Endringer i oljebransjen og hydrogen i skuddet

Ledere i oljebransjen venter varige endringer etter 2020 og hydrogen er i skuddet i Europa. Gassnovas omverdenanalyse for januar tar blant annet for seg disse temaene.

1.000 ledere i oljebransjen har svart: Varige endringer forventes som følge av 2020

I en global undersøkelse gjennomført av DNV GL og nylig publisert, kommer det frem at endrings-takten i bransjen har skutt fart i løpet av året vi har bak oss, at uforutsigbarheten er blitt større og at ulikhetene mellom selskapene i bransjen er blitt tydeligere. I rapporten «Turmoil and Transfor-mation» pekes det blant annet på at selv om oljebransjen har opplevd fem store kriser på 34 år hvorav hele tre de siste 12, bærer pandemien bud om en mer strukturell endring enn de foregående. Europeisk baserte internasjonale og integrerte oljeselskaper skiller seg ut i undersøkelsen med hensyn til mer langsiktighet i sine strategier, høyere innovasjonsgrad og større fleksibilitet i forhold til sine omgivelser. Lederne i de europeiske selskapene har også høyere gjennomsnittlig tro på egne selskapers overlevelsesevne, og større tro på investeringer i FoU, fornybar energi, hydrogen og CCS.

World Economic Forum & The Global Risk Report: Klima topper, men kortsiktige risikoer på vei opp

I forbindelse med organisasjonens årlige toppmøte (normalt i Davos, i år digitalt) publiserte WEF sin Global Risk Report som identifiserer de viktigste risikofaktorene innenfor økonomi og politikk. Som i fjor, preger klima- og miljørelaterte risikofaktorer toppen av lista, men pandemien har ført flere faktorer av sosial og økonomisk art oppover på lista. Risikoene på 1-3 års sikt, preges av sosiale konsekvenser av pandemien som arbeidsledighet, sosial uro og økende ulikheter mellom genera-sjoner og land. I tidsperspektiv på 3-5 år kommer økonomiske risikofaktorer høyere opp på listen til WEF. Dette er blant annet knyttet til store offentlig belåning for å håndtere kortsiktige effekter av pandemien og økonomisk støtte til bedrifter som på sikt kan vise seg ikke å være bærekraftig. Med mindre offentlige stimulipakker skaper nødvendig omstilling i tide, kan innstramminger måtte bli gjennomført før en markedsdrevet vekst blir utløst. I så fall vil en økonomisk resesjon kunne oppstå.

Analysen peker også på at økende proteksjonisme for å beskytte egen økonomi under pandemien kan føre til at internasjonal handel blir vanskeligere, som igjen kan gå ut over global vekst og gi negative konsekvenser for industrien generelt. I et perspektiv på 5-10 år, identifiserer WEF mer eksistensielle risikofaktorer som blant annet at samfunnet ikke klarer å håndtere klimakrisen, tap av artsmangfold og liknende. De to nevnte faktorene (klima, artsmangfold) er også blant de som blir pekt på som «blind spots» av respondentene – faktorer som alle vet er viktige, men som vi kan hende ikke klarer å adressere godt nok. Mer enn 650 medlemmer av WEF har bidratt med sine vurderinger, og analysene er utført av ulike universiteter, og selskaper innen industri, rådgivning og forsikring.

Verdensbanken: Om hvordan fremvoksende økonomier kan få en grønn omstart

IFC (International Finance Corporation) som er en del av World Bank Group, utga i januar rapporten «Ctrl Alt Del» som anbefaler hvordan fremvoksende økonomier best skal kunne få økonomien på fote igjen etter pandemien. IFC argumenterer for utviklingsveier med fokus på avkarbonisering og lavkarbonløsninger. Totalt for 21 land mener IFC at deres anbefalinger kan innebære investeringer for 10.000 mrd. US$, og skape over 200 millioner nye årsverk bare knyttet til investeringene frem til 2030. Analysen inkluderer fire europeiske land; Russland, Tyrkia, Serbia og Ukraina. For disse landene anbefales investeringer på US$ 50 mrd. innen «CCUS og hydrogen fra fornybar energi», som er ett av ti innsatsområder i rapporten. Dette innsatsområdet adresserer energiintensiv industri med få alternative måter å oppnå avkarbonisering. Det er viktig å merke seg at anbefalingene fra IFC innebærer en vesentlig endring av hvordan offentlige stimuli kanaliseres ut i markedet sammenliknet med i dag, hvor bare en mindre andel av stimuliene er øremerket «grønne investeringer».

