Støtter gjennomføring av Langskip

I går, 14. desember, godkjente Stortinget Energidepartementets budsjett for 2021 – i tråd med Regjeringens forslag.

Langskip

Dette omfatter statsstøtte til Langskip , og ED har fått fullmakt fra Stortinget til å inngå avtaler med Northern Lights, som omtalt i budsjettet. Stortinget har også fattet flere anmodningsvedtak som bl.a. understreker behovet for kostnadskontroll, risikohåndtering og gevinstrealisering.

Myndighetenes planer er presentert i Stortingsmeldingen om Langskip. Stortingsmeldingen vil bli behandlet i Stortinget over nyttår. Meldingen er nå oversatt til engelsk. Formell godkjenning av planene for utbygging/anlegg og drift (PUD/PAD) vil finne sted så snart Stortinget har behandlet stortingsmeldingen om Langskip.

Les mer om Langskip-prosjektet her.

Erfaringsrapport fra planleggingen av Langskip

Gassnova har samlet sine viktigste erfaringer fra planleggingsarbeidet av Langskip i en rapport rettet mot etterfølgende CCS-prosjekter, myndighetsaktører og andre som arbeider med å legge til rette for at CCS kan tas i bruk.

Prosjektet har fått navnet Langskip

21. september la regjeringen frem en Stortingsmelding hvor de anbefaler å realisere et prosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge – og kaller prosjektet «Langskip».

Gassnovas erfaringer

Gassnova har samlet erfaringene fra seks års planleggingsarbeid i den poengterte og lettleste rapporten «Developing Longship – Key lessons learned», hvor noen viktige læringspunkter er trukket ut. Rapporten fokuserer på læring som er spesielt relevant for utvikling av CCS-prosjekter.

Industrien har selv hatt ansvaret for planleggingen av sine delprosjekter. Gassnova har vært prosjektintegrator og påsett at aktørene er godt koordinert med hverandre og at prosjektene utvikles i tråd med statens målsetting.

Langskip skiller seg fra de fleste andre CO₂-håndteringsprosjekter som er i drift nasjonalt og internasjonalt. På flere områder er Langskip det første i sitt slag:

• Prosjektet demonstrerer en hel, men fleksibel kjede med CO₂-fangst fra nye typer utslippskilder; sementproduksjon og eventuelt avfallshåndtering.
• For første gang brukes europeiske og norske reguleringer på et prosjekt i en hel kjede med ulike aktører. Prosjektet demonstrerer blant annet bruk av det europeiske klimakvotesystemet og lagringsdirektivet.
• Den fleksible transport- og lagringsløsningen har kapasitet til å ta imot CO₂ fra flere kilder.
• Langskip har også et kommersielt rammeverk som gir insentiver for videre utvikling av CO₂-håndtering i Europa.

For mer utfyllende informasjon knyttet til prosjektet, ligger det en rekke rapporter på CCSNorway.com. Ta også gjerne direkte kontakt med Gassnova dersom det er et ønske om ytterligere informasjon, eller for å komme i kontakt med industriaktørene i Langskip.

Drivere og barrierer for avkarbonisering

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt, og hva som driver innovasjon på våre fokusområder.

IEA World Energy Outlook (WEO): Pandemien har skapt betydelig usikkerhet om fremtiden

