogen i 2024 er på 6 GW (kapasitet) – nok til å produsere om lag 1 mill. tonn hydrogen per år (tilsvarende om lag 40TWh H₂). «The European Clean Hydrogen Alliance» som kommisjonen tok initiativet til i sommer, er viktig for å skape nødvendig momentum for å nå dette målet. Alliansen teller nå over 1000 deltakere med stort og smått og favner over de fleste bransjer og samfunnssektorer. Arbeidet er delt inn i seks arbeidsgrupper som adresserer alt fra produksjon og distribusjon til ulike bruksområder. I en tale som EU-president von der Leyen holdt i januar, vektla hun spesielt betydningen av denne alliansen for å mobilisere ulike deler av industrien for å løse utfordringene i hele hydrogen-kjeden for å bidra til nyskaping og synkronisering av private og offentlige investeringer. Von der Leyen vektla spesielt fornybar energi som kilde til hydrogen-produksjon, men utelukker ikke blå hydrogen på veien mot målet.

EUs strategi krever fortsatt betydelig vekst i produksjon av fornybar kraft og fall i kostnadene både for vindmøller, solceller og elektrolysører. Til nå har fornybar kraft i stor grad levert på ambisjonene som EU har hatt. Tenketankene Agora Energiewende og Ember har publisert en analyse som viser at fornybar kraft utgjorde 38,2 % av samlet kraftproduksjon i EU i 2020, og at karbonintensiteten har falt 29% på bare 5 år – til 226 gCO₂/kWh. Det heter videre at om EU skal nå sine nye klimamål for 2030, må den årlige tilveksten av fornybart dobles i forhold til 2020 til 100 TWh.

Utvikling for blå hydrogen i UK

I UK ble det i januar meldt at myndighetene har delt ut nye £8 mill. til de seks industriklyngene som konkurrerer om å utvikle de første CCS-prosjektene i landet. En av disse klyngene er HyNet – et initiativ for produksjon av hydrogen fra naturgass med CCS for avkarbonisering av energiintensiv industri i området Manchester-Chester-Liverpool. I forbindelse med tildelingen ble det også kjent at Essar Oil har inngått en intensjonsavtale om å produsere og levere blå hydrogen som del av prosjektet. Ambisjonen er at det skal produseres et volum tilsvarende 3TWh hydrogen fra 2025. Som en del av HyNet-initiativet ble det i januar også annonsert oppstart av en pilot med bruk av hydrogen i en 1 MW kjel til erstatning for naturgass i et anlegg for produksjon av glass. HyNets ambisjon er å redusere industrielle CO₂-utslipp tilsvarende 10 mill. tonn CO₂ per år fra 2030.