Gorgon CCS: Nye vanskeligheter – lagring av CO₂ redusert

Chevrons nye giga-LNG-anlegg i vest-Australia har trøbbel med CCS-delen av systemet. LNG-anlegget startet opp kommersiell drift i 2016, og etter mye forsinkelser og økte kostnader, ble lagring av inntil 4 mill. tonn CO2/år igangsatt først i 2019. I januar i år ble det rapportert at lagringsproblemene likevel ikke var over. Problemene er ikke knyttet direkte til den CO2 som lagres, men til prosessen som flytter det vannet som fortrenges fra akviferen hvor CO2 skal lagres ved at sand skaper blokkeringer i brønnen. CO2 som har vært injisert til nå har med andre ord medført trykkoppbygging i CO2-lageret som over tid kan føre oppsprekkinger og lekkasje av CO2. Problemet har vart en stund, men nå har ansvarlige myndigheter begrenset lagring av mer CO2 inntil problemene er løst. Begrensningene kan føre til brudd på Chevrons utslippstillatelse og en mulig bot til Chevron fra australske myndigheter.

Grønn hydrogen i skuddet i Europa

Den siste tiden er flere prosjekter og ulike initiativer knyttet til produksjon av hydrogen i Europa annonsert. I januar ble det blant annet annonsert prosjekter for produksjon av grønn hydrogen både i Frankrike (Engie og Total), og Tyskland (Linde) med kapasitet på noen titalls MW og med snarlig produksjonsstart. Også mindre prosjekter som i København (Ørsted) er annonsert. I januar meldte også Repsol at de tar del i prosjektet «H24All» med sikte på å installere en elektrolysør med kapasitet på 100 MW på ett av sine fabrikksteder. Prosjektet har mål om å redusere kostnadene for produksjon av grønn hydrogen til €3/kg. Det har den siste tiden også vært annonsert fremdrift i ett av verdens største prosjekter for grønn hydrogen, «NortH2» i Nederland, hvor Equinor og RWE har valgt å slutte seg til prosjektet på linje med blant annet Shell og Gasunie. Prosjektet har en ambisjon om kapasitet på 10 GW og produksjonsstart i 2027. De nevnte prosjekter er i tillegg til ulik modenhet og størrelse også ulike med hensyn til teknologivalg, kundefokus og forretningsmodeller.

EUs ambisjon for produksjon av grønn hydrogen i 2024 er på 6 GW (kapasitet) – nok til å produsere om lag 1 mill. tonn hydrogen per år (tilsvarende om lag 40TWh H₂). «The European Clean Hydrogen Alliance» som kommisjonen tok initiativet til i sommer, er viktig for å skape nødvendig momentum for å nå dette målet. Alliansen teller nå over 1000 deltakere med stort og smått og favner over de fleste bransjer og samfunnssektorer. Arbeidet er delt inn i seks arbeidsgrupper som adresserer alt fra produksjon og distribusjon til ulike bruksområder. I en tale som EU-president von der Leyen holdt i januar, vektla hun spesielt betydningen av denne alliansen for å mobilisere ulike deler av industrien for å løse utfordringene i hele hydrogen-kjeden for å bidra til nyskaping og synkronisering av private og offentlige investeringer. Von der Leyen vektla spesielt fornybar energi som kilde til hydrogen-produksjon, men utelukker ikke blå hydrogen på veien mot målet.

EUs strategi krever fortsatt betydelig vekst i produksjon av fornybar kraft og fall i kostnadene både for vindmøller, solceller og elektrolysører. Til nå har fornybar kraft i stor grad levert på ambisjonene som EU har hatt. Tenketankene Agora Energiewende og Ember har publisert en analyse som viser at fornybar kraft utgjorde 38,2 % av samlet kraftproduksjon i EU i 2020, og at karbonintensiteten har falt 29% på bare 5 år – til 226 gCO₂/kWh. Det heter videre at om EU skal nå sine nye klimamål for 2030, må den årlige tilveksten av fornybart dobles i forhold til 2020 til 100 TWh.

Utvikling for blå hydrogen i UK

I UK ble det i januar meldt at myndighetene har delt ut nye £8 mill. til de seks industriklyngene som konkurrerer om å utvikle de første CCS-prosjektene i landet. En av disse klyngene er HyNet – et initiativ for produksjon av hydrogen fra naturgass med CCS for avkarbonisering av energiintensiv industri i området Manchester-Chester-Liverpool. I forbindelse med tildelingen ble det også kjent at Essar Oil har inngått en intensjonsavtale om å produsere og levere blå hydrogen som del av prosjektet. Ambisjonen er at det skal produseres et volum tilsvarende 3TWh hydrogen fra 2025. Som en del av HyNet-initiativet ble det i januar også annonsert oppstart av en pilot med bruk av hydrogen i en 1 MW kjel til erstatning for naturgass i et anlegg for produksjon av glass. HyNets ambisjon er å redusere industrielle CO₂-utslipp tilsvarende 10 mill. tonn CO₂ per år fra 2030.

Europa i endring

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for november.

