EU setter spillereglene for hvordan grønt hydrogen skal bidra til energiuavhengighet fra Russland

I mai kom EU-kommisjonen med forslag til konkrete reguleringer for hvordan markedet skal insentiveres for å få til den kraftige oppskaleringen av fornybar energi og grønt hydrogen som var annonsert i mars og omtalt som «REPowerEU». Ambisjonen er at volumet av grønt hydrogen innen 2030 skal økes, og at forbruket skal nå 20 mill. tonn per 2030, hvorav halvparten fra egenproduksjon og halv­parten basert på import. Andelen kraft i energisystemet skal dobles til 45% innen 2030 og andelen sol og vind i kraftsystemet skal opp fra 33% i dag til 67%. Også blått hydrogen («low-carbon hydrogen») skal promoteres frem til 2030, gitt at klimaavtrykket er 70% lavere enn dagens grå hydrogen. Reguleringer som ble lagt frem i mai adresserte i første omgang transport­sektoren, men det er forventet at reguleringene også vil omfatte andre bransjer senere, som industri. I dag forbruker EU om lag 10 mill. tonn hydrogen per år, det meste av dette produsert med damp­reformering av naturgass uten CO₂-lagring (grått hydrogen).

Investeringene vil øke

Sammenliknet med «Fit for 55%», som kom for mindre enn ett år siden, antar kommisjonen at de samlede investeringer under REPowerEU vil øke med €300 mrd. innen 2030, men at de vil kunne spare EU for nesten €100 mrd. per år som de nå bruker på energiimport fra Russland. Økt import av naturgass fra andre land vil ikke være nok til å kompensere for bortfall av naturgass fra Russland innen 2027. Det antas derfor blant annet at industriens bruk av naturgass vil reduseres med nesten 40% fra 92 til 57 bcm per år, mens forbruket av olje og kull antas å øke noe. Det samlede energi­forbruket vil likevel reduseres med nesten 5%. Penger til å finansiere endringene vil kommisjonen finne blant annet gjennom omprioritering av fond og salg av kvoter som har vært holdt tilbake fra kvote­markedet så langt.

Krigen skaper økt momentum for LNG, og CCS kan følge etter

Import av naturgass til EU fra Russland er redusert med om lag 40% (1 bcm per uke) sammenliknet med 2021, mens import av LNG til EU har økt tilsvarende i samme periode. 1 bcm tilsvarer om lag 10% av verdenshandelen med LNG. Det globale markedet for LNG har økt med ca. 60% de siste ti årene, spesielt drevet av økt etterspørsel fra Øst-Asia. Siden LNG-produksjon og transport av LNG over lange avstander kan ha betydelig høyere karbonavtrykk sammenliknet med andre former for handel med gass, har det de siste årene blitt mer vanlig at LNG-leverandører selger «karbonnøytral LNG». Det innebærer at utslippene knyttet til produksjon og transport kompenseres med klima­kreditter. Ikke alle slike kreditter har vært tilstrekkelig transparente for å gi nødvendig troverdighet for kjøperne, og presset på leverandørene for å redusere egne utslipp har økt. I en kommentar fra Wood Mackenzie pekes det på at dette kan øke mulighetene for at CCS tas i bruk av flere LNG-produsenter, og Australia pekes på som en region med gode forutsetninger for en slik utvikling.

Transportnett for CO₂ i Tyskland

I Tyskland ble det nylig kjent fra energimyndighetene at en av de to planlagte importterminalene for LNG også er tiltenkt en rørledning for eksport av CO₂. Planene sees i sammenheng med krigen i Ukraina og planer om mer import av LNG eller syntetisk metan fra grønt hydrogen. Det heter at energi­myndighetene om kort tid vil annonsere en samlet strategi som inkluderer mulighetene for et mer omfattende transportnett for CO₂ i Tyskland. Tidligere i år ble det også kjent at det japanske oljeselskapet Inpex arbeider med planer om å finansiere en større LNG-satsing med CCS nord i Australia for leveranse til Japan tidligst i 2026.

HeidelbergCement setter nye ambisiøse klimamål for 2030

EUs klimaambisjoner om 55% reduksjon i klimagasser innen 2030, og den tilhørende taksonomien, legger press på de aller fleste bransjer for å møte kravene og for å sikre seg legitimitet i samfunnet for fortsatt drift.  For sementbransjen setter taksonomien krav om maksimalt utslipp på 498 kg CO₂ per tonn sement. For HeidelbergCement betyr dette kravet en 12% reduksjon i CO₂-utslippene fra nivået i 2021. Ifølge en pressemelding har HeidelbergCement satt mål om maksimalt 400 kg CO₂/tonn sement innen 2030. Andre store sementprodusenter som Holcim og Cemex har tidligere satt mål om 475 kgCO₂/t sement – også det under kravet satt i taksonomien.

Planer om kutt i CO₂-utslipp

Under Heidelbergs «capital market day» i mai redegjorde selskapet for sine konkrete planer om kutt i CO₂-utslippene, herunder ambisjon om 10 mill. tonn CO₂ fjernet ved hjelp av CCUS innen 2030. Seks europeiske og ett kanadisk prosjekt er nevnt, i tillegg til noen piloter og CCU-initiativer. I mai annonserte dessuten Heidelberg at prosjektet deres i Slite på Gotland går videre med støtte fra svenske myndigheter.

GCCA støtter oppstartsbedrifter

Bransjen samarbeider også bredt for å promotere teknologiutvikling for rimeligere løsninger for CCUS på sikt. I mai annonserte Global Cement & Concrete Association et utvalg av seks oppstartsbedrifter som støttes under deres program «Innovandi Open Challenge» – og som har presentert lovende konsepter som bransjen kan dra nytte av frem mot 2050.

CCU forener avfall og mat i Nederland

I Nederlands mange drivhus produseres 17,5% av landets samlede eksportinntekter. Naturgass er en viktig innsatsfaktor – og bransjen står for hele 9% av det samlede innenlandske forbruket av natur­gass. Dette gir varme, lys og CO₂ – alt essensielt for vekst i drivhusene. Dette energi­forbruket førte i 2018 til et utslipp av CO₂ på 5,7 mill. tonn. Ocap, et Linde-eid nettverk av rør for transport av CO₂, fordeler alene om lag 0,5 mill. tonn CO₂ fanget fra ulike industrielle kilder til bruk i drivhus, og bidrar derved til redusert bruk av naturgass og ditto reduserte CO₂-utslipp for landet totalt. Etterspørselen etter CO₂ rapporteres å være stor, og interessen for å kople på flere CO₂-leverandører og -brukere er økende. Høyere pris på CO₂ i kvotemarkedet gjør at brukerne ser etter «klimanøytrale» CO₂-kilder som fra biogene kilder eller fra forbrenning av avfall som ikke kan resirkuleres.

Konverterer husholdningsavfall

I mai ble det kjent at Ocap sammen med det lokale selskapet GIDARA Energy har fått €110 mill. i støtte fra myndighetene for å konvertere husholdningsavfall fra Amsterdamområdet til produksjon av 90’ tonn grønn metanol og 84’ tonn CO₂ per år til drivhus. Samtidig annonserte Aker at de har fått kontrakt med nederlandske Twence på leveranse av et CO₂-fangstanlegg for produksjon og leveranse av 100’ tonn/år CO₂ fra et avfalls­forbrennings­anlegg øst i Nederland til lokale drivhus. Også dette prosjektet mottar støtte fra myndighetene fordi prosjektet bidrar til reduserte CO₂-utslipp for landet.

Verdensbanken: Økende priser på CO₂-utslipp i 2021 globalt, men langt igjen

I mai publiserte Verdensbanken sin rapport om status knyttet til prising på utslipp av CO₂. De peker på at etter flere år med begrenset vekst steg karbonprisene raskt i 2021. Både nivået på CO₂-skatter og kvotesystemer nådde rekordnivåer i flere jurisdiksjoner. Underliggende drivere er mer ambisiøs klimapolitikk og økonomiske faktorer som globale energipriser.

Pris per tonn CO₂

Utvidelser av antall kvote­systemer og økningen i kvotepriser har ført til ditto økning i statenes inntekter, og for første gang har inntekter fra kvotesalg overgått inntekter fra CO₂-skatter. Imidlertid forblir prisene i de fleste områder lavere enn det som er nødvendig for å oppfylle målene i Paris-avtalen. Gjennomsnittlig nivå på CO₂-skatter globalt var i 2021 på $6 per tonn. Blant kvotesystemer skiller EU og UK seg ut med priser opp mot $100 per tonn CO₂, mens de fleste øvrige kvotemarkeder har priser i området $10-30 per tonn. Ifølge Verdensbanken er om lag 23% av verdens CO₂-utslipp underlagt et eller annet CO₂-prisregime.

Behov for transparens og verifikasjon

Om de frivillige markedene for karbonkreditter skriver Verdensbanken at disse nå står ved et veiskille. Markedsdynamikken det siste året er drevet av sterk etterspørsel og økt mangfold uttrykt gjennom nye kjøpere, ulike markedsnisjer og handelskanaler med distinkte preferanser. Dette har skapt et mer variert prisbilde. Etter hvert som markedet for klimakreditter får en økt rolle i å bidra til oppfyllelse av klimamålene, vokser samtidig behovet for transparens og verifikasjon av kreditter som selges. Her ligger det an til betydelig utvikling fremover. Volumet av omsatte kreditter i 2021 tilsvarer 478 mill. tonn CO₂, til en gjennomsnittlig pris på nesten $4 per tonn. Kreditter med fokus på fjerning av CO₂ fra atmosfæren, var de mest kostbare, og ble omsatt til priser mellom $15 og $20 per tonn.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

---

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

IEA og IPCC; DACCS får økt betydning for klimamålene

I april kom IEA (International Energy Agency) med sin nyeste analyse om forholdene bak den økte interessen for DACCS (Direct Air Carbon Capture and Storage) samt vurderinger om hva som skal til for at teknologien blir tatt i bruk. DACCS vil på kort sikt kunne bidra til å kompensere for utslipp som er vanskeligere å kutte (karbonkreditter), og på lengre sikt bidra til å fjerne historiske utslipp (CDR – carbon dioxide removal). I tillegg vil CO₂ fra atmosfæren på et tidspunkt kunne anvendes industrielt til produksjon av materialer eller i syntetiske brensler (DACCU).