Årets WEO er naturlig nok sterkt preget av pandemien og usikkerheten om hvor lang tid denne vil prege samfunnet. IEA har derfor introdusert ett nytt scenario for å illustrere den økte bredden i utfallsrommet de mener har oppstått som følge av pandemien. Usikkerhet til tross; Enkelte konklusjoner trår imidlertid nå tydelige frem; At kullkraft vil fases ut raskere og at fornybart (spesielt sol) vil stå for den største veksten av ny kraft fremover. Om olje og gass er IEA mer usikker med hensyn til om hvor raskt en eskalert utfasing vil finne sted. IEA fremhever dagens store olje- og gassleverandører kan være posisjonert for en grønn fremtid, ikke minst på grunn av mulighetene de har for å lede an innen teknologiområder som CCUS og hydrogen. Imidlertid, heter det fra IEA, kan fall i inntektene og mulig økt markedsvolatilitet gjøre et skifte for denne bransjen krevende.
IEA vektlegger i år også spesielt at mange land har annonsert mål om å bli karbonnøytrale innen et konkret årstall (per oktober: 28 land, men ifølge IEA vurderer ytterligere 100 land slike mål). Av den grunn har IEA også laget et nytt scenario (NZE2050) for å illustrere hva ‘Net Zero’ vil kreve frem til 2030, og spesielt av de utviklede økonomiene, for at verden samlet sett kan bli karbonnøytral innen 2070. Ifølge IEA vil målsettingen om å nå Parisavtalens «Well below two degrees» i seg selv kreve endringer som få har klart å ta inn over seg. Grepene som må tas i NZE2050 omtales av IEA som «dramatiske endringer på alle samfunns¬områder» og over hele verden samtidig. Blant annet kreves det betydelig økt takt med hensyn til endringer i forbrukeratferd, økt investeringsnivå og kraftig styrking av internasjonalt samarbeid om utvikling av energisystemene. IEA hevder at 75% av verdens samlede kraftproduksjon i 2030 må skje med lavkarbon-teknologier, inkludert bruk av modulære kjernefysiske reaktorer. I tillegg vil CCUS måtte bidra med over 1Gt CO₂ lagret i 2030, noe som vil kreve om lag dobling av akkumulert CCS-kapasitet hvert annet år fra nivået i 2020.

Japan og Sør-Korea sist ut med ambisjoner om karbonnøytralitet innen 2050

Yoshihide Suga, Japans nyvalgte statsminister, og Sør-Koreas president Moon Jae-in annonserte i oktober at landene vil styrke sine klimaambisjoner og sikter mot klimanøytralitet i 2050. I en tale til parlamentet hevdet Suga blant annet at tilsvar til klimaendringene ikke lenger står i konflikt med økonomisk vekst, men at omlegging av industristrukturen er nødvendig for å skape økonomisk vekst. Begge landene er i dag svært avhengig av fossil energi, men har så godt som ingen egenprodusert fossil energi. Nye tiltak er i liten grad kommunisert utover en rask avvikling av kullimport, og et omfattende program for fornybar energi. Både Sør-Korea og Japan har nylig annonsert strategier for ‘grønn omstilling’. CCS omtales i disse, samt bruk av CO2 i ulike industrielle prosesser.

Capgemini: Europas ‘net zero’ klimamål for 2050 er oppnåelig

På oppdrag fra Breakthrough Energy, en investorgruppe ledet av Bill Gates og med utspring i «Mission Innovation», har Capgemini Invent gjennomført en studie for å vurdere Europas muligheter til å nå de klimamålene som annonsert gjennom European Green Deal. Totalt er 55 tekno¬logiske løsninger vurdert innenfor fem samfunnssektorer. Rapporten tar utgangspunkt i at det er annonsert kraftfulle tiltak for å få økonomien på fote igjen etter pandemien, og at en betydelig andel av midlene som er annonsert skal bidra til ‘grønn omstilling’. Det heter at om disse midlene brukes «riktig», vil dagens krise kunne representere en historisk mulighet for Europa. Volum og skalaeffekter fremheves som avgjørende for å få ned kostnadene, men også at omstillingstakten må fordobles – der en normalt 25-årig omstillingssyklus må reduseres til 10 år. Rapporten identifiserer seks «akseleratorer» for slik omstilling; Elektrifisering, bioøkonomi, gigafabrikker, hydrogen, energinett og CCUS – listet etter fallende verdiskapingseffekt for samfunnet.

