EUs «Fit for 55» – hvordan EU skal redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030

I juli lanserte Kommisjonen en politikkpakke om hvordan nylig vedtatte ambisiøse klimamål skal nås. Pakken inneholder forslag til nye og endrede reguleringer på en rekke områder som ifølge kommisjonen vil «transformere økonomien og samfunnet fundamentalt».

Noe av det som er foreslått:

• Kvotesystemet (ETS) er blant annet foreslått utvidet og strammet inn
• Innovasjonsfondet tilføres mer midler og utvides med hensyn til sektorer som kan støttes
• Alle nye biler skal være utslippsfrie fra 2035.
• Høyere avgifter på fossil energi brukt i luft- og sjøfart, samt at krav til bruk av syntetiske brensler i disse sektorene skal økes gradvis.
• Ordningen med nasjonalt ansvar for politikk rettet mot utslipp utenfor kvotesystemet (ESR – «Effort Sharing Regulation») er, som ventet, beholdt og styrket.
ESR dekker om lag 60% av de samlede utslippene i EU – herunder landbruk, transport og byggsektoren. Avfallsforbrenning er fortsatt beholdt utenfor ETS. Kommisjonen har også bebudet forslag til endringer i gassmarkedet, men denne vil ikke foreligge før i slutten av året.

Misnøye rundt forslaget om en «tollmekanisme»

Mye oppmerksomhet er viet til forslaget om en tollmekanisme (CBAM – Carbon Border Adjustment Mechanism) – som skal hindre import av industrivarer produsert i land med svakere klima-reguleringer (karbonlekkasje). Ordningen vil bli innført gradvis fra 2023 til 2035 og skal erstatte dagens praksis med frikvoter. Kommisjonen har foreslått at ordningen i første omgang dekker sektorene: jern og stål, sement, aluminium, gjødsel og kraft. Flere land utenfor EU har uttrykt sterk misnøye til ordningen, og det er ventet at ordningen vil bli gjenstand for omfattende drøftinger i internasjonale fora, herunder WTO, før den vil finne sin endelige form.

Bekymring for innbyggere med svakere økonomi

Det er antatt at forhandlinger med nasjonalstatene og EU-parlamentet om den foreslåtte pakken kan ta to år eller mer før den blir vedtatt. En del reaksjoner har allerede kommet. Mest bekymring er knyttet til hva endringene vil bety for innbyggere med svakere økonomi, og med færre alternativer til endret forbruksmønster. Kommisjonen har derfor spesielt vektlagt et «social climate fund» med en ramme på €72 mrd. gitt fra EUs egne budsjetter for perioden 2025-32, for å møte slike utfordringer.

Klimabekymring størst i vestlige- og nordlige deler av EU

En nylig publisert publikumsundersøkelse fra Eurobarometer, viser at kommisjonens har støtte for sine prioriteringer, ved at ‘klimaendringer’ for første gang er det enkelttemaet som EUs befolkning rangerer som menneskehetens største utfordring for tiden. Bekymringer for klimaendringer er størst i vestlige og nordlige deler av EU, samt i høyinntektsgrupper. Bekymringer for økonomien og tilgang til vann/mat er størst i sørlige og østlige deler av EU.

DNV-studie om utsiktene til en hydrogenøkonomi:
Store forventninger og betydelige barrierer

I juli publiserte DNV en studie om veien frem til en global hydrogen-økonomi. Studien bekrefter betydelige forventningene til et fremtidig hydrogenmarked.

Mener hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030

Blant aktører som i dag er involvert i produksjon og/eller bruk av hydrogen, tror 26% at hydrogen vil utgjøre halvparten av deres økonomi i 2030, mot 2% i dag. Studien viser også at det er rimelig samsvar i forventingene mellom produsenter og brukere av hydrogen, og at investeringer som gjøres i dag er rimelig balansert mellom produksjon og forbruk til å gi trygghet for begge parter.