DACCS bør oppskaleres

IEA mener at for å nå målet om netto null utslipp innen 2050, bør DACCS oppskaleres til 85 millioner tonn CO₂ i 2030 og 980 millioner tonn i 2050. Kostnadene per tonn CO₂ fanget vil kunne falle til under $100 i 2030 – gitt til­strek­kelig FoU (Forskning og Utvikling) og opp­skalering. Til sammenlikning fanges det om lag 8.000 tonn CO₂ gjennom DAC-systemer i dag, mens verdens operative CCS-prosjekter samlet har kapasitet til å fange og lagre om lag 40 millioner tonn CO₂ per år. For at DACCS skal bli relevant, mener IEA at internasjonalt anerkjente sertifiseringer for løsninger må etableres, og at nisjer med betalings­vilje for DACCS må utnyttes.

Betydelige mengder CDR må til for å nå målet

I IPCCs siste klimarapport, ble det også viet mye plass til CDR-løsninger (inkludert DACCS). IPCC arbeider med flere scenarioer og presenterer følgelig et større utfallsrom enn IEA for bruk av DACCS. Dette er også et uttrykk for betydelig usikkerhet ved hvordan klimamålene skal nås og relevansen av DACCS fremover. Samlet opererer likevel IPCC med betydelige mengder CDR fra nå og frem mot 2100 for at verden skal være innenfor et 2°C-mål; I området flere 100 til over 1.000 gigatonn fjernet de neste 80 år. Til sammenlikning er verdens samlede utslipp av drivhusgasser i dag cirka 60 giatonn CO₂e. IPCC frem­hever flere viktige fordeler med DACCS, herunder skalerbarhet, målbar addisjonalitet og fleksibilitet med hensyn til lokalisering. Utfordringer med DACCS er primært knyttet til kostnader og behovet for store mengder energi.

USA satser på DACCS

Av nye større satsinger på DACCS kan det nevnes at Kongressen i USA i fjor bevilget US$ 3,5 milliard over fem år til utvikling av fire DACCS-sentre. Innenfor det internasjonale samarbeidsinitiativet «Mission Innovation» er det dessuten satt mål om 100 millioner tonn CO₂ lagret innen 2030 gjennom ulike CDR-teknologier – herunder DACCS.

Store selskaper etablerer finansieringsordning for CDR

Fem store internasjonale selskaper innen bank, IT og konsulentbransjen har gått sammen og etablert et fond («Frontier») på nær US$ 1 milliard for å kjøpe karbonkreditter fra aktører som kan tilby kreditter basert på karbon­negative løsninger (CDR). Fondet skal kjøpe kreditter av aktører som tilbyr fjerning av CO₂ fra atmosfæren med løsninger med en kostnad som over tid kan komme ned under US$ 100 per tonn CO₂.  Hensikten er å støtte oppskalering av CDR-teknologier og utvikle et marked for slike karbonkreditter. Frontier har planer om å utvikle seg til en markedsplass for andre aktører som ønsker å støtte slike initiativer. Selve konseptet er bygd på det som er kalt «Advance Market Commitment» – hvor private og offentlige aktører går sammen om å insentivere utvikling av markeder for et felles gode. Konseptet har også vært anvendt til utvikling av vaksiner.

EU; 100 byer skal bli klimanøytrale innen 2030

I fjor høst annonserte EU satsing på fem «missions» knyttet til viktige samfunnsoppgaver. Ett av disse var «Klimanøytrale og smarte byer». Etter en konkurranse annonserte EU-kommisjonen i april hvilke byer som er valgt ut. I Norge er Trondheim, Oslo og Stavanger blant de 100 utpekte byene. Formålet med satsingen, utover at byene skal bli klimanøytrale i 2030, er å skape eksperi­mentelle og kreative nettverk av byer som kan dele kunnskap og erfaring med andre byer med samme ambisjon.

Dette regnes som byenes utslipp

Det som regnes som byens utslipp i denne omgang og som byene må ha fokus på for å kalle seg «klima­nøytrale», er utslipp som skjer innen egne bygrenser samt utslipp knyttet til eget forbruk av kraft og varme uavhengig av bygrenser. Dette inkluderer industri, transport og avfallshåndtering, og tilsvarer «scope» 1 og 2 i henhold til en mye brukt internasjonal metodikk for inndeling av utslipp. Scope 3 – som i denne sammenheng er definert som indirekte utslipp som oppstår utenfor bygrensene på grunn av innbyggernes eget forbruk – er ikke inkludert i denne omgang.

Enkeltpersoners forbruksmønster påvirker utslipp

En studie publisert i 2018 av C40 (et nettverk av internasjonale byer som tar klimalederskap) som vurderte utslippene fra 79 internasjonale byer, konkluderer med at 2/3 av utslipp forbundet med innbyggernes eget konsum oppstår utenfor byene selv. Ulike andre studier har dessuten vist at endringer i enkeltpersoners forbruksmønster og -nivå har stor inn­virkning på de totale utslippene og er blant de rimeligere klimatiltakene i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Bloomberg; Europas netto null-utslippsmål krever betydelige investeringer

 I sin seneste analyse av konsekvensene for Europa på veien mot klimamålet om netto null utslipp i 2050, peker Bloomberg på behovet for store tilleggsinvesteringer og rask utfasing av fossil energi. Analysen er gjort ved å sammenlikne et «net zero»-scenario med et scenario med mindre politisk styring og sterkere fokus på økonomi, teknologi og rene markedskrefter. Bloomberg konkluderer med at klimamålet innebærer en rask nedgang i olje- og gassforbruket i Europa innen 2030.

Forespørsel etter fossil energi faller

Europeisk oljeetterspørsel faller mer enn 50% til 9,5 millioner fat per dag, og etterspørselen etter naturgass faller med nesten 25% innen 2030 i NetZero Scenario. Dette skyldes primært raskere elektrifisering eller overgang til grønt hydrogen. Det kreves mer enn en dobling av energiinvesteringene for å nå klimamålene, og tilleggsinvesteringene vil primært komme innen vind og grønt hydrogen.

HeidelbergCement; LEILAC-teknologien videreføres og oppskaleres

HeidelbergCement har siden 2016 arbeidet med å utvikle og teste en ny prosess for sementproduksjon (LEILAC) som bidrar til reduserte kostnader ved fangst av CO₂. En pilot ble bygget i 2019 i Lixhe Belgia, med en kapasitet på om lag 80.000 tonn per år. Resultatene forelå i fjor høst, og viser at prosessen fungerer etter hensikten og at CO₂-fangst kan gjennomføres uten at det må tilføres ytter­ligere energi.

Aminprosess dyrere enn LEILAC

Kostnadene for fangst av CO₂ er i studien anslått til €12,5 per tonn CO₂ før kompresjon – vs €20 for en tradisjonell aminbasert prosess som benyttes i Brevik. Analysen konkluderer med at dersom en også skal fange CO₂ generert fra energien en aminprosess krever, vil de samlede kostnadene for CO₂-fangt ved bruk av aminteknologi bli på om lag €50 per tonn CO₂ – betydelig dyrere enn for LEILAC-prosessen. Det heter også at investeringskostnadene for LEILAC-prosessen, både ved ettermontering og nybygg, er betydelig lavere sammenliknet med en aminbasert prosess. Nylig besluttet Heidelberg­ å gå videre med LEILAC i en noe større pilot i Hannover i Tyskland. Hensikten med piloten er å validere kostnadene for bygging og bruk av teknologien, samt forhold knyttet til integrasjon og drift av anlegget. Piloten er planlagt å være i drift i 2023.

Canada; Skatterabatt for CCUS og DACCS frem til 2030

Canada ble i fjor med i «klubben» av mer enn 70 land med mål om netto-null utslipp. I statsbudsjettet for 2022 som ble lagt frem i april, foreslår Trudeau’s regjering en skattepakke for å støtte investeringer i CCUS- og DACCS-prosjekter. Det er satt av CA$ 2,6 milliarder (om lag NOK 20 milliarder) i budsjettet for 2022-2026, men støtten er forventet å vokse til totalt CA$ 8,6 milliarder innen 2030. Målet er å kutte de nasjonale utslippene med 15 millioner tonn CO₂ per år innen 2030. 

Kartlegger mulighet for lagring av CO₂

I mars utpekte i tillegg provins­regjeringen i Alberta seks lokasjoner med tilhørende aktører for å kartlegge mulighetene for lagring av CO₂. Målet er å etablere åpne nettverk for slik lagring i provinsen. De annonserte tiltakene har fått blandet mottakelse. Sjefen for Cenovus, ett av Canadas større oljeselskaper med fokus på oljesand og med base i Alberta, uttalte nylig at myndighetene ikke har gått langt nok for å hjelpe selskapene til å nå sine klimamål. Alberta er den provinsen i Canada med desidert størst produksjon av olje- og gass og størst CO₂-utslipp. Ifølge en artikkel i Nature, publisert i 2020, er Canada ett av landene i verden med størst utslipp av drivhusgasser per fat olje produsert.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

---

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

IPCCs sjette vurderingsrapport; På vei mot 3,2°C temperaturøkning med dagens politikk

IPCCs siste delrapport handler om klimatiltak innen ulike samfunnsområder og hvilke effekter disse kan ha for klima og øvrige bærekraftsmål. Rapporten tegner ulike mulighets­områder, men gir ikke konkrete politikkanbefalinger. Det pekes riktignok på en positiv utvikling de siste ti årene med hensyn til lavere takt i økningen av klima­gassutslippene og en bredere involvering av samfunnet for klimaet. Likevel understrekes det at gapet mellom politikk og behovet for utslippskutt er økende, og tidsvinduet for å nå klimamålene holdes bare åpent gjennom mer kraft­fulle og umiddelbare tiltak – eller betydelige negative utslipp senere.