UK; Regjeringen med ti-punktsplan for grønn industriell revolusjon – intet mindre

Regjeringen annonserte i november sin plan for å bringe landet over på et grønt og fremgangsrikt spor etter pandemien. £12 mrd. (140 mrd. NOK) er satt av i statsbudsjettet de neste to årene, som en start på veien mot klimanøytralitet i 2050. Lista legges høyt og lovnadene er store. Ambisjonen er å gjøre UK til «et globalt senter for grønn teknologi og finans». Forventningene er at planen vil frigjøre 3 ganger så mye privat kapital, skape eller sikre 250.000 arbeidsplasser innen 2030, og redusere klimagass­utslippene med 180 mill. tonn CO₂e per år i fra 2023 til 2032. CCUS og hydrogen er to av planens ti punkter. Bevilgningene til CCUS er noe styrket; £1 mrd. er satt av budsjettet (opp fra £800 mill.). Det skal etableres muligheter for CCUS i fire industrielle klynger og målet er 10 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Om hydrogen heter det at målet er å utvikle kapasitet for produksjon av 5 GW «lavkarbon hydrogen» innen 2030. Rapporten har fått mest positiv mottakelse. Gjennomgangs­melodien på den negative siden er at dette for lite, for sent og for uklart.

Fransk småby utfordrer regjeringen på klima

I januar 2019 saksøkte den lavtliggende småbyen Grande-Synthe regjeringen for å ikke gjøre nok for å stanse klimaendringene. Byen ligger ved innløpet av Den engelske kanal, og er spesielt utsatt ved stigning av havnivået. I november kom kjennelsen fra ‘Conseil d’Etat’- et organ under den franske regjeringen som fungerer både som juridisk rådgiver for regjeringen, og som høyesterett for administrative saker. I kjennelsen vises det blant annet til at Frankrike de siste årene har overskredet sine «karbonbudsjetter». Regjeringen har videre fått tre måneder på å rettferdiggjøre sin egen beslutning om at det ikke trengs ytterligere tiltak for å oppfylle franske klimamål for 2030. I en liknende sak støttet menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i november et klimasøksmål mot 33 europeiske land, inkludert Frankrike, for at de ikke å gjøre nok for å stanse klimaendringene.

Frankrike har frem til 2019 ikke hatt uttalte planer om bruk av CCS. I en oppdatert klima­strategi som ble lagt frem i vår, var det imidlertid lagt inn 15 mill. tonn CO₂ lagret fra industri og bioenergi i 2050. Energidirektoratet (ADEME) utga samtidig en rapport som underbygget regjeringens forslag, der de anslo det praktiske potensialet for CCS i 2050 til 24 mill. tonn CO₂ i tre ulike regioner, hensyn­tatt risikoen for mulig lokal opposisjon. I sommer valgte Parlamentet å lovfeste et mål om klima­nøytralitet i 2050. Likevel gjenstår tiltakene, for ifølge den siste oppdateringen fra EU-kommisjonen, må Frankrike vedta nye tiltak tilsvarende 110 mill. tonn CO₂e i 2030 for å nå egne klimamål for 2030.

Innovation Fund: Første utlysning overtegnet med faktor på 21

Innovation Fund er en betydelig støtteordning for å gjennomføre demo-prosjekter og fremme grønn industriell innovasjon i EU. Over ti år skal det deles ut i alt €10 mrd. Første utlysning for storskala prosjekter ble gjennomført i sommer med €1 mrd. i potten, og med annonsering av søker­massen nå i november. Utlysningen i sommer var første del av en to-trinns prosess, hvor de 70 beste søkerne fra vil få anledning til å bruke mer tid til å videreutvikle prosjektet frem til endelig tildeling av støtte om ett år. I alt kom det i oktober inn 311 søknader på til sammen €21,7 mrd. I kategorien «CCS» kom det 14 søknader på til sammen €1,3 mrd. Den kategorien med desidert flest søknader var energi-intensiv industri med over halvparten av søknadene, både målt i antall søknader og i omsøkte midler.

Ett skritt videre for mulig dansk CCS

I november ble det danske Greensand-prosjektet sertifisert av DNV GL med hensyn til at deres CO₂-lager er egnet for injeksjon og lagring av 0,45 mill. tonn CO₂ per år i ti år. Målet til prosjekteierne Wintershall, Maersk Drilling og Ineos Oil and Gas, er at lageret skal kunne ta imot CO₂ allerede i 2025 og at kapasiteten i lageret er utvidet til 3,5 mill. tonn CO₂ per år i 2030. Lagret er et nedstengt oljefelt, og tanken er å spare kostnader ved å gjenbruke Nini-plattformen med omkringliggende infrastruktur istedenfor å fjerne dette. Sertifiserings­prosjektet fikk om lag 10 mill. DKK i støtte fra danske myndigheter i sommer. Videreføring av prosjektet til et pilotprosjekt krever støtte på 400 mill. DKK (570 mill. NOK) ifølge Ineos. Prosjektet har p.t. ingen definert CO₂-kilde, men statsstøttede piloter/studier for CO₂-fangst fra Aalborg Cement og Amager Resource Centre i København, kan bli fremtidige kunder av Greensand. Den danske regjeringens klimaavtale fra i sommer har definert et mål om 70% klimagassreduksjoner i 2030 vs 1990. Ifølge avtalen vil dette kreve opptil 0,9 mill. tonn CO₂ lagret per år i 2030. Regjeringen har budsjettert 4 mrd. DKK til formålet over syv år fra 2024.