Manglende investeringer er en av de største barrierene

Studien peker på at de største barrierene er manglende investeringer i infrastruktur for hydrogen, høyt kostnadsnivå for hydrogen samt for treg implemen¬tering av reguleringer og karbonpriser for å gi de nødvendige investeringssignaler til aktørene.

Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 1124 personer på tvers av land, bransjer og profesjoner, samt sju dybdeintervjuer med ledere i industrien.

DNV’s analyser: 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra naturgass med CCS

Selv om nødvendigheten av både blått og grønt hydrogen synes å være akseptert av majoriteten som deltok i undersøkelsen, er forventningene svært avhengig av øynene som ser og de geografiske områdene de opererer i. DNVs egne analyser antyder at 85% av hydrogen brukt i 2030 er fra natur-gass med CCS, mens resultatet fra studien tyder på et langt mer balanserte forventninger til blått vs grønt hydrogen – også med blant selskapene som er involvert i utvikling av blått hydrogen.

Første del av den danske regjeringens CCS-strategi er klar – ønsker å lagre CO₂ på dansk sokkel

I juni annonserte regjeringen første del av en ny CCS-strategi som omhandler transport og lagring av CO₂.

Første del av CCS-strategi: transport og lagring

I strategien legges det blant annet til rette både for eksport av dansk CO2 til andre land, samt mulighet for import av CO2 for å gjøre forretning på lagring av utenlandsk CO₂ på dansk sokkel. I juni utlyste Energistyrelsen dessuten en konkurranse om ca. 200 mill. DKK for utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO₂-lagring i Nordsjøen.

Andre del av CCS-strategi: CO₂-fangst

Andre del av CCS-strategien vil omhandle kilder hvor CO₂ skal fanges kommer senere i år.

USA forsøker å balansere hensynet til klima og økonomi – CCS får økt oppmerksomhet

Etter USAs gjeninntreden i Parisavtalen og nye, ambisiøse mål om net-zero i 2050, har det skjedd mye på områdene energi- og klimapolitikk som kan få betydning for utviklingen av CCS i USA.

Ordning for finansiering av industrielle CCS-prosjekter

Blant annet gjelder det ordningen for finansiering av industrielle CCS-prosjekter – kjent som 45Q – som nå er foreslått revidert for å gi økt fleksibilitet, bredere omfang, utvidelse i tid og – ikke minst – mer penger. Det nye forslaget innebærer betaling på opptil $85 per tonn CO₂ fanget og lagret fra kilder som stål og sement og $120 for DACCS-prosjekter. I tillegg kom Bidens omfattende infrastrukturplan ett lite skritt videre i juli. Denne kan gi rom for å støtte ny CCS-infrastruktur. I juli var det også positiv utvikling i politiske forhandlinger om lovutkastet (SCALE act) for å legitimere støtte til utvikling av infrastruktur-prosjekter for CCS. Denne er ment for prosjekter som faller utenfor 45Q-ordningen.

Utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktører

Det har den siste tiden også vært utvikling i CCS-relaterte prosjekter blant industriaktørene. I april annonserte f.eks. ExxonMobil en idé eller konsept om et giga CCS-prosjekt med en hub i Houston Texas, med ambisjon om oppskalering til 100 Mt CO2 lagret per år i 2040. Konseptet vil naturlig nok avhenge av offentlige insentiver, penger og vilje. Mer konkrete prosjekter er også annonsert blant annet tilknyttet LNG-produksjon og hydrogen, men også i andre bransjer.

Politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA

I juli ble et annet initiativ annonsert fra tenketanken Energy Futures Initiative (ledet av tidligere energiminister Moniz) sammen med en sammenslutning av fagforeninger, om et politisk veikart for å etablere CCS-infrastruktur i USA i gigatonn-skala. I tillegg til klimaeffektene av tiltakene, legger veikartet stor vekt på at effekten av tiltakene også vil bidra til bevaring av arbeidsplasser i bransjer som er krevende å avkarbonisere. Media melder om at veikartet er godt mottatt i og diskuteres i departementene. Det er likevel skarpe fronter i den politiske debatten knyttet til videre satsing på fossile brensler – også innad i regjeringen. Nylig gjentok USAs spesialutsending på klima, John Kerry, IEAs budskap om at vi ikke bør investere mer i fossil energi, samtidig som regjeringen godkjenner slike nye prosjekter.

