Dette omfattende kunnskapsgrunnlaget ligger fortsatt til grunn for myndighetenes regelverk og er retningsgivende for Langskip-prosjektet.

Et aminbasert CO₂-fangstanlegg vil kunne danne små mengder aminutslipp til luft. Aminer kan reagere med andre stoffer i atmosfæren, og danne nitrosaminer og nitraminer. Eventuell spredning til miljøet skal begrenses. Folkehelseinstituttet (FHI) har gitt anbefalinger til hvor mye nitrosamin og nitramin som kan tillates i luft og drikkevann. Dette gir miljømyndighetene en metode for å sette utslippsgrenser for CO₂-fangstanlegg.

Teknologiutvikling i mer enn 15 år

Gassnova og Teknologisenteret på Mongstad (TCM) har lang erfaring og samlet mye kunnskap relatert til utslipp fra CO₂-fangstanlegg. CLIMIT-programmet delfinansierte de første studiene allerede i 2008. Det begynte med en litteraturstudie for å kartlegge tilgjengelig kunnskap, og samle dette i en miljøvurdering. Vurderingen ble videreutviklet for å granske aminers egenskaper for dannelse av nitrosaminer og nitraminer, både i fangstprosessen og i atmosfæren – i tillegg til toksisitet og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i miljøet.

Fullskala Mongstad prosjektet (CCM) startet planleggingen i 2009. Teknologi for fangst av CO₂ fra gasskraftverket på Mongstad skulle kvalifiseres, og aminteknologi var den mest modne løsningen. Høsten 2009 satt CCM i gang omfattende arbeid med et teknologkvalifiserings-program, med hensikt å dokumentere at CO₂-fangst med aminer er helse- og miljømessig forsvarlig. Mer enn 60 rapporter har blitt publisert. 

Regelverk viktig for industriaktørene

Langskip-prosjektet med partnerne Heidelberg Materials og Hafslund Oslo Celsio har testet sin fangstteknologi på egen røykgass. For begge aktørene er det sentralt at aminutslippene ikke overstiger nivåer gitt i utslippstillatelsen.

I 2023 ba Miljødirektoratet FHI om å gjøre en litteraturgjennomgang for å finne forskning gjennomført etter 2011. Søkelyset var på reviderte helseeffekter av aminer, nitrosaminer og nitraminer knyttet til CO₂-fangst – som ville krever revisjon av konklusjonene og anbefalingene fra 2011. FHI fant ingen ny informasjon som gjør dette nødvendig.

«Den nye gjennomgangen bekrefter at FHIs anbefalinger regnes som strenge, og at de derfor fortsatt kan brukes som et grunnlag for Miljødirektoratets vurderinger». Miljødirektoratet

Leders beretning

Samtidig har Gassnova fått ny ledelse og etablert ny organisering av foretaket. Dette skal styrke oss i arbeidet med oppdragene fra Energidepartementet (ED), som omfatter Langskip og utvikling av fangst, transport og lagring av CO₂ (CCS).

En del av dette arbeidet er å fremme teknologiutvikling. Gassnova skal drive kompetansebygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO₂-håndtering. Det betyr at vi skal dele CCS-kunnskap og erfaringene høstet fra Langskip-prosjektet, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig skal Gassnova tilrettelegge for verdiskapende samarbeid i industrien, og mellom industri og myndigheter. Sentralt i 2021 har vært utvikling av samarbeid med de øvrige virkemiddelaktørene. Dette skal optimalisere statens klimainnsats, og næringsutviklingen knyttet til dette.

Langskip

Ser vi på status for Langskip ved utgangen av 2021, har både Heidelberg Materials og Northern Lights kommet godt i gang med utviklingen av sine respektive prosjekter. Fortum Oslo Varmes deltakelse i Langskip er fremdeles betinget av finansiering ut over støtten fra staten. På vegne av ED følger Gassnova industriaktørenes prosjektstyring og kostnadsutvikling via månedlige rapporteringer. Gjennom denne kvalitetssikringen ble det i løpet av høsten klart at Heidelberg Materials går ut over kostnadsrammene som opprinnelig var avtalt med myndighetene. Her følger Gassnova selskapet tett videre, slik at Heidelberg Materials løser utfordringene innenfor rammene av tilskuddsavtalen med staten.     

Gjennom hele 2021 har vi opplevd økende internasjonal interesse for Langskip. Siste halvår har både sentrale tyske politikere og tyske medier besøkt Norge. Resultatet er mer innsikt i CCS, og om hvordan CCS kan bidra til klimaløsninger hos en av Norges viktigste handelspartnere. En annen sentral del av Gassnovas kommunikasjonsarbeid er rollen som digital kunnskapshub for Langskip og CCS. En nær dobling av våre digitale besøk på web og i sosiale medier viser markant gjennomslag i grupper som er sentrale for utviklingen av CCS, spesielt i Europa. Et annet spennende kommunikasjonstiltak dette året er tilstedeværelsen under Expo2021 i Dubai, med en informasjonsfilm om Langskip.