Dagens politikk vil ifølge IPCC gi oss temperaturøkning på 3,2°C innen 2100, og selv med alle annon­serte klima­ambisjoner, vil ikke 1,5°-målet kunne innfris. Verden må halvere utslippene frem mot 2030 for at 1,5°-målet skal være realistisk ifølge IPCC. Dette skal være mulig innenfor en kostnad på maksimalt $100 per tonn CO₂e, hvorav om lag 1/3 av tiltakene kan gjennomføres uten tilleggs­kostnader. De rimeligste tiltakene er spesielt innenfor fornybar energi, elektrifisering, endrede transportvaner samt ny teknologi for energi­effektivisering. Også CCS er inkludert i IPCCs liste over nødvendige tiltak frem mot 2030, om enn i den dyre enden. Omfanget av CCS frem mot 2050 vil avhenge av hvilke avkarboniserings­strategier en legger til grunn. CCS er viktigst i scenarioer hvor tiltakene utsettes i tid og karbonnegative tiltak blir nødvendig, og mindre viktig i scenarioer med rask omlegging av konsum og mer fornybar energi.

Occidental inngår kontrakt om salg av grønn olje

I mars annonserte amerikanske Occidental Petroleum intensjonsavtaler om salg av 1 million fat «net zero oil» over fem år til et koreansk raffineri fra 2024. Annonseringen må sees i lys av at Occidentals allerede i 2020 annonserte et mål om klimanøytralitet i 2050. Deres uttalte strategi er fortsatt satsing på produksjon av olje og gass i kombinasjon med betydelig bruk av CCUS og DACCS for å kompen­sere for kundenes utslipp (såkalt scope 3). Strategien skal være i tråd med en standard for olje- og gasselskaper som ble utgitt av investorgruppen IIGCC i fjor høst, som blant annet omtaler bruk av internasjonale kreditter eller DACCS for å oppnå klimanøytralitet. Sammen­liknet med andre karbonkreditter (for eksempel skogplanting) er kjøp av kreditter fra et DACCS-prosjekt sannsynligvis dyrere, men kan oppfattes som mer målbare og troverdige – og ikke minst mer skalerbare.

Kontrakten med det koreanske raffineriet innebærer at Occidental kompen­serer kjøpers CO₂-utslipp gjennom lagring av atmosfærisk CO₂ (offsets) fra et DACCS-anlegg som skal bygges med teknologi fra Carbon Engineering i Texas. Anlegget skal bygges med en kapasitet på 1 million tonn CO₂ per år, og stå ferdig i 2024. Også Airbus har avtalt kjøp av CO₂-lagring fra prosjektet. Kostnadene for stor­skala fangst av CO₂ ved hjelp av DAC er usikre. De mest aktuelle teknologi­leverandører har selv annonsert forventninger om kostnader ned mot $100 per tonn fanget CO₂, men en rapport fra IEAGHG som kom ut nylig anslår at kostnader på om lag $200 per tonn CO₂ er mer realistisk. Allerede i dag omsettes kreditter på ulike markeder som kan forsvare slike kostnader – som Californias Low Carbon Fuel Standard (LCFS). Carbon Engineering skal i fjor ha uttalt at energi­forbruket for å fange ett tonn CO₂ fra luft kan komme ned på 8,81 GJ. Til sammenlikning inneholder ett fat olje energi til­svarende om lag 6 GJ, og medfører utslipp av om lag 430 kg CO₂ ved for­brenning.

Mangel på klimalederskap blir personlig; Shell-direktører saksøkt

De siste årene har domstoler i Europa behandlet flere viktige klimasaker, og noen av dem har landet på konklusjoner til fordel for saksøkerne med påfølgende internasjonal oppmerksomhet. Shell har fått sin del av slike saker. I mai i fjor ble de dømt i en lavere rettsinstans i Nederland til å gjøre mer for å redusere utslipp som følger av produksjon og bruk av olje og gass solgt internasjonalt. Dette inkluderer et mao utslipp i hele verdikjeden, også som følge av bruk av fossil energi (såkalt «scope 3»).  Denne saken har vakt spesiell interesse – fordi det omhandler selskapenes ansvar utenfor deres direkte kontroll, samt om en rettsinstans kan dømme i en sak som berører forhold utenfor landets egen jurisdiksjon. Shell anket saken inn for en høyere rettsinstans i fjor sommer. Vinneren av saken mot Shell, Milieudefensie, påpekte overfor 29 multi­nasjonale selskaper hvilke implikasjoner de mener denne dommen har for deres klimainnsats.

I mars fikk en ny klimarelatert rettssak mot Shell oppmerksomhet – når miljø­organisa­sjonen ClientEarth saksøkte 13 direktører i Shell UK for brudd på den britiske selskaps­loven. Bak­grunnen for søksmålet er at ClientEarth, som også er aksjonær i Shell, mener at Shells ledelse ikke har gjort en god nok vurdering av klimarisikoene for selskapet når de legger frem en strategi som ikke er i tråd med målene i Paris-avtalen. ClientEarth hevder at deres intensjon med rettssaken er å sikre Shell og aksjonærenes langsiktige interesser.

Tyskland rører på seg med hensyn til blått hydrogen – men krigen skaper økt usikkerhet

Da den nye tyske regjeringen tiltrådte før jul, ble det annonsert at de vil øke produksjonen av fornybar energi med 100 TWh per år innen 2030 i forhold til opprinnelig mål, og doble ambisjonen om  grønt hydrogen til 10 GW elektrolysekapasitet. I henhold til den tyske hydrogentrategien skal dette gi 28 TWh hydrogen. I denne ­strategien er det anslått et behov for 90-100 TWh hydrogen i 2030. For å få tilgang til nok hydrogen i en overgangsfase er import av hydrogen ønskelig – og primært grønt sådan. En analyse nylig gjennomført av blant annet Fraunhofer i fjor høst peker imidlertid på utfordringer både knyttet til om det vil være nok grønt hydrogen tilgjengelig på verdensmarkedene for slik import, samt at løsninger for transport av hydrogen i store kvanta fortsatt er umodent og neppe vil være på plass før 2030. Den siste måneden har det likevel kommet flere meldinger om intensjonsavtaler om leveranser av både grønt og blått hydrogen fra land som Australia, Emiratene, og Norge.

For blått hydrogen har situasjonen endret seg noe de siste månedene. Ifølge DnV og andre aktører er det lite sannsynlig at naturgass vil bli brukt til produksjon av hydrogen som følge av usikkerhet om framtidige gassleveranser fra Russland. I en analyse peker Rystad Energy i tillegg på at prisøkningen på naturgass de siste 6 måneder har gjort at blått hydrogen nå taper i konkurransen med grønt hydrogen. I dag utgjør naturgass om lag 30% av den tyske energi­miksen – og denne er nesten utelukkende basert på import – og hovedsakelig gjennom rør. Ved omdanning av naturgass til hydrogen vil dessuten energitapet gjennom prosessen typisk ligge på 30%.

Ny nederlandsk regjering øker klimainnsatsen

Da Mark Ruttes fjerde regjeringsperiode startet i desember i fjor, var det med en regjeringserklæring med betydelig mer ambisiøse klimamål enn tidligere. EUs 55% reduksjon innen 2030 toppes av regjer­ingen med et mål om 60% reduksjon, og deretter ytterligere kutt på 10% hvert femte år. For å gjøre seg mindre avhengig av gassimport skal det blant annet planlegges med to nye kjerne­kraftverk, samt at innsatsen for utbredelse av CCS skal økes. Som en følge av dette annonserte myndighetene i mars at subsidieordningen SDE++ forsterkes og at årets utlysning blir tilført €13 milliarder – en betydelig økning fra tidligere år. Ordningen er tiltenkt prosjekter for utvikling av fornybar kraft, hydrogen­produksjon, CCS og andre industrielle klimatiltak.  Fra tidligere har regjeringen satt et tak på støtte til CCS på 7,2 millioner tonn CO₂ innen 2030. Nå er dette økt til 8,7 millioner tonn CO₂. Støtten fra SDE++ gis som en differansekontrakt og tildeles etter et auksjonsprinsipp. Årets auksjon gjennom­føres fra juni til september, hvor første auksjon er prosjekter som ber om maksimal støtte på €65 per tonn CO₂. I fjor fikk CCS-prosjektet Porthos støtte gjennom denne ordningen.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

---

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

CCS langs EUs vestkyst: TotalEnergies stepper opp, TATA steel trekker seg

Nederland har i mer enn 15 år vært et foregangsland i EU når det gjelder CCS. Tre regionale hub’er for transport og lagring av CO₂ har vært jobbet frem (Porthos, Athos og Aramis). I dag er Porthos den hub’en som er nærmest å få en investeringsbeslutning for å realisere EUs første fullskala CCSprosjekt, og da hovedsakelig med fokus på å fange CO₂ fra eksisterende hydrogen-produksjon, og en investeringsbeslutning kan komme alt tidlig neste år. I september annonserte imidlertid Athos, som over lengre tid har samarbeidet med TATA Steel om et mulig CO₂-fangst prosjekt i Ijmuiden, at de avslutter arbeidet ettersom TATA har endret sin teknologistrategi, og går for en DRI-prosess med grønt hydrogen heller enn kull og CCS. Fra TATA heter det at de har vektlagt en raskere overgang til en mer bærekraftig stålproduksjon og at hydrogen-sporet derfor er mer interessant. Stålverket i Ijmuiden har et samlet CO₂-utslipp på om lag 12 mill. tonn per år.

