Veien til Langskip
Norges satsing på CO2-håndtering tok form tidlig på 2000-tallet.
I 2001 fikk et regjeringsoppnevnt utvalg i oppdrag å vurdere hvordan forskning og utvikling kunne bidra til mer miljøvennlig bruk av naturgass. Utvalget anbefalte å etablere et eget teknologiselskap. Bondevik II-regjeringen fulgte opp ved å gjøre gasskraft med CO2-håndtering til et sentralt energipolitisk satsingsområde. I St.meld. nr. 9 (2002–2003) ble det deretter foreslått å etablere en statlig innovasjonsvirksomhet innen miljøteknologi.
Gassteknologifondet
I 2004 vedtok Stortinget å opprette Gassteknologifondet, som fra 2005 finansierte forskning og utvikling. Fondet ble senere innlemmet i Fond for CO2-håndtering, med Gassnova som forvalter. Gassnova ble etablert i 2005 og fikk sammen med Norges forskningsråd ansvar for CLIMIT-programmet, som ble godkjent etter EØS-regelverket i 2006. Satsingen hadde blant annet bakgrunn i den politiske debatten om gasskraft på 1990-tallet, som synliggjorde behovet for teknologi som kunne gjøre det mulig å utnytte naturgass uten tilsvarende økning i CO2-utslipp.
Gassnova som statsforetak
I 2007 ble Gassnova omdannet til statsforetak, noe som ga mer forutsigbare rammer og et bedre grunnlag for langsiktig arbeid. Samtidig fikk kostnader, teknologisk modenhet og mulige helse- og miljøutfordringer knyttet til aminbasert CO2-fangst økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. I denne perioden utviklet CLIMIT-programmet seg til et sentralt virkemiddel for kompetansebygging, teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, samtidig som programmet bidro til å styrke forsknings- og industrimiljøene innen CO2-håndtering.
Mongstad som teknologisk læringsarena
Teknologisenteret på Mongstad (TCM) åpnet i 2012 og la til rette for testing og videreutvikling av CO2-fangstteknologier under realistiske driftsforhold. Dette bidro til å redusere teknologisk usikkerhet og styrke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av CO2-håndtering. TCM bidro også til økt internasjonalt samarbeid, særlig med USA, og fikk en viktig rolle i teknologiutviklingen som senere la grunnlaget for realiseringen av et fullskala demonstrasjonsprosjekt.
Mot behovet for en full verdikjede
Frem mot 2020 ble behovet for et fullskala demonstrasjonsprosjekt som omfattet hele verdikjeden fra CO2-fangst til transport og lagring stadig tydeligere. Internasjonale klimaforpliktelser, behovet for å redusere industriutslipp og utviklingen av et europeisk marked for CO2-transport og -lagring understreket betydningen av en helhetlig satsing. Etter flere tiår med forskning, teknologiutvikling, testing og utredninger lå forholdene til rette for å realisere et fullskala CCS-prosjekt.
Vedtaket om Langskip i 2020
I 2020 vedtok Stortinget å realisere Langskip, Norges første fullskala prosjekt for CO2-håndtering. Prosjektet omfatter CO2-fangst ved Brevik CCS og Oslo CCS, med transport og permanent lagring gjennom Northern Lights. Langskip bygger på flere tiår med forskning, teknologiutvikling og erfaringer fra blant annet CLIMIT og Teknologisenter Mongstad (TCM). Prosjektet representerer en viktig milepæl i Norges satsing på CO2-håndtering og har betydelig internasjonal overføringsverdi. Ved å demonstrere en sammenhengende CCS-verdikjede legger Langskip til rette for kunnskapsdeling, teknologiutvikling og etablering av kommersielle løsninger i Europa og internasjonalt.
Grunnpilarer
CLIMIT og Teknologisenter Mongstad (TCM) spiller fortsatt sentrale roller i utviklingen av CO2-håndteringsteknologi. I 2025 ble CLIMIT-programmet omorganisert for å forenkle beslutningsprosessene og styrke effektiviteten. TCM har gjennom endringer i eierstrukturen videreført sin posisjon som en internasjonalt ledende testarena for CO2-fangstteknologi. Erfaringene fra Norges satsing på CO2-håndtering viser betydningen av langsiktig innsats, kunnskapsdeling og kontinuerlig teknologiutvikling. Dette har vært viktige forutsetninger for realiseringen av Langskip og legger samtidig grunnlaget for videre utvikling og utbredelse av CCS.
Veien videre
Med infrastruktur i drift og økende interesse fra europeiske industriaktører ligger forholdene til rette for videre utvikling av CO2-håndtering og styrket internasjonalt samarbeid. Norges erfaringer viser hvordan langsiktig og målrettet innsats fra forskning, industri og myndigheter, kombinert med politiske beslutninger, har lagt grunnlaget for realiseringen av Langskip og etableringen av en operativ CCS-verdikjede.