EU vedtar klimaloven og kvoteprisen slår alle rekorder

Vedtar endelig en klimalov, regelverk for EUs taksonomi legges frem

I april kom EU til enighet om å lovfeste klimanøytralitet innen 2050 samt 55 % reduksjon av drivhusgasser innen 2030, og blir dermed en av få økonomier med en slik lov. Fra kommisjonen heter det at det vil bli satt et tak på hva som skal kunne regnes inn som effekter fra skogtilvekst og liknende, for å forhindre at enkeltland kan utsette nasjonale tiltak ved å motregne egne utslipp mot ulike naturlig prosesser for opptak av CO₂.

Det er blant annet også enighet om at det skal settes et måltall for utslipp for 2040, etableres et klimavitenskapelig råd for EU, etableres et samarbeid om sektorvise klimaplaner samt å arbeide for netto karbonnegative utslipp etter 2050.

I fjor vedtok EU en lov om innføring av et klassifiseringssystem (EU taxonomy) for bærekraftig økonomisk aktivitet, som stiller krav til investeringer som myndighetene er med på å finansiere. I april annonserte kommisjonen en første pakke for bærekraftig finansiering som blant annet inneholdt konkrete regler (‘delegated act’) for hvordan klassifiseringssystemet skal fungere. Denne dekker økonomiske aktiviteter som bidrar med om lag 80 % av klimagassutslippene i EU. I forhold til det som var kjent fra før, er det verdt å merke seg at kommisjonen nå er tydelige på at finansiering av alle typer CO₂-transportløsninger er inkludert og at bruksområdet for biomasse til energi-produksjon er utvidet. Spørsmål knyttet til fremtiden for naturgass og atomkraft er ikke klargjort i de reglene som kom i april, men kommisjonen har uttalt at det vil komme klargjøring på disse områdene senere.

Kvoteprisen slår alle rekorder; Hvorfor – og hva nå?

Ved årsskiftet gikk EUs kvotesystem inn i sin fjerde fase og som skal vare i 10 år. Revisjonen som ble vedtatt i 2020 for denne fasen hadde som mål blant annet å styrke kvotesystemets robusthet for markeds­svingninger og redusere mulighetene for karbonlekkasjer. I tillegg skal EUs nye 55 %-mål i løpet av året implementeres i kvote­systemet og vil føre til redusert tilgang til kvoter i markedet.  Dette har i sum bidratt til at kvote­prisen (EUA) har økt fra drøyt €23 i november 2020 og opp mot €50 i slutten av april. Kvoteprisen har også vært påvirket av forhold som en kald vinter, lite vind og høye gasspriser – som igjen har bidratt til mindre skifte i kraftmiksen fra kull til gass og høyere etterspørsel etter kvoter. Det forventes at EUA-prisen vil stabilisere seg på et fortsatt høyt nivå. Kommisjonen vil i sommer legge frem forslag til et tollarrangement som skal redusere faren for at europeisk industris konkurransekraft svekkes på grunn av høye kvotepriser. For utbredelsen av CCS, er høy kvotepris viktig, men langt fra nok, siden kostnadene ved CCS i seg selv også er høye og fordi annen markedsmessig risiko kommer i tillegg.

EUs mål om avkarbonisering påvirker Russlands gassplaner

Russlands oppmerksomhet knyttet til verdisikring av sine gassreserver og markedsposisjon i energimarkedet har økt i lys av EUs planer om karbonnøytralitet i 2050, økt energi­effektivitet, utfasing av all fossil energi og satsing på hydrogen. I fjor sommer vedtok Russlands regjering en energi­strategi frem mot 2035 som blant annet satt mål om at landet skal bli verdens­ledende på produksjon og eksport av hydrogen. EUs krav om at utslippene ved hydrogenproduksjon må være innenfor visse ­grenser (kg CO₂ per kg hydrogen), gjør at Russland står ovenfor en del viktige valg i årene som kommer med hensyn til produksjon og transport av hydrogen samt lokalisering av hydrogen­infrastruktur. I disse vurderingene vil en også hensynta gassrør­ledning NordStream 2, satsing på det kinesiske gassmarkedet og oppbygging av ny LNG-kapasitet hvor også CCS inngår.

Når den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 vil bli ferdigstilt er fortsatt usikkert. Rørledningen er imidlertid designet slik at den vil kunne transportere gass med høyt hydrogen-innhold. Dermed legges det opp til at hydrogen kan produseres i Russland og transporteres til Tyskland, gitt at det også bygges et separasjonsanlegg ved mottaksterminalen i Europa. Gazprom har imidlertid nylig også foreslått å omdanne naturgass til hydrogen på tysk side ved hjelp av en pyrolyse-basert prosess, drevet av fornybar kraft (såkalt turkis hydrogen). En slik prosess vil splitte metan til hydrogen og rent karbon (såkalt ‘carbon black’). Karbon vil være lettere å håndtere enn CO₂ og potensielt ha en markedsverdi. Denne teknologien regnes imidlertid ikke å være klar for oppskalering ennå. I tillegg er også gul hydrogen (elektrolyse-prosess med strøm produsert fra atom­kraft­) til vurdering av Rosatom. I markedet er vurderingene derfor at Russland vil kunne forbli en dominerende energi­leverandør til EU frem mot 2040, og operere innenfor de klima-terskelverdier som EU har satt for importert energi.