UK: Briter stort sett positive til CCUS, men under visse forutsetninger

Det britiske industridepartementet (BEIS) publiserte en studie i juli hvor publikums holdninger og syn på CCUS er analysert.

Organiseringen av studie

Studien er utført av et frittstående konsulentselskap, og basert på dialog med rundt 100 personer som bor nært industriområder i UK hvor slike prosjekter er under planlegging. Intervjuobjektene ble ledet gjennom fire workshops over flere uker, hvor ulike aspekter ved CCUS ble presentert av utvalgte eksperter og diskutert i plenum. Konklusjonene i studien ble trukket etter kvantitative og kvalitative analyser fra den gjennomførte dialogen.

Resultat: støtter bruk av CCUS under noen forutsetninger

Funnene fra studien var at de fleste intervjuobjektene støttet bruk av CCUS forutsatt at kostnadene kunne holdes under kontroll, at nytten sto i forhold til kostnadene, samt at løsningene kunne ansees trygge for omgivelsene. Intervjuobjektene vektla også mulighetene for at CCUS-prosjekter førte til nye arbeidsplasser.

CCUS – vanskelig å forstå

Generelt ga mange deltakere uttrykk for at CCUS var kompleks og vanskelig å forstå. Dette gjaldt i enda større grad CCS sammen med bio-energi (BECCS), mens DACCS som konsept ble oppfattet mer forståelig, om enn teknologien var mer uprøvd. Om hydrogen uttrykte deltakerne større uro rundt bruken, heller enn måten hydrogen ble produsert. En mindre andel av intervjuobjektene hadde motforestillinger mot CCUS, og uten at holdningene endret seg basert på mer informasjon. Hovedsakelig gikk dette ikke på CCUS i seg selv, men at det bidrar til forlenget avhengighet av fossil energi.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Ordliste for CCS

I verden for karbonfangst og -lagring (CCS), er det mange forkortelser og vanskelige ord. Disse har vi forsøkt å vise hvordan skal skrives i ordlisten for CCS.

Åpne for innspill

CCS-ordlisten er på ingen måte ferdig, så send oss gjerne innspill til ord og forklaringer dersom du skulle ha det.

Diskusjonsnotat: CCUS må vurderes

I april publiserte den tyske industri­foreningen BDI et diskusjonsnotat som peker på at CCUS nå må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Også blant ulike tenketanker og NGOer i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig

Debatten om den tyske klimainnsatsen fikk ellers økt fart i slutten av april da den tyske forfatningsdomstolen ga en noe overraskende domsavsigelse om at den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig. Hovedpoenget i dommen var at regjeringens strategi for å kutte klimagasser overlater for store kostnader til kommende gerenasjoner, og ikke er konkret nok med hensyn til hvordan utslippene skal kuttes. Regjeringen fikk frist til utgangen av 2022 for å komme med en revidert klimalov. Saken var fremmet av ni tyske ungdommer med bred støtte fra ulike NGOer.

Tysk revidert klimaplan: 65 % kutt i klimagasser innen 2030

Allerede i begynnelsen av mai lanserte regjeringen en revidert klimaplan. Planen har mål om 65 % kutt i klimagasser innen 2030 og klimanøytralitet i 2045. Altså betydelig mer ambisiøst enn EUs mål om 55 % innen 2030. Tyskland har også tidligere hatt strammere klimamål enn EU samlet.

Dette er en del av Gassnovas omverdensanalyse for mai, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Les hele analysen her.

Konkurranse mellom grønt og blått hydrogen

Konkurransen mellom grønt og blått hydrogen er allerede i gang. Fremover vil det avhenge av både politiske, finansielle, kommersielle og ressursmessige forhold.