Bedrifters samfunnsansvar (ESG) er blitt viktigere, men hjelper det klimaet? Og er CCS relevant?

De siste årene har markedet vist økende interesse for bedriftenes rapportering på ESG-faktorer (Environment, Social and Governance). For ESG fins det imidlertid ikke én felles standard, men ulike anbefalinger som bedrifter kan velge å følge. Dette innebærer at ESG kan inneholde så mangt – alt avhengig av markedene bedriftene opererer i. Fremover kan dette endre seg; I november annonserte den britiske finansministeren at UK fra 2025 vil pålegge alle store selskaper og finansinstitusjoner å dele relevant klima­relatert finansiell informasjon til markedet. I oktober utga GCCSI en analyse av 27 initiativer eller ESG-standarder om i hvilken grad disse adresserer klima spesifikt, og om eller hvordan CCS dekkes. GCCSI konkluderer blant annet at «CCS fortsatt er undervurdert både når det gjelder sitt bidrag til å redusere klimaendringene og potensialet for å forbedre selskapets ESG-score». I høst publisert Ernst & Young Belgia sin «Climate Risk Disclosure Barometer» om hvordan belgiske selskaper faktisk rapporterer på klima til markedet. Den viste at om lag 2/3 av selskapene i under­søkelsen adresserte klimarelatert risiko på en eller annen måte, men kun 1/3 adresserte dette med tilfredsstillende kvalitet. Det er mao liten tvil om viktigheten av ESG-rapportering og forbedrings­potensialet som finnes på temaet, men det må også gjøres en jobb om CCS skal få betydning for ESG.

EUs nye klassifiseringssystem for grønn omstilling (EU taxonomy for sustainable activities) rulles ut

I juni i år ble EUs taksonomi publisert; Et verktøy for å hjelpe investorer, banker, selskaper, prosjekt­ansvarlige m.fl. å navigere i overgangen til en grønnere og mer bære­kraftig økonomi. Taksonomien vil kunne være til konkret hjelp for å vurdere om et prosjekt understøtter bære­krafts­målene og for å unngå innlåsing i feil teknologi. Taksonomien vil heller ikke inkludere kompenserende tiltak som kvotekjøp. I de nærmeste to årene vil systemet innarbeides for flere av EUs politikk­områder. I november annonserte EUs investeringsbank (EIB) sitt veikart for 2021-25 som eksplisitt bygger på EUs taksonomi. Veikartet er en del av EIBs skifte fra å være “an EU Bank supporting climate” til å bli “The EU Climate Bank”, og vil gi føringer for hvilke prosjekter banken kan finansiere. CCS er omtalt i veikartet som et relevant tiltak for at ny energiintensiv industri skal kunne få lån fra EIB. Produksjon, foredling og transport av fossil energi vil ikke kunne støttes i henhold til veikartet.

Selv om EIB ikke er en stor bank målt i forvaltningskapital, har mange private investerings­banker meldt sin interesse for å ta i bruk EU-taksonomien. I september publiserte UNPRI (et FN-støttet internasjonalt investornettverk), en rapport der drøyt 40 av deres mer enn 3 500 deltakende selskaper, beskrev hvordan de hadde innpasset EUs taksonomi i egne beslutningsprosesser. Rapporten konkluderer med at taksonomi-rammeverket er mulig å operasjonalisere, men at det fortsatt må arbeides med å forbedre informasjonsgrunnlaget som selskapene trenger for å vurdere prosjektene. UNPRI uttaler på sine hjemmesider at slike taksonomier er et generasjonsskifte for hvordan investorer vurderer bærekraftsspørsmål. I sommer publiserte Harvard Law School en artikkel som blant annet hevdet at EUs taksonomi vil sette en standard i finansmarkedet og få betydning også for amerikanske investorers vurdering av prosjekter utenfor EU.

McKinsey: Tre trender som svekker utsiktene for kjemisk industri

I en artikkel publisert av McKinsey pekes det på endringer i utsiktene for kjemibransjen. Utgangs­punktet er at fallende vekst og svakere utbytte har redusert bransjens attraktivitet for investorer. De tre trendene er bærekraft (dvs. miljø og klima), demografi (skifte fra vest til øst) og teknologiutvikling (som bransjen henger etter med å ta i bruk). Resultatet av disse er at bransjens omgivelser vil bli mer komplekse. I tillegg vil bransjen fremover bli konfrontert med strengere og i stor grad uensartede reguleringer i de ulike markedene globalt. Både dette og den pågående pandemien bidrar til å øke bransjens utfordringer og redusere investorenes appetitt for bransjen, mener McKinsey. De årlige globale CO₂-utslippene fra bransjen er på nær 1 Gt CO₂, og der CCS er ansett som et viktig klimatiltak.

Internasjonale trender påvirker utrulling av CCS

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt. Les analysen for desember.