Bio-CCS og karbon-negative løsninger viktige: Sverige og UK arbeider med saken

I IPCCs 1,5°C-rapport fra 2018 het det at karbonnegative løsninger (reversering av historiske utslipp), vil bli viktig i alle scenarioer. Dette inkluderer både naturbaserte og konstruerte løsninger. Omfanget av negative utslipp avhenger av hvor raskt øvrig avkarbonisering starter. Bio-CCS, også fra avfalls­forbrenning, er en løsning hvor det tekniske potensialet ansees betydelig. Utfordringen med bio-CCS er imidlertid flere, som konflikter med hensyn til arealbruk, mat­produksjon og ferskvann. I april publiserte MIT en artikkel med resultater fra en modellering hvor det hevdes at fordelene ved bio-CCS er større enn ulempene i scenarioer der løsningen tas i bruk bredt etter 2050. Bio-CCS vil kunne kompensere for andre dyrere utslipps­reduksjoner, og dermed begrense de globale kostnadene for å nå klimamålene. Rapporten peker imidlertid også på at bio-CCS vil medføre betydelige omlegging av arealbruk, men at dette likevel ikke vil ha betydelig innvirkning på de globale matvareprisene. I EU er det i dag ingen spesifikke incentiver for å promotere karbonnegative løsninger, men kommisjonen arbeider med en sertifikatordning for fjerning av CO₂ som skal legges frem i 2022.

Det nasjonale behovet for karbon-negative løsninger avhenger likevel også av nasjonale klimamål. Som i Sverige, som har vedtatt karbonnøytralitet allerede i 2045 – fem år før resten av EU. I april publiserte det svenske Energimyndigheten (tilsvarer NVE) en rapport hvor de, på oppdrag fra regjeringen, gjennomgår en mulig auksjonsordning hvor staten betaler aktører per tonn fanget og lagret biogent CO₂ ved hjelp av bio-CCS. Regjeringen har allerede satt av SEK 200 mill. til formålet for 2023 med forventet lagring av CO₂ fra 2026. Energimyndigheten foreslår at det legges opp til inntil 2 mill. tonn CO₂ lagret i 2030 og at ordningen gjennomføres gjennom to auksjoner. Kostnads­nivået som er lagt til grunn for bio-CCS er i området SEK 650-1100 per tonn CO₂ i 2030 inkludert lager. En vitenskapelig artikkel publisert i januar vedrørende implementering av bio-CCS i Sverige, peker på at landet har begrenset erfaring med slike løsninger og at behovet for blant annet politikkutforming og kompetente institusjoner for å drive et slikt system blir viktig å løse nå.

Også i UK er bio-CCS modnet frem til et nivå som kan være klar til beslutning i nær fremtid. UK har, som Sverige, også satt mer ambisiøse klimamål enn EU, med 68% reduksjon av CO₂-utslipp vs 1990 (mot EUs 55%). Ved kraftverket Drax er driften delvis lagt om fra kull til biomasse med planer om bio-CCS. Anlegget kan bygges med en kapasitet på 8 mill. tonn CO₂ fanget per år, men har så langt ikke fått den støtte fra regjeringen som de har ønsket. I en rapport som eierne av anlegget publiserte i april, hevdes det gjennomføring av prosjektet med full kapasitet fra og med 2027, vil kunne spare samfunnet for hele £5 mrd. gjennom at andre og dyrere klimatiltak kan kuttes. Drax-prosjektet er imidlertid omdiskutert, og flere miljøorganisasjoner har stilt spørsmål om prosjektets reelle bærekraft sett i lys av at biomassen er produsert i og transportert fra Canada.

USA: Nye statlige penger til FoU for CO₂-fangst

I slutten av april utlyste DOE en konkurranse om $75 mill. til delfinansiering av FoU- og studie­prosjekter for CO₂-fangst fra gasskraft og industrielle utslipp. Utlysningen er delt i to og første pulje har søknadsfrist i juni. Industrielle utslipp dekker raffinerier, kjemisk- og mineralsk produksjon, natur­gass­prosessering samt produksjon av jern og stål. ‘Post combustion’ teknologi vektlegges, og under­laget fra DOE inneholder også en liste over anvendelser som faller utenfor utlysningen. Det er videre lagt strenge føringer i forbindelse med eventuelle gjennomføring av FoU-aktiviteter utenfor USA.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.