Konklusjonen er at klimamålene kan nås innenfor de investeringsnivåer som er annonsert av Kommisjonen, og at det i tillegg kan oppnås betydelige tilleggsverdier med hensyn til økonomisk vekst, arbeidsplasser og bedre miljø. Det pekes på at betydelig omstilling vil kunne skje langs Middelhavslandene med hensyn til utvikling av solenergi og batteri-teknologi, og i Øst-Europa med hensyn til omlegging fra dagens avhengighet av fossil energi. Rapporten er ikke spesifikk på hvordan tilstrekkelige kapitalstrømmer skal kanaliseres til disse regionene. CCUS trekkes frem på tre områder; sementproduksjon, stålproduksjon og direktefangst fra atmosfæren. Sist¬nevnte er det området Capgemini mener har størst verdiskapende effekt og klimaeffekt i 2050. CCUS med nye og innovative fangstprosesser fra sement- og stålverk vil i sum kunne bidra med over 30 mill. tonn CO₂ i 2030 og skape 40.000 arbeidsplasser. Med hensyn til hydrogenproduksjon er det ‘grønn hydrogen’ som trekkes frem, hvor en del hydrogen er tenkt til produksjon av syntetiske brensler (ved bruk av CO₂).

Nederland; Porthos får subsidie fra infrastrukturfondet, midler tilgjengelig for CCUS

Det nederlandske CCS-initiativet i Rotterdam-området (Porthos), ble i oktober innstilt til å få over €100 mill. i tildeling fra det europeiske infrastrukturfondet for å utvikle infrastruktur for transport og lagring av CO₂ fra områdene fra Ghent og Antwerpen i Belgia og til Rotterdam. Dette er det første europeiske CCS-initiativet som tildeles EU-midler for å gjennomføre konkrete byggeprosjekter. Anlegget er planlagt som en åpen infrastruktur med en kapasitet på 2,5 mill. tonn CO₂ per år og være operativ i 2024. Selve investerings¬beslutningen er forventet om ett år. Porthos har intensjonsavtale med fire selskaper (ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products) om å transportere og lagre deres CO₂ i et offshore lager med kapasitet for drift i 15 år. Infrastrukturfondet vedtok i oktober også å innstille støtte til studier for transport av CO₂ til/fra flere europeiske industriklynger, blant annet fra Antwerpen/Ghent til Rotterdam.

Etter et par måneders corona-utsettelse, åpner nederlandske myndigheter nå i november konkurranse om midler for å bidra til å oppnå nasjonale klimamål om 49% reduksjon i drivhusgasser fram til 2030 (kalt SDE++). Ordningen tilbyr støtte til et bredt utvalg av aktører og adresserer flere ulike teknologier. Nytt i årets utlysning er at CCUS er inkludert, og det er satt et tak på maksimalt 7,2 Mtonn CO₂ per år lagret fra industri per 2030 og maksimalt 3 Mtonn fra kraftsektoren. Konkurransen er ordnet slik at aktørene kan melde inn prosjektforslag i fire runder over tre uker. Den første runden inkluderer bare prosjekter som tilbys for maksimalt €65 per tonn CO₂, og deretter tre nye runder med stigende tiltakskostnader opp til €300 per tonn. Konkurransen stopper når en ramme på €5 mrd. er brukt opp. Enkelte av CCS-prosjektene tilknyttet Porthos vil kunne tilbys i den rimeligste kategorien, da dette inkluderer fangst av CO₂ fra anlegg som er godt tilrettelagt for CO₂-fangst allerede – som hydrogenproduksjon. Tildelingene fra SDE++ skal etter planen foreligge i mars 2021.

Som en del av det nasjonale klimaforliket er det utviklet veikart for de ulike industriklyngene i Nederland. Veikartet for Rotterdam – Moerdijk peker på CCUS som et viktig bidrag for å nå klima-målene. Klyngens samlede CO₂-utslipp er på over 20 mill. tonn CO₂ per år. CCUS kan ifølge veikartet bidra med reduksjoner på om lag 3,6 mill. tonn til 2030. Frem til 2025 er CCS planlagt benyttet i kombinasjon med hydrogenproduksjon (‘blå’ hydrogen). Mot 2030 og deretter er det forventet at naturgass vil bli erstattet av elektrisitet for hydrogenproduksjon (‘grønn’ hydrogen) og at innfanget CO₂ i større grad vil bli benyttet til produksjon av syntetiske brensler. Slik kan karbonfangst bidra til å optimalisere og balansere ulike energisystemer i klyngen som hydrogen, kraft, varme og avfall/bio.