UNEP; Nei, reduserte klimagassutslipp i 2020 er ikke nok for å stoppe den globale oppvarmingen

Ved avslutningen av året kom det mange optimistiske spådommer for det nye året. UNEP – FNs miljøprogram – sitt årlige «Emission Gap Report» (EGR2020) som kom i desember, er i den sammen­heng av det mer nøkterne slaget. I rapporten presenteres en beregning av klimagass­utslippene for 2020, 2030 og 2050, målt opp mot hva som må til for å nå ulike klimamål (1,5°C, 2°C). Deres hoved­konklusjoner er at verden beveger seg i retning av 3,2°C temperaturstigning innen 2100, primært fordi nasjonal politikk og tiltak ikke på noe måte står i forhold til de mange ambisiøse klima­erklæringer og fordi CO₂-utslippene i mellom­tiden akkumuleres i atmosfæren og øker tempoet i den globale oppvarmingen. Gapet mellom for­ventede utslipp i 2030 og akseptable utslipp innenfor togradersmålet er anslått til 17 Gt CO₂ (+60%) og er uendret sammenliknet med 2019.

Det anslås i rapporten at pandemien i 2020 i snitt har kostet statenes finanser tilsvarende 12% av verdens årlige BNP, men at landene så langt i hovedsak har mislykkes med å bruke pandemien til å legge til rette for en grønn omstilling. Anbefalingene i rapporten er at det fremover utvikles politikk som i større grad underbygger vedtatte klimamålsettinger, at tiltaksmidler som bevilges for å mot­virke pandemiens negative økonomiske effekter brukes for å finansiere slik ny politikk. Rapporten løfter i tillegg fram internasjonal transport (luft- og skipsfart) og personlig livsstil / forbruk som to områder av særlig viktighet for å nå klimamålene på lang sikt.

GCCSI; Positiv utvikling for CCS, men det går ikke raskt nok

I årets «Global Status of CCS», som gir en oversikt over utvikling av CCS-prosjekter internasjonalt, skriver GCCSI at antall planlagte fullskala CCS-prosjekter har fortsatt å øke etter ‘bunnåret’ 2017. Den gang summerte planlagte CCS-prosjekter seg til en samlet ny kapasitet på kun 20 mill. tonn CO₂ per år. Nå representerer «køen» av nye prosjekter en kapasitet på nær 75 mill. tonn, hvorav halvparten i USA og 2/3 tilknyttet kraftproduksjon. I tillegg pekes det på en betydelig «underskog» av tidligfase initiativer som har potensiale for rask utvikling. Summen av prosjekter i drift eller under bygging har likevel ikke endret seg siden 2013. Det skal nå være 26 prosjekter i drift med samlet kapasitet på nær 40 mill. tonn CO₂ per år samt fire prosjekter under bygging. GCCSI peker likevel på at denne positive utviklingen langt fra er nok for å sikre at CCS skal kunne bidra vesentlig for å nå klimamålene til 2050.

I rapporten trekkes det spesielt frem to trender som i de siste årene også har preget utvikling av europeiske CCS-prosjekter. Dette er knyttet til betydningen av klynger hvor felles målsettinger blir satt, kunnskap delt, og muligheter for kostnadsreduksjoner gjennom deling av infrastruktur blir vurdert. Slik felles infrastruktur innebærer at skalaulempene ved CO₂-fangst fra små CO₂-kilder blir mindre. I denne sammenheng vises det til initiativer i UK, Nederland (Porthos) og Northern Lights. Den andre trenden er vekt­leggingen av CCS fra hydrogenproduksjon. I Europa er CCS fra storskala hydrogen-produksjon ved kystnære klynger og for industriell bruk sentralt både i Nederland/Belgia og UK. Under teknologiinnovasjon for CO₂-fangst trekker, rapporten fram modulære systemer, videre utvikling av avanserte solventer samt metall-organiske adsorbenter («Metal-Organic Frameworks»).

McKinsey: EUs klimamål kan nås uten merkostnader, men store endringer er nødvendig

McKinsey ga i desember ut sin rapport om «Net-Zero Europe – Decarbonization pathways and socioeconomic implications» som konkluderer med at regionen har muligheter til å spare i snitt hele €120 per tonn CO₂ unngått i transportsektoren ved overgang til nullutslippskjøretøy. I tillegg til besparelser i andre sektorer som landbruk, mener McKinsey at dette vil være tilstrekkelig for å utlikne regionens totale kostnader for å nå utslippsmålene. De mest kostbare tiltakene finnes i industri-sektoren, som vil møte kostnader på opp mot €120 per tonn CO₂ etter 2040. I følge McKinsey vil dette kreve at 25% av EUs årlige investeringer vris over fra fossile til grønne prosjekter, og at investeringsnivået økes med 7%. I følge analysen vil kostnadene til forbrukerne, gitt at kostnadseffekten overføres til disse, medføre en dreining i retning av at grupper med lave- og middels inntekter får noe lavere levekostnader, mens høyinntektsgrupper får høyere kostnader. Forbruk knyttet til mat og rekreasjon er kategorier som får de største kostnadsøkninger.

