CCS omverdensanalyse, november 2021

COP26; Hvor går vi herfra og hva kan dette bety for EUs klimainnsats? 

Flere har uttrykt skuffelse over resultatene fra COP26, deriblant FN-sjef Guterres. Han mener det nå er tid for å gå over i «nødmodus» med hensyn til klima.

Manglende innfrielse av lovede klimastøtte

Siste batalje i forhandlingene handlet om formuleringer om utfasing av kull, og hvor flere fremvoksende økonomier som Kina og India ønsket å tone ned formuleringene. Spesielt rikere land uttrykte skuffelse over dette utfallet. Flere har pekt på sammenhengen mellom kull som de fattigere lands vei til rimelig energi, og rike lands manglende innfrielse av sin lovede klimastøtte til fattigere land nedfelt i Paris-avtalen. Da med $100 milliarder årlig som en underliggende årsak til spenningene i sluttforhandlingene.

Endring i fokus i kommende klimaforhandlinger?

Carnegie, en internasjonal tenketank for global fred, peker på at situasjonen som har utfoldet seg kan lede til en endring i fokus i kommende klimaforhandlinger – til å handle mer om klimarettferdighet og mindre om tiltak. Carnegie peker også på at situasjonen som har oppstått vil øke presset for alle til å nå egne klimamål. Samtidig vil det øke presset på EU og andre rike land til å innfri sine forpliktelser om klimafinansiering. Om ikke, skrive Carnegie, vil EU kunne bukke under for økonomisk sammenbrudd av forsyningskjeder og migrasjonspress som følge av klimaforstyrrelser. Om EU skal ta et konstruktivt klimalederskap fremover, påpekes det at det vil være avgjørende å arbeide for klimarettferdighet, gjenopprette tilliten til klimasårbare land og redusere internasjonal spenning frem mot COP27. 

EUs innovasjonsfond: €1 milliard delt ut til syv prosjekter – hvorav fire med CCS 

Etter en konkurranse over nesten halvannet år, med 311 søknader og €1 milliard i potten, gikk i november syv prosjekter seirende ut. Dette var første av flere utlysninger fra innovasjonsfondet frem til 2030 – og som samlet er antatt å bidra med €25 milliarder.

Skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050

Prosjektene som støttes skal være spesielt innovative og store satsinger som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050. Fondet har en ambisjon om å støtte et bredt spekter av teknologier, bransjer og geografisk spredning i EU. Denne gangen hadde de tildelte prosjekter en profil i retning av bransjer som regnes som «hard-to-abate», og hvor prosjektet i seg selv vil kunne oppnå betydelige utslippskutt. 

4/7 prosjekter benytter CCS som en del av løsningen

6 av 7 prosjekter har tungt innslag av fornybar energi eller overgang fra fossilt til fornybart. 4 av 7 benytter CCS som en del av løsningen. 5 av 7 var basert i Nord- og Vest-Europa, ingen i Sentral- eller Øst-Europa. 3 av prosjektene inneholder innslag av produksjon / bruk av hydrogen, som det svenske HYBRIT med produksjon av stål med grønt hydrogen. Ett prosjekt inneholder fangst av biogent CO₂ (CCU) fra avfall til bruk i kjemikalier og biobrensler. Utlysning nr. 2 fra fondet er pågående, med €1,5 milliard i potten. 

IEA med forsiktig optimisme for utviklingen av CCS  

I en kommentar fra IEAs CCS-sjef i november, gis det en del overordnede refleksjoner over hvorfor CCS historisk sett i stor grad har mislykkes med hensyn til å bli et relevant klimatiltak, og hva som blir viktig fremover. IEA peker på tre vesentlige forhold som begrunner IEAs optimisme med hensyn til utviklingen av CCS fremover.

Tre forhold som begrunner IEAs optimisme til utviklingen av CCS

• at prosjektene nå konsentreres rundt industrielle klynger med felles infrastruktur for transport og lager
• at mer robuste offentlige finansieringsordninger nå er på plass som skaper større forutsigbarhet for aktørene 
• og et en strammere og mer forpliktende klimapolitikk er på plass. IEA er forsiktig med å erklære at dette kan garantere suksess for de godt over 100 prosjektene som er under planlegging nå. Selv om alle prosjekter under planlegging blir realisert (noe IEA selv ikke tror på), vil samlet kapasitet på disse prosjektene i 2030 bare utgjøre om lag 10% av det IEA mener er nødvendig for å være på sporet til netto-null i 2050.

Imperial College: Verdien av CCS vil falle med økende konkurranse fra fornybart 

En analyse gjennomført i Imperial College og gjengitt i en vitenskapelig artikkel i november, konkluderer med at den samfunnsmessige verdien av CCS vil falle fremover på grunn av økende konkurranse med fornybar energi.

Historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi er større enn det som er lagt til grunn

Et vesentlig element for å forstå resultatene fra analysen er at det fremheves at de historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi (vind/sol + batteri) er større enn det som er lagt til grunn i de fleste analysemodellene («integrated assessment model») som benyttes internasjonalt. Dette føyer seg inn i rekken av erfaringer om at trendfremskrivninger fra IEA, og andre har systematisk undervurdert kostnadsfallet innen fornybar energi i sine analyser.