En ny kvantitativ analyse, gjennomført av SINTEF med flere, gir ny innsikt i hvordan hydrogen produsert fra ulike energikilder kan bidra til EUs klimamål. Analysen tar også for seg konkurranse­forholdet mellom blått og grønt hydrogen, samt relevante kostnadskonsekvenser av ulike politiske valg. Rapporten er gjort på oppdrag av aktører i olje- og gassbransjen.

Analysens to scenarier baserer seg på EUs nye mål om netto-nullutslipp i 2050. Da med ulike mål på fornybart i energimiksen; dagens 32%-mål per 2030 og et 40%-mål – økende til 80% i 2050. Analysen dekker EU, inkludert UK og Norge, i ett integrert energisystem. I tillegg inkluderes energiimport fra andre land.

Analysen konkluderer med at et foretrukket energisystem i EU i 2050 innebærer at elektrisitet som energibærer øker fra 26% til drøyt 40%, og at andelen hydrogen i energimiksen i begge scenarioer passerer 20% i 2050.

Grønt hydrogen vil drive ut kull og olje

Rapporten peker på at grønt hydrogen vil drive kull og olje nesten helt ut av energisystemet i 2050, og at strammere forny­bar­mål vil begrense etter­spørsels­vekst for naturgass. Teknologier for hydrogenproduksjon fra naturgass med lavest utslipp per tonn hydrogen kommer best ut i analysen. De samlede samfunns­kostnadene i scenarioene er marginalt forskjellige, men investeringskostnadene i en oppbyggingsfase anslås noe høyere gitt høyere krav om fornybart. Mengden CO₂ lagret fra produksjon av hydrogen er anslått til om lag 200 Mt pa. fra 2030.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Se hele omverdensanalysen her.

Kan fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år

Prosjektet vil kunne fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år fra flere ‘rimeligere’ CO₂-kilder på raffinerier og hydrogenfabrikker eid av ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products. Investeringsbeslutning er forventet ved årsskiftet, og driften er planlagt fra 2024.

Støtteordningen er utformet som en ‘Contract-for-Difference’ (CfD), som medfører at støtten balanserer ut tiltakskostnader mot kvoteprisen. Regjeringens begrunnelse for selve ordningen er at landet til nå ikke har klart å redusere sine utslipp i tråd med sine internasjonale forpliktelser, og at regjeringen i 2019 tapte en klima­rettssak i høyesterett og ble dømt til å gjøre mer for å redusere klimagassutslippene.

Dette er en del av omverdensanalysen som er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.
Les hele analysen her.

Umiddelbar utrulling av tilgjengelige klimateknologier kreves

IEA-rapporten bygger på tidligere analyser som også er omtalt i rapporter som World Energy Outlook 2020. Den peker også på at veien fremover er smal. For å holde oss på veien, krever det umiddelbar og massiv utrulling av alle tilgjengelige klima­teknologier i energisektoren. Analysene inkluderer sosiale aspekter om at de som taper på transformasjonen blir kompensert av de som er vinnere. IEAs analyser forutsetter blant annet en global enighet om målet, veien og virkemidlene, noe som kan synes urealistisk i dag.

Rapporten beskriver mer enn 400 milepæler på tvers av sektorer og teknologi­områder med hensyn til hva og når. IEA beskriver utfordringen som enorm. Produksjon av olje- og gass anslås falle i absolutte størrelser med 2/3 fra 2020 til 2050, samtidig som oljeprisene vil falle fra $37/fat (2020) til $24 i 2050. Prisene på gass vil være mer stabile, anslår IEA. Samtidig vil CO₂-prisen måtte passere US$ 200 i 2040 og nå US$ 250 i 2050 i utviklede økonomier. Årlige investeringer som må til for å nå netto nullutslipp er antatt å måtte øke fra 2,5% av BNP i dag til 4,5%, ifølge IEA.

Størst mulighet for innovasjon innen batteriteknologi, elektrolysører og DACCS

Innen prosessindustrien peker IEA på en betydelig FoU frem til 2030. De påpeker også at det hver måned blant annet må bygges ti store industrianlegg utstyrt med CCUS og tre nye hydrogen­baserte industrianlegg. Det heter også at de største mulighetene for innovasjon og nyskaping ligger innen batteriteknologi, elektrolysører og CO₂-fangst fra atmosfæren (DACCS).