Analysen er basert på at Europa velger den mest kostnadsoptimale utviklingsveien. Denne innebærer maksimal utvikling av fornybar energi og hydrogen. Det heter at mer enn halvparten av utslipps­reduksjonene kan oppnås med teknologi som er tilgjengelig, 25% med teknologi i pilotfase (som CCS) og resten med ny teknologi. CCS vil i første omgang være aktuelt tilknyttet kjemisk industri og produksjon av hydrogen eller ammoniakk, men etter 2040 er det antatt rask oppskalering av CCS innen sement. Totalt er det anslått 205 mill. tonn CO₂ lagret i 2050. Gitt at fornybar energi blir mindre tilgjengelig, vil EU måtte velge dyrere løsninger som mer intens bruk av CCS, eller omfattende import av biomasse heter det i rapporten.

Danmark det andre EU-landet etter Frankrike som stanser videre oljeleting i egne områder

I desember vedtok det danske Folketinget å stanse all utlysning av nye leteoperasjoner etter olje- og gass på egen kontinentalsokkel, og med fullstendig avvikling av all olje- og gassproduksjon fra 2050. Danmarks petroleumsproduksjon har vært dalende etter 2005 og antatte reserver begrenset. Skatte­myndighetenes beregninger av tapt skatteinngang som følge av beslutningen er på under 2 mrd. DKK. Bakgrunnen for vedtaket er også knyttet til ønsket om en grønn omstilling av landets økonomi. Danmarks posisjon i EU som oljenasjon er likevel såpass betydelig at dette har blitt lagt merke til internasjonalt. Det er usikkert om denne beslutningen kan få betydning for oljeselskapenes interesse for den planlagte CCS-kjeden i Danmark kalt «Greensand».

På den andre siden av Nordsjøen, har det britiske oljedirektoratet (Oil and Gas Authority), lagt frem en ny strategi for selskaper som utvinner fossile ressurser på deres kontinentalsokkel. I denne forpliktes oljeselskapene om å bidra til målene om klimanøytralitet i 2050, mens de samtidig produserer mest mulig av de tilgjengelige forekomstene. Forpliktelsene er å redusere utslipp forbundet med petroleumsproduksjonen, i tillegg til å støtte opp om CCS-prosjekter knyttet til bruk av olje- og gass. Det er ikke knyttet konkrete måltall til strategien, noe som har høstet kritikk for flere miljø-organisasjoner.

Kommisjonen stiller seg bak forslag til nye reguleringer av felles energiinfrastruktur (TEN-E)

Basert på EU’s nye klimaambisjoner og mange måneders arbeid med oppdatering av regulering av EUs energiinfrastruktur, ble denne godkjent av kommisjonen i desember og skal legges frem for EU parlamentet og EUs råd for endelig godkjenning. TEN-E vil bidra til å sikre EU et felles energimarked. I henhold til de nye reguleringene vil ikke ny infrastruktur for olje og gass kunne motta økonomisk støtte fra EU. Transport av CO₂ ved hjelp av rør samt anlegg for mellomlagring av CO₂ er inkludert, men ikke skipstransport av CO₂. Tilsvarende gjelder også for nettverk for transport av hydrogen.

Japan neste til å vurdere forbud mot fossile biler – driver batteri-kostnadene ned

I høst annonserte myndighetene i California at de vil fase ut salg av rene bensin- og dieselbiler fra 2035. I november ble det annonsert fra UK at de fremskynder tilsvarende planer fra 2040 til 2030. Rett før jul ble tilsvarende annonsert i Japan, gjeldende fra 2035. Dette er en trend som blant annet McKinsey pekte på i oktober hvor de også antydet at elbilens andel av nybilsalg i Kina og Europa kan komme opp i mellom 35-50 % av totalsalget allerede i 2030. Dette er på nivå med det IEA antyder i sitt tograders­scenarie, om at det globale salget av nullutslippsbiler i 2030 bør øke til over 40 % av totalen. Konsekvensene for oljebransjen kan ifølge IEA bli merkbare; Inntil 45 % reduksjon av olje­forbruket i transportsektoren i 2030, drevet av utviklingen innen elbiler, energi­effektivitet og reise­vanene. Dette har betydning for batteri-kostnadene og verdisettingen av tradisjonelle olje­selskaper vs teknologiselskaper som er rettet mot fornybar energi og batteriteknologi. I desember meldte blant andre Bloomberg at elbil-utviklingen har bidratt til å bringe batterikostnadene ned til den «magiske» grensen på $100 per kWh, hvor elbiler skal kunne konkurrere med fossile biler på pris. Kombina­sjonen av fallende batterikostnader og fallende kostnader for produksjon av fornybar energi har dessuten direkte betydning for konkurransen mellom fornybar energi og fossil energi.

Drivere og barrierer for avkarbonisering

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt, og hva som driver innovasjon på våre fokusområder.