TotalEnergies inngikk i september en avtale med Air Liquide om at sistnevnte overtar operatørskapet til Totals hydrogenproduksjonsanlegg i Le Havre i Nord-Frankrike, og skal ta i bruk Air Liquides CCSteknologi med mål om å kutte CO₂-utslippene fra anlegget. Air Liquide har også egne hydrogenproduksjonsanlegg i området hvor naturgass benyttes som innsatsfaktor, men planlegger også å etablere ny kapasitet basert på elektrolyse. Samlet sett heter det at selskapenes ambisjon er å kutte CO₂-utslippene med 650.000 tonn per år fra regionen. Fanget CO₂ er planlagt sendt med skip til den nederlandske hub’en Aramis evt Northern Lights. TotalEnergies inngikk derfor i september et partnerskap med blant annet Shell og nederlandske EBN (likner på Petoro) om utvikling av Aramis med infrastruktur for transport og lagring av CO₂ i sørlige Nordsjø. TotalEnergies er også involvert i andre samarbeidsinitiativer i det samme området relatert til CCS. Industri-sektoren i Frankrike har et samlet CO₂-utslipp på om lag 80 mill. tonn CO₂ per år, hvorav om lag 10 i Normandie alene. Den franske regjeringen ble i vinter dømt til å gjøre mer for klimaet, og er ifølge analytikere fortsatt ikke på sporet for å nå sine 2030-mål.

DnV Energy Transition Outlook 2021: Paris-målet er tapt i 2029 

DnVs årlige Energy Transition Outlook (ETO) ble utgitt i september, og ga en oppdatert trendfremskriving av verdens energiforbruk frem mot 2050, og tilhørende klimaeffekt. Rapporten formidler hva DnV tror kommer til å skje (forecasting), ikke hva de tror må til for å nå konkrete mål (backcasting). Sammenliknet med for to år siden (før pandemien), viser DnVs seneste prognose at det tar ett år lenger før 1,5°C-målet er tapt (2029 vs 2028) og fire år lenger før 2°C-målet er tapt (2053 vs 2049). På verdensbasis anslår DnV at forbruket av fossil energi i 2050 vil være på nivå med 1990, men med noe endret sammensetning. 6% av utslippene fra bruk av fossil energi er forventet fjernet ved hjelp av CCS, noe som er betydelig lavere enn fjorårets ETO der anslaget var 11%. Reduksjonen i andelen CCS skyldes ifølge DNV et forbedret datagrunnlag og økt presisjon i tilhørende modeller. 

Analysen for Europa konkluderer med at Net Zero i 2050 ikke nås, men at en oppnår 74% reduksjon av CO₂ utslippene vs 1990. Produksjonen av hydrogen firedobles, men nytt volum vil bli anvendt direkte (og etterhvert også omdannet til syntetiske brensler) i nye bransjer og samfunnssektorer. Bruk av hydrogen vil bli bremset av kostnadene. Stort sett alt nytt volum av hydrogen vil komme fra elektrolyse. Kostnadene for grønt hydrogen vil i henhold til DnV bli konkurransedyktig mot blått hydrogen rundt 2030, drevet av fallende kostnader for fornybar kraft og skalafordeler på elektrolysører. Hydrogen produsert fra naturgass vil bli mer enn halvert, og i hovedsak bli produsert i kombinasjon med CCS. Kraftigere fall i gasspriser kan gjøre blått hydrogen enda mer konkurransedyktig og dermed bremse interessen for grønt hydrogen. Frem mot 2030, anslår DnV at CCS i Europa vil utvikle seg raskt innenfor kjemisk og petrokjemisk industri samt ulike prosessutslipp – til så mye som 65 mill. tonn i 2030.

IEA: Kina kan overoppfylle sine klimamål – men vil de?

Som en respons til kinesiske regjeringens invitasjon til IEA om samarbeid om et langsiktig veikart for avkarbonisering av den kinesiske økonomien, utga IEA nylig en omfattende analyse av Kinas muligheter til å nå sitt mål om karbonnøytralitet i 2060. Analysen har tatt utgangspunkt i de oppjusterte målene som Kina i fjor høst ga inn til COP26 samt vedtatt politikk innen energi og klima, samt pågående trender – og så gjort en vurdering av realismen i om målene kan nås. Analysen gir et generelt positivt bilde av Kinas muligheter til å nå sine mål, og enda til å overoppfylle målene. I begrunnelsen legger IEA vekt på at Kina i stor grad har det som skal til, både innenfor teknologi, økonomi og politisk erfaring, samt at omleggingen vil gi mange positive sosioøkonomiske ringvirkninger i landet. IEAs scenario for en mulig akselerert transisjon konkluderer med at noen tidlige grep for å redusere bruken av kull gir Kina en rimelig mulighet til å nå toppen av klimagassutslippene rundt 2025 heller enn «senest i 2030» som er målet per i dag.

Like positiv er ikke Carbon Action Tracker (CAT) i sin siste oppdaterte vurdering fra september med hensyn til Kinas innsats for å nå klimamålene, som de klassifiserer som «highly insufficient». CAT vektlegger nødvendige tiltak for å nå klimamålene når de gjør sine vurderinger – heller enn om Kina vil klare sine egne klimamål når de gir sine vurderinger. I analysen deres pekes det riktignok på at Kina kan overoppfylle sine innmeldte klimamål, men at landet bør stramme inn bruken av kull og sette en dato for utfasing av bruk av kull. Som eksempel kan nevnes at en oversikt publisert av Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i august viser at bare i første halvdel av 2021 annonserte Kina nye prosjekter for kullkraft og kulldrevne stålverk som, hvis de blir bygget, vil føre til utslipp av så mye som 150 mill. tonn CO₂ per år.

Island: Verdens først DACCS-prosjekt har begynt å lagre CO₂ 

ORCA er navnet på verdens (hittil) største anlegg for CO₂-fangst fra atmosfæren, hvor 4.000 tonn CO₂ per år skal lagres permanent gjennom en mineraliseringsprosess. IEA mener at slike anlegg har stor betydning for å drive ned kostnadene for DACCS. CO₂ fra biogene kilder eller atmosfæren vil fremover gi råvare til produksjon av syntetiske drivstoff, som igjen kan bidra til reduserte netto utslipp fra blant annet luftfart. Mens fangst av bio-CO₂ kan medføre konkurranse med matproduksjon og bruk av land, er utfordringene med DACCS primært knyttet til bruk av energi. Ifølge IEA må verden fange 1 Gt CO₂ fra atmosfæren i 2050 for å kunne innfri Paris-avtalens 1,5°C-mål.                 

Raffinerier i bevegelse: Store aktører legger planer tilpasset klimanøytralitet

Raffineribransjen har slitt gjennom pandemien, og utfordringene er både knyttet til klima/miljø, overkapasitet, marginer og strukturelle endringer. I september meldte Petroineos (JV med Ineos og Petro China) at de vil investere £1 mrd. for å legge om kraftproduksjonen og deler av driften ved raffineriet og petrokjemianlegget i Grangemouth fra å bruke naturgass direkte til å bruke hydrogen reformert fra naturgass med CCS. Grangemouth er en av fire klynger som regjeringen har pekt på for utvikling av CCS i UK. Omleggingen hos Petroineos vil innebære at CO₂-utslippene reduseres med 1 mill. tonn CO₂ – og gjør at anlegget samlet reduserer sine CO₂-utslipp med 60% i 2030 i forhold til 2005. Fanget CO₂ er tenkt lagret gjennom samarbeid med det skotske Acorn–prosjektet. Endringene vil bidra til at de skotske målene om karbonnøytralitet kan nås i 2045, fem år før resten av UK. 

Fra Nederland meldte Shell i september at de har besluttet å bygge et raffineri for biodrivstoff i Rotterdam for å bidra til de europeiske klimamålene og samtidig bidra til å innfri Shells egne klimamål. Leveransene fra raffineriet vil delvis dekke etterspørsel etter bærekraftig flybensin (omtalt som SAF – «Sustainable Aviation Fuel») og biodiesel. Anlegget vil bidra til utslipps-reduksjon av 2,8 mill. tonn CO₂ per år. Shell planlegger å omdanne sine 14 raffinerier til fem «energi- og kjemikalieparker». Parken i Rotterdam er den andre parken som blir annonsert, etter lanseringen av en energipark i juli i Rhinland, Tyskland, for produksjon av grønt hydrogen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

COP26; Hvor går vi herfra og hva kan dette bety for EUs klimainnsats? 

Flere har uttrykt skuffelse over resultatene fra COP26, deriblant FN-sjef Guterres. Han mener det nå er tid for å gå over i «nødmodus» med hensyn til klima.

Manglende innfrielse av lovede klimastøtte

Siste batalje i forhandlingene handlet om formuleringer om utfasing av kull, og hvor flere fremvoksende økonomier som Kina og India ønsket å tone ned formuleringene. Spesielt rikere land uttrykte skuffelse over dette utfallet. Flere har pekt på sammenhengen mellom kull som de fattigere lands vei til rimelig energi, og rike lands manglende innfrielse av sin lovede klimastøtte til fattigere land nedfelt i Paris-avtalen. Da med $100 milliarder årlig som en underliggende årsak til spenningene i sluttforhandlingene.

Endring i fokus i kommende klimaforhandlinger?

Carnegie, en internasjonal tenketank for global fred, peker på at situasjonen som har utfoldet seg kan lede til en endring i fokus i kommende klimaforhandlinger – til å handle mer om klimarettferdighet og mindre om tiltak. Carnegie peker også på at situasjonen som har oppstått vil øke presset for alle til å nå egne klimamål. Samtidig vil det øke presset på EU og andre rike land til å innfri sine forpliktelser om klimafinansiering. Om ikke, skrive Carnegie, vil EU kunne bukke under for økonomisk sammenbrudd av forsyningskjeder og migrasjonspress som følge av klimaforstyrrelser. Om EU skal ta et konstruktivt klimalederskap fremover, påpekes det at det vil være avgjørende å arbeide for klimarettferdighet, gjenopprette tilliten til klimasårbare land og redusere internasjonal spenning frem mot COP27. 

EUs innovasjonsfond: €1 milliard delt ut til syv prosjekter – hvorav fire med CCS 

Etter en konkurranse over nesten halvannet år, med 311 søknader og €1 milliard i potten, gikk i november syv prosjekter seirende ut. Dette var første av flere utlysninger fra innovasjonsfondet frem til 2030 – og som samlet er antatt å bidra med €25 milliarder.

Skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050

Prosjektene som støttes skal være spesielt innovative og store satsinger som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050. Fondet har en ambisjon om å støtte et bredt spekter av teknologier, bransjer og geografisk spredning i EU. Denne gangen hadde de tildelte prosjekter en profil i retning av bransjer som regnes som «hard-to-abate», og hvor prosjektet i seg selv vil kunne oppnå betydelige utslippskutt. 

4/7 prosjekter benytter CCS som en del av løsningen

6 av 7 prosjekter har tungt innslag av fornybar energi eller overgang fra fossilt til fornybart. 4 av 7 benytter CCS som en del av løsningen. 5 av 7 var basert i Nord- og Vest-Europa, ingen i Sentral- eller Øst-Europa. 3 av prosjektene inneholder innslag av produksjon / bruk av hydrogen, som det svenske HYBRIT med produksjon av stål med grønt hydrogen. Ett prosjekt inneholder fangst av biogent CO₂ (CCU) fra avfall til bruk i kjemikalier og biobrensler. Utlysning nr. 2 fra fondet er pågående, med €1,5 milliard i potten. 

IEA med forsiktig optimisme for utviklingen av CCS  

I en kommentar fra IEAs CCS-sjef i november, gis det en del overordnede refleksjoner over hvorfor CCS historisk sett i stor grad har mislykkes med hensyn til å bli et relevant klimatiltak, og hva som blir viktig fremover. IEA peker på tre vesentlige forhold som begrunner IEAs optimisme med hensyn til utviklingen av CCS fremover.

Tre forhold som begrunner IEAs optimisme til utviklingen av CCS

• at prosjektene nå konsentreres rundt industrielle klynger med felles infrastruktur for transport og lager
• at mer robuste offentlige finansieringsordninger nå er på plass som skaper større forutsigbarhet for aktørene 
• og et en strammere og mer forpliktende klimapolitikk er på plass. IEA er forsiktig med å erklære at dette kan garantere suksess for de godt over 100 prosjektene som er under planlegging nå. Selv om alle prosjekter under planlegging blir realisert (noe IEA selv ikke tror på), vil samlet kapasitet på disse prosjektene i 2030 bare utgjøre om lag 10% av det IEA mener er nødvendig for å være på sporet til netto-null i 2050.

Imperial College: Verdien av CCS vil falle med økende konkurranse fra fornybart 

En analyse gjennomført i Imperial College og gjengitt i en vitenskapelig artikkel i november, konkluderer med at den samfunnsmessige verdien av CCS vil falle fremover på grunn av økende konkurranse med fornybar energi.

Historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi er større enn det som er lagt til grunn

Et vesentlig element for å forstå resultatene fra analysen er at det fremheves at de historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi (vind/sol + batteri) er større enn det som er lagt til grunn i de fleste analysemodellene («integrated assessment model») som benyttes internasjonalt. Dette føyer seg inn i rekken av erfaringer om at trendfremskrivninger fra IEA, og andre har systematisk undervurdert kostnadsfallet innen fornybar energi i sine analyser.

Konklusjonene som trekkes i artikkelen er likevel enkel å forstå

Verdien av CCS er mest robust der den anvendes på områder som er mindre eksponert for konkurranse fra fornybar energi – som fra prosessutslipp (som sementverk) og karbonnegative løsninger (BECCS og DACCS). Med «verdi» menes den marginale reduksjonen av de samfunnsmessige kostnadene som klimatiltaket bidrar sammenliknet med at tiltaket ikke tas i bruk. Verdien av CCS er minst robust der CCS benyttes i kombinasjon med fossil energi som konkurrerer direkte med fornybar energi – som gasskraft med CCS og produksjon av blått hydrogen. På disse områdene faller verdien av CCS mellom 61 og 96% sammenliknet med det forfatterne mener er mer normale antakelser om kostnadsutviklingen for fornybar energi. 

EUs hydrogenstrategi materialiserer seg; €2 milliarder til EU Clean Hydrogen Partnership 

I slutten av november annonserte EU-presidenten et nytt initiativ for å drive frem forskning og innovasjon innen hydrogen i et offentlig-privat samarbeid hvor begge stiller med €1 milliard hver.

Vil få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H2 i 2030

Med den nye satsingen vil prioriteringene justeres med mindre fokus på hydrogendrevne personbiler og mer på grønt hydrogen og bruk innen prosessindustri. Målsettingen er å få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H₂ i 2030. Under mer normale energipriser enn hva vi ser i EU i dag, vil hydrogen fra naturgass koste om lag €2 per kg. Med dagens gass- og kraftpriser er situasjonen betydelig annerledes og innebærer at kostnadene for hydrogen uansett produksjonsmåte har blitt mye høyere. Usikkerhet knyttet til fremtidig gasspris og ønske om å fase ut bruk av fossil energi er faktorer som ligger til grunn for EUs satsing på grønt hydrogen.

IEA-sjefen avmålt til satsingen

IEA-sjefen var på sin side noe avmålt til satsingen, fordi han mente at markedet ikke er modent nok for en slik stor satsing, og at EU kunne komme til å bruke store ressurser på noe som andre land (som Kina) i hovedsak ville kunne dra fordeler av. I den sammenheng viste han til andre eksempler hvor det samme skjedde for Europa. 

Carbon Dioxide Removal (CDR); Fra distraksjon – til en forutsetning for å nå klimamålene 

De som har fulgt den internasjonale debatten om CCS de senere år, har muligens lagt merke til skarpe fronter mellom ulike leire både når det gjelder CCS, CCU og CDR.

Fra å være kostbar og farlig, til å bli tatt inn i varmen

Som vanlig er ståstedet for den enkelte, inkludert hvilke premisser forutsetninger en legger til grunn, avgjørende for hvilke konklusjoner en kommer til. Industriell CDR (som bio-CCS og DACCS) har over tid blitt advart mot som en kostbar eller farlig «distraksjon», til å stadig oftere bli tatt inn i varmen og omtales nå oftere som en nødvendighet for å nå klimamålene. Dette minner også om endring i synet på CCS over tid. Før 2020, mens EUs klimamål var 80-95% klimagassreduksjon i 2050 vs 1990, var det flere industrielle organisasjoner som med styrke mente at CCS ikke ville bli nødvendig før 2050. Men når en stadig større andel av den globale økonomien nå er underlagt mål om netto-null utslipp (nå: 80%), så har den offentlige diskurs endret seg betydelig på kort tid – både for CCS, CCU og CDR. Det sagt, så kan en ikke slå fast at enhver industriell CDR vil være formålstjenlig. Fysikkens lover, begrensede naturressurser og krav til lønnsomhet vil fortsatt sette grenser for hva som er realistisk å få til. 

Strategi under utvikling som kan innebære mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR

Av viktig utvikling senere tid kan nevnes at i EU er en strategi under utvikling som kan innebære et mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR. Under COP26 i november, annonserte USA et initiativ om å fjerne 1 Gt CO₂ fra atmosfæren (CDR) til en kostnad på under $100/tonn i 2050. Og i Sverige overleverte Energimyndigheten i november sin anbefaling til regjeringen til et støttesystem for å fjerne inntil 2 mill. tonn CO₂ per år fra atmosfæren gjennom bio-CCS innen 2030.
IEA ga i november sin oppdaterte vurdering av status for DACCS og nylig publiserte de også en artikkel med anbefalinger om hvordan medlemslandene kunne realisere potensialet som BECCS representerer. Om DACCS heter det fra IEA at i deres «Net Zero 2050» scenario, vil det være behov for nær 90 Mt CO₂ per år i 2030. Ett av tiltakene myndighetene kan gjøre for å drive frem et marked for CDR, er ifølge IEA å kjøpe CO₂-reduksjoner direkte fra selskaper som tilbyr dette.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

IPCCs sjette vurderingsrapport; Klimatilpasning er viktig for å beskytte samfunnet

Da FNs generalsekretær Guterres presenterte den seneste delrapporten i IPCCs vitenskapelige under­lag for verdens ledere, kalte han denne «en fordømmende tiltale om et mislykket klima­leder­skap».

Samspillet mellom klima, natur og samfunn

Rapporten, «Impacts, Adaptation and Vulnerability», inneholder analyse av all vesentlig klimarisiko som vil kunne ramme samfunnet; hvem som er mest utsatt og hvordan samfunnet kan beskytte seg mot de verste konsekvensene. Risikoene favner bredt; ulike øko­systemer, menneskeskapt infra­struktur og sosiale systemer. I de åtte årene som har gått siden IPCC sist utga tilsvarende rapport har det vært rettet økt fokus på samspillet mellom klima, natur og samfunn, blant annet på hvordan effektene innvirker på sosial ulikhet samt hvordan ulik klimatilpasning vil innvirke på FNs øvrige bære­kraftsmål.

Belastningen på knappe vann­ressurser

For eksempel ble det trukket frem studier som påpeker at CCS på kraftverk og ditto økt kjølebehov kan øke belastningen på allerede knappe vann­ressurser med inntil 50 %. Rapporten understreker at målrettet og koordinert innsats med hensyn til klimatilpas­ninger vil kunne gi betydelig beskyttelse for samfunnet, men at handlings­rommet er i ferd med å lukkes. Guterres mente derfor at halvparten av klima-midlene frem­over bør vies klimatilpasning. I mars kommer IPCCs tredje delrapport, som omhandler vurdering av tiltak for å redusere utslippene fremover.

Ukraina: Nye forstyrrelser i globale forsyningslinjer i anmarsj

Da mange senket skuldrene etter at en delvis tilbakelagt pandemi kunne bidra til styrket innsats mot andre grunnleggende samfunnsutfordringer, fikk verdenssamfunnet en ny krise i fanget.

