29.06.2022
CCS-omverdensanalyse, april 2022
Hver måned utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt, og hva som driver innovasjon på våre fokusområder. Her er omverdensanalysen for april.
IEA og IPCC; DACCS får økt betydning for klimamålene
I april kom IEA (International Energy Agency) med sin nyeste analyse om forholdene bak den økte interessen for DACCS (Direct Air Carbon Capture and Storage) samt vurderinger om hva som skal til for at teknologien blir tatt i bruk. DACCS vil på kort sikt kunne bidra til å kompensere for utslipp som er vanskeligere å kutte (karbonkreditter), og på lengre sikt bidra til å fjerne historiske utslipp (CDR – carbon dioxide removal). I tillegg vil CO2 fra atmosfæren på et tidspunkt kunne anvendes industrielt til produksjon av materialer eller i syntetiske brensler (DACCU).
DACCS bør oppskaleres
IEA mener at for å nå målet om netto null utslipp innen 2050, bør DACCS oppskaleres til 85 millioner tonn CO2 i 2030 og 980 millioner tonn i 2050. Kostnadene per tonn CO2 fanget vil kunne falle til under $100 i 2030 – gitt tilstrekkelig FoU (Forskning og Utvikling) og oppskalering. Til sammenlikning fanges det om lag 8.000 tonn CO2 gjennom DAC-systemer i dag, mens verdens operative CCS-prosjekter samlet har kapasitet til å fange og lagre om lag 40 millioner tonn CO2 per år. For at DACCS skal bli relevant, mener IEA at internasjonalt anerkjente sertifiseringer for løsninger må etableres, og at nisjer med betalingsvilje for DACCS må utnyttes.
Betydelige mengder CDR må til for å nå målet
I IPCCs siste klimarapport, ble det også viet mye plass til CDR-løsninger (inkludert DACCS). IPCC arbeider med flere scenarioer og presenterer følgelig et større utfallsrom enn IEA for bruk av DACCS. Dette er også et uttrykk for betydelig usikkerhet ved hvordan klimamålene skal nås og relevansen av DACCS fremover. Samlet opererer likevel IPCC med betydelige mengder CDR fra nå og frem mot 2100 for at verden skal være innenfor et 2°C-mål; I området flere 100 til over 1.000 gigatonn fjernet de neste 80 år. Til sammenlikning er verdens samlede utslipp av drivhusgasser i dag cirka 60 giatonn CO2e. IPCC fremhever flere viktige fordeler med DACCS, herunder skalerbarhet, målbar addisjonalitet og fleksibilitet med hensyn til lokalisering. Utfordringer med DACCS er primært knyttet til kostnader og behovet for store mengder energi.
USA satser på DACCS
Av nye større satsinger på DACCS kan det nevnes at Kongressen i USA i fjor bevilget US$ 3,5 milliard over fem år til utvikling av fire DACCS-sentre. Innenfor det internasjonale samarbeidsinitiativet «Mission Innovation» er det dessuten satt mål om 100 millioner tonn CO2 lagret innen 2030 gjennom ulike CDR-teknologier – herunder DACCS.
Store selskaper etablerer finansieringsordning for CDR
Fem store internasjonale selskaper innen bank, IT og konsulentbransjen har gått sammen og etablert et fond («Frontier») på nær US$ 1 milliard for å kjøpe karbonkreditter fra aktører som kan tilby kreditter basert på karbonnegative løsninger (CDR). Fondet skal kjøpe kreditter av aktører som tilbyr fjerning av CO2 fra atmosfæren med løsninger med en kostnad som over tid kan komme ned under US$ 100 per tonn CO2. Hensikten er å støtte oppskalering av CDR-teknologier og utvikle et marked for slike karbonkreditter. Frontier har planer om å utvikle seg til en markedsplass for andre aktører som ønsker å støtte slike initiativer. Selve konseptet er bygd på det som er kalt «Advance Market Commitment» – hvor private og offentlige aktører går sammen om å insentivere utvikling av markeder for et felles gode. Konseptet har også vært anvendt til utvikling av vaksiner.
EU; 100 byer skal bli klimanøytrale innen 2030
I fjor høst annonserte EU satsing på fem «missions» knyttet til viktige samfunnsoppgaver. Ett av disse var «Klimanøytrale og smarte byer». Etter en konkurranse annonserte EU-kommisjonen i april hvilke byer som er valgt ut. I Norge er Trondheim, Oslo og Stavanger blant de 100 utpekte byene. Formålet med satsingen, utover at byene skal bli klimanøytrale i 2030, er å skape eksperimentelle og kreative nettverk av byer som kan dele kunnskap og erfaring med andre byer med samme ambisjon.