IEA World Energy Outlook (WEO): Pandemien har skapt betydelig usikkerhet om fremtiden

Årets WEO er naturlig nok sterkt preget av pandemien og usikkerheten om hvor lang tid denne vil prege samfunnet. IEA har derfor introdusert ett nytt scenario for å illustrere den økte bredden i utfallsrommet de mener har oppstått som følge av pandemien. Usikkerhet til tross; Enkelte konklusjoner trår imidlertid nå tydelige frem; At kullkraft vil fases ut raskere og at fornybart (spesielt sol) vil stå for den største veksten av ny kraft fremover. Om olje og gass er IEA mer usikker med hensyn til om hvor raskt en eskalert utfasing vil finne sted. IEA fremhever dagens store olje- og gassleverandører kan være posisjonert for en grønn fremtid, ikke minst på grunn av mulighetene de har for å lede an innen teknologiområder som CCUS og hydrogen. Imidlertid, heter det fra IEA, kan fall i inntektene og mulig økt markedsvolatilitet gjøre et skifte for denne bransjen krevende.
IEA vektlegger i år også spesielt at mange land har annonsert mål om å bli karbonnøytrale innen et konkret årstall (per oktober: 28 land, men ifølge IEA vurderer ytterligere 100 land slike mål). Av den grunn har IEA også laget et nytt scenario (NZE2050) for å illustrere hva ‘Net Zero’ vil kreve frem til 2030, og spesielt av de utviklede økonomiene, for at verden samlet sett kan bli karbonnøytral innen 2070. Ifølge IEA vil målsettingen om å nå Parisavtalens «Well below two degrees» i seg selv kreve endringer som få har klart å ta inn over seg. Grepene som må tas i NZE2050 omtales av IEA som «dramatiske endringer på alle samfunns¬områder» og over hele verden samtidig. Blant annet kreves det betydelig økt takt med hensyn til endringer i forbrukeratferd, økt investeringsnivå og kraftig styrking av internasjonalt samarbeid om utvikling av energisystemene. IEA hevder at 75% av verdens samlede kraftproduksjon i 2030 må skje med lavkarbon-teknologier, inkludert bruk av modulære kjernefysiske reaktorer. I tillegg vil CCUS måtte bidra med over 1Gt CO₂ lagret i 2030, noe som vil kreve om lag dobling av akkumulert CCS-kapasitet hvert annet år fra nivået i 2020.

Japan og Sør-Korea sist ut med ambisjoner om karbonnøytralitet innen 2050

Yoshihide Suga, Japans nyvalgte statsminister, og Sør-Koreas president Moon Jae-in annonserte i oktober at landene vil styrke sine klimaambisjoner og sikter mot klimanøytralitet i 2050. I en tale til parlamentet hevdet Suga blant annet at tilsvar til klimaendringene ikke lenger står i konflikt med økonomisk vekst, men at omlegging av industristrukturen er nødvendig for å skape økonomisk vekst. Begge landene er i dag svært avhengig av fossil energi, men har så godt som ingen egenprodusert fossil energi. Nye tiltak er i liten grad kommunisert utover en rask avvikling av kullimport, og et omfattende program for fornybar energi. Både Sør-Korea og Japan har nylig annonsert strategier for ‘grønn omstilling’. CCS omtales i disse, samt bruk av CO2 i ulike industrielle prosesser.

Capgemini: Europas ‘net zero’ klimamål for 2050 er oppnåelig

På oppdrag fra Breakthrough Energy, en investorgruppe ledet av Bill Gates og med utspring i «Mission Innovation», har Capgemini Invent gjennomført en studie for å vurdere Europas muligheter til å nå de klimamålene som annonsert gjennom European Green Deal. Totalt er 55 tekno¬logiske løsninger vurdert innenfor fem samfunnssektorer. Rapporten tar utgangspunkt i at det er annonsert kraftfulle tiltak for å få økonomien på fote igjen etter pandemien, og at en betydelig andel av midlene som er annonsert skal bidra til ‘grønn omstilling’. Det heter at om disse midlene brukes «riktig», vil dagens krise kunne representere en historisk mulighet for Europa. Volum og skalaeffekter fremheves som avgjørende for å få ned kostnadene, men også at omstillingstakten må fordobles – der en normalt 25-årig omstillingssyklus må reduseres til 10 år. Rapporten identifiserer seks «akseleratorer» for slik omstilling; Elektrifisering, bioøkonomi, gigafabrikker, hydrogen, energinett og CCUS – listet etter fallende verdiskapingseffekt for samfunnet.

Konklusjonen er at klimamålene kan nås innenfor de investeringsnivåer som er annonsert av Kommisjonen, og at det i tillegg kan oppnås betydelige tilleggsverdier med hensyn til økonomisk vekst, arbeidsplasser og bedre miljø. Det pekes på at betydelig omstilling vil kunne skje langs Middelhavslandene med hensyn til utvikling av solenergi og batteri-teknologi, og i Øst-Europa med hensyn til omlegging fra dagens avhengighet av fossil energi. Rapporten er ikke spesifikk på hvordan tilstrekkelige kapitalstrømmer skal kanaliseres til disse regionene. CCUS trekkes frem på tre områder; sementproduksjon, stålproduksjon og direktefangst fra atmosfæren. Sist¬nevnte er det området Capgemini mener har størst verdiskapende effekt og klimaeffekt i 2050. CCUS med nye og innovative fangstprosesser fra sement- og stålverk vil i sum kunne bidra med over 30 mill. tonn CO₂ i 2030 og skape 40.000 arbeidsplasser. Med hensyn til hydrogenproduksjon er det ‘grønn hydrogen’ som trekkes frem, hvor en del hydrogen er tenkt til produksjon av syntetiske brensler (ved bruk av CO₂).

