Den siste tiden har det vært en del saker i mediene om karbonfangst og -lagring. Statsminister Jonas Gahr Støre var til stede under åpningen av besøkssenteret til Northern Lights som skal transportere og lagre CO₂. Energiminister Terje Aasland har signert avtalen som realiserer karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Og Heidelberg Materials er i gang med byggingen av karbonfangstanlegg i Brevik. Men hva er CCS og hvorfor trenger vi det?

CO₂ er en drivhusgass

Karbonfangst- og lagring forkortes gjerne til CCS, basert på det engelske begrepet Carbon Capture and Storage. Selv om vi snakker om karbonfangst, er det egentlig snakk om å fange karbondioksid, også kalt CO₂. CO₂ er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren og som inngår i blant annet fotosyntesen. Ved forbrenning av for eksempel fossile brensler som kull, olje og gass frigis CO₂ fra karbon som har vært ute av naturens kretsløp i lang, lang tid. Dette medfører at CO₂-nivået i atmosfæren øker. Fordi CO₂ er en drivhusgass som påvirker atmosfærens evne til å holde på varme leder dette mot global oppvarming.

Parisavtalen

Over mange år har forskere advart om kommende klimautfordringer dersom verden ikke kutter utslippene av klimagasser, blant annet CO₂. Under klimatoppmøtet i 2015 kom derfor Parisavtalen på plass. Avtalen er en avtale mellom de fleste av FNs medlemsland hvor landene forplikter seg til å sette seg nye mål for å redusere klimagassutslipp hvert femte år. Målet er at innen 2050 skal det være en «balanse» mellom opptak og utslipp av klimagasser.

Norges klimautslipp

På lik linje med mange andre land jobber Norge for å kutte klimautslippene. En rekke grep er allerede gjort, men det er ikke i nærheten av nok. Regjeringen meldte nylig at Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Sett opp mot utslippene i 1990 så har vi ifølge Miljødirektoratet kun kuttet 4,5 % til nå.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er karbonfangst og lagring et av virkemidlene som vil være helt nødvendig for å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig innen 2030. Dette er fordi det er vanskelig i en del sektorer å kutte utslippene. For bilindustrien har man byttet fra bensin til strøm for å kutte CO₂-utslippene, men dette er vanskeligere for eksempelvis sementindustrien. I dag brukes kalkstein for å lage sement, og det er foreløpig ikke funnet et annet alternativ som vil kutte CO₂-utslippene når man produserer sement. Sementindustrien må derfor heller fange CO₂’en før den går ut i atmosfæren og bidrar til økt oppvarming.

Lagres under havbunnen

CCS er altså en teknologi som brukes for å fange CO₂ fra utslippene til for eksempel en fabrikk som deretter skal lagres permanent. I Norge har vi det statsstøttede CCS-prosjektet Langskip som tar for seg hele kjeden, fra CO₂-fangst, transport og lagring av CO₂. Sementfabrikken Heidelberg Materials i Brevik og avfallsanlegget til Hafslund Oslo Celsio på Klemetsrud er de to fangstaktørene i CCS-prosjektet. De er nå i gang med konstruksjonsfasen i prosjektet. I Langskip skal Northern Lights transportere CO₂ i tankskip fra fangststedene til den spesialbygde mottaksterminalen nær Bergen på vestkysten av Norge. Her skal CO₂ lagres i trykktanker før den pumpes offshore gjennom en rørledning til en injeksjonsbrønn. Her vil CO₂ lagres permanent i sandstein cirka 3000 m under havbunnen. På den måten kan karbongfangst og -lagring bidra til at man forhindrer at store mengder CO₂ går ut i atmosfæren.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.