CCS-omverdensanalyse, mai 2022

EU setter spillereglene for hvordan grønt hydrogen skal bidra til energiuavhengighet fra Russland

I mai kom EU-kommisjonen med forslag til konkrete reguleringer for hvordan markedet skal insentiveres for å få til den kraftige oppskaleringen av fornybar energi og grønt hydrogen som var annonsert i mars og omtalt som «REPowerEU». Ambisjonen er at volumet av grønt hydrogen innen 2030 skal økes, og at forbruket skal nå 20 mill. tonn per 2030, hvorav halvparten fra egenproduksjon og halv­parten basert på import. Andelen kraft i energisystemet skal dobles til 45% innen 2030 og andelen sol og vind i kraftsystemet skal opp fra 33% i dag til 67%. Også blått hydrogen («low-carbon hydrogen») skal promoteres frem til 2030, gitt at klimaavtrykket er 70% lavere enn dagens grå hydrogen. Reguleringer som ble lagt frem i mai adresserte i første omgang transport­sektoren, men det er forventet at reguleringene også vil omfatte andre bransjer senere, som industri. I dag forbruker EU om lag 10 mill. tonn hydrogen per år, det meste av dette produsert med damp­reformering av naturgass uten CO₂-lagring (grått hydrogen).

Investeringene vil øke

Sammenliknet med «Fit for 55%», som kom for mindre enn ett år siden, antar kommisjonen at de samlede investeringer under REPowerEU vil øke med €300 mrd. innen 2030, men at de vil kunne spare EU for nesten €100 mrd. per år som de nå bruker på energiimport fra Russland. Økt import av naturgass fra andre land vil ikke være nok til å kompensere for bortfall av naturgass fra Russland innen 2027. Det antas derfor blant annet at industriens bruk av naturgass vil reduseres med nesten 40% fra 92 til 57 bcm per år, mens forbruket av olje og kull antas å øke noe. Det samlede energi­forbruket vil likevel reduseres med nesten 5%. Penger til å finansiere endringene vil kommisjonen finne blant annet gjennom omprioritering av fond og salg av kvoter som har vært holdt tilbake fra kvote­markedet så langt.

Krigen skaper økt momentum for LNG, og CCS kan følge etter

Import av naturgass til EU fra Russland er redusert med om lag 40% (1 bcm per uke) sammenliknet med 2021, mens import av LNG til EU har økt tilsvarende i samme periode. 1 bcm tilsvarer om lag 10% av verdenshandelen med LNG. Det globale markedet for LNG har økt med ca. 60% de siste ti årene, spesielt drevet av økt etterspørsel fra Øst-Asia. Siden LNG-produksjon og transport av LNG over lange avstander kan ha betydelig høyere karbonavtrykk sammenliknet med andre former for handel med gass, har det de siste årene blitt mer vanlig at LNG-leverandører selger «karbonnøytral LNG». Det innebærer at utslippene knyttet til produksjon og transport kompenseres med klima­kreditter. Ikke alle slike kreditter har vært tilstrekkelig transparente for å gi nødvendig troverdighet for kjøperne, og presset på leverandørene for å redusere egne utslipp har økt. I en kommentar fra Wood Mackenzie pekes det på at dette kan øke mulighetene for at CCS tas i bruk av flere LNG-produsenter, og Australia pekes på som en region med gode forutsetninger for en slik utvikling.

Transportnett for CO₂ i Tyskland

I Tyskland ble det nylig kjent fra energimyndighetene at en av de to planlagte importterminalene for LNG også er tiltenkt en rørledning for eksport av CO₂. Planene sees i sammenheng med krigen i Ukraina og planer om mer import av LNG eller syntetisk metan fra grønt hydrogen. Det heter at energi­myndighetene om kort tid vil annonsere en samlet strategi som inkluderer mulighetene for et mer omfattende transportnett for CO₂ i Tyskland. Tidligere i år ble det også kjent at det japanske oljeselskapet Inpex arbeider med planer om å finansiere en større LNG-satsing med CCS nord i Australia for leveranse til Japan tidligst i 2026.

HeidelbergCement setter nye ambisiøse klimamål for 2030

EUs klimaambisjoner om 55% reduksjon i klimagasser innen 2030, og den tilhørende taksonomien, legger press på de aller fleste bransjer for å møte kravene og for å sikre seg legitimitet i samfunnet for fortsatt drift.  For sementbransjen setter taksonomien krav om maksimalt utslipp på 498 kg CO₂ per tonn sement. For HeidelbergCement betyr dette kravet en 12% reduksjon i CO₂-utslippene fra nivået i 2021. Ifølge en pressemelding har HeidelbergCement satt mål om maksimalt 400 kg CO₂/tonn sement innen 2030. Andre store sementprodusenter som Holcim og Cemex har tidligere satt mål om 475 kgCO₂/t sement – også det under kravet satt i taksonomien.

