Historien
I dag holder Gassnova til i Powerhouse Telemark i Porsgrunn. Foretaket forvalter statens interesser innen CO2-håndtering og deler kunnskap på området, både nasjonalt og internasjonalt.
Gassnovas hovedmål er å fremme teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og framtidsrettede løsninger for CO2-håndtering. Statsforetaket forvalter demonstrasjonsdelen av CLIMIT-programmet sammen med Norges Forskningsråds FoU-del. Er statens eierrepresentant i Teknologisentret på Mongstad (TCM), der Gassnova ivaretar statens eierandel på 34 %. Og følger opp Langskip-prosjektet.
Hvordan kom vi hit?
Historien om statsforetaket Gassnova har sitt utspring i et politisk ønske om å øke bruken av gass innenlands. Og samtidig balansere dette med Norges energisituasjon, miljøhensyn og verdiskaping.
Striden om bygging av gasskraftverk er en av de mest debatterte miljøsakene her i landet. I 1995 eksploderte debatten da Naturkraft søkte om konsesjon for tre gasskraftverk. Våren 2000 gikk Kjell Magne Bondeviks første regjering av. Etter å ha nektet å godta stortingsflertallets ønske om utbygging av gasskraft uten CO2-rensing. Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakten. Tre gasskraftverk fikk konsesjon, hvorav bare ett – gasskraftverket på Kårstø – senere ble bygget.
I 2001 ble et regjeringsoppnevnt utvalg satt til å se på hvordan forskning og utvikling kunne brukes til å stimulere nye miljøvennlige gassanvendelser i Norge. Utvalget skulle også vurdere ulike organisasjonsformer for å fremme mer miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål. «Herunder en etablering av et selskap for å fremme utvikling av miljøvennlig teknologi».
Bondeviks andre regjering, som tiltrådte høsten 2001, videreførte og forsterket arbeidet. «Satsingen på gasskraft med CO2-håndtering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk», het det. I en stortingsmelding fra 2002, om innenlands bruk av naturgass. Var et hovedelement opprettelsen av en statlig innovasjonsvirksomhet for miljøvennlige gasskraftteknologier. Stortinget støttet forslaget.
Sommeren 2004 opprettet Stortinget «Gassteknologifondet». Avkastningen av fondet skulle finansiere forskning og utvikling av miljøvennlige gasskraftteknologier.
Gassnova etableres 2005
Gassnova startet opp 1. januar 2005, som et forvaltningsorgan underlagt Energidepartementet (ED). Forvaltningsorganet skulle, sammen med Forskningsrådet, administrere et forskningsprogram – CLIMIT – med midler fra Gassteknologifondet og årlige bevilgninger over statsbudsjettet. CLIMIT-programmet ble godkjent som en tilskuddsordning under EØS-regelverket ett år senere, og det første utviklingsprosjekter ble tildelt støtte sommeren 2006.
Arbeidet med CO2-håndtering trappes opp
Etter valget i 2005 dannet Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet flertallsregjering. I den politiske plattformen fra 2005, «Soria Moria-erklæringen», står det blant annet at «Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskala anlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes og bidra økonomisk til dette». I tillegg hadde regjeringen mål om å etablere en verdikjede for transport og injeksjon av CO2 for geologisk lagring.
Gassnova fikk senhøsten 2005 i oppdrag å bidra til et bredt samarbeid om CO2-håndtering. Tre prosjekter ble igangsatt, og Gassnovas rolle var i første omgang å samarbeide med Gassco og Oljedirektoratet. En viktig problemstilling var å forsøke å finne lønnsom anvendelse av fanget CO2 til økt oljeutvinning(EOR), noe også flere oljeselskaper uten hell hadde forsøkt seg på.