Konklusjonene som trekkes i artikkelen er likevel enkel å forstå

Verdien av CCS er mest robust der den anvendes på områder som er mindre eksponert for konkurranse fra fornybar energi – som fra prosessutslipp (som sementverk) og karbonnegative løsninger (BECCS og DACCS). Med «verdi» menes den marginale reduksjonen av de samfunnsmessige kostnadene som klimatiltaket bidrar sammenliknet med at tiltaket ikke tas i bruk. Verdien av CCS er minst robust der CCS benyttes i kombinasjon med fossil energi som konkurrerer direkte med fornybar energi – som gasskraft med CCS og produksjon av blått hydrogen. På disse områdene faller verdien av CCS mellom 61 og 96% sammenliknet med det forfatterne mener er mer normale antakelser om kostnadsutviklingen for fornybar energi. 

EUs hydrogenstrategi materialiserer seg; €2 milliarder til EU Clean Hydrogen Partnership 

I slutten av november annonserte EU-presidenten et nytt initiativ for å drive frem forskning og innovasjon innen hydrogen i et offentlig-privat samarbeid hvor begge stiller med €1 milliard hver.

Vil få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H2 i 2030

Med den nye satsingen vil prioriteringene justeres med mindre fokus på hydrogendrevne personbiler og mer på grønt hydrogen og bruk innen prosessindustri. Målsettingen er å få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H₂ i 2030. Under mer normale energipriser enn hva vi ser i EU i dag, vil hydrogen fra naturgass koste om lag €2 per kg. Med dagens gass- og kraftpriser er situasjonen betydelig annerledes og innebærer at kostnadene for hydrogen uansett produksjonsmåte har blitt mye høyere. Usikkerhet knyttet til fremtidig gasspris og ønske om å fase ut bruk av fossil energi er faktorer som ligger til grunn for EUs satsing på grønt hydrogen.

IEA-sjefen avmålt til satsingen

IEA-sjefen var på sin side noe avmålt til satsingen, fordi han mente at markedet ikke er modent nok for en slik stor satsing, og at EU kunne komme til å bruke store ressurser på noe som andre land (som Kina) i hovedsak ville kunne dra fordeler av. I den sammenheng viste han til andre eksempler hvor det samme skjedde for Europa. 

Carbon Dioxide Removal (CDR); Fra distraksjon – til en forutsetning for å nå klimamålene 

De som har fulgt den internasjonale debatten om CCS de senere år, har muligens lagt merke til skarpe fronter mellom ulike leire både når det gjelder CCS, CCU og CDR.

Fra å være kostbar og farlig, til å bli tatt inn i varmen

Som vanlig er ståstedet for den enkelte, inkludert hvilke premisser forutsetninger en legger til grunn, avgjørende for hvilke konklusjoner en kommer til. Industriell CDR (som bio-CCS og DACCS) har over tid blitt advart mot som en kostbar eller farlig «distraksjon», til å stadig oftere bli tatt inn i varmen og omtales nå oftere som en nødvendighet for å nå klimamålene. Dette minner også om endring i synet på CCS over tid. Før 2020, mens EUs klimamål var 80-95% klimagassreduksjon i 2050 vs 1990, var det flere industrielle organisasjoner som med styrke mente at CCS ikke ville bli nødvendig før 2050. Men når en stadig større andel av den globale økonomien nå er underlagt mål om netto-null utslipp (nå: 80%), så har den offentlige diskurs endret seg betydelig på kort tid – både for CCS, CCU og CDR. Det sagt, så kan en ikke slå fast at enhver industriell CDR vil være formålstjenlig. Fysikkens lover, begrensede naturressurser og krav til lønnsomhet vil fortsatt sette grenser for hva som er realistisk å få til. 

Strategi under utvikling som kan innebære mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR

Av viktig utvikling senere tid kan nevnes at i EU er en strategi under utvikling som kan innebære et mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR. Under COP26 i november, annonserte USA et initiativ om å fjerne 1 Gt CO₂ fra atmosfæren (CDR) til en kostnad på under $100/tonn i 2050. Og i Sverige overleverte Energimyndigheten i november sin anbefaling til regjeringen til et støttesystem for å fjerne inntil 2 mill. tonn CO₂ per år fra atmosfæren gjennom bio-CCS innen 2030.
IEA ga i november sin oppdaterte vurdering av status for DACCS og nylig publiserte de også en artikkel med anbefalinger om hvordan medlemslandene kunne realisere potensialet som BECCS representerer. Om DACCS heter det fra IEA at i deres «Net Zero 2050» scenario, vil det være behov for nær 90 Mt CO₂ per år i 2030. Ett av tiltakene myndighetene kan gjøre for å drive frem et marked for CDR, er ifølge IEA å kjøpe CO₂-reduksjoner direkte fra selskaper som tilbyr dette.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.