CLIMIT-prgrammet

CLIMIT-programmet er en offentlig støtteordning for prosjekter innen forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering. Programmet er administrert av Gassnova og Norges forskningsråd. Gjennom 2021 har CLIMIT-Demo støttet 24 nye prosjekter med 97 millioner kroner. Medregnet 59 prosjekter ved inngangen til året er den totale budsjettrammen her om lag 860 millioner kroner – inkludert CLIMIT-Demo-støtten på 429 millioner kroner. CLIMIT-Demo støtter flere større teknologimodningsløp som har blitt videreført med lovende resultater. Trenden med økt interesse fra teknologibrukere har fortsatt også dette året. Programplanen er oppdatert, og CLIMIT-Demo har blitt mer innrettet mot gevinstrealisering av Langskip.

Teknologisentret på Mongstad (TCM)

Gjennom Gassnova er staten hovedeier i Teknologisenter Mongstad (TCM), der også Equinor ASA, A/S Norske Shell og TotalEnergies er på eiersiden. Høsten 2021 ble TCMs aminanlegg bygget om for testing i regi av Research Triangle Institute (RTI). Ombyggingen er fullfinansiert av et amerikansk energiforskningsprogram, som også støtter testene våren 2022. Anleggsutviklingen gir TCM økt fleksibilitet i fremtidige testkampanjer. Gjennom 2021 har Gassnova arbeidet videre med strategier for reduksjon av statlig eierskap i TCM. Parallelt vurderes ulike scenarioer for videre drift av TCM etter 2023. Utfallsrommet spenner fra fortsettelse av dagens tjenestetilbud, til nedleggelse av teknologisenteret. Utredningene skjer i naturlig samarbeid med Gassnovas styre, ED og de øvrige eierne i TCM.

Vi er godt rustet for seilasen

I 2022 skal vi fortsette å utvikle organisasjonen og medarbeiderne våre. Solid kompetanse er den viktigste garantisten Gassnova har for å løse oppdragene fra ED i årene som kommer. Forutsetningen for å lykkes er å gjennomføre Langskip innenfor rammen for kostnader og tid gitt av Regjeringen. Med industripartnerne, Energidepartementet og Gassnova om bord er vi trygge på at prosjektet loses trygt videre også neste år.  

CCS langs EUs vestkyst: TotalEnergies stepper opp, TATA steel trekker seg

Nederland har i mer enn 15 år vært et foregangsland i EU når det gjelder CCS. Tre regionale hub’er for transport og lagring av CO₂ har vært jobbet frem (Porthos, Athos og Aramis). I dag er Porthos den hub’en som er nærmest å få en investeringsbeslutning for å realisere EUs første fullskala CCSprosjekt, og da hovedsakelig med fokus på å fange CO₂ fra eksisterende hydrogen-produksjon, og en investeringsbeslutning kan komme alt tidlig neste år. I september annonserte imidlertid Athos, som over lengre tid har samarbeidet med TATA Steel om et mulig CO₂-fangst prosjekt i Ijmuiden, at de avslutter arbeidet ettersom TATA har endret sin teknologistrategi, og går for en DRI-prosess med grønt hydrogen heller enn kull og CCS. Fra TATA heter det at de har vektlagt en raskere overgang til en mer bærekraftig stålproduksjon og at hydrogen-sporet derfor er mer interessant. Stålverket i Ijmuiden har et samlet CO₂-utslipp på om lag 12 mill. tonn per år.

TotalEnergies inngikk i september en avtale med Air Liquide om at sistnevnte overtar operatørskapet til Totals hydrogenproduksjonsanlegg i Le Havre i Nord-Frankrike, og skal ta i bruk Air Liquides CCSteknologi med mål om å kutte CO₂-utslippene fra anlegget. Air Liquide har også egne hydrogenproduksjonsanlegg i området hvor naturgass benyttes som innsatsfaktor, men planlegger også å etablere ny kapasitet basert på elektrolyse. Samlet sett heter det at selskapenes ambisjon er å kutte CO₂-utslippene med 650.000 tonn per år fra regionen. Fanget CO₂ er planlagt sendt med skip til den nederlandske hub’en Aramis evt Northern Lights. TotalEnergies inngikk derfor i september et partnerskap med blant annet Shell og nederlandske EBN (likner på Petoro) om utvikling av Aramis med infrastruktur for transport og lagring av CO₂ i sørlige Nordsjø. TotalEnergies er også involvert i andre samarbeidsinitiativer i det samme området relatert til CCS. Industri-sektoren i Frankrike har et samlet CO₂-utslipp på om lag 80 mill. tonn CO₂ per år, hvorav om lag 10 i Normandie alene. Den franske regjeringen ble i vinter dømt til å gjøre mer for klimaet, og er ifølge analytikere fortsatt ikke på sporet for å nå sine 2030-mål.