Nederland; Porthos får subsidie fra infrastrukturfondet, midler tilgjengelig for CCUS

Det nederlandske CCS-initiativet i Rotterdam-området (Porthos), ble i oktober innstilt til å få over €100 mill. i tildeling fra det europeiske infrastrukturfondet for å utvikle infrastruktur for transport og lagring av CO₂ fra områdene fra Ghent og Antwerpen i Belgia og til Rotterdam. Dette er det første europeiske CCS-initiativet som tildeles EU-midler for å gjennomføre konkrete byggeprosjekter. Anlegget er planlagt som en åpen infrastruktur med en kapasitet på 2,5 mill. tonn CO₂ per år og være operativ i 2024. Selve investerings¬beslutningen er forventet om ett år. Porthos har intensjonsavtale med fire selskaper (ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products) om å transportere og lagre deres CO₂ i et offshore lager med kapasitet for drift i 15 år. Infrastrukturfondet vedtok i oktober også å innstille støtte til studier for transport av CO₂ til/fra flere europeiske industriklynger, blant annet fra Antwerpen/Ghent til Rotterdam.

Etter et par måneders corona-utsettelse, åpner nederlandske myndigheter nå i november konkurranse om midler for å bidra til å oppnå nasjonale klimamål om 49% reduksjon i drivhusgasser fram til 2030 (kalt SDE++). Ordningen tilbyr støtte til et bredt utvalg av aktører og adresserer flere ulike teknologier. Nytt i årets utlysning er at CCUS er inkludert, og det er satt et tak på maksimalt 7,2 Mtonn CO₂ per år lagret fra industri per 2030 og maksimalt 3 Mtonn fra kraftsektoren. Konkurransen er ordnet slik at aktørene kan melde inn prosjektforslag i fire runder over tre uker. Den første runden inkluderer bare prosjekter som tilbys for maksimalt €65 per tonn CO₂, og deretter tre nye runder med stigende tiltakskostnader opp til €300 per tonn. Konkurransen stopper når en ramme på €5 mrd. er brukt opp. Enkelte av CCS-prosjektene tilknyttet Porthos vil kunne tilbys i den rimeligste kategorien, da dette inkluderer fangst av CO₂ fra anlegg som er godt tilrettelagt for CO₂-fangst allerede – som hydrogenproduksjon. Tildelingene fra SDE++ skal etter planen foreligge i mars 2021.

Som en del av det nasjonale klimaforliket er det utviklet veikart for de ulike industriklyngene i Nederland. Veikartet for Rotterdam – Moerdijk peker på CCUS som et viktig bidrag for å nå klima-målene. Klyngens samlede CO₂-utslipp er på over 20 mill. tonn CO₂ per år. CCUS kan ifølge veikartet bidra med reduksjoner på om lag 3,6 mill. tonn til 2030. Frem til 2025 er CCS planlagt benyttet i kombinasjon med hydrogenproduksjon (‘blå’ hydrogen). Mot 2030 og deretter er det forventet at naturgass vil bli erstattet av elektrisitet for hydrogenproduksjon (‘grønn’ hydrogen) og at innfanget CO₂ i større grad vil bli benyttet til produksjon av syntetiske brensler. Slik kan karbonfangst bidra til å optimalisere og balansere ulike energisystemer i klyngen som hydrogen, kraft, varme og avfall/bio.

Walmart bidrar til klima-innovasjon i verdikjeden

Amerikanske Walmart regnes som verdens største selskap målt etter omsetning – tilsvarende Sveriges BNP og har 2,2 millioner medarbeidere innen detaljhandel. Selskapet uttaler at etter påtrykk fra kundene og sterke inntrykk av de pågående klimaendringene, har de satt mål om å ha null utslipp fra egen drift i 2040 – uten bruk av kompensasjonsordninger. Alt i 2017 startet Walmart «project Gigaton», som går ut på at de skulle få med seg under¬leverandørene til å redusere sine utslipp med en milliard tonn CO₂ innen 2030 (såkalte «Scope 3»-utslipp). Prosjektet inviterer selskaper til en strukturert prosess for å identifisere egnede tiltak for redusert karbon¬avtrykk. Til nå har Walmart rapportert om at 2.300 av deres mer enn 100 000 underleverandører har spart mer enn 230 mill. tonn CO₂. Overgang fra fossil til fornybar energi samt redusert avfall har gitt størst effekt for underleverandørenes klimaregnskap. I høst gikk Walmart ut med at de også har ambisjon om å bli et «regeneretivt selskap» og bidra til å beskytte eller restaurere 200.000 km2 land fra klimaendringer.