Skape dype og gjennomgripende endringer

Russlands invasjon av Ukraina og verdenssamfunnets reaksjoner på dette har raskt svekket internasjonalt samarbeid og handel med energiressurser og andre viktige råvarer. Krisen har potensialet for å skape dype og gjennomgripende endringer på flere samfunns­områder. Jo lengre varighet og jo dypere krisen går, dess større ring­virkninger vil den få for økonomi og for­synings­kjeder, også utover Europa.

EU har lagt planer

IEA var raskt ute med en tipunktsplan for hvordan EU kan redusere avhengighet av russisk gass alt i år med 1/3, samtidig som CO₂-utslippene faller. Nylig kom også EU med sin plan for å gjøre seg uavhengig fossil energi fra Russland i god tid før 2030 og samtidig sikre seg mot høye energipriser i år. I planen heter det at EU på kort sikt skal øke gasskjøp fra andre leverandører og på lengre sikt øke innfasingen av fornybar energi og ditto utfasing av fossil energi.

Høye priser

I sum er det derfor rimelig å anta at energiprisene i Europa i overskuelig tid vil forbli langt høyere enn det nivået vi hadde før pandemien. Inflasjonen i EU, som var høy nok før krisen i Ukraina, har steget ytterligere, og er forventet å holde seg høy fremover. Sett i forhold til CCS vil høye priser på energi gjøre CCS dyrere og mindre konkurransedyktig i forhold til andre klimatiltak.

Økt interesse for CCS?

Ønske om en raskere utfasing av fossil energi i EU kan også ha direkte effekt på interessen for CCS, spesielt for fangst av CO₂ fra naturgass eller kull. Knapphet på energi fremover vil i tillegg innebære at all bruk av energi (også til CCS) vil møte sterkere konkurranser med annen bruk av energien i samfunnet. Men utbredelse av CCS frem mot 2030 vil i stor grad også bestemmes av de avveininger EU gjør mellom klima-saken opp mot andre behov og hvor mye midler som settes av til formålet.

Relevant analyse i denne sammenheng er Equinors årlige «Energy Perspectives» fra i fjor, der et scenario som passer godt til dagens situasjon – «Rivalry» – ble presentert. I scenarioet trekkes det frem at energi­politikken blir mer fokusert på energi­uavhengighet enn økonomi og miljø. Fra analysene heter det videre at scenarioet innebærer større sosiale ulikheter, lavere energi­effektivitet, mindre teknologiutvikling og høyere beskatning av naturressurser sammenliknet med deres øvrige scenarioer.

Kina: Energiomleggingens IKEA

Prisene på solceller og vindturbiner brøt en langvarig trend ved at de steg i 2021. Dette fremkom i en analyse som Wood MacKenzie presenterte i februar.

Rekordhøye vare- og transportkostnader

Årsaken til prisstigningen er i hovedsak rekordhøye vare- og transportkostnader, utfordringer i forsynings­kjedene og logistiske flaskehalser. Likevel – Kina installerte hele 134 GW ny kapasitet fornybar energi i 2021, og deres samlede kapasitet økte med det til 1 070 GW – noe som utgjør 1/3 av verdens samlede kapasitet av forny­bar energi. Ifølge Wood dekker kinesiske produsenter nå 70% av verdensmarkedet for solceller og 50% for vind­turbiner. Innen batteri­produksjon har Kina en enda mer dominerende stilling.

Stort hjemmemarked

Kinesiskproduserte solceller og vindturbiner har dessuten de klart laveste prisene i det internasjonale markedet. Wood anslår at Kinas energipolitikk og økonomiske vekst fremover vil skape et formidabelt hjemmemarked for fornybar energi, drive kostnadene videre ned og sikre kineserne en fortsatt ledende posisjon som global leverandør av slik teknologi. Wood skriver også at på andre klimarelaterte teknologiområder er Kina langt fra en global leder, som CCS og lavkarbonhydrogen, og at disse utgjør viktige konkurransearenaer for teknologileverandører fremover. I et lengre perspektiv, kan aktører utenfor Kina også oppnå konkurransefortrinn ved produksjon av syntetiske brensler ifølge Wood.

EU: Kampen mot «grønnvasking» intensiveres

I februar annonserte EUs verdipapir- og markedstilsynsmyndigheter (ESMA) et veikart for å bekjempe grønnvasking.

Økt interesse for klima­vennlige investeringer

Begrunnelsen for det nye veikartet er at investorer viser økt interesse for klima­vennlige investeringer samtidig som EU sliter med å nå sine klimamål og at et voksende marked for bærekraftige investeringer i seg selv skaper et rom for uheldig «grønnvasking». Effekten av grønnvasking er at det bidrar til en avsporing av klimaarbeidet og svekker selskapenes drivere for dype kutt i klimagassutslippene, som f.eks. ved hjelp av CCS. Av den grunn bør EU derfor øke egen innsikt i den pågående utviklingen og gjennomføre nødvendig markeds­overvåkning på områder som har størst betydning for investorene heter det fra ESMA.

Mener alvor

Med dette understrekes det at EU mener alvor med sine klimamål frem mot 2050 samt viktigheten av sin strategi for bærekraftig finansiering herunder også EUs taksonomi som verktøy i denne sammen­heng. Også i USA er det økende oppmerksomhet på problemstillingen, spesielt etter at Biden i fjor annonserte strammere klimamål. I februar var derfor sjefen for det amerikanske finanstilsynet (SEC) ute og meddelte at strammere reguleringer på området er på trappene også der.

En rapport om omfanget av grønnvasking blant store internasjonale selskaper ble nylig annonsert av to frittstående organisasjoner med kontorer i Tyskland og Belgia; «Corporate Climate Responsibility Monitor 2022». Rapporten presenterer en gjennomgang av 25 selskaper som alle har annonsert og profilert seg på klimamål om «netto null» utslipp. Samlet CO₂-utslipp fra de utvalgte selskapene er 2,7 Gt CO₂, inkludert scope 1, 2 og 3. To energiselskaper er inkludert; Enel og E.ON.  Selskapene er vurdert etter kriterier som at utslippene faktisk måles og publiseres, hvor konkrete og forpliktende klimamålene er, om en utslippene faktisk blir kuttet, samt andre klimarelaterte tiltak. Konklusjonen i rapporten er blant annet at kun halv­parten av selskapene er konkrete på hva «netto null» utslipp betyr, og selv disse selskapenes tiltak for utslipps­reduk­sjoner kun innebærer en reduksjon på 40 % – og ikke 100 % som «netto null» skulle indikere. Ingen av de 25 selskapene oppnår resultatet «high integrity» i rapporten, og kun Mærsk oppnår nest høyeste resultat; «reasonable integrity».

USA: DoE foreslår å sette av $9,5 mrd. til rent hydrogen

I februar la det amerikanske energidepartementet frem et forslag om en omfattende satsing på utvikling av fire geografiske knutepunkter (hubs) for produksjon og bruk av hydrogen fremstilt fra elektrisitet eller fossil energi.

Flere store satsings­områder

Satsingen gjelder årene 2022-26. Forslaget er en del av den $1,2 billioner store infrastruktur-satsingen som ble godkjent av Senatet i fjor, og som er brutt ned i flere store satsings­områder, herunder «energi og industri». Knutepunktene skal fokusere på bruk av energi fra enten fornybart, kjerne­kraft eller fossil energi (gass eller kull), men i sum skal alle energi­former inkluderes.

Behov for CCS

For hydrogen produsert fra fossil energi er det satt krav om at utslipp av drivhus­gasser ikke skal overstige 2 kg CO₂e per kg hydrogen, noe som innebærer behov for CCS. Det er også satt krav til at knutepunktene skal satse på ulike anvendelses­områder for hydrogen. Målet er blant annet å få ned kostnadene for produk­sjon av 1 kg grønt hydrogen til $1 innen 2030 – en reduksjon på om lag 80 % fra dagens kostnad. Hørings­fristen for forslaget er satt til utgangen av mars.

---

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

Naturgass og atomkraft til besvær; disputt rundt EUs taksonomi

Kommisjonen la nylig frem sitt lenge bebudede forslag til forordning om hvordan naturgass og atomkraft skal håndteres i EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Debattert i ulike fora

I hovedsak er energi­formene kun tatt inn i taksonomien for en overgangsperiode, og legitimerer dermed deres rolle for å nå klimamålene i 2050. Innholdet i forslaget har vært kjent en stund, og debatten har gått høyt i ulike fora med klare skillelinjer mellom land og bransjer. Tyskland og andre kull-avhengige land har tatt til orde for å inkludere gass, men gjerne ekskludere atomkraft, mens f. eks. Frankrike har tatt til orde for å inkludere atomkraft. Østerrike er blant landene som har tatt sterk avstand fra begge deler.

CCS ett relevant tiltak

For naturgass har kommisjonen satt krav om at direkte utslipp ikke kan overstige 270 g CO₂e/kWh (et nytt gasskraftverk produserer ca. 400 g CO₂ /kWh). Det settes også krav om at nye gasskraftverk må erstatte et kullkraftverk og må være ferdig bygget før 2031. CCS vil åpenbart være ett relevant tiltak for å kunne tilfredsstille utslippsbegrensningen. Forordningen skal nå tas opp til behandling i Parlamentet og i medlemslandene, som har fire måneder på seg til å forkaste eller godta forslaget.

Regjeringen; Tyskland må gire om vesentlig for å nå klimamålene

Minister for industri og klima, Robert Habeck (De Grønne), la i januar frem en statusrapport om hvordan Tyskland ligger an i forhold til målet om klimanøytralitet i 2045.

Tyskland taper tempo

Rapporten slår fast at Tyskland de siste årene har tapt tempo i utviklingen, og at gjennomsnittlig reduksjon av drivhus­gasser må økes fra 15 til rundt 40 mill. tonn CO₂e per år frem til 2030. Det heter videre at det er en «absolutt prioritet» å drastisk fremskynde utbyggingen av og redusere aktuelle barrierer mot forny­bar energi.