DnV Energy Transition Outlook 2021: Paris-målet er tapt i 2029 

DnVs årlige Energy Transition Outlook (ETO) ble utgitt i september, og ga en oppdatert trendfremskriving av verdens energiforbruk frem mot 2050, og tilhørende klimaeffekt. Rapporten formidler hva DnV tror kommer til å skje (forecasting), ikke hva de tror må til for å nå konkrete mål (backcasting). Sammenliknet med for to år siden (før pandemien), viser DnVs seneste prognose at det tar ett år lenger før 1,5°C-målet er tapt (2029 vs 2028) og fire år lenger før 2°C-målet er tapt (2053 vs 2049). På verdensbasis anslår DnV at forbruket av fossil energi i 2050 vil være på nivå med 1990, men med noe endret sammensetning. 6% av utslippene fra bruk av fossil energi er forventet fjernet ved hjelp av CCS, noe som er betydelig lavere enn fjorårets ETO der anslaget var 11%. Reduksjonen i andelen CCS skyldes ifølge DNV et forbedret datagrunnlag og økt presisjon i tilhørende modeller. 

Analysen for Europa konkluderer med at Net Zero i 2050 ikke nås, men at en oppnår 74% reduksjon av CO₂ utslippene vs 1990. Produksjonen av hydrogen firedobles, men nytt volum vil bli anvendt direkte (og etterhvert også omdannet til syntetiske brensler) i nye bransjer og samfunnssektorer. Bruk av hydrogen vil bli bremset av kostnadene. Stort sett alt nytt volum av hydrogen vil komme fra elektrolyse. Kostnadene for grønt hydrogen vil i henhold til DnV bli konkurransedyktig mot blått hydrogen rundt 2030, drevet av fallende kostnader for fornybar kraft og skalafordeler på elektrolysører. Hydrogen produsert fra naturgass vil bli mer enn halvert, og i hovedsak bli produsert i kombinasjon med CCS. Kraftigere fall i gasspriser kan gjøre blått hydrogen enda mer konkurransedyktig og dermed bremse interessen for grønt hydrogen. Frem mot 2030, anslår DnV at CCS i Europa vil utvikle seg raskt innenfor kjemisk og petrokjemisk industri samt ulike prosessutslipp – til så mye som 65 mill. tonn i 2030.

IEA: Kina kan overoppfylle sine klimamål – men vil de?

Som en respons til kinesiske regjeringens invitasjon til IEA om samarbeid om et langsiktig veikart for avkarbonisering av den kinesiske økonomien, utga IEA nylig en omfattende analyse av Kinas muligheter til å nå sitt mål om karbonnøytralitet i 2060. Analysen har tatt utgangspunkt i de oppjusterte målene som Kina i fjor høst ga inn til COP26 samt vedtatt politikk innen energi og klima, samt pågående trender – og så gjort en vurdering av realismen i om målene kan nås. Analysen gir et generelt positivt bilde av Kinas muligheter til å nå sine mål, og enda til å overoppfylle målene. I begrunnelsen legger IEA vekt på at Kina i stor grad har det som skal til, både innenfor teknologi, økonomi og politisk erfaring, samt at omleggingen vil gi mange positive sosioøkonomiske ringvirkninger i landet. IEAs scenario for en mulig akselerert transisjon konkluderer med at noen tidlige grep for å redusere bruken av kull gir Kina en rimelig mulighet til å nå toppen av klimagassutslippene rundt 2025 heller enn «senest i 2030» som er målet per i dag.

Like positiv er ikke Carbon Action Tracker (CAT) i sin siste oppdaterte vurdering fra september med hensyn til Kinas innsats for å nå klimamålene, som de klassifiserer som «highly insufficient». CAT vektlegger nødvendige tiltak for å nå klimamålene når de gjør sine vurderinger – heller enn om Kina vil klare sine egne klimamål når de gir sine vurderinger. I analysen deres pekes det riktignok på at Kina kan overoppfylle sine innmeldte klimamål, men at landet bør stramme inn bruken av kull og sette en dato for utfasing av bruk av kull. Som eksempel kan nevnes at en oversikt publisert av Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i august viser at bare i første halvdel av 2021 annonserte Kina nye prosjekter for kullkraft og kulldrevne stålverk som, hvis de blir bygget, vil føre til utslipp av så mye som 150 mill. tonn CO₂ per år.