Walmart bidrar til klima-innovasjon i verdikjeden

Amerikanske Walmart regnes som verdens største selskap målt etter omsetning – tilsvarende Sveriges BNP og har 2,2 millioner medarbeidere innen detaljhandel. Selskapet uttaler at etter påtrykk fra kundene og sterke inntrykk av de pågående klimaendringene, har de satt mål om å ha null utslipp fra egen drift i 2040 – uten bruk av kompensasjonsordninger. Alt i 2017 startet Walmart «project Gigaton», som går ut på at de skulle få med seg under¬leverandørene til å redusere sine utslipp med en milliard tonn CO₂ innen 2030 (såkalte «Scope 3»-utslipp). Prosjektet inviterer selskaper til en strukturert prosess for å identifisere egnede tiltak for redusert karbon¬avtrykk. Til nå har Walmart rapportert om at 2.300 av deres mer enn 100 000 underleverandører har spart mer enn 230 mill. tonn CO₂. Overgang fra fossil til fornybar energi samt redusert avfall har gitt størst effekt for underleverandørenes klimaregnskap. I høst gikk Walmart ut med at de også har ambisjon om å bli et «regeneretivt selskap» og bidra til å beskytte eller restaurere 200.000 km2 land fra klimaendringer.

To nye rapporter fra Prosess21

Nylig offentliggjorde Prosess21 to nye rapporter. Begge ser på hva som må til for å redusere CO₂-utslippene fra prosessindustrien.

Den ene er spesifikt knyttet til ny teknologi for prosessindustrien og den andre om karbonfangst som en viktig teknologi for å realisere nullutslipp i industrien.

Karbonfangst-rapporten

Arbeidet med karbonfangst-rapporten ble ledet av Geir Vollsæter i Industri Energi og ble igangsatt i januar 2020. Ekspertgruppen har vært bredt sammensatt med et stort antall medlemmer også utenfor den tradisjonelle prosessindustrien. Gassnova har vært representert med to fagpersoner i sekretariatet.

Langskip (Meld.St.33) ble annonsert i sluttfasen av arbeidet med rapporten. Ekspertgruppen synes det er meget positivt med tilrådningen om Langskip, men hadde sett at det lå inne forslag om to fangstanlegg. Rapporten omtaler en verktøykasse av virkemidler for videre implementering av flere karbonfangstanlegg i Norge. Videre er enkelte pågående nettverksprosjekter i prosessindustrien beskrevet.

Ekspertgruppen presenterer konklusjoner og anbefalinger av betydning for å realisere flere CCS-anlegg i Norge.

Prosessteknologirapporten

Arbeidet med rapporten «Ny prosessteknologi med redusert karbonavtrykk inkl. CCU» beskriver status i utviklingsarbeidet med alternative teknologier for å produsere materialer og produkter, evt. modifiseringer av eksisterende prosesser, for å oppnå nullutslipp eller betydelig reduksjon av klimagasser.

De fleste industriprosesser har vært optimalisert over mange tiår – noen ganger over hundre år – og det har vært begrenset fokus på alternative prosesser. Nye prosesser er ofte er forbundet med høy teknologisk og finansiell risiko, økte driftskostnader og økt energiforbruk. Tema for denne ekspertgruppen er helt sentralt i Prosess21 sin visjon: ”Økt verdiskaping med nullutslipp i 2050”.

Rapporten omhandler ny teknologi og prosesser med null eller sterkt redusert karbonavtrykk – teknologier som er nødvendige i et lavutslippssamfunn og som må til for at norsk prosessindustri skal fortsette å være konkurransedyktig i lavutslippssamfunnet.

Ekspertgruppens mandat var å beskrive, vurdere og prioritere de viktigste teknologiske drivkreftene, mulighetene og barrierene for å ta i bruk ny teknologi i prosessindustrien for å redusere utslipp av klimagasser. Det er gitt overordnede anbefalinger og industrispesifikke anbefalinger. I rapporten omtales også prosesser for utnyttelse av CO₂/CO (CCU).

Prosess21 er et forum etablert for å styrke samhandlingen mellom kompetansemiljøene i og rundt prosessindustrien og de ulike offentlige virkemiddelaktørene. Prosess21 skal gi strategiske råd og anbefalinger om hvordan oppnå minimale utslipp og samtidig bærekraftig vekst.