I oktober 2006 fikk Statoil utslippstillatelsen til et nytt kraftvarmeverk på Mongstad. I Soria Moria-erklæringen ble det slått fast at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. En avtale mellom Staten og Statoil (nå Equinor) regulerte samarbeidet om håndtering av CO2 på Mongstad. I «St.prp. Nr. 49 (2006-2007) Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad» foreslo regjeringen å opprette et statsforetak underlagt Energidepartementet som kunne ivareta statens engasjementer i CO2-håndteringsprosjekter. Statsforetaket Gassnova SF ble opprettet 29. juni 2007 og tilsatte kort tid etter forvaltningsorganets leder, Bjørn-Erik Haugan, som administrerende direktør. Forvaltningsorganets øvrige organisasjon ble så ved årsskiftet overført til det nye foretaket.
Gassnova får en viktigere rolle innen CO2-håndtering
Gassnova fikk etter hvert flere oppgaver. Forvaltningsorganet skulle forvalte statens interesser i arbeidet med testsenteret for CO2-fangst på Mongstad, arbeide med fullskala CO2-fangst på Kårstø og transport og lagring av CO2.
Planlegging av testsenteret pågikk fra juni 2007 til investeringsbeslutningen ble fattet to år senere. Gassnova og fem industriselskap samarbeidet om planleggingen. Statoil var utførende prosjektleder. I januar 2009 ble en proposisjon vedrørende etablering av Teknologisenteret på Mongstad (TCM) sendt over til Stortinget. Investeringsbeslutningen ble fattet av partnerne i TCM i juni 2009, etter godkjenning i regjering og Storting.
Våren 2009 besluttet regjeringen å stanse anskaffelsesprosessen om tildeling av kontrakt for CO2-fangstanlegg på Kårstø. Årsaken var lange perioder uten drift ved kraftverket. Deretter gjennomførte Gassnova og Gassco en studie av mulig integrasjon av kraftverket med gassterminalen på Kårstø. ED fikk rapporten oversendt våren 2010. Arbeidet med CO2 -håndtering på Kårstø ble deretter lagt bort.
Fullskalaprosjektet på Mongstad utsettes
Arbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad ble avtalt mellom staten og Statoil i 2006. Utviklingen ble innledet med at Statoil tidlig i 2009 leverte en «Masterplan» for CO2-håndtering på Mongstad. Deretter innledet Gassnova og Statoil (nå Equinor) samarbeid om den videre planleggingen av anlegget, med avtalt ambisjon om investeringsbeslutning i 2012. Våren 2010 viste det seg at tidsplanen det var lagt opp til, var for stram. Målet om investeringsbeslutning i 2012 ble i første omgang utsatt til 2014.
Som følge av usikkerhet rundt de helsemessige konsekvensene ved bruken av aminteknologi og behov for mer kunnskap om dette temaet, ble det nødvendig med ytterligere én utsettelse. I en stortingsmelding om fullskala CO2-håndtering fra 2011 ble veikartet for CO2-håndtering tegnet på nytt og planlagt investeringsbeslutning ble fastsatt til 2016. Regjeringen gikk dessuten inn for å starte en separat studie av mulige fullskala-prosjekter i Norge «utover Mongstad».
Suksess for Teknologisentret og CLIMIT
Verdens største og mest fleksible testsenter for CO2-fangstteknologier ble, i tråd med investeringsbeslutningen, bygget på Mongstad i perioden 2009-2012. Partnere var Gassnova (på vegne av den norske stat), Statoil (nå Equinor) og Shell. I 2010 ble også sørafrikanske Sasol partner. I mai 2012 sto teknologisenteret klart, og åpningen ble feiret av hele verdens CCS-miljø. Milepælen ble ansett som særdeles viktig for å få fremdrift i utviklingen av klimateknologien.
Forskningsprogrammet CLIMIT får et stadig større tilsig av gode prosjekter som søker støtte til forskning, utvikling og demonstrasjon av CCS-teknologier. I 2013 gjorde programmet sin største enkelttildeling så langt. Heidelberg Materials fikk 70 millioner kroner til å bygge et unikt testanlegg for CO2-fangst fra sementindustri hvor flere teknologileverandører kunne prøve ut fangstteknologiene sine samtidig.