Island: Verdens først DACCS-prosjekt har begynt å lagre CO₂ 

ORCA er navnet på verdens (hittil) største anlegg for CO₂-fangst fra atmosfæren, hvor 4.000 tonn CO₂ per år skal lagres permanent gjennom en mineraliseringsprosess. IEA mener at slike anlegg har stor betydning for å drive ned kostnadene for DACCS. CO₂ fra biogene kilder eller atmosfæren vil fremover gi råvare til produksjon av syntetiske drivstoff, som igjen kan bidra til reduserte netto utslipp fra blant annet luftfart. Mens fangst av bio-CO₂ kan medføre konkurranse med matproduksjon og bruk av land, er utfordringene med DACCS primært knyttet til bruk av energi. Ifølge IEA må verden fange 1 Gt CO₂ fra atmosfæren i 2050 for å kunne innfri Paris-avtalens 1,5°C-mål.                 

Raffinerier i bevegelse: Store aktører legger planer tilpasset klimanøytralitet

Raffineribransjen har slitt gjennom pandemien, og utfordringene er både knyttet til klima/miljø, overkapasitet, marginer og strukturelle endringer. I september meldte Petroineos (JV med Ineos og Petro China) at de vil investere £1 mrd. for å legge om kraftproduksjonen og deler av driften ved raffineriet og petrokjemianlegget i Grangemouth fra å bruke naturgass direkte til å bruke hydrogen reformert fra naturgass med CCS. Grangemouth er en av fire klynger som regjeringen har pekt på for utvikling av CCS i UK. Omleggingen hos Petroineos vil innebære at CO₂-utslippene reduseres med 1 mill. tonn CO₂ – og gjør at anlegget samlet reduserer sine CO₂-utslipp med 60% i 2030 i forhold til 2005. Fanget CO₂ er tenkt lagret gjennom samarbeid med det skotske Acorn–prosjektet. Endringene vil bidra til at de skotske målene om karbonnøytralitet kan nås i 2045, fem år før resten av UK. 

Fra Nederland meldte Shell i september at de har besluttet å bygge et raffineri for biodrivstoff i Rotterdam for å bidra til de europeiske klimamålene og samtidig bidra til å innfri Shells egne klimamål. Leveransene fra raffineriet vil delvis dekke etterspørsel etter bærekraftig flybensin (omtalt som SAF – «Sustainable Aviation Fuel») og biodiesel. Anlegget vil bidra til utslipps-reduksjon av 2,8 mill. tonn CO₂ per år. Shell planlegger å omdanne sine 14 raffinerier til fem «energi- og kjemikalieparker». Parken i Rotterdam er den andre parken som blir annonsert, etter lanseringen av en energipark i juli i Rhinland, Tyskland, for produksjon av grønt hydrogen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

COP26; Hvor går vi herfra og hva kan dette bety for EUs klimainnsats? 

Flere har uttrykt skuffelse over resultatene fra COP26, deriblant FN-sjef Guterres. Han mener det nå er tid for å gå over i «nødmodus» med hensyn til klima.

Manglende innfrielse av lovede klimastøtte

Siste batalje i forhandlingene handlet om formuleringer om utfasing av kull, og hvor flere fremvoksende økonomier som Kina og India ønsket å tone ned formuleringene. Spesielt rikere land uttrykte skuffelse over dette utfallet. Flere har pekt på sammenhengen mellom kull som de fattigere lands vei til rimelig energi, og rike lands manglende innfrielse av sin lovede klimastøtte til fattigere land nedfelt i Paris-avtalen. Da med $100 milliarder årlig som en underliggende årsak til spenningene i sluttforhandlingene.

Endring i fokus i kommende klimaforhandlinger?

Carnegie, en internasjonal tenketank for global fred, peker på at situasjonen som har utfoldet seg kan lede til en endring i fokus i kommende klimaforhandlinger – til å handle mer om klimarettferdighet og mindre om tiltak. Carnegie peker også på at situasjonen som har oppstått vil øke presset for alle til å nå egne klimamål. Samtidig vil det øke presset på EU og andre rike land til å innfri sine forpliktelser om klimafinansiering. Om ikke, skrive Carnegie, vil EU kunne bukke under for økonomisk sammenbrudd av forsyningskjeder og migrasjonspress som følge av klimaforstyrrelser. Om EU skal ta et konstruktivt klimalederskap fremover, påpekes det at det vil være avgjørende å arbeide for klimarettferdighet, gjenopprette tilliten til klimasårbare land og redusere internasjonal spenning frem mot COP27. 

EUs innovasjonsfond: €1 milliard delt ut til syv prosjekter – hvorav fire med CCS 

Etter en konkurranse over nesten halvannet år, med 311 søknader og €1 milliard i potten, gikk i november syv prosjekter seirende ut. Dette var første av flere utlysninger fra innovasjonsfondet frem til 2030 – og som samlet er antatt å bidra med €25 milliarder.

Skal bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050

Prosjektene som støttes skal være spesielt innovative og store satsinger som kan bidra til betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2050. Fondet har en ambisjon om å støtte et bredt spekter av teknologier, bransjer og geografisk spredning i EU. Denne gangen hadde de tildelte prosjekter en profil i retning av bransjer som regnes som «hard-to-abate», og hvor prosjektet i seg selv vil kunne oppnå betydelige utslippskutt. 