Dette regnes som byenes utslipp
Det som regnes som byens utslipp i denne omgang og som byene må ha fokus på for å kalle seg «klimanøytrale», er utslipp som skjer innen egne bygrenser samt utslipp knyttet til eget forbruk av kraft og varme uavhengig av bygrenser. Dette inkluderer industri, transport og avfallshåndtering, og tilsvarer «scope» 1 og 2 i henhold til en mye brukt internasjonal metodikk for inndeling av utslipp. Scope 3 – som i denne sammenheng er definert som indirekte utslipp som oppstår utenfor bygrensene på grunn av innbyggernes eget forbruk – er ikke inkludert i denne omgang.
Enkeltpersoners forbruksmønster påvirker utslipp
En studie publisert i 2018 av C40 (et nettverk av internasjonale byer som tar klimalederskap) som vurderte utslippene fra 79 internasjonale byer, konkluderer med at 2/3 av utslipp forbundet med innbyggernes eget konsum oppstår utenfor byene selv. Ulike andre studier har dessuten vist at endringer i enkeltpersoners forbruksmønster og -nivå har stor innvirkning på de totale utslippene og er blant de rimeligere klimatiltakene i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Bloomberg; Europas netto null-utslippsmål krever betydelige investeringer
I sin seneste analyse av konsekvensene for Europa på veien mot klimamålet om netto null utslipp i 2050, peker Bloomberg på behovet for store tilleggsinvesteringer og rask utfasing av fossil energi. Analysen er gjort ved å sammenlikne et «net zero»-scenario med et scenario med mindre politisk styring og sterkere fokus på økonomi, teknologi og rene markedskrefter. Bloomberg konkluderer med at klimamålet innebærer en rask nedgang i olje- og gassforbruket i Europa innen 2030.
Forespørsel etter fossil energi faller
Europeisk oljeetterspørsel faller mer enn 50% til 9,5 millioner fat per dag, og etterspørselen etter naturgass faller med nesten 25% innen 2030 i NetZero Scenario. Dette skyldes primært raskere elektrifisering eller overgang til grønt hydrogen. Det kreves mer enn en dobling av energiinvesteringene for å nå klimamålene, og tilleggsinvesteringene vil primært komme innen vind og grønt hydrogen.
HeidelbergCement; LEILAC-teknologien videreføres og oppskaleres
HeidelbergCement har siden 2016 arbeidet med å utvikle og teste en ny prosess for sementproduksjon (LEILAC) som bidrar til reduserte kostnader ved fangst av CO2. En pilot ble bygget i 2019 i Lixhe Belgia, med en kapasitet på om lag 80.000 tonn per år. Resultatene forelå i fjor høst, og viser at prosessen fungerer etter hensikten og at CO2-fangst kan gjennomføres uten at det må tilføres ytterligere energi.
Aminprosess dyrere enn LEILAC
Kostnadene for fangst av CO2 er i studien anslått til €12,5 per tonn CO2 før kompresjon – vs €20 for en tradisjonell aminbasert prosess som benyttes i Brevik. Analysen konkluderer med at dersom en også skal fange CO2 generert fra energien en aminprosess krever, vil de samlede kostnadene for CO2-fangt ved bruk av aminteknologi bli på om lag €50 per tonn CO2 – betydelig dyrere enn for LEILAC-prosessen. Det heter også at investeringskostnadene for LEILAC-prosessen, både ved ettermontering og nybygg, er betydelig lavere sammenliknet med en aminbasert prosess. Nylig besluttet Heidelberg å gå videre med LEILAC i en noe større pilot i Hannover i Tyskland. Hensikten med piloten er å validere kostnadene for bygging og bruk av teknologien, samt forhold knyttet til integrasjon og drift av anlegget. Piloten er planlagt å være i drift i 2023.
Canada; Skatterabatt for CCUS og DACCS frem til 2030
Canada ble i fjor med i «klubben» av mer enn 70 land med mål om netto-null utslipp. I statsbudsjettet for 2022 som ble lagt frem i april, foreslår Trudeau’s regjering en skattepakke for å støtte investeringer i CCUS- og DACCS-prosjekter. Det er satt av CA$ 2,6 milliarder (om lag NOK 20 milliarder) i budsjettet for 2022-2026, men støtten er forventet å vokse til totalt CA$ 8,6 milliarder innen 2030. Målet er å kutte de nasjonale utslippene med 15 millioner tonn CO2 per år innen 2030.
Kartlegger mulighet for lagring av CO2
I mars utpekte i tillegg provinsregjeringen i Alberta seks lokasjoner med tilhørende aktører for å kartlegge mulighetene for lagring av CO2. Målet er å etablere åpne nettverk for slik lagring i provinsen. De annonserte tiltakene har fått blandet mottakelse. Sjefen for Cenovus, ett av Canadas større oljeselskaper med fokus på oljesand og med base i Alberta, uttalte nylig at myndighetene ikke har gått langt nok for å hjelpe selskapene til å nå sine klimamål. Alberta er den provinsen i Canada med desidert størst produksjon av olje- og gass og størst CO2-utslipp. Ifølge en artikkel i Nature, publisert i 2020, er Canada ett av landene i verden med størst utslipp av drivhusgasser per fat olje produsert.
Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.
Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.