Usikkerheten for stor
I september 2013 avsluttet regjeringen Stoltenberg arbeidet med planleggingen av fullskala-prosjektet på Mongstad og planene for transport- og lagring tilknyttet dette. Regjeringen anså fremtiden til raffineriet på Mongstad som så usikker, og risikoen ved prosjektet som så stor, at det var uforsvarlig å fortsette arbeidet. Gassnova hadde da i lengre tid også arbeidet med å undersøke mulighetsrommet for fullskala CO2-håndtering i Norge, andre steder enn på Mongstad.
Etter åtte år med en flertallsregjering av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, vant de borgerlige partiene valget i 2013. Høyre og FrP dannet mindretallsregjering og inngikk en samarbeidsavtale med Venstre og Krf som skulle sikre flertall i Stortinget. Regjeringen opprettholder ambisjonen om å realisere minst ett fullskala anlegg for CO2-fangst innen 2020. De erkjente imidlertid at arbeidet med CO2-håndtering har vært vanskelig og sa de ville lage en ny strategi for CO2-håndtering i Norge.
Idéstudie viser industriell interesse for CO2-fangst
Regjeringens nye strategi for CO2-håndtering, som ble fremlagt høsten 2014 (EDs Prop. 1 S (2014-2015) hadde som hovedmål å identifisere tiltak som kunne bidra til teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner. Det inkluderte regjeringens ambisjon om å få på plass minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020. Gassnova jobbet videre med å kartlegge mulighetene for dette.
Gassnova overleverte våren 2015 en utredning av mulige fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge til Energidepartementet. Idéstudien viste at flere industrielle aktører kunne være villige til å studere CO2-håndtering videre. De industrielle aktørene sin interesse for å delta i et CO2-håndteringsprosjekt var avhengig av hvilke rammer som ble etablert fra statens side.
Mulighetsstudier for fullskala gjennomført
Senhøsten 2015 ble mulighetsstudiene for fullskala CO2-håndtering igangsatt med de aktuelle selskapene. Formålet med mulighetsstudiene var å vise minst én teknisk gjennomførbar fullskala CO2-håndteringskjede med tilhørende kostnadsestimater. En slik kjede skulle omfatte fangst, transport og lagring av CO2.
Sommeren 2016 la Energidepartementet frem mulighetsstudien som viste at det var mulig å realisere en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge innen 2022 til betydelig lavere kostnader enn for prosjekter som tidligere var utredet i Norge. Resultatene viste også flere alternativer som var teknisk mulige å realisere; Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik, Yara ammoniakkfabrikk i Porsgrunn og Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune (EGE) sitt energigjenvinningsanlegg på Klemetsrud.
Statoil (nå Equinor) gjennomførte en mulighetsstudie for CO2-lagring ved tre ulike lokasjoner på norsk kontinentalsokkel. Både Statoil og Gassnova vurderte en utbyggingsløsning for lagring av CO2 med et landanlegg og en rørledning til Smeaheia-området som den beste løsningen gitt målene for prosjektet. Dette ble senere endret.
Våren 2017 signerte Gassnova, Statoil (nå Equinor) og Shell en avtale om videreføring av driften av TCM i ytterligere tre år, og Total ble samtidig med som ny eier.
Arbeidet med fullskala satt på vent
Våren 2017 tildelte Gassnova studiekontrakter til Fortum Oslo Varme, Heidelberg Materials og Yara. Aktørene fikk støtte til konsept- og forprosjekteringsstudier for CO2-fangst ved sine anlegg, og konseptstudiene ble ferdigstilt som planlagt på samme høst. CO2 fra ett eller flere av disse anleggene skulle etter planen fraktes med skip til et mellomlager på Kollsnes og fraktes videre i rørledning ut til en geologisk formasjon i Smeaheia-området i Nordsjøen.
Sommeren 2017 tildelte Gassnova kontrakt for konsept- og forprosjekteringsstudier av CO2 -lager til Statoil (nå Equinor). Kort tid etter inngikk Statoil (nå Equinor) en partnerskapsavtale med Shell og Total om utvikling av CO2-lageret. Konseptstudien for lager skulle etter planen ferdigstilles sommeren 2018.