To prosent til vindkraftproduksjon

Det er blant annet bebudet et lovfestet mål om at to prosent av Tysklands areal skal settes av til land­basert vindkraftproduksjon. Også for industrisektoren er det tydelig at tempoet for avkarbonisering må øke. Det heter at regjeringen vil legge til rette for bruk av differanse­kontrakter for å gjøre klimavennlige investeringer lønnsomme og skape forutsigbarhet for industrien. Av konkrete tiltak fremheves reform av europeisk kvotehandel, rask utbygging av fornybar energi og det tyske kraftnettet samt produksjon av hydrogen. Under fremlegget av rapporten ble det også sagt at myndighetene ikke har planer om å gi støtte til produksjon eller bruk av blått hydrogen.

Press i energimarkedene; energipriser, CO₂-utslipp og kvoteprisen øker – men for hvor lenge?        

Vinterens høye energipriser i Europa har ført til utfordringer i flere ulike bransjer, og skapt et generelt prispress i økonomien som bekymrer mange.

Avbøtende tiltak

Flere regjeringer har innført avbøtende tiltak som lettelser i skatter og avgifter eller pristak på energi – spesielt rettet mot den delen av inn­byggerne som er utsatt for «energifattigdom». Økte energikostnader er i hovedsak drevet av økte gasspriser.

I januar lå spotprisen på naturgass i UK på 3-4x snittprisen i årene før 2020, og kraftprisen har i stor grad fulgt samme utvikling. Samtidig har produksjon av gass- og kullkraft holdt et høyt nivå i de siste månedene, og har bidratt til et press på kvoteprisene – som i januar nærmet seg €90. Flere har imidlertid pekt på at det vi har opplevd i vinter, ikke bare er drevet av kortsiktige markeds­svingninger, men at dette er en langsiktig trend som vil føre til høyere energipriser globalt. Enkelte analytikere har også pekt på at utviklingen fremover vil kunne drive kvoteprisen videre oppover, og at den vil kunne bli opp mot €150 frem mot 2030.

EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet

I en tale som nylig ble holdt av den europeiske sentralbanken (ECB) i januar, ble det pekt på at den energiomleggingen EU nå står foran, vil medføre generelt høyere priser på energi, og at EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet. ECB peker på at i tillegg til høye energi- og kvotepriser, må EU også øke investeringene i det grønne skiftet, og at dette må gjøres samtidig som en ivaretar de svakeste gruppene i samfunnet.

Det fremheves at pengepolitikken må legges opp slik at det hindrer at prisøkningen på energivarer bidrar til en økt inflasjonsrate som igjen kan svekke EUs evne til å nå sine samfunnsmål. I talen understrekes det at EUs inntekter fra kvotesystemet og annen skattlegging av utslipp, vil kunne øke fra €14 mrd. i 2019 til €86 mrd. per år i perioden 2026-30, i tillegg til skatteinngang fra fortolling av karbonintensive varer fra utlandet (CBAM). I sum vil derfor skattlegging av karbonutslipp over tid bidra til å svekke investeringer i fossil energi og redusere avhengighet av slik import, og samtidig styrke den økonomiske aktiviteten i EU, opprettholde innenlandsk etterspørsel og øke sysselsettingen, ifølge ECB.

WEF Global Risks Report 2022; økt sosial ulikhet og en uordnet tilnærming til klimautfordringene

I årets risikorapport fra World Economic Forum (WEF) får konsekvenser av økende sosiale ulikheter samt klima- og miljømessige forhold stor oppmerksomhet. Det fremheves at pandemien, og ikke minst håndteringen av denne, har bidratt til økte ulikheter mellom land og samfunnslag og skapt økte spenninger innenfor og på tvers av landegrenser.

Vanskelig å samles om klima- og miljø

Som eksempler på spenningsøkende faktorer peker rapporten blant annet på arbeidsledighet, inflasjon, ustabile globale forsyningskjeder, økende proteksjonisme og geopolitisk uro.  Slike økte spenninger vil igjen gjøre det vanskeligere å samles om nødvendige og koordinerte tiltak innenfor viktige samfunnsoppgaver som klima- og miljø. Disse områdene (sosial uro og klima/miljø) dekker de øverste åtte faktorene av WEFs globale risiko­faktorer for verdensøkonomien. Resultatet er basert på vurderinger fra nær 1000 internasjonale eksperter.

CCS og CDR anses som viktige tiltak

Innenfor klimaområdet peker WEF på at mangel på internasjonalt samarbeid om klima vil skape stadig økende spenninger mellom land og økonomiske sektorer. Politisk passivitet overfor klima­utfordringene vil dessuten føre til at klima­effektene vil øke og kreve enda mer av samfunnet for å lindre eller bøte på opplevde konsekvenser. Politikernes ønske om å «lette byrdene» for næringsliv og sivilsamfunn vil være nødvendig for å sikre oppslutning om klima­tiltakene, men kan også bidra til at nødvendig omstillingstakt svekkes. Rapporten peker på at land med stor avhengighet til fossil energi har mer å tape i omstillingen til fornybarsamfunnet og kan av den grunn ha mindre vilje til innovasjon og nyskaping. CCS og CDR (Carbon Dioxide Removal) anses som viktige tiltak for å nå klimamålene, men kan også tas i bruk på en måte som i første rekke bidrar til «grønn­vasking» og svekke den strukturelle omstillingen som fossile bransjer må gjennomføre. WEF peker på at enhver vei til et nullutslippssamfunn mest sannsynlig vil bli nokså rotete («disorderly»).

USAs riksrevisjon kritiserer DoE for svak økonomisk styring av CCS-prosjekter

I en rapport som ble publisert av USAs «Government Accountability Office» (GAO) i desember, ble det redegjort for undersøkelser av DoEs tildelinger og oppfølging av ni store CCS-demonstrasjons­prosjekter.

$1,1 mrd. i støtte

Til sammen har DoE gitt $1,1 mrd. i slik støtte i perioden 2009-17. Av prosjektene som ble støttet var seks tilknyttet kraftproduksjon ($684 mill.) og tre fra industrielle prosesser ($438 mill.). Av kraftprosjektene ble kun ett realisert (Petra Nova), men dette ble stengt i 2020 etter bare tre års drift.

Blant industriprosjektene ble to realisert (Air Products, Texas og Archer Daniels, Illinois). GAO gir to anbefalinger;

• at DoE forbedrer sine prosjektutvelgelses- og forhandlings­prosesser og
• at de blir mer konsekvente i sin oppfølging av prosjekter med hensyn til omfang, tidsplaner og budsjetter.

Anbefalingene var spesielt knyttet til svakheter i DoEs utvelgelse og oppfølging av kull­kraft­prosjektene, som de mener var forhastet og ikke gjennomført i henhold til regelverket. Dette inkluderte også vurdering av markedsmessige forhold knyttet utsiktene for kull vs naturgass. I sum førte dette til betydelige merkostnader for skattebetalerne ifølge GAO.

Danmark stiller opp med penger for CCS    

Før jul fikk den danske regjering med seg et flertall i Folketinget om å støtte utviklingen av et CCS-marked som skal kunne være virksomt fra 2025.

Bruke inntil DKK 16 mrd.

Til sammen er det planlagt å bruke inntil DKK 16 mrd. med ambisjoner om at det skal fanges og lagres 0,4 mill. tonn CO₂ fra 2025, og 0,9 mill. tonn fra 2030. Avtalen åpner også opp for at CO₂ kan benyttes til å lage syntetiske brensler. Første utlysning av midler er ventet allerede i år.

Kraftvarmeanlegg som fyrer med avfall og tungindustrien pekes på som relevante søkere.

Fakta

• En køreplan for fangst, transport og lagring af CO₂ er anden del af den samlede strategi for fangst og lagring af CO₂. Første del kom i juni.
• Aftalen lægger op til at udmønte tilskudspuljen på 16 mia fra Klimaaftalen for energi og industri fra 2020 over to gange til udvikling af fangst, transport, lagring og anvendelse af CO₂.
• Midlerne udmøntes på den korte bane til CO₂-udledere, der køber sig til lagring, transport m.m. og får ansvar for at dokumentere CO₂-reduktionerne.
• Aftalen baner vej for implementeringen af CO₂-reduktioner på 0,4 mio. ton årligt fra 2025.
• Det suppleres af flere langsigtede initiativer, der skal skabe en markedsbaseret udrulning af fangst og lagring af CO₂ i Danmark, f.eks. via afgifter og udgifter til kvotekøb.
• Aftalen fokuserer også på at styrke fangst og lagring af CO₂ globalt gennem EU-regulering og udvikle Danmark som europæisk hub for lagring af CO₂.
• I juni indgik regeringen og et bredt flertal aftalen En køreplan for lagring af CO2. Første del af en samlet CCS-strategi. Her blev der bl.a. afsat 210 mio. kroner til, at GEUS kan lave undersøgelser af potentielle CO₂-lagerlokaliteter.
• Køreplanen for fangst, transport og lagring af CO₂ kommer i tillæg til den grønne delaftale om Finansloven 2022 med Radikale, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Alternativet og Kristendemokraterne, hvor der bliver afsat over 2,5 mia. kr. til en pulje til CO₂-fangst mv. Den forventes i sig selv at skabe CO₂-reduktioner på 0,5 mio. tons årligt fra 2025.

---

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

Tre forhold som begrunner IEAs optimisme til utviklingen av CCS

• at prosjektene nå konsentreres rundt industrielle klynger med felles infrastruktur for transport og lager
• at mer robuste offentlige finansieringsordninger nå er på plass som skaper større forutsigbarhet for aktørene 
• og et en strammere og mer forpliktende klimapolitikk er på plass. IEA er forsiktig med å erklære at dette kan garantere suksess for de godt over 100 prosjektene som er under planlegging nå. Selv om alle prosjekter under planlegging blir realisert (noe IEA selv ikke tror på), vil samlet kapasitet på disse prosjektene i 2030 bare utgjøre om lag 10% av det IEA mener er nødvendig for å være på sporet til netto-null i 2050. 