Heidelberg Materials har signert avtaler med Aker Carbon Capture

Heidelberg Materials har signert en serie kontrakter med Aker Carbon Capture for levering av verdens første CO₂-fangstanlegg på en sementfabrikk.

Nok et skritt mot å realisere Brevik CCS-anlegget

Aker Carbon Capture og Heidelberg Materials feiret nok en milepæl for Brevik CCS-prosjektet, da selskapene formelt signerte en serie kontrakter for levering av verdens første karbonfangstanlegg på en sementfabrikk.

Les hele saken her (kun på engelsk): Another step towards realizing the Brevik CCS plant

Langskip-lageret tok mange år å utvikle

Gassnova, Equinor og Oljedirektoratet har i mange år samarbeidet om utvikling av det undersjøiske CO₂-lageret som Langskip-prosjektet skal benytte.

Langskip «sjøsatt»

21. september i år «sjøsatte» norske myndigheter det norske CCS-verdikjedeprosjektet «Langskip», som inkluderer fangst, transport og lagring av CO₂.

CO₂en skal lagres i Johansen-formasjonen sør for Troll-feltet, og bak etableringen av dette lageret ligger mange års jobbing.

Norge har omfattende erfaring med lagring av CO₂ i geologiske strukturer. Siden 1996 er det fanget CO₂ fra hydrokarbongassen som produseres på Sleipner Vest-feltet i Nordsjøen.

CO₂-lageret i Johansen-formasjonen i utnyttelsestillatelse 001 (EL001) blir det tredje undersjøiske CO₂-lageret som er utviklet i Norge.

Flere år å modne fram et egnet CO₂-lager

Det kan ta flere år å modne et mulig CO₂-lager til det er klart for å ta imot injeksjon av CO₂. Tidslinjen som presenteres i artikkelen under viser alle tiltakene som er gjort i forkant av beslutningen om å sende inn plan for utbygging og drift (PUD) for transport – og lagerdelen av prosjektet – med navnet Northern Lights.

Prosessen med å finne et mulig CO₂-lager for Langskip-prosjektet startet med en gjennomgang av norsk sokkel i 2007. Dette ble så modnet gjennom flere stadier, og vil fortsette fremover etter hvert som flere CO₂-lager forventes utviklet.

Les hele historien, inkludert de viktigste stegene i prosessen med å finne et mulig CO₂-lager, beskrevet i kronologisk rekkefølge.

Studier med fokus på amin-komponenter

Studier av aminer, nitrosaminer og nitraminer og hvordan de kan oppstå i aminbasert CO₂-fangst ble initiert i Norge så tidlig som i 2007. Her har vi samlet  rapporter fra arbeidet som har vært finansiert gjennom de ulike delene av Gassnova.

Helt siden det ble påpekt at aminer kunne reagere fotokjemisk med frie radikaler og NOx i atmosfæren og danne nitrosaminer og nitraminer, har utslipp av aminer stått høyt på dagsordenen for norske miljømyndigheter. Enkelte nitrosaminer og nitraminer har vist seg å være kreftfremkallende i dyreforsøk, noe som gjør at spredning i miljøet er uønsket og bør begrenses mest mulig.

Resultater av studiene, som har vært finansiert gjennom de ulike delene av Gassnova, finnes i dokumentasjonen som det er linket til i beskrivelsen nedenfor.

CLIMIT-finansierte studier

CLIMIT delfinansierte de første studiene som startet i 2008. Disse studiene startet opp med en litteraturstudie (NILU fase 1) for å kartlegge den kunnskap som var tilgjengelig og samle dette i en miljøvurdering (worst case assessment). Dette ble utviklet videre for å undersøke aminers egenskaper når det gjaldt dannelse av nitrosaminer og nitraminer både i fangstprosessen og i atmosfæren (ADA prosjektene) samt toksisitet og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i miljøet. Følgende to rapporter gir en god introduksjon til dette området:

• NILU fase 1: Amine emissions to air during carbon capture. Phase I: CO₂ and amines screening study for effects to the environment.