4/7 prosjekter benytter CCS som en del av løsningen

6 av 7 prosjekter har tungt innslag av fornybar energi eller overgang fra fossilt til fornybart. 4 av 7 benytter CCS som en del av løsningen. 5 av 7 var basert i Nord- og Vest-Europa, ingen i Sentral- eller Øst-Europa. 3 av prosjektene inneholder innslag av produksjon / bruk av hydrogen, som det svenske HYBRIT med produksjon av stål med grønt hydrogen. Ett prosjekt inneholder fangst av biogent CO₂ (CCU) fra avfall til bruk i kjemikalier og biobrensler. Utlysning nr. 2 fra fondet er pågående, med €1,5 milliard i potten. 

IEA med forsiktig optimisme for utviklingen av CCS  

I en kommentar fra IEAs CCS-sjef i november, gis det en del overordnede refleksjoner over hvorfor CCS historisk sett i stor grad har mislykkes med hensyn til å bli et relevant klimatiltak, og hva som blir viktig fremover. IEA peker på tre vesentlige forhold som begrunner IEAs optimisme med hensyn til utviklingen av CCS fremover.

Tre forhold som begrunner IEAs optimisme til utviklingen av CCS

• at prosjektene nå konsentreres rundt industrielle klynger med felles infrastruktur for transport og lager
• at mer robuste offentlige finansieringsordninger nå er på plass som skaper større forutsigbarhet for aktørene 
• og et en strammere og mer forpliktende klimapolitikk er på plass. IEA er forsiktig med å erklære at dette kan garantere suksess for de godt over 100 prosjektene som er under planlegging nå. Selv om alle prosjekter under planlegging blir realisert (noe IEA selv ikke tror på), vil samlet kapasitet på disse prosjektene i 2030 bare utgjøre om lag 10% av det IEA mener er nødvendig for å være på sporet til netto-null i 2050.

Imperial College: Verdien av CCS vil falle med økende konkurranse fra fornybart 

En analyse gjennomført i Imperial College og gjengitt i en vitenskapelig artikkel i november, konkluderer med at den samfunnsmessige verdien av CCS vil falle fremover på grunn av økende konkurranse med fornybar energi.

Historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi er større enn det som er lagt til grunn

Et vesentlig element for å forstå resultatene fra analysen er at det fremheves at de historiske kostnadsreduksjoner for fornybar energi (vind/sol + batteri) er større enn det som er lagt til grunn i de fleste analysemodellene («integrated assessment model») som benyttes internasjonalt. Dette føyer seg inn i rekken av erfaringer om at trendfremskrivninger fra IEA, og andre har systematisk undervurdert kostnadsfallet innen fornybar energi i sine analyser.

Konklusjonene som trekkes i artikkelen er likevel enkel å forstå

Verdien av CCS er mest robust der den anvendes på områder som er mindre eksponert for konkurranse fra fornybar energi – som fra prosessutslipp (som sementverk) og karbonnegative løsninger (BECCS og DACCS). Med «verdi» menes den marginale reduksjonen av de samfunnsmessige kostnadene som klimatiltaket bidrar sammenliknet med at tiltaket ikke tas i bruk. Verdien av CCS er minst robust der CCS benyttes i kombinasjon med fossil energi som konkurrerer direkte med fornybar energi – som gasskraft med CCS og produksjon av blått hydrogen. På disse områdene faller verdien av CCS mellom 61 og 96% sammenliknet med det forfatterne mener er mer normale antakelser om kostnadsutviklingen for fornybar energi. 

EUs hydrogenstrategi materialiserer seg; €2 milliarder til EU Clean Hydrogen Partnership 

I slutten av november annonserte EU-presidenten et nytt initiativ for å drive frem forskning og innovasjon innen hydrogen i et offentlig-privat samarbeid hvor begge stiller med €1 milliard hver.

Vil få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H2 i 2030

Med den nye satsingen vil prioriteringene justeres med mindre fokus på hydrogendrevne personbiler og mer på grønt hydrogen og bruk innen prosessindustri. Målsettingen er å få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H₂ i 2030. Under mer normale energipriser enn hva vi ser i EU i dag, vil hydrogen fra naturgass koste om lag €2 per kg. Med dagens gass- og kraftpriser er situasjonen betydelig annerledes og innebærer at kostnadene for hydrogen uansett produksjonsmåte har blitt mye høyere. Usikkerhet knyttet til fremtidig gasspris og ønske om å fase ut bruk av fossil energi er faktorer som ligger til grunn for EUs satsing på grønt hydrogen.

