I årets risikorapport fra World Economic Forum (WEF) får konsekvenser av økende sosiale ulikheter samt klima- og miljømessige forhold stor oppmerksomhet. Det fremheves at pandemien, og ikke minst håndteringen av denne, har bidratt til økte ulikheter mellom land og samfunnslag og skapt økte spenninger innenfor og på tvers av landegrenser.

Vanskelig å samles om klima- og miljø

Som eksempler på spenningsøkende faktorer peker rapporten blant annet på arbeidsledighet, inflasjon, ustabile globale forsyningskjeder, økende proteksjonisme og geopolitisk uro.  Slike økte spenninger vil igjen gjøre det vanskeligere å samles om nødvendige og koordinerte tiltak innenfor viktige samfunnsoppgaver som klima- og miljø. Disse områdene (sosial uro og klima/miljø) dekker de øverste åtte faktorene av WEFs globale risiko­faktorer for verdensøkonomien. Resultatet er basert på vurderinger fra nær 1000 internasjonale eksperter.

CCS og CDR anses som viktige tiltak

Innenfor klimaområdet peker WEF på at mangel på internasjonalt samarbeid om klima vil skape stadig økende spenninger mellom land og økonomiske sektorer. Politisk passivitet overfor klima­utfordringene vil dessuten føre til at klima­effektene vil øke og kreve enda mer av samfunnet for å lindre eller bøte på opplevde konsekvenser. Politikernes ønske om å «lette byrdene» for næringsliv og sivilsamfunn vil være nødvendig for å sikre oppslutning om klima­tiltakene, men kan også bidra til at nødvendig omstillingstakt svekkes. Rapporten peker på at land med stor avhengighet til fossil energi har mer å tape i omstillingen til fornybarsamfunnet og kan av den grunn ha mindre vilje til innovasjon og nyskaping. CCS og CDR (Carbon Dioxide Removal) anses som viktige tiltak for å nå klimamålene, men kan også tas i bruk på en måte som i første rekke bidrar til «grønn­vasking» og svekke den strukturelle omstillingen som fossile bransjer må gjennomføre. WEF peker på at enhver vei til et nullutslippssamfunn mest sannsynlig vil bli nokså rotete («disorderly»).