Planer om kutt i CO₂-utslipp

Under Heidelbergs «capital market day» i mai redegjorde selskapet for sine konkrete planer om kutt i CO₂-utslippene, herunder ambisjon om 10 mill. tonn CO₂ fjernet ved hjelp av CCUS innen 2030. Seks europeiske og ett kanadisk prosjekt er nevnt, i tillegg til noen piloter og CCU-initiativer. I mai annonserte dessuten Heidelberg at prosjektet deres i Slite på Gotland går videre med støtte fra svenske myndigheter.

GCCA støtter oppstartsbedrifter

Bransjen samarbeider også bredt for å promotere teknologiutvikling for rimeligere løsninger for CCUS på sikt. I mai annonserte Global Cement & Concrete Association et utvalg av seks oppstartsbedrifter som støttes under deres program «Innovandi Open Challenge» – og som har presentert lovende konsepter som bransjen kan dra nytte av frem mot 2050.

CCU forener avfall og mat i Nederland

I Nederlands mange drivhus produseres 17,5% av landets samlede eksportinntekter. Naturgass er en viktig innsatsfaktor – og bransjen står for hele 9% av det samlede innenlandske forbruket av natur­gass. Dette gir varme, lys og CO₂ – alt essensielt for vekst i drivhusene. Dette energi­forbruket førte i 2018 til et utslipp av CO₂ på 5,7 mill. tonn. Ocap, et Linde-eid nettverk av rør for transport av CO₂, fordeler alene om lag 0,5 mill. tonn CO₂ fanget fra ulike industrielle kilder til bruk i drivhus, og bidrar derved til redusert bruk av naturgass og ditto reduserte CO₂-utslipp for landet totalt. Etterspørselen etter CO₂ rapporteres å være stor, og interessen for å kople på flere CO₂-leverandører og -brukere er økende. Høyere pris på CO₂ i kvotemarkedet gjør at brukerne ser etter «klimanøytrale» CO₂-kilder som fra biogene kilder eller fra forbrenning av avfall som ikke kan resirkuleres.

Konverterer husholdningsavfall

I mai ble det kjent at Ocap sammen med det lokale selskapet GIDARA Energy har fått €110 mill. i støtte fra myndighetene for å konvertere husholdningsavfall fra Amsterdamområdet til produksjon av 90’ tonn grønn metanol og 84’ tonn CO₂ per år til drivhus. Samtidig annonserte Aker at de har fått kontrakt med nederlandske Twence på leveranse av et CO₂-fangstanlegg for produksjon og leveranse av 100’ tonn/år CO₂ fra et avfalls­forbrennings­anlegg øst i Nederland til lokale drivhus. Også dette prosjektet mottar støtte fra myndighetene fordi prosjektet bidrar til reduserte CO₂-utslipp for landet.

Verdensbanken: Økende priser på CO₂-utslipp i 2021 globalt, men langt igjen

I mai publiserte Verdensbanken sin rapport om status knyttet til prising på utslipp av CO₂. De peker på at etter flere år med begrenset vekst steg karbonprisene raskt i 2021. Både nivået på CO₂-skatter og kvotesystemer nådde rekordnivåer i flere jurisdiksjoner. Underliggende drivere er mer ambisiøs klimapolitikk og økonomiske faktorer som globale energipriser.

Pris per tonn CO₂

Utvidelser av antall kvote­systemer og økningen i kvotepriser har ført til ditto økning i statenes inntekter, og for første gang har inntekter fra kvotesalg overgått inntekter fra CO₂-skatter. Imidlertid forblir prisene i de fleste områder lavere enn det som er nødvendig for å oppfylle målene i Paris-avtalen. Gjennomsnittlig nivå på CO₂-skatter globalt var i 2021 på $6 per tonn. Blant kvotesystemer skiller EU og UK seg ut med priser opp mot $100 per tonn CO₂, mens de fleste øvrige kvotemarkeder har priser i området $10-30 per tonn. Ifølge Verdensbanken er om lag 23% av verdens CO₂-utslipp underlagt et eller annet CO₂-prisregime.

Behov for transparens og verifikasjon

Om de frivillige markedene for karbonkreditter skriver Verdensbanken at disse nå står ved et veiskille. Markedsdynamikken det siste året er drevet av sterk etterspørsel og økt mangfold uttrykt gjennom nye kjøpere, ulike markedsnisjer og handelskanaler med distinkte preferanser. Dette har skapt et mer variert prisbilde. Etter hvert som markedet for klimakreditter får en økt rolle i å bidra til oppfyllelse av klimamålene, vokser samtidig behovet for transparens og verifikasjon av kreditter som selges. Her ligger det an til betydelig utvikling fremover. Volumet av omsatte kreditter i 2021 tilsvarer 478 mill. tonn CO₂, til en gjennomsnittlig pris på nesten $4 per tonn. Kreditter med fokus på fjerning av CO₂ fra atmosfæren, var de mest kostbare, og ble omsatt til priser mellom $15 og $20 per tonn.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.