IEA-sjefen avmålt til satsingen

IEA-sjefen var på sin side noe avmålt til satsingen, fordi han mente at markedet ikke er modent nok for en slik stor satsing, og at EU kunne komme til å bruke store ressurser på noe som andre land (som Kina) i hovedsak ville kunne dra fordeler av. I den sammenheng viste han til andre eksempler hvor det samme skjedde for Europa. 

Carbon Dioxide Removal (CDR); Fra distraksjon – til en forutsetning for å nå klimamålene 

De som har fulgt den internasjonale debatten om CCS de senere år, har muligens lagt merke til skarpe fronter mellom ulike leire både når det gjelder CCS, CCU og CDR.

Fra å være kostbar og farlig, til å bli tatt inn i varmen

Som vanlig er ståstedet for den enkelte, inkludert hvilke premisser forutsetninger en legger til grunn, avgjørende for hvilke konklusjoner en kommer til. Industriell CDR (som bio-CCS og DACCS) har over tid blitt advart mot som en kostbar eller farlig «distraksjon», til å stadig oftere bli tatt inn i varmen og omtales nå oftere som en nødvendighet for å nå klimamålene. Dette minner også om endring i synet på CCS over tid. Før 2020, mens EUs klimamål var 80-95% klimagassreduksjon i 2050 vs 1990, var det flere industrielle organisasjoner som med styrke mente at CCS ikke ville bli nødvendig før 2050. Men når en stadig større andel av den globale økonomien nå er underlagt mål om netto-null utslipp (nå: 80%), så har den offentlige diskurs endret seg betydelig på kort tid – både for CCS, CCU og CDR. Det sagt, så kan en ikke slå fast at enhver industriell CDR vil være formålstjenlig. Fysikkens lover, begrensede naturressurser og krav til lønnsomhet vil fortsatt sette grenser for hva som er realistisk å få til. 

Strategi under utvikling som kan innebære mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR

Av viktig utvikling senere tid kan nevnes at i EU er en strategi under utvikling som kan innebære et mål om 5Mt CO₂ lagret per år gjennom industriell CDR. Under COP26 i november, annonserte USA et initiativ om å fjerne 1 Gt CO₂ fra atmosfæren (CDR) til en kostnad på under $100/tonn i 2050. Og i Sverige overleverte Energimyndigheten i november sin anbefaling til regjeringen til et støttesystem for å fjerne inntil 2 mill. tonn CO₂ per år fra atmosfæren gjennom bio-CCS innen 2030.
IEA ga i november sin oppdaterte vurdering av status for DACCS og nylig publiserte de også en artikkel med anbefalinger om hvordan medlemslandene kunne realisere potensialet som BECCS representerer. Om DACCS heter det fra IEA at i deres «Net Zero 2050» scenario, vil det være behov for nær 90 Mt CO₂ per år i 2030. Ett av tiltakene myndighetene kan gjøre for å drive frem et marked for CDR, er ifølge IEA å kjøpe CO₂-reduksjoner direkte fra selskaper som tilbyr dette.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

Prisene på solceller og vindturbiner brøt en langvarig trend ved at de steg i 2021. Dette fremkom i en analyse som Wood MacKenzie presenterte i februar.

Rekordhøye vare- og transportkostnader

Årsaken til prisstigningen er i hovedsak rekordhøye vare- og transportkostnader, utfordringer i forsynings­kjedene og logistiske flaskehalser. Likevel – Kina installerte hele 134 GW ny kapasitet fornybar energi i 2021, og deres samlede kapasitet økte med det til 1 070 GW – noe som utgjør 1/3 av verdens samlede kapasitet av forny­bar energi. Ifølge Wood dekker kinesiske produsenter nå 70 % av verdensmarkedet for solceller og 50 % for vind­turbiner. Innen batteri­produksjon har Kina en enda mer dominerende stilling.

Stort hjemmemarked

Kinesiskproduserte solceller og vindturbiner har dessuten de klart laveste prisene i det internasjonale markedet. Wood anslår at Kinas energipolitikk og økonomiske vekst fremover vil skape et formidabelt hjemmemarked for fornybar energi, drive kostnadene videre ned og sikre kineserne en fortsatt ledende posisjon som global leverandør av slik teknologi. Wood skriver også at på andre klimarelaterte teknologiområder er Kina langt fra en global leder, som CCS og lavkarbonhydrogen, og at disse utgjør viktige konkurransearenaer for teknologileverandører fremover. I et lengre perspektiv, kan aktører utenfor Kina også oppnå konkurransefortrinn ved produksjon av syntetiske brensler ifølge Wood.

Skape dype og gjennomgripende endringer

Russlands invasjon av Ukraina og verdenssamfunnets reaksjoner på dette har raskt svekket internasjonalt samarbeid og handel med energiressurser og andre viktige råvarer. Krisen har potensialet for å skape dype og gjennomgripende endringer på flere samfunns­områder. Jo lengre varighet og jo dypere krisen går, dess større ring­virkninger vil den få for økonomi og for­synings­kjeder, også utover Europa.

