EUs klimaambisjoner om 55% reduksjon i klimagasser innen 2030, og den tilhørende taksonomien, legger press på de aller fleste bransjer for å møte kravene og for å sikre seg legitimitet i samfunnet for fortsatt drift.  For sementbransjen setter taksonomien krav om maksimalt utslipp på 498 kg CO₂ per tonn sement. For HeidelbergCement betyr dette kravet en 12% reduksjon i CO₂-utslippene fra nivået i 2021. Ifølge en pressemelding har HeidelbergCement satt mål om maksimalt 400 kg CO₂/tonn sement innen 2030. Andre store sementprodusenter som Holcim og Cemex har tidligere satt mål om 475 kgCO₂/t sement – også det under kravet satt i taksonomien.

Planer om kutt i CO₂-utslipp

Under Heidelbergs «capital market day» i mai redegjorde selskapet for sine konkrete planer om kutt i CO₂-utslippene, herunder ambisjon om 10 mill. tonn CO₂ fjernet ved hjelp av CCUS innen 2030. Seks europeiske og ett kanadisk prosjekt er nevnt, i tillegg til noen piloter og CCU-initiativer. I mai annonserte dessuten Heidelberg at prosjektet deres i Slite på Gotland går videre med støtte fra svenske myndigheter.

GCCA støtter oppstartsbedrifter

Bransjen samarbeider også bredt for å promotere teknologiutvikling for rimeligere løsninger for CCUS på sikt. I mai annonserte Global Cement & Concrete Association et utvalg av seks oppstartsbedrifter som støttes under deres program «Innovandi Open Challenge» – og som har presentert lovende konsepter som bransjen kan dra nytte av frem mot 2050.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

I mai kom EU-kommisjonen med forslag til konkrete reguleringer for hvordan markedet skal insentiveres for å få til den kraftige oppskaleringen av fornybar energi og grønt hydrogen som var annonsert i mars og omtalt som «REPowerEU». Ambisjonen er at volumet av grønt hydrogen innen 2030 skal økes, og at forbruket skal nå 20 mill. tonn per 2030, hvorav halvparten fra egenproduksjon og halv­parten basert på import. Andelen kraft i energisystemet skal dobles til 45% innen 2030 og andelen sol og vind i kraftsystemet skal opp fra 33% i dag til 67%.

Også blått hydrogen («low-carbon hydrogen») skal promoteres frem til 2030, gitt at klimaavtrykket er 70% lavere enn dagens grå hydrogen. Reguleringer som ble lagt frem i mai adresserte i første omgang transport­sektoren, men det er forventet at reguleringene også vil omfatte andre bransjer senere, som industri. I dag forbruker EU om lag 10 mill. tonn hydrogen per år, det meste av dette produsert med damp­reformering av naturgass uten CO₂-lagring (grått hydrogen).

Investeringene vil øke

Sammenliknet med «Fit for 55%», som kom for mindre enn ett år siden, antar kommisjonen at de samlede investeringer under REPowerEU vil øke med €300 mrd. innen 2030, men at de vil kunne spare EU for nesten €100 mrd. per år som de nå bruker på energiimport fra Russland. Økt import av naturgass fra andre land vil ikke være nok til å kompensere for bortfall av naturgass fra Russland innen 2027. Det antas derfor blant annet at industriens bruk av naturgass vil reduseres med nesten 40% fra 92 til 57 bcm per år, mens forbruket av olje og kull antas å øke noe. Det samlede energi­forbruket vil likevel reduseres med nesten 5%. Penger til å finansiere endringene vil kommisjonen finne blant annet gjennom omprioritering av fond og salg av kvoter som har vært holdt tilbake fra kvote­markedet så langt.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Strategien fra Energi21 ble overlevert til olje- og energiministeren i forbindelse med åpningen av nytt testsenter for hydrogen på Kjeller.

Essensen i den nye Energi21-strategien handler om å legge til rette for utviklingen av nye grønne teknologier og arbeidsplasser, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

CO₂-håndtering ett satsingsområde

– For oss som jobber med CO₂-håndtering er det viktig at det har blitt et enda mer sentralt område i denne strategien enn hva det har vært tidligere. Det er nytt i år at det blir løftet frem som ett av 8 hovedområder, sier Ingrid Sørum Melaaen, styremedlem i Energi 21 og leder for CLIMIT i Gassnova. 

