Dansk CCS-strategi og klima som investeringsmulighet

I månedens omverdenanalyse fra Gassnova kan du blant annet lese om hvorfor det anbefales at Danmark lager en CCS-strategi og om hvordan verdens største kapitalforvaltere ser på klima som investeringsrisiko og -mulighet.

Danmark ikke på vei til å nå klimamålet for 2030, spørsmålstegn knyttet til både CCS og avfall

Det danske Klimarådet konkluderte i februar i sin status-rapport at Danmark bare har vedtatt tiltak som dekker 1/3 av behovet for å nå klimamålene for 2030. Målet om 70% reduksjon i klimagass- utslippene i 2030 vs 1990 ble lovfestet av Folketinget i sommer, og er betydelig mer ambisiøst enn EUs nylig vedtatte 55%-mål. Gapet som er identifisert i rapporten er på om lag 13 mill. tonn CO₂. I rapporten heter det at regjeringens politikkforslag for å tette dette gapet nesten utelukkende baserer seg på tiltak som ikke er konkretisert og som i stor grad innebærer høy risiko. I regjeringens klimaprogram som ble publisert i høst, ble blant annet bidraget fra CCS i 2030 anslått til 4-9 mill. tonn CO₂. Denne delen av klimaprogrammet vurderer Klimarådet å være på laveste trinn på deres konkretiseringsskala, og anbefaler derfor regjeringen at det startes et arbeid for å utvikle en nasjonal strategi for CCS. Klimarådet er et uavhengig ekspertorgan forankret i den danske klimaloven og med formål om å rådgi den danske regjeringen på veien mot oppfyllelse av Paris-avtalen.

For den danske avfallssektoren har klimarådet framholdt at CCS har en klar relevans, spesielt fordi slike forbrenningsanlegg opererer med et høyt antall årlige driftstimer. Likevel er ikke CCS tiltenkt brukt før etter 2030, spesielt fordi mål om økt gjenbruk og resirkulering av avfall først vil medføre nedskalering av avfallsbransjen. I en klimaavtale om avfallssektoren inngått mellom flertallet av partiene i Folketinget i sommer, er det blant annet satt et mål om at avfallsmengden skal reduseres med 30% til 2030, og at den samlede kapasiteten på danske forbrenningsanlegg skal ned like mye. I tillegg er ambisjonen økt privatisering av sektoren samt at skalafordeler skal oppnås. I sum forventes en reduksjon på 0,7 mill. tonn CO₂ fra sektoren i 2030 – ned fra dagens 2,5 mill. tonn. I desember kom Kommunenes Landsforening med en anbefalt plan for hvordan denne kapasitetsnedbyggingen kunne skje. Denne planen konkluderte med langt høyere kostnader for kommunene enn det som var antatt i klimaavtalen. Det kom derfor neppe som noen overraskelse da den danske Energistyrelsen i februar underkjente planen, blant annet begrunnet i at tilfredsstillende kostnadseffektivitet ikke var ivaretatt. CO₂-utslipp fra forbrenning av husholdningsavfall er i dag ikke inkludert i EUs kvotesystem.

Kapitalforvaltere styrker fokuset på klima

Det ble lagt merke til da verdens største kapitalforvalter, Blackrock, i januar i sitt årlige brev til CEO’er i de selskapene de investerer i, beskrev hvilke forventninger Blackrock har til selskapenes klima- innsats. I brevet skriver Larry Fink i Blackrock blant annet; «Vi vet at klimarisiko er investeringsrisiko. Men vi mener også overgangen til et klimavennlig samfunn gir en historisk investeringsmulighet.» Nylig publiserte lobbyorganisasjonen InfluenceMap en analyse av utviklingen av klimafokus hos verdens største kapitalforvaltere. Analysen viser at det er de noe mindre europeiske kapitalforval- terne som har den beste «klima-merittliste» med hensyn til sammensetning av aksjeporteføljer, hvordan de engasjerer seg i de selskapene og hvordan de stemmer i generalforsamlingene. Analysen viser også at klimafokuset økes over tid. Fire industrisektorer trekkes frem i analysen som de som i minst grad er i tråd med Paris-avtalen og som svekke klima-profilen for kapitalforvalternes portefølje; Kullproduksjon, bilproduksjon, kraftproduksjon og olje og gass.

Oljeselskaper presses – nye klimamål annonseres

Stadig press på store oljeselskapers klimafotavtrykk medfører at deres klimamål stadig strammes til, omfanget av hva selskapene inkluderer i sine klimaregnestykker utvides, planer konkretiseres og forventning om «peak oil» kommer nærmere. I februar annonserte Shell at de i 2050 vil være klimanøytrale, medregnet deres kunders utslipp og medregnet salg av tredjeparts olje. Shell regner med at deres toppår for egenproduksjon av olje var i 2019, og at produksjon av tradisjonelt drivstoff vil mer enn halveres frem til 2030. Bedre inntjening skal sikres gjennom mer markedstilpassede lavkarbon-løsninger, omsetning av biobasert drivstoff, samt integrerte løsninger innen elektrisitet og hydrogen. Økt produksjon av kjemikalier fra resirkulert avfall samt økt involvering i CCS-prosjekter med kapasitet på 25 mill. tonn CO₂ innen 2035 er også inkludert i Shells planer.