Vil få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H2 i 2030

Med den nye satsingen vil prioriteringene justeres med mindre fokus på hydrogendrevne personbiler og mer på grønt hydrogen og bruk innen prosessindustri. Målsettingen er å få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H₂ i 2030. Under mer normale energipriser enn hva vi ser i EU i dag, vil hydrogen fra naturgass koste om lag €2 per kg. Med dagens gass- og kraftpriser er situasjonen betydelig annerledes og innebærer at kostnadene for hydrogen uansett produksjonsmåte har blitt mye høyere. Usikkerhet knyttet til fremtidig gasspris og ønske om å fase ut bruk av fossil energi er faktorer som ligger til grunn for EUs satsing på grønt hydrogen.

IEA-sjefen avmålt til satsingen

IEA-sjefen var på sin side noe avmålt til satsingen, fordi han mente at markedet ikke er modent nok for en slik stor satsing, og at EU kunne komme til å bruke store ressurser på noe som andre land (som Kina) i hovedsak ville kunne dra fordeler av. I den sammenheng viste han til andre eksempler hvor det samme skjedde for Europa. 

G20 er fortsatt enige om at klimamålene i Parisavtalen skal nås

I slutten av oktober – før klimaforhandlingene i Glasgow (COP26) – var verdens mektigste stater (G20), samlet i Roma. Der sto den globale økonomien, klimaspørsmålet og bærekraft på agendaen. I slutt­erklæringen heter det blant annet at G20 står ved Paris-avtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal begrenses til «well below 2°C and to pursue efforts to limit it to 1.5°C above pre-industrial levels», samt at dette må innebære «meningsfulle og målrettede tiltak» i alle land, hensyntatt landenes egne muligheter og begrensninger. Erklæringen åpner for fortsatt investering i kullkraftverk, men ikke å bidra med finansiering av slike anlegg utenfor eget land. Slutterklæringen omtaler ikke andre fossile energikilder, men vektlegger viktigheten av energi­sikkerhet, åpne energimarkeder og markedsstabilitet på vei mot klimamålene. Blant enkelte kommentatorer og medier er det en gjennomgående oppfatning at G20-erklæringen er preget av kompromisser, og at den er lite forpliktende.

FN-rapport: Stor avstand mellom klima-ord og -handling    

I et oppspill til de årlige klimaforhandlingene, utgir UNEP sin årlige «Emission Gap Report», som viser hvordan landene ligger an med implementering av politikk for å nå klimamålene. Det spesielle ved årets klimaforhandlinger, er at dette er første gang etter at Parisavtalen ble inngått i 2015, at alle land skal melde inn mer ambisiøse nasjonale klimaforpliktelser (såkalte NDC’er). I årets rapport fra UNEP pekes det på at de nye og oppdaterte NDCene (dvs. vedtatte nasjonale forpliktelser), sammen med kunngjorte løfter, vil gi reelle positive bidrag for klimaet. Likevel er de oppdaterte NDCene ikke på langt nær nok for å nå klimamålene; Årets beregninger viser at utslippene i 2030 kun blir 7,5% lavere enn tilsvarende beregninger gjort i fjor, mens behovet per 2030 er et kutt på hele 30% for å være i tråd med 2°C-målet, og 55% for 1,5°C-målet. I konkrete tall: Globale utslipp i 2030 vil med dagens politikk bli på 55Gt CO₂e, som er på nivå med dagens utslipp, mens 1,5°C-målet tilsier at utslippene i 2030 må ned til 25Gt. UNEP skriver også at selv om alle uttalte nasjonale ambisjoner (som netto-null utslipp i 2050) blir gjennom­ført fullt ut av de landene som har meldt inn slike, vil global temperatur­økning i 2100 kunne bli 2,2°C.

Europas energikrise: En historie om den vanskelige gjenåpningen og den vanskelige transisjonen

IEA, World Economic Forum samt mange andre, har bidratt med å kaste lys over årsakene til den energikrisen som store deler av verden har opplevd den siste tiden. Det synes å være en felles enighet om at hovedårsakene er knyttet til økt energietterspørsel i forbindelse med gjenåpningen av økonomien etter pandemien, samt treghet hos energiselskapene til å øke tilbudet raskt nok på grunn av lave investeringer over tid. At krisen har slått hardere ut i Europa kan være knyttet til den betydelige avhengigheten av importert naturgass, mindre gasslagre enn vanlig og mindre vind enn normalt for å nevne noe. Når gjenåpningen kommer samtidig over hele verden, setter det press på alle leverandører av kull og gass. Dette har økt prisene på energi, og vil i neste omgang drive inflasjon i samfunnet, noe som over tid kan lede til sosial uro. På sitt høyeste i oktober var gassprisen i Europa 7x prisen sammenliknet for ett år siden.

Selv om IEA mener at energikrisen i liten grad kan tilskrives økende avhengighet av variabel fornybar kraft, er meningen om dette delte. Vanskelig er det uansett å anslå hvordan energikrisen vil innvirke på energistrategiene i Europa og dermed klimainnsatsen. EU-presidentens perspektiv er at EU i dag er for avhengig av naturgass og da spesielt fra Russland, og at fokus på fornybart, batteri og energisikkerhet vil bli viktigere fremover. Andre mener at energiomleggingen i EU er for lite gjennomtenkt og at en burde ha en lengre tidsplan for omleggingen og satse mer på naturgass og heller fase ut kull raskere. I den offentlige debatten fremover vil derfor sikkert både kjernekraft og CCS kunne få ny relevans.

UK utpeker to CCS-klynger i sin første utlysning

Den britiske regjeringen annonserte i oktober at de går inn i forhandlinger med to industriklynger for å utvikle CCS-infrastruktur som skal være operativ rundt 2025. De utvalgte klyngene er HyNet North West (Merseyside og nærliggende områder) samt East Coast Cluster (Teesside / Humber). Innen 2030 har regjeringen planer om å etablere fire slike CCS-klynger, med en samlet kapasitet til å fange og lagre 20-30 Mt CO₂. Infrastrukturutviklingen vil få støtte fra regjeringens «CCS Infrastructure Fund», hvor det er satt av £1 mrd. HyNet skal utvikle en hydrogennett, slik at lokal industri har mulighet til å legge om fra fossil energi til hydrogen. 24 selskaper har undertegnet en MoU med Hynet, som ledes av gassdistribusjonsselskapet Cadent og prosjektutviklingsselskapet Progressive Energy. East Coast Cluster ledes av et partnerskap kalt «Northern Endurance Partnership» – som består av energi­selskapene bp, Eni, Equinor, National Grid, Shell og TotalEnergies. Formålet er å fange CO₂ fra ulike typer lokal industri og lagre denne i Nordsjøen på britisk side. Endelig avtale vil bli signert av ministeren når nødvendige samfunnsøkonomiske vurderinger er gjort. Om en ikke finner grunnlag for en avtale med en av disse klyngene, er «the Scottish Cluster» ført opp som reservekandidat.

GCCSI: Betydelig økning av CCS-prosjekter i utvikling

I GCCSIs årlige statusoppdatering av CCS-prosjekter globalt, viser at det siden 2017 har vært et økende antall CCS-prosjekter under planlegging, med en planlagt kapasitet på over 140’ tonn CO₂ per år. Totalt er det 102 prosjekter under planlegging per nå, mens prosjekter som er i drift eller under bygging har vært om lag uendret siden 2013 – 32 prosjekter ­- med en samlet kapasitet på om lag 40 mill. tonn CO₂. I Europa er det UK (18) og Nederland/Belgia (10) som dominerer oversikten over prosjekter under planlegging. Fordelt etter utslipps­kilder er det hydrogenproduksjon (13) og kraftproduksjon (10) som dominerer.

IEA WEO: Gir råd til politikerne om økt innsats for klimaet

Årets utgave av World Energy Outlook (WEO) fra IEA er utviklet for å hjelpe delegatene på COP26 til å ta effektive valg som kan drive energisektoren i retning av netto null utslipp. IEA tegner ikke et veldig positivt bilde med hensyn til deltakerlandenes politikkimplementering i forhold til innmeldte ambisjoner, og peker på at innsatsen må styrkes betraktelig om målene skal nås. På den annen side fremhever IEA at økende grad av elektrifisering bidrar til at ny energiøkonomi er på vei, drevet av politiske prioriteringer, teknologisk innovasjon samt et bredt ønske om å takle klima­endringer. IEA anslår at endringene vil kunne drive frem et marked som i 2050 er større enn dagens oljeindustri. Det gjengis fire anbefalte prioriteringer frem til 2030; 1) Økt trykk på elektrifisering med nær dobling av kraftproduksjon innen fornybart, kjernekraft mm., 2) Et vedvarende sterkt fokus på energi­effektivisering, inkludert endret forbruker­atferd, som i sum kan bidra til at energibruken målt mot BNP faller med en tredel, 3)  Nær 80% kutt i metanutslipp, spesielt innenfor olje- og gassproduksjon og 4) Nær tredobling av investeringer innen avanserte, rene teknologier, herunder CCUS, batterier, biobrensler, DACCS og syntetiske brensler.

Paris-avtalens artikkel 6: En kilde til internasjonalt klimasamarbeid og lavere tiltakskostnader

Et viktig tema på årets klimaforhandlinger er utforming av prosedyrer for internasjonal handel med klimakvoter, blant annet å sikre at en unngår dobbeltelling. I dag er EU restriktiv til bruk av slike karbon­kreditter kjøpt utenfor EU. Lykkes klimaforhandlingene, vil det kunne skape økt tillit til ulike «frivillige karbonmarkeder» og øke etterspørselen etter internasjonale prosjekter som kutter utslipp av drivhusgasser. I 2021 er det forventet at omsetningen av slike frivillige kreditter (dvs CO₂-kreditter som ikke er direkte regulert av en nasjonal myndighet) kan komme opp i $1 mrd., og med en pris på godt under $10/tonn. Sammenliknet med regulerte kvotemarkeder er volumet i de frivillige markedene begrenset, men det er økende og kan åpne for mer teknologioverføring til fremvoksende økonomier og tilgang til rimeligere klimatiltak for land og bransjer med færre alternativer.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.