I tillegg til CO₂-håndtering er havvind, hydrogen, solenergi, batterier, vannkraft, «integrerte og effektive energisystemer» og «energimarkeder og regulering» trukket frem som satsingsområder i den nye strategien.

Tre hovedutfordringer

Energi21 er den nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien for ny klimavennlig energiteknologi. Siden 2008 har styret for Energi21 revidert strategien fem ganger, forrige gang i 2018. Den nye strategien baserer seg på innspill fra nærmere 700 representanter fra næringslivet og forskningsmiljøer, blant annet Gassnova. Med utgangspunkt i visjonen «videreutvikle Europas beste energisystem», peker Energi21 på tre hovedutfordringer som må løses for å oppnå strategiens visjon.

1. Avkarbonisere transport og industri
2. Sikker konkurransedyktig og miljøvennlig energiforsyning
3. Utvikle nye grønne industrier og marine energiteknologier

Du kan lese strategien her.

Kilde: regjeringen.no  

̶  Med dagens signering vil staten, Oslo kommune og Celsio sammen realisere verdens første karbonfangstanlegg på avfallsforbrenning. Oslo vil med dette kunne oppnå byens ambisiøse klimamål og demonstrere for Europas byer hvordan CO₂-utslipp fra ansvarlig avfallshåndtering kan kuttes, sier CCS-direktør Jannicke Gerner Bjerkås i en pressemelding fra Hafslund Oslo Celsio.

Uten karbonfangstanlegget vil det ikke være mulig å nå Oslo kommunes ambisiøse klimamål. Celsios avfallsforbrenningsanlegg er kommunens største utslippspunkt av CO₂ og står alene for 17% av Oslo kommunes CO₂-utslipp.

̶  Jeg vil takke alle som har bidratt til at vi har kommet til dagens beslutning. Det er på grunn av deres innsats vi er her i dag. Nå står vi klare til å starte byggingen på Klemetsrud sammen med våre samarbeidspartnere. Detaljprosjekteringen starter nå, og allerede i august i år vil de første fysiske arbeidene starte. I 2026 gleder jeg meg til å invitere til den offisielle åpningen, og oppstarten, av Oslos viktigste klimatiltak, sier administrerende direktør Knut Inderhaug. 

– Dette er en merkedag for CO₂-fangst i avfallsbransjen og Langskip-prosjektet til regjeringen. Dette er også en god dag for Oslo kommune, selskapet Hafslund Oslo Celsio, som har stått på gjennom flere år. Vi har spennende tider foran oss. Lykkes Norge med karbonfangst og lagring av CO₂ under havbunnen, så kan det både trygge arbeidsplasser og skape nye. Men ikke minst så kan det bli et nyttig redskap i kampen mot klimaendringene. Jeg er stolt over at vi får til dette som en del av Langskip-prosjektet, og ser frem til videre samarbeid, sier olje- og energiminister Terje Aasland. 

En del av CCS-prosjektet Langskip

Karbonfangstanlegget på Klemetsrud er en del av Langskip, den norske stats CCS-prosjekt (Carbon Capture and Storage). Dagens signering styrker prosjektet i sin helhet, og vil demonstrere at avfallsforbrenningsanlegg i Norge og Europa kan gjøre store utslippskutt ved bruk av CCS. I tillegg til anlegget ved Klemetsrud består Langskip av karbonfangstanlegget hos Heidelberg Materials i Brevik. Northern Lights står for transporten og for lagringen av CO₂, dypt under havbunnen i Nordsjøen.

Kilde: Pressemelding fra Hafslund Oslo Celsio og regjeringen.no

Canada ble i fjor med i «klubben» av mer enn 70 land med mål om netto-null utslipp. I statsbudsjettet for 2022 som ble lagt frem i april, foreslår Trudeau’s regjering en skattepakke for å støtte investeringer i CCUS- og DACCS-prosjekter. Det er satt av CA$ 2,6 milliarder (om lag NOK 20 milliarder) i budsjettet for 2022-2026, men støtten er forventet å vokse til totalt CA$ 8,6 milliarder innen 2030. Målet er å kutte de nasjonale utslippene med 15 millioner tonn CO₂ per år innen 2030. 