I februar ble det også kjent at Exxon, etter mye press fra en aktivistisk investor-gruppering (Engine No. 1), har definert nye klimamål og har oppnevnt to nye personer med klimafaglig bakgrunn til selskapets styre. Selskapets respons på presset de har vært utsatt er blitt lagt merke til, selv om en analyse av de nye målene viser at det definerte omfanget er for smalt, tidsperspektivet for kort og at Exxons tiltak i for stor grad baserer seg på CCS og i for liten grad adresserer transformasjon av selskapets forretningsmodell tilpasses fremtidens marked. I februar merket de tre store amerikanske oljeselskapene (inkl. Exxon) også presset fra finansmarkedet etter at S&P Global Rating nedjusterte selskapenes kredittverdighet grunnet økende risiko fra energiomstilling drevet klimaendringer, svak lønnsomhet samt økt forventet volatilitet i oljebransjen. I den siste tiden har dessuten spekulasjonene om en mulig sammenslåing av Exxon og Chevron dukket opp på nytt. En slik sammenslåing vil både kunne øke effektiviteten i den amerikanske oljeutvinningen, styrke den nasjonale energi- agendaen, og styrke den nye administrasjonens klima-ambisjoner heter det fra markedsanalytikere.

TPI: Industriselskaper med klimaplaner i tråd med Paris-avtalen, men de fleste har langt igjen

The Transition Pathways Initiative (TPI) er et globalt investor-ledet initiativ for å kategorisere og vurdere store selskapers utvikling og posisjonering opp mot et lavkarbonsamfunn. I februar publiserte TPI en oppdatert vurdering av 111 selskaper i 5 bransjer (sement, stål, aluminium, papir og gruvedrift) hvor selskapenes klimaplaner blir rangert opp mot behovet for avkarbonisering frem til 2030 og 2050. Kun 14 % av de selskapene som ble vurdert har ambisjoner og planer opp mot 2050 som kan sies å være i tråd med Parisavtalens ambisjoner. Resultatet frem mot 2030 er noe bedre; 22% av selskapene. Blant sementprodusenter er det 5 av 33 selskaper som får «godkjent» i et 2050- perspektiv, hvorav to med hovedkontor i Europa (Heidelberg og CRH), ett i India, ett i Japan samt meksikanske CEMEX. Tilsvarende blant stålprodusentene får 6 av 29 selskaper «godkjent», hvorav fire som har hovedkontor i Europa, ett i USA og ett i Sør-Korea. Begge disse sektorene ansees å være avhengig av CCS for en 100 % avkarbonisering av egne utslipp. For stålbransjen anslås det i rapporten at om lag 15 % av de totale utslippene i 2050 bør tas ved hjelp av CCS.

Økende aktivitet innen utvikling av bærekraftige klima-løsninger for luft- og skipstransport

Om lag 5 % av de globale utslippene av CO₂ kommer fra fly- og skip. Innen begge sektorene er det ansett å være krevende å oppnå fullstendig avkarbonisering. I begge sektorer er oppmerksomheten rundt deres karbonavtrykk økende, noe som også er merkbart med hensyn til annonseringer av nye prosjekter og samarbeidsarenaer. En fellesnevner for begge sektorene er fokus på utvikling av ikke- fossile brensler som biobrensler, ammoniakk (hydrogen og nitrogen) og andre syntetiske brensler (som grønn hydrogen og CO₂). Innenfor dette kan CCS bli relevant både om CO₂ skal benyttes for å lage syntetiske brensler eller om hvis flytende biobrensler skal kunne regnes som karbonnegativt (som ved produksjon av bioetanol med CCS). For oversjøisk skipstransport er også CCS en løsning som er planlagt prøvd ut i ulike prosjekter som både involverer teknologiselskaper som MHI, skipsbyggere og rederier som Knutsen og Odfjell.

Av større annonseringen den siste tiden innen dette feltet, kan nevnes at Yara involverer seg i bruk av ammoniakk i skipstransport, British Airways investerer i selskap som lager drivstoff fra biomasse og avfall, BP samarbeider med Qantas med hensyn til biodrivstoff, og United Airlines investerer i DACCS for å kompensere for egne CO₂-utslipp.

Sverige og Tyskland gjør forberedelser for mulig bruk av CCS

Utover noen få land i Europa, har det i liten grad vært bygd opp nasjonale innovasjonssystemer for utvikling og industriell bruk av CCS. Etter hvert som klimamålene strammes inn og behovet for CCS for å oppnå klimanøytralitet blir tydeligere, kan flere land se behovet for å ta grep for å etablere virkemidler, myndighetsstrukturer og på annen måte forberede seg på at CCS skal kunne tas i bruk. I februar ble det kjent at den svenske regjeringen har gitt infrastrukturdepartementet oppdraget om å være et nasjonalt senter knyttet til CCS og fremforhandle avtaler som muliggjør eksport av CO₂ for geologisk lagring. Det ble også nylig kjent at den tyske regjering har annonsert et program for CO₂-reduksjon inkl. CCUS innen prosessindustrien med uunngåelige CO₂-utslipp.