• Atmospheric Degradation of Amines (ADA): Summary report from atmospheric chemistry studies of amines, nitrosamines, nitramines and amides.

Teknologisenter Mongstad (TCM)-finansierte studier

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) skulle etter planen starte opp sin testaktivitet rundt 2010, bl.a. av amin-basert fangstteknologi og trengte derfor en utslippstillatelse for aminer, nitrosaminer og nitraminer. TCMs arbeid var rettet mot å framskaffe tilstrekkelig informasjon til myndighetene for å få på plass en slik tillatelse. Denne kom på plass i 2011 og testaktivitetene startet opp medio 2012. Flere studier ble initiert for å bedre forståelsen av aminers atmosfæriske kjemi og nitrosaminer og nitraminers levetid i terrestriske og akvatiske miljø.
Rapporter fra disse studiene finnes på TCMs sider.

Fullskala Mongstad (CCM)-finansierte studier

Fullskala Mongstad prosjektet (CCM) startet opp planlegging høsten 2009. Teknologi for fangst av CO₂ fra gasskraftverket på Mongstad skulle kvalifiseres, og amin-teknologi var den mest modne løsningen. Et omfattende arbeid ble satt i gang for å få på plass et teknologkvalifiseringsprogram med den hensikt å dokumentere at CO₂-fangst med aminer ville være helse- og miljømessig forsvarlig.

Prosjektet ble terminert høsten 2013, men alt det viktige arbeidet som ble gjort innenfor teknologikvalifisering er dokumentert i mer enn 60 rapporter som er offentlig tilgjengelig og som kan finnes på hjemmesiden til fullskalaprosjektet Langskip.

Publikasjoner: Basert på arbeidet som er gjort innenfor dette aminfeltet i alle de tre grenene av Gassnova er det også publisert og tilgjengeliggjort en rekke artikler, her vist ved de to oversiktsartiklene:

Gjernes, E., L.I. Helgesen, Y. Maree: «Health and Environmental impact of amine based post combustion CO₂ capture”, Energy Procedia, Volum 37, 2013, side 735-742

Helgesen, L.I. og E. Gjernes: «A way of qualifying Amine Based Capture Technologies with respect to Health and Environmntal Properties”, Energy Procedia, Volum 86, Januar 2016, side 239-251

Klare til å realisere helkjede for karbonfangst og -lagring

Regjeringen har i dag lagt fram en melding til Stortinget om hvordan de vil støtte gjennomføring av fangst, transport og lagring av CO₂ i Norge – og kaller  prosjektet  «Langskip».

Regjeringens anbefaling

– Vi er svært godt fornøyde med regjeringens anbefaling. Regjeringen foreslår å først realisere fangst av CO₂ (CCS) ved Heidelberg Materials’ sementfabrikk i Brevik. Regjeringen legger også opp til å støtte fangst av CO₂ ved Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo, forutsatt at dette prosjektet først skaffer tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder.

Regjeringens beslutning skjer med utgangspunkt i et omfattende arbeid utført av Gassnova og industripartnerne vi har samarbeidet med de siste fem årene. Beslutning er også inspirerende for alle våre dyktige og engasjerte medarbeidere, som har jobbet for å bidra til at vi nå kan realisere fullskala CCS i Norge, sier Trude Sundset, Gassnova SFs administrerende direktør.

Her kan du lese mer om Gassnovas utredninger og anbefalinger

Her er pressemeldingen fra Energidepartementet

Det norske fullskalaprosjektet på tysk tv

En ZDF-produsert dokumentar om det norske fullskala-prosjektet for karbonfangst og lagring er nå tilgjengelig online.

Tysklands største TV-kanal (ZDF)

Den 30 minutter lange dokumentaren om det norske fullskalaprosjektet, produsert av Tysklands største TV-kanal (ZDF), ble sendt på søsterkanalen 3Sat tirsdag 25. august, og vil sendes flere ganger i ukene fremover på både ZDF, ARD, ORF og SRF.