I statsbudsjettet for 2018 meddelte regjeringen at arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge skulle legges frem for Stortinget etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst var gjennomgått og kvalitetssikret, senest i forbindelse med revidert nasjonalt budsjett 2018. Fangstprosjektene ble dermed ikke direkte videreført til forprosjekteringsfasen etter opprinnelig plan.
I første halvår 2018 samarbeidet Gassnova tett med Energidepartementet for å sikre et godt helhetlig fremlegg til Stortinget om arbeidet med fullskala CO2 -håndtering, i forbindelse med behandlingen av revidert statsbudsjett.
Fullskalaarbeidet gjenopptas
Høsten 2018 ble det besluttet å gå videre med fullskala-arbeidet, og både fangstprosjektene til Fortum Oslo Varme og Heidelberg Materials fikk gjennomføre forprosjektering. I tillegg fikk Equinor, Shell og Total, gjennom partnerskapet Northern Lights, gjennomføre forprosjektering av transport- og lagerprosjektet.
Arbeidet med gevinstrealisering og kunnskapsdeling har stått sentralt i Gassnovas og industriaktørenes arbeid. En viktig del av arbeidet har vært å vise at det norske fullskalaprosjektet kan bidra til å utløse flere CCS-prosjekter i Europa. Ettersom transport- og lagerløsningen er skalerbar og har kapasitet til å ta imot mer CO2 enn det som fanges fra Heidelberg Materials og Fortum Oslo Varme, har Northern Lights inngått intensjonsavtaler med flere CO2-utslippskilder for leveranse av CO2 til lageret.
Fortum Oslo Varme og Heidelberg Materials leverte sine forprosjekteringsrapport senhøsten 2019. Forprosjekteringen av transport og lagring var ferdig i første kvartal 2020 og i mai samme år leverte Northern Lights-partnerskapet inn sin plan for utbygging av transport- og lagringsdelen av fullskalaprosjektet. Gassnovas rapporter fra forprosjektfasen, inkludert en evaluering av fangstprosjektene, ble også levert til ED før sommeren 2020. Rapportene inngår som en viktig del av myndighetenes underlag for beslutning.
21. september 2020 lanserte regjeringen CCS-prosjektet «Langskip». I januar 2021 ble prosjektet vedtatt av Stortinget.
Spennende utvikling for CLIMIT
Også CLIMIT – Gassnovas og Norges forskningsråds program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering – har gjennomgått betydelige endringer. Fra primært å sette søkelys på CCS-løsninger for gasskraftverk skal programmet i dag bidra til innenfor alle mulige CO2-kilder. Programmets tre satsingsområder er:
- Avkarbonisering av industri- og energiressurser
- Storskala CO2-lagre på norsk sokkel
- Nyskapende teknologiutvikling og løsninger for CO2-håndtering.
Teknologisenteret har funnet sin plass i verdikjeden
I dag er Teknologisenter Mongstad verdens største og mest fleksible testsenter for verifisering av teknologier for CO2-fangst. Og et ledende kompetansesenter på området. Siden oppstarten i 2012 har TCM utført 23 testkampanjer av ulike fangst-teknologier. TCM har vært sentral i utviklingen og kommersialisering av teknologier som muliggjør fangst og lagring av CO2, nasjonalt og globalt. Teknologien som nå benyttes i Langskip-prosjektet er først testet på TCM.
Våren 2020 ble staten og industripartnerne TotalEnergies, Shell og Equinor enige om fortsatt drift av teknologisentret, frem til slutten av 2023. Nå er denne avtalen forlenget til 2025. Eierandelen til hver av de industrielle eierne er økt fra 8,7 prosent til 22,0 prosent. Den statlige andelen går fra 73,9 prosent til 34,0 prosent.
Langskipmeldingen vedtatt september 2020
Gjennom behandlingen av Statsbudsjettet for 2021 og Langskip-meldingen Meld. St. 33 (2019–2020) sluttet Stortinget seg til støttemodell og forutsetningene for videre arbeid.