Kartlegger mulighet for lagring av CO₂

I mars utpekte i tillegg provins­regjeringen i Alberta seks lokasjoner med tilhørende aktører for å kartlegge mulighetene for lagring av CO₂. Målet er å etablere åpne nettverk for slik lagring i provinsen. De annonserte tiltakene har fått blandet mottakelse. Sjefen for Cenovus, ett av Canadas større oljeselskaper med fokus på oljesand og med base i Alberta, uttalte nylig at myndighetene ikke har gått langt nok for å hjelpe selskapene til å nå sine klimamål. Alberta er den provinsen i Canada med desidert størst produksjon av olje- og gass og størst CO₂-utslipp. Ifølge en artikkel i Nature, publisert i 2020, er Canada ett av landene i verden med størst utslipp av drivhusgasser per fat olje produsert.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

– Vi skal kutte klimagassutslipp, vi har dårlig tid, og det er en utfordring regjeringen tar på det største alvor, sa statsminister Jonas Gahr Støre på en pressekonferanse i dag.

– Utslippene må ned. I 1990 var Norges utslipp 51 millioner tonn CO₂. I fjor hadde de falt til 49 millioner tonn CO₂. Vi har altså brukt 32 år på å kutte 2 millioner tonn CO₂. Det betyr at vi har 8 år igjen på å kutte de resterende 49 millioner tonn CO₂. Fortsetter vi som i dag kommer det ikke til å gå. Men gjør vi et krafttak sammen med næringslivet så er det fullt mulig å få dette til, sa næringsminister Jan Christian Vestre.

2 millioner tonn CO₂ tilsvarer 4% av de 55% kutt i klimagassutslipp som Norge har forpliktet seg til å kutte innen 2030 i henhold til Paris-avtalen.

– La det ikke være noe tvil, vi skal og må nå klimamålene våre. Dette er mulig og det er industrien som skal lede fram, sa Vestre.

 

Statlig risikoavlastning

For å få fortgang på omstillingen, vil regjeringen sørge for målrettet risikoavlastning til gode prosjekter innenfor de syv grønne industriene, heter det i en pressemelding fra nærings- og fiskeridepartementet. Behovet for en slik risikoavlastningen er anslått til om lag 60 milliarder kroner fram til 2025.

– Forutsetningen er at det er gode prosjekter og privat investeringsvilje, sa næringsminister Jan Christian Vestre.

 

Syv grønne industrier

På pressekonferansen pekte næringsministeren på syv grønne industrikjeder som vil være særlig viktig for Norge. Disse områdene er havvind, hydrogen, batterier, karbonfangst, -lagring og bruk av karbon, prosessindustrien, maritim industri, og skog-, tre- og bioøkonomi.

– Innen CO₂-håndtering er ikke lenger bare målet at vi skal være ledende på fangst og lagring. Vi skal også være ledende på bruk av karbon i industrielle prosesser. Dette kan skape veldig mange arbeidsplasser i Norge samtidig som det bidrar til globale utslippskutt, sa Vestre.

Vestre sa videre at de nå reiser land og strand rundt, til inn- og utland, for å selge inn norsk CCS.

–  Vi skal sørge for å få disse prosjektene til Norge. Dette bidrar til massive utslippskutt og verdiskaping og inntekter for Norge, sa Vestre.

Behov for grønn teknologi

Støre la videre vekt på at nøkkelen for å lykkes med Norges klimaambisjoner ligger i industrien.

– Hele verden etterspør grønn teknologi. Europa er vårt nærmeste marked og kunde. De etterspør gass fra Norge. De etterspør fornybar kraft, hydrogen, fangst og lagring av CO₂ og mye av det vi har erfaring med. Ingen andre er bedre posisjonert for å gripe disse mulighetene enn norsk industri, sa Støre.

HeidelbergCement har siden 2016 arbeidet med å utvikle og teste en ny prosess for sementproduksjon (LEILAC) som bidrar til reduserte kostnader ved fangst av CO₂. En pilot ble bygget i 2019 i Lixhe Belgia, med en kapasitet på om lag 80.000 tonn per år. Resultatene forelå i fjor høst, og viser at prosessen fungerer etter hensikten og at CO₂-fangst kan gjennomføres uten at det må tilføres ytter­ligere energi.