Utslippene i 2050 antas å bli på 1,3 Gt CO₂, noe som må kompenseres med ulike karbonnegative løsninger. Samlet mengde CO₂ fanget ved hjelp av CCUS i 2050, er anslått til 7,6 Gt CO₂, hvorav halvparten er knyttet til fossil energi, 20% fra industrielle prosesser og resten fra bio-CCS eller DACCS. Av dette vil 0,5 Gt bli brukt til ulike formål (CCU). For tre områder med spesiell kritikalitet for å innfri klimamålene, har IEA gjort egne følsomhetsanalyser. Dette gjelder områdene «endret forbrukeratferd», «tilgang til bioenergi» og «CCUS knyttet til fossil energi».

Følsomhetsanalysen for CCUS viser at om dette ikke tas i bruk for fossil energi, vil investeringene i fornybar energi måtte økes slik at samlet investeringsnivå målt mot BNP øker fra 4,5% til 5%. Samtidig vil betydelige prosjekter tilknyttet fossil energi måtte stenges ned før plan.

Les hele omverdensanalysen for mai her.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

IEA: Enorm omstilling ligger foran oss, og veien frem er smal

I mai utga IEA en spesialrapport om veien til netto-nullutslipp i 2050. Rapporten er konkret på anbefalinger til regjeringene frem til COP26-forhandlingene i Glasgow i november. Den bygger på tidligere analyser som også er omtalt i rapporter som World Energy Outlook 2020. Rapporten peker på at veien fremover er smal. For å holde oss på veien, krever det umiddelbar og massiv utrulling av alle tilgjengelige klima­teknologier i energisektoren. Analysene inkluderer sosiale aspekter om at de som taper på transformasjonen blir kompensert av de som er vinnere. IEAs analyser forutsetter blant annet en global enighet om målet, veien og virkemidlene, noe som kan synes urealistisk i dag. Rapporten beskriver mer enn 400 milepæler på tvers av sektorer og teknologi­områder med hensyn til hva og når. IEA beskriver utfordringen som enorm. Produksjon av olje- og gass anslås falle i absolutte størrelser med 2/3 fra 2020 til 2050, samtidig som oljeprisene vil falle fra $37/fat (2020) til $24 i 2050. Prisene på gass vil være mer stabile, anslår IEA. Samtidig vil CO₂-prisen måtte passere US$ 200 i 2040 og nå US$ 250 i 2050 i utviklede økonomier. Årlige investeringer som må til for å nå netto nullutslipp er antatt å måtte øke fra 2,5% av BNP i dag til 4,5%, ifølge IEA.

Innen prosessindustrien peker IEA på en betydelig FoU frem til 2030. De påpeker også at det hver måned blant annet må bygges ti store industrianlegg utstyrt med CCUS og tre nye hydrogen­baserte industrianlegg. Det heter også at de største mulighetene for innovasjon og nyskaping ligger innen batteriteknologi, elektrolysører og CO₂-fangst fra atmosfæren (DACCS). Utslippene i 2050 antas å bli på 1,3 Gt CO₂, noe som må kompenseres med ulike karbonnegative løsninger. Samlet mengde CO₂ fanget ved hjelp av CCUS i 2050, er anslått til 7,6 Gt CO_2, hvorav halvparten er knyttet til fossil energi, 20% fra industrielle prosesser og resten fra bio-CCS eller DACCS. Av dette vil 0,5 Gt bli brukt til ulike formål (CCU). For tre områder med spesiell kritikalitet for å innfri klimamålene, har IEA gjort egne følsomhetsanalyser. Dette gjelder områdene «endret forbrukeratferd», «tilgang til bioenergi» og «CCUS knyttet til fossil energi». Følsomhetsanalysen for CCUS viser at om dette ikke tas i bruk for fossil energi, vil investeringene i fornybar energi måtte økes slik at samlet investeringsnivå målt mot BNP øker fra 4,5% til 5%. Samtidig vil betydelige prosjekter tilknyttet fossil energi måtte stenges ned før plan.