Den er nå også tilgjengelig online

Dokumentaren inneholder blant annet intervjuer med Trude Sundset, Gassnovas administrerende direktør; Sverre Overå, Equinors prosjektdirektør for transport – og lagringsdelen av prosjektet; og Jannicke Bjerkås, prosjektdirektør for Fortum Oslo Varmes CCS-prosjekt.

Les her hvordan 3Sat reklamerer for dokumentaren

Her er mer informasjon om det norske CCS-prosjektet: ccsnorway.com

Tre år til med karbonfangst-testing ved Teknologisenter Mongstad (TCM)

Den norske stat og industripartnerne Total, Shell og Equinor har signert avtalene som sikrer fortsatt drift av Teknologisenter Mongstad (TCM) fra i dag til slutten av 2023.

Økende interesse for testing

«Vi ser en økende interesse for testing ved TCM, og vi er veldig glade for at vi kan fortsette vårt viktige arbeid med testing og forskning som er nødvendig for utbredelse av storskala karbonfangst. I tillegg til aminanlegget og kjølt ammoniakkanlegget, tilbyr TCM også testing i mindre modulær skala på et eget nyutviklet område. Vi ser også en økende interesse for rådgivningstjenestene våre, og dette vil spille en viktig rolle også i årene som kommer», sier TCM-styreleder Roy Vardheim i Gassnova.

TCM eies av den norske stat, gjennom Gassnova (73,9 %), sammen med industripartnerne Equinor (8,7%), Shell ( 8,7 %) og Total ( 8,7 %).

«For å lykkes med energiovergangen trenger vi et tett samarbeid mellom industrien og leverandørene. Å utvikle og teste teknologier som reduserer kostnader og risiko i CCS-verdistrømmer er nøkkelen. TCM har bidratt til å modne leverandørmarkedet innen karbonfangst, og vil forbli relevant når et økende antall teknologileverandører stiller seg i kø for testing. I Equinor har vi en ambisjon om å bygge hydrogenverdikjeder, og trygge og effektive CCS-teknologier vil være viktige for å lykkes», sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for markedsføring, midtstrøm & prosessering i Equinor.

«Vi er glade for å fortsette å jobbe med TCM og våre partnere i de kommende tre årene for å styrke TCMs posisjon som et ledende senter for karbonfangst-kompetanse som er anerkjent for sine tjenester av høy kvalitet. TCM spiller en nøkkelrolle i å videreutvikle og redusere kostnadene for CCS – en avgjørende teknologi for å hjelpe samfunnet og økonomiene til å blomstre gjennom energiovergangen», sier Christiaan van der Eijk, CCS-sjef i Norske Shell og TCM styremedlem.

«TCM er en hjørnestein i Totals strategi for å takle klimaendringer ved å akselerere utviklingen og implementeringen av innovative CO₂-fangstteknologier», sier Jeremy Cutler, FoU-sjef i Total E&P Norge AS og TCM styremedlem.

En viktig del av det norske satsingen på CO₂-håndtering

Da den norske regjeringen i mars i år kunngjorde sin intensjon om å fortsette eierskapet i TCM de kommende årene, sa den norske olje- og energiministeren Tina Bru:
«Teknologisenteret er en viktig del av det norske satsingen på CO₂-håndtering og bidrar sterkt til utviklingen av denne teknologien som et nødvendig, globalt klimatiltak. Jeg er derfor glad for at vi er kommet til enighet med Equinor, Shell og Total om videre drift. Det er viktig for regjeringen at vi har med oss industrien. Den nye avtalen gir et godt grunnlag for å videreføre den positive utviklingen på testsenteret», sa olje- og energiminister Tina Bru.

Les hele pressemeldingen fra Energidepartementet om beslutningen om å fortsette driften ved TCM (03/23/2020) her.

OM TCM

Teknologisenter Mongstad (TCM) er verdens største og mest fleksible testsenter for verifisering av teknologier for CO₂-fangst og et ledende kompetansesenter på dette fagområdet. TCM har en unik størrelse og fleksibilitet som gir mulighet for å simulere virkelige forhold og betingelser for karbonfangst etter forbrenning, og til kostnadseffektiv testing av en rekke modne og nye teknologier.

Les mer om TCM her.