Aminprosess dyrere enn LEILAC

Kostnadene for fangst av CO₂ er i studien anslått til €12,5 per tonn CO₂ før kompresjon – vs €20 for en tradisjonell aminbasert prosess som benyttes i Brevik. Analysen konkluderer med at dersom en også skal fange CO₂ generert fra energien en aminprosess krever, vil de samlede kostnadene for CO₂-fangt ved bruk av aminteknologi bli på om lag €50 per tonn CO₂ – betydelig dyrere enn for LEILAC-prosessen. Det heter også at investeringskostnadene for LEILAC-prosessen, både ved ettermontering og nybygg, er betydelig lavere sammenliknet med en aminbasert prosess. Nylig besluttet Heidelberg­ å gå videre med LEILAC i en noe større pilot i Hannover i Tyskland. Hensikten med piloten er å validere kostnadene for bygging og bruk av teknologien, samt forhold knyttet til integrasjon og drift av anlegget. Piloten er planlagt å være i drift i 2023.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

I sin seneste analyse av konsekvensene for Europa på veien mot klimamålet om netto null utslipp i 2050, peker Bloomberg på behovet for store tilleggsinvesteringer og rask utfasing av fossil energi. Analysen er gjort ved å sammenlikne et «net zero»-scenario med et scenario med mindre politisk styring og sterkere fokus på økonomi, teknologi og rene markedskrefter. Bloomberg konkluderer med at klimamålet innebærer en rask nedgang i olje- og gassforbruket i Europa innen 2030.

Forespørsel etter fossil energi faller

Europeisk oljeetterspørsel faller mer enn 50% til 9,5 millioner fat per dag, og etterspørselen etter naturgass faller med nesten 25% innen 2030 i NetZero Scenario. Dette skyldes primært raskere elektrifisering eller overgang til grønt hydrogen. Det kreves mer enn en dobling av energiinvesteringene for å nå klimamålene, og tilleggsinvesteringene vil primært komme innen vind og grønt hydrogen.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

I fjor høst annonserte EU satsing på fem «missions» knyttet til viktige samfunnsoppgaver. Ett av disse var «Klimanøytrale og smarte byer». Etter en konkurranse annonserte EU-kommisjonen i april hvilke byer som er valgt ut. I Norge er Trondheim, Oslo og Stavanger blant de 100 utpekte byene. Formålet med satsingen, utover at byene skal bli klimanøytrale i 2030, er å skape eksperi­mentelle og kreative nettverk av byer som kan dele kunnskap og erfaring med andre byer med samme ambisjon.

Dette regnes som byenes utslipp

Det som regnes som byens utslipp i denne omgang og som byene må ha fokus på for å kalle seg «klima­nøytrale», er utslipp som skjer innen egne bygrenser samt utslipp knyttet til eget forbruk av kraft og varme uavhengig av bygrenser. Dette inkluderer industri, transport og avfallshåndtering, og tilsvarer «scope» 1 og 2 i henhold til en mye brukt internasjonal metodikk for inndeling av utslipp. Scope 3 – som i denne sammenheng er definert som indirekte utslipp som oppstår utenfor bygrensene på grunn av innbyggernes eget forbruk – er ikke inkludert i denne omgang.

Enkeltpersoners forbruksmønster påvirker

En studie publisert i 2018 av C40 (et nettverk av internasjonale byer som tar klimalederskap) som vurderte utslippene fra 79 internasjonale byer, konkluderer med at 2/3 av utslipp forbundet med innbyggernes eget konsum oppstår utenfor byene selv. Ulike andre studier har dessuten vist at endringer i enkeltpersoners forbruksmønster og -nivå har stor inn­virkning på de totale utslippene og er blant de rimeligere klimatiltakene i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Forslaget gjelder innføring av fritak for karbonfangst og lagring.

Det foreslås å innføre fritak for CO₂-avgift på mineralske produkter for karbonfangst og lagring (CCS). Forslaget innebærer at all CO₂ fra mineralske produkter som fanges og lagres permanent fritas for avgift.

Det presiseres at forslaget forutsetter at regjeringen beslutter å fremme forslag om innføring av et slikt fritak for CO₂-avgiften og at Stortinget vedtar dette. Høringsfristen er satt til 15. juli 2022.

Kilde: regjeringen.no og skatteetaten.no