Porthos et viktig skritt nærmere investeringsbeslutning

Finansieringen av klyngen av CCS-prosjektet ved Rotterdam Havn er kommet et godt skritt lengre etter at myndighetene har gitt tilsagn om å støtte prosjektet med €2 mrd. over en periode på 15 år. Prosjektet vil kunne fange og lagre 2,5 mill. tonn CO₂ per år fra flere ‘rimeligere’ CO₂-kilder på raffinerier og hydrogenfabrikker eid av ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products. Investerings­beslutning er forventet ved årsskiftet, og driften er planlagt fra 2024. Støtte-ordningen er utformet som en ‘Contract-for-Difference’ (CfD), som medfører at støtten balanserer ut tiltakskostnader mot kvoteprisen. Regjeringens begrunnelse for selve ordningen er at landet til nå ikke har klart å redusere sine utslipp i tråd med sine internasjonale forpliktelser, og at regjeringen i 2019 tapte en klima­rettssak i høyesterett og ble dømt til å gjøre mer for å redusere klimagassutslippene.

Shell tapte, men anker rettssak i Nederland  

I en domsavsigelse i Haag i mai, ble Shell dømt til å kutte CO₂-utslipp, som er forårsaket av deres globale virksomheter, med 45% til 2030. Shells samlede utslipp, inkludert bruk av deres fossile produkter, er på om lag 0,7 Gt per år. I Shells nyeste klimastrategi heter det at målet deres er å redusere «karbonintensiteten» med 45% til 2035. Den nederlandske retten slo fast at dette målet ikke nødvendigvis innebærer reduksjon i CO₂-utslippene, og at strategien for å nå klimamålene i sin helhet er for lite konkret. Shell er uenige i at de kan dømmes i nederlandsk rett for utslipp som andre selskaper gjør i andre land med deres produkter, og har anket saken til høyesterett.

Saken føyer seg inn i rekken av små og store konfrontasjoner mellom «oil majors» og storsamfunnet knyttet til klima. Det ble for eksempel gjort vedtak i generalforsamlingene både i Chevron og Exxon i mai, på tvers av styrenes ønsker, om økt fokus på klimaspørsmål. Og presset i de samme foraene for Shell og TotalEnergies er også økende med hensyn til å ta klima mer på alvor. I en kommentar publisert i Financial Times, stilles det retoriske spørsmålet om dette er et «omen» for alle utslippere av fossilt CO₂. Det pekes også på at dommen kan få betydelig konsekvenser for Shells kontantstrøm om de må kutte utslippene ved å kutte salg av petroleumsprodukter tilsvarende 3% per år. Det er verdt å merk seg at i deres klimastrategi for 2030 allerede står at de sikter mot å øke sin kapasitet innen CCS med 25 Mt CO₂ innen 2035, som ett av midlene for å innfri sine klimaambisjoner.

Deloitte/SINTEF/IFP: Betydelig blått hydrogen viktig for å nå EUs klimamål

I EUs Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere ulike energi­systemer og bidra til CO₂-reduksjoner, spesielt innen prosessindustri og transport. EUs hydrogenstrategi fokuserer først og fremst på hydrogen fra fornybare kilder, og å supplere med hydrogen fra fossile kilder i kombinasjon med CCS. Konkurransen mellom grønt vs. blått hydrogen er allerede i gang, og vil fremover avhenge av både politiske, finansielle, kommersielle og ressursmessige forhold. En ny, grundig og helhetlig kvantitativ analyse, gjennomført av SINTEF med flere, gir ny innsikt i hvordan hydrogen produsert fra ulike energikilder kan bidra til EUs klimamål, om konkurranse­forholdet mellom blått og grønt hydrogen, samt relevante kostnadskonsekvenser av ulike politiske valg. Rapporten er gjort på oppdrag av aktører i olje- og gassbransjen.

Analysens to scenarier baserer begge seg på EUs nye mål om netto-nullutslipp i 2050, men med ulike mål på fornybart i energimiksen; dagens 32%-mål per 2030 vs. et 40%-mål – økende til 80% i 2050. Analysen dekker EU, inkludert UK og Norge i ett integrert energisystem, inkludert energiimport fra andre land. Analysen konkluderer med at et foretrukket energisystem i EU i 2050 innebærer at elektrisitet som energibærer øker fra 26% til drøyt 40%, og at andelen hydrogen i energi-miksen i begge scenarioer passerer 20% i 2050. Rapporten peker på at grønt hydrogen vil drive kull og olje nesten helt ut av energisystemet i 2050, og at strammere forny­bar­mål vil begrense etter­spørsels­vekst for naturgass. Teknologier for hydrogenproduksjon fra naturgass med lavest utslipp per tonn hydrogen kommer best ut i analysen. De samlede samfunns­kostnadene i scenarioene er marginalt forskjellige, men investeringskostnadene i en oppbyggingsfase anslås noe høyere gitt høyere krav om fornybart. Mengden CO₂ lagret fra produksjon av hydrogen er anslått til om lag 200 Mt pa. fra 2030.

Tyskland; Nytt momentum i klimasaken

Over de siste månedene har det vært en viss økende aksept i den tyske politiske debatten om nødvendig­heten av CCUS før 2050 for å nå strammere klimamål. I april publiserte den tyske industri­foreningen BDI et diskusjonsnotat som peker på at CCUS nå må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Også blant ulike tenketanker og NGOer i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Debatten om den tyske klimainnsatsen fikk ellers økt fart i slutten av april da den tyske forfatningsdomstolen gav en noe overraskende domsavsigelse om at den tyske klimaloven av 2019 er delvis grunn­lovs­stridig. Hovedpoenget i dommen var at regjeringens strategi for å kutte klimagasser overlater for store kostnader til kommende gerenasjoner og ikke er konkret nok med hensyn til hvordan utslippene skal kuttes. Regjeringen fikk frist til utgangen av 2022 for å komme med en revidert klimalov. Saken var fremmet av ni tyske ungdommer med bred støtte fra ulike NGOer. Allerede i begynnelsen av mai lanserte regjeringen en revidert klimaplan, nå med mål om 65% kutt i klimagasser innen 2030 og klimanøytralitet i 2045. Altså betydelig mer ambisiøst enn EUs mål om 55% innen 2030. Tyskland har også tidligere hatt strammere klimamål enn EU samlet.

Utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Fallende kostnader

Equinor inviterte Gassnova til å presentere erfaringer fra Langskip-prosjektet for den tyske ambassadøren til Norge, Equinors landsjef i Tyskland, Oljedirektoratet og tyske politikere. Samfunnsmålet for Langskip er at demonstrasjon av CO₂-håndtering skal gi nødvendig utvikling av CCS ut over Norges grenser. CCS skal bidra til at de langsiktige klimamålene i Norge og EU nås til lavest mulig kostnad. Leder for avdelingen CCS teknologi- og kunnskapshub i Gassnova, Audun Røsjorde, fortalte om erfaringene fra utvikling og testing av teknologi, inkludert kostnadsbildet for CCS fremover. Erfaring fra andre bransjer og teknologier viser at kostnadene vil falle over tid på grunn av oppskalering og innovasjon.

Innovasjon og læring viktig for å få ned kostnadene

Det finnes ulike måter å beregne kostnaden for CCS på, og figuren viser to kostnadskurver basert på ulike forutsetninger. Hovedforskjellen mellom de to kurvene er forventningen til avkastning: En investor har en høyere forventning enn samfunnet. Den ene aksen viser kostnad per tonn, mens den andre viser «installert kapasitet» (samlet kapasitet i verden). Tallene bygger på Langskip-prosjektet, og startpunktet for kurvene er kostnaden per tonn for Langskip CCS-kjeden fra dag en.

Siden mottaksterminalen håndterer mer CO₂ enn Heidelberg Materials og eventuelt Fortum kan fange og levere, vil det første trinnet være å utnytte den ekstra kapasiteten. Dette vil redusere kostnadene per tonn. Tilsvarende har rørledningen også en høyere kapasitet enn resten av verdikjeden, og en utvidelse med blant annet flere skip og brønner vil reduserer kostnaden per tonn ytterligere. Kostnadene per tonn vil falle mer dersom større fangstanlegg innlemmes i verdikjeden. I den innledende fasen vil derfor kostnaden per tonn gå ned på grunn av bedre utnyttelse av kapasiteten og oppskalering. For å bringe kostnadene lenger ned, vil innovasjon og læring spille en viktigere rolle (vist ved de stiplede delene av kurvene). Se rapporten som omtaler denne kostnadsutviklingskurven her. Rapporten ble laget i forbindelse med den samfunnsøkonomiske analysen (appendix 4). 

CCS i Tyskland

I april publiserte den tyske industriforeningen BDI et diskusjonsnotat hvor en peker på at CCUS må vurderes for industri som er vanskelig å avkarbonisere, samt for produksjon av hydrogen fra naturgass. Blant ulike tenketanker og NGO-er i Tyskland, som tradisjonelt har uttrykt skepsis til bruk av CCS, rapporteres det nå om endrede vurderinger. Blant annet utga Agora Energiewende i mai en rapport hvor de presenterer en analyse som peker på at CCS kan måtte tas i bruk i Tyskland så tidlig som 2030 for å nå ambisiøse klimamål.

Mer om CCS i Tyskland i Gassnova sin omverdensanalyse for mai.

Den norske hydrogenstrategien og veikartet for hydrogen legger til grunn at hydrogen kan bidra til å redusere utslipp og skape verdier for norsk næringsliv, og at Norge har gode forutsetninger for å utvikle og ta i bruk hydrogenløsninger. For å støtte opp under dette lanserer virkemiddelapparatet samarbeidet HEILO – Hydrogen som energibærer for lavutslipp og omstilling.

– Regjeringen har lagt fram en klimaplan som viser hvordan vi skal nå klimamålene og skape nye, grønne jobber. For å gjennomføre planen er det viktig med nullutslippsløsninger som hydrogen. Regjeringen støtter forskning, utvikling, og markedsintroduksjon av nye hydrogenteknologier og -løsninger. Slik bidrar vi til den nødvendige teknologiutviklingen. Med HEILO-samarbeidet styrkes dette arbeidet ytterligere, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Hydrogen – spennende muligheter for Norge

Hydrogen byr på spennende muligheter for Norge, både som energinasjon og teknologinasjon. For at rent hydrogen skal tas i utstrakt bruk i samfunnet, må det skje både teknologi- og kostnadsutvikling. Det norske virkemiddelapparatet har bredt anlagte støtteordninger som kan støtte hydrogenteknologi i alle faser av utviklingsløpet, fram til realisering i markedet. – Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp, særlig innenfor transport. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, sier olje- og energiminister Tina Bru.

Enklere å finne rett støtteordning

Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Gassnova og Enova det enklere å finne fram til rett støtteordning for hydrogenprosjekter, gjennom HEILO. På nettsiden www.enova.no/heilo har Enova samlet informasjon om virkemiddelapparatets tilbud til hydrogenprosjekter fra forskning til investering, samt kontaktpersoner for hydrogen hos hver av virkemiddelaktørene.

Portefølje av hydrogenprosjekter

Her finner du også en oversikt over porteføljen av hydrogenprosjekter som har fått støtte fra det norske virkemiddelapparatet de siste fem årene. Oversikten viser at innsatsen trappes opp betydelig. I 2020 ble det bevilget hele 770 millioner kroner i offentlig støtte til hydrogenprosjekter. Over halvparten av midlene i fjor gikk til prosjekter innen maritim transport. Her har Norge klare konkurransefortrinn og dette er et satsingsområde. Prosjekter innen bruk av hydrogen til industrielle applikasjoner er det som øker mest.