EU har lagt planer

IEA var raskt ute med en tipunktsplan for hvordan EU kan redusere avhengighet av russisk gass alt i år med 1/3, samtidig som CO₂-utslippene faller. Nylig kom også EU med sin plan for å gjøre seg uavhengig fossil energi fra Russland i god tid før 2030 og samtidig sikre seg mot høye energipriser i år. I planen heter det at EU på kort sikt skal øke gasskjøp fra andre leverandører og på lengre sikt øke innfasingen av fornybar energi og ditto utfasing av fossil energi.

Høye priser

I sum er det derfor rimelig å anta at energiprisene i Europa i overskuelig tid vil forbli langt høyere enn det nivået vi hadde før pandemien. Inflasjonen i EU, som var høy nok før krisen i Ukraina, har steget ytterligere, og er forventet å holde seg høy fremover. Sett i forhold til CCS vil høye priser på energi gjøre CCS dyrere og mindre konkurransedyktig i forhold til andre klimatiltak.

Økt interesse for CCS?

Ønske om en raskere utfasing av fossil energi i EU kan også ha direkte effekt på interessen for CCS, spesielt for fangst av CO₂ fra naturgass eller kull. Knapphet på energi fremover vil i tillegg innebære at all bruk av energi (også til CCS) vil møte sterkere konkurranser med annen bruk av energien i samfunnet. Men utbredelse av CCS frem mot 2030 vil i stor grad også bestemmes av de avveininger EU gjør mellom klima-saken opp mot andre behov og hvor mye midler som settes av til formålet.

Relevant analyse i denne sammenheng er Equinors årlige «Energy Perspectives» fra i fjor, der et scenario som passer godt til dagens situasjon – «Rivalry» – ble presentert. I scenarioet trekkes det frem at energi­politikken blir mer fokusert på energi­uavhengighet enn økonomi og miljø. Fra analysene heter det videre at scenarioet innebærer større sosiale ulikheter, lavere energi­effektivitet, mindre teknologiutvikling og høyere beskatning av naturressurser sammenliknet med deres øvrige scenarioer.

Da FNs generalsekretær Guterres presenterte den seneste delrapporten i IPCCs vitenskapelige under­lag for verdens ledere, kalte han denne «en fordømmende tiltale om et mislykket klima­leder­skap».

Samspillet mellom klima, natur og samfunn

Rapporten, «Impacts, Adaptation and Vulnerability», inneholder analyse av all vesentlig klimarisiko som vil kunne ramme samfunnet; hvem som er mest utsatt og hvordan samfunnet kan beskytte seg mot de verste konsekvensene. Risikoene favner bredt; ulike øko­systemer, menneskeskapt infra­struktur og sosiale systemer. I de åtte årene som har gått siden IPCC sist utga tilsvarende rapport har det vært rettet økt fokus på samspillet mellom klima, natur og samfunn, blant annet på hvordan effektene innvirker på sosial ulikhet samt hvordan ulik klimatilpasning vil innvirke på FNs øvrige bære­kraftsmål.

Belastningen på knappe vann­ressurser

For eksempel ble det trukket frem studier som påpeker at CCS på kraftverk og ditto økt kjølebehov kan øke belastningen på allerede knappe vann­ressurser med inntil 50 %. Rapporten understreker at målrettet og koordinert innsats med hensyn til klimatilpas­ninger vil kunne gi betydelig beskyttelse for samfunnet, men at handlings­rommet er i ferd med å lukkes. Guterres mente derfor at halvparten av klima-midlene frem­over bør vies klimatilpasning. I mars kommer IPCCs tredje delrapport, som omhandler vurdering av tiltak for å redusere utslippene fremover.

Bruke inntil DKK 16 mrd.

Til sammen er det planlagt å bruke inntil DKK 16 mrd. med ambisjoner om at det skal fanges og lagres 0,4 mill. tonn CO₂ fra 2025, og 0,9 mill. tonn fra 2030. Avtalen åpner også opp for at CO₂ kan benyttes til å lage syntetiske brensler. Første utlysning av midler er ventet allerede i år.

Kraftvarmeanlegg som fyrer med avfall og tungindustrien pekes på som relevante søkere.

Fakta

• En køreplan for fangst, transport og lagring af CO₂ er anden del af den samlede strategi for fangst og lagring af CO₂. Første del kom i juni.
• Aftalen lægger op til at udmønte tilskudspuljen på 16 mia fra Klimaaftalen for energi og industri fra 2020 over to gange til udvikling af fangst, transport, lagring og anvendelse af CO₂.
• Midlerne udmøntes på den korte bane til CO₂-udledere, der køber sig til lagring, transport m.m. og får ansvar for at dokumentere CO₂-reduktionerne.
• Aftalen baner vej for implementeringen af CO₂-reduktioner på 0,4 mio. ton årligt fra 2025.
• Det suppleres af flere langsigtede initiativer, der skal skabe en markedsbaseret udrulning af fangst og lagring af CO₂ i Danmark, f.eks. via afgifter og udgifter til kvotekøb.
• Aftalen fokuserer også på at styrke fangst og lagring af CO₂ globalt gennem EU-regulering og udvikle Danmark som europæisk hub for lagring af CO₂.
• I juni indgik regeringen og et bredt flertal aftalen En køreplan for lagring af CO2. Første del af en samlet CCS-strategi. Her blev der bl.a. afsat 210 mio. kroner til, at GEUS kan lave undersøgelser af potentielle CO₂-lagerlokaliteter.
• Køreplanen for fangst, transport og lagring af CO₂ kommer i tillæg til den grønne delaftale om Finansloven 2022 med Radikale, Socialistisk Folkeparti, Enhedslisten, Alternativet og Kristendemokraterne, hvor der bliver afsat over 2,5 mia. kr. til en pulje til CO₂-fangst mv. Den forventes i sig selv at skabe CO₂-reduktioner på 0,5 mio. tons årligt fra 2025.

I en rapport som ble publisert av USAs «Government Accountability Office» (GAO) i desember, ble det redegjort for undersøkelser av DoEs tildelinger og oppfølging av ni store CCS-demonstrasjons­prosjekter.

$1,1 mrd. i støtte

Til sammen har DoE gitt $1,1 mrd. i slik støtte i perioden 2009-17. Av prosjektene som ble støttet var seks tilknyttet kraftproduksjon ($684 mill.) og tre fra industrielle prosesser ($438 mill.). Av kraftprosjektene ble kun ett realisert (Petra Nova), men dette ble stengt i 2020 etter bare tre års drift.

Blant industriprosjektene ble to realisert (Air Products, Texas og Archer Daniels, Illinois). GAO gir to anbefalinger;

• at DoE forbedrer sine prosjektutvelgelses- og forhandlings­prosesser og
• at de blir mer konsekvente i sin oppfølging av prosjekter med hensyn til omfang, tidsplaner og budsjetter.

Anbefalingene var spesielt knyttet til svakheter i DoEs utvelgelse og oppfølging av kull­kraft­prosjektene, som de mener var forhastet og ikke gjennomført i henhold til regelverket. Dette inkluderte også vurdering av markedsmessige forhold knyttet utsiktene for kull vs naturgass. I sum førte dette til betydelige merkostnader for skattebetalerne ifølge GAO.

Edit this text area as you want, make headings and paragraphs…

I årets risikorapport fra World Economic Forum (WEF) får konsekvenser av økende sosiale ulikheter samt klima- og miljømessige forhold stor oppmerksomhet. Det fremheves at pandemien, og ikke minst håndteringen av denne, har bidratt til økte ulikheter mellom land og samfunnslag og skapt økte spenninger innenfor og på tvers av landegrenser.

Vanskelig å samles om klima- og miljø

Som eksempler på spenningsøkende faktorer peker rapporten blant annet på arbeidsledighet, inflasjon, ustabile globale forsyningskjeder, økende proteksjonisme og geopolitisk uro.  Slike økte spenninger vil igjen gjøre det vanskeligere å samles om nødvendige og koordinerte tiltak innenfor viktige samfunnsoppgaver som klima- og miljø. Disse områdene (sosial uro og klima/miljø) dekker de øverste åtte faktorene av WEFs globale risiko­faktorer for verdensøkonomien. Resultatet er basert på vurderinger fra nær 1000 internasjonale eksperter.

CCS og CDR anses som viktige tiltak

Innenfor klimaområdet peker WEF på at mangel på internasjonalt samarbeid om klima vil skape stadig økende spenninger mellom land og økonomiske sektorer. Politisk passivitet overfor klima­utfordringene vil dessuten føre til at klima­effektene vil øke og kreve enda mer av samfunnet for å lindre eller bøte på opplevde konsekvenser. Politikernes ønske om å «lette byrdene» for næringsliv og sivilsamfunn vil være nødvendig for å sikre oppslutning om klima­tiltakene, men kan også bidra til at nødvendig omstillingstakt svekkes. Rapporten peker på at land med stor avhengighet til fossil energi har mer å tape i omstillingen til fornybarsamfunnet og kan av den grunn ha mindre vilje til innovasjon og nyskaping. CCS og CDR (Carbon Dioxide Removal) anses som viktige tiltak for å nå klimamålene, men kan også tas i bruk på en måte som i første rekke bidrar til «grønn­vasking» og svekke den strukturelle omstillingen som fossile bransjer må gjennomføre. WEF peker på at enhver vei til et nullutslippssamfunn mest sannsynlig vil bli nokså rotete («disorderly»).