De globale utslippene fra fossil energi og industri er estimert til 37,5 milliarder tonn i 2022. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) må de globale CO₂-utslippene reduseres med 50-85% innen 2050 for å nå de utfordrende målene i Parisavtalen.

Norge har mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, men mange av utslippene er vanskelige å kutte. Dette kommer av at vi innenfor en del sektorer ikke har alternative produksjonsmåter med lavere utslipp. Karbonfangst og lagring (også kalt CCS – Carbon Capture and Storage) er den eneste strategien som kan fjerne utslipp av CO₂ fra kritiske industrisektorer som metall- og sementproduksjon og avfallsforbrenning.

Den eneste muligheten for å nå klimamålene for Norge, og resten av verden, er at man i tillegg til andre klimatiltak tar i bruk CCS for å kutte utslippene i disse sektorene. IEA (International Energy Agency) har beregnet at rundt 14% av den totale utslippsreduksjonen må komme fra CCS innen 2060 om vi skal nå målene.

En av de største bekymringene rundt CCS er lagringen. Spørsmålene om CO₂ er lagret trygt og om den kan lekke ut igjen fra lageret er spørsmål det har vært viktig å få et svar på.

Permanent lagring av CO₂

Naturlige lager i undergrunnen er bevist ved at hydrokarboner (olje og gass) finnes i for eksempel sandsteinformasjoner og deretter pumpes ut. Disse hydrokarbonene har blitt holdt på plass, i tusenvis av år, av tette takbergarter.

På den norske sokkelen kan man enten lagre CO₂ i saline akviferer eller i utarmede hydrokarbonformasjoner. En salin akvifer er en geologisk formasjon i undergrunnen som har saltvann i porerommene, mens en utarmet hydrokarbonformasjon er en bergart som tidligere har inneholdt hydrokarboner (olje og/eller gass). I tillegg seiler basalt (størknet lava) opp som en mulig god kandidat for permanent lagring av CO₂. Så langt har saline akviferer offshore vært foretrukne lagerlokasjoner.

Det er flere mekanismer som sørger for at CO₂ lagres permanent (se figur). Først har man strukturell fangst. Det vil si at den tette takbergarten sørger for at CO₂ ikke unnslipper til havsøyle eller atmosfære. Deretter har man residual fangst (residual = gjenværende) hvor CO₂-dråper blir fanget i porevannet på sin ferd oppover i formasjonen og videre løselighets fangst, hvor CO₂ løser seg opp i porevannet. Dette gjør porevannet tyngre og vil dermed synke mot bunnen av formasjonen. Til sist vil mineralisering av CO₂ ta over og i økende grad binde CO₂ til karbonatmineraler.

Lang erfaring med lagring av CO₂

Norge har en lang historie med lagring av CO₂ via brønner og ned i undergrunnen i Nordsjøen. Per i dag er det to norske fullskala-anlegg for CCS som er operative i Norge. Anleggene kalles Sleipner og Snøhvit.

Sleipner er verdens første industriskala CCS-prosjekt hvor hensikten er å redusere utslipp av CO₂. Injisering av CO₂ inn i en salin akvifer under havbunnen startet i 1996. Siden oppstart har det blitt delt kunnskap fra prosjektet med utallige forskningsprosjekter globalt, med mål om å øke kompetansen og kunnskapen rundt CCS som tiltak for reduksjon av CO₂-utslipp.

Overvåkning av CO₂-lager

Det er strenge krav til monitorering av CO₂-lagre for å sikre at lagringen er trygg og permanent. Lagringssteder for CO₂ overvåkes nøye for tegn på at CO₂ siver ut til overflaten. Det finnes mange ulike overvåkningsstrategier, som er tilpasset de geologiske forholdene der det aktuelle lageret befinner seg. Det er flere metoder for å overvåke nede i brønnen, fra overflaten og via satellitt. Figuren under viser et utvalg av metodene som er i bruk på CO₂-lagre rundt om i verden.

De strenge prosedyrene for valg av lagerområder og overvåkning av lagrene gjør at sikkerhetsmarginen for lagring av CO₂ er veldig høy på norsk kontinentalsokkel.

Erfaringene fra Sleipner-feltet og Snøhvit viser at det er trygt å lagre CO₂ permanent på norsk kontinentalsokkel og at sjanser for lekkasjer er små. Siden 1996 har Sleipner lagret rundt 1 million tonn CO₂ hvert år, uten tegn på at det forekommer lekkasjer fra lageret.

Stort potensial for lagring på norsk sokkel

Det norske Oljedirektoratet har kartlagt lagerpotensialet på norsk sokkel. Oljedirektoratet har beregnet at det vil være mulig å lagre 80 milliarder tonn CO₂ på norsk sokkel i akviferer eller utarmede oljefelt. Som et eksempel vil det si at hvis 10% av lagringskapasiteten blir tatt i bruk, kan man, ifølge SINTEF, lagre omtrent 40 års CO₂-utslipp fra den europeiske sementindustrien.

Til sammenlikning har det norske CCS-prosjektet Langskip planlagt å fange totalt 800.000 tonn CO₂ per år når det er i drift. Northern Lights er transport- og lagringsaktøren i prosjektet og har en lagringskapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år i første fase. Det vil si at det er god kapasitet for lagring av CO₂ under havbunnen på norsk sokkel fra både norske og europeiske kilder i mange år fremover.  

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

CCS består av en rekke teknologier for fangst av CO₂ fra industrielle prosesser før utslippene går ut i luften, og lagring av CO₂ i permanente lager i undergrunnen. Egnede lagerlokasjoner vil være porøse og permeable bergarter med tilstrekkelig tett overlagring som sørger for at CO₂ ikke lekker opp til overflaten igjen.

I det norske CCS-prosjektet Langskip vil CO₂ bli lagret i en sandsteinsformasjon, på rundt 3000 meter under havbunnen i Nordsjøen. Denne formasjonen er en salin akvifer, det betyr at det er saltvann i porerommene før CO₂ pumpes ned og erstatter porevannet.

Når CO₂ skal lagres i sandsteinsformasjoner er minimumsdybden satt til 700 meter under havbunnen, slik at temperaturen og trykket er nøyt nok til å holde CO₂ i ønsket fase (den skal ha egenskaper både som væske og gass).

Henriksen kommer fra stillingen som konserndirektør i Arendals Fossekompani A/S, hvor han også leder datterselskapene Vergia og AFK Vannkraft. Henriksen er utdannet sivilingeniør innen elektrisk kraft fra NTNU, og har lang internasjonal erfaring fra ulike lederstillinger og styreverv med fokus på energi, teknologi og investeringer.

Morten Henriksen tiltrer stillingen i Gassnova 1. mai, i forbindelse med at nåværende administrerende direktør Roy Vardheim går av med pensjon sommeren 2023.

Spørsmål om ansettelsen kan rettes til styreleder Morten Ruud, tlf. 911 54 956.

Den siste tiden har det vært en del saker i mediene om karbonfangst og -lagring. Statsminister Jonas Gahr Støre var til stede under åpningen av besøkssenteret til Northern Lights som skal transportere og lagre CO₂. Energiminister Terje Aasland har signert avtalen som realiserer karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Og Heidelberg Materials er i gang med byggingen av karbonfangstanlegg i Brevik. Men hva er CCS og hvorfor trenger vi det?

CO₂ er en drivhusgass

Karbonfangst- og lagring forkortes gjerne til CCS, basert på det engelske begrepet Carbon Capture and Storage. Selv om vi snakker om karbonfangst, er det egentlig snakk om å fange karbondioksid, også kalt CO₂. CO₂ er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren og som inngår i blant annet fotosyntesen. Ved forbrenning av for eksempel fossile brensler som kull, olje og gass frigis CO₂ fra karbon som har vært ute av naturens kretsløp i lang, lang tid. Dette medfører at CO₂-nivået i atmosfæren øker. Fordi CO₂ er en drivhusgass som påvirker atmosfærens evne til å holde på varme leder dette mot global oppvarming.

Parisavtalen

Over mange år har forskere advart om kommende klimautfordringer dersom verden ikke kutter utslippene av klimagasser, blant annet CO₂. Under klimatoppmøtet i 2015 kom derfor Parisavtalen på plass. Avtalen er en avtale mellom de fleste av FNs medlemsland hvor landene forplikter seg til å sette seg nye mål for å redusere klimagassutslipp hvert femte år. Målet er at innen 2050 skal det være en «balanse» mellom opptak og utslipp av klimagasser.

Norges klimautslipp

På lik linje med mange andre land jobber Norge for å kutte klimautslippene. En rekke grep er allerede gjort, men det er ikke i nærheten av nok. Regjeringen meldte nylig at Norges forsterkede klimamål er å redusere utslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Sett opp mot utslippene i 1990 så har vi ifølge Miljødirektoratet kun kuttet 4,5 % til nå.

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er karbonfangst og lagring et av virkemidlene som vil være helt nødvendig for å kutte klimagassutslippene tilstrekkelig innen 2030. Dette er fordi det er vanskelig i en del sektorer å kutte utslippene. For bilindustrien har man byttet fra bensin til strøm for å kutte CO₂-utslippene, men dette er vanskeligere for eksempelvis sementindustrien. I dag brukes kalkstein for å lage sement, og det er foreløpig ikke funnet et annet alternativ som vil kutte CO₂-utslippene når man produserer sement. Sementindustrien må derfor heller fange CO₂’en før den går ut i atmosfæren og bidrar til økt oppvarming.

 

Lagres under havbunnen

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Norge er i år vertskap for EUs årlige CCUS-konferanse som avholdes i Oslo 27.-28. oktober. Energidepartementet er i år medarrangør av konferansen i samarbeid med Europakommisjonen.

CCUS Forum samler næringsliv, politikere, akademia og sivilsamfunn for å diskutere problemstillinger knyttet til CCUS (Carbon Capture Utilisation and Storage) frem mot 2050. Mange topper innen feltet er tilstede på konferansen, blant annet EUs kommisær for energi, Kadri Simson.

Viktig forum

Energiminister Terje Aasland åpnet årets CCUS-forum fra scenen på Vika kino i Oslo.

– Dette forumet er viktig av flere grunner. Først og fremst fordi det handler om en av nøklene for å bekjempe klimaendringene. Løsningene for fremtiden må bli forberedt i dag. For det andre er dette et forum for å dele erfaringer og kunnskap. Som de fleste her vet har Norge en lang historie med CCS og oppfølging av lagrene. Siden Sleipner startet med fangst og lagring av CO₂ i 1996 har vi gjort oss mange erfaringer. Vi vet det virker. Vi vet det er trygt. Og ikke minst, vi vet at politiske beslutninger og nært samarbeid mellom politikk og næringsliv gir resultater, sa Aasland under åpningen av CCUS-forum.

Løftet frem Langskip

Aasland løftet også frem den norske satsingen på CCS-prosjektet Langskip.

– I mange år har ulike norske regjeringer støttet utviklingen av teknologi, testing og pilotprosjekter på området. Langskip er bygd på denne støtten. Det er ett av de største klimaprosjektene foretatt av norsk industri og helt unikt i forhold til den tekniske og kommersielle modellen. Byggingen er nå i gang, både på begge fangststedene og på mottaksterminalen på vestkysten. Fangstanleggene skal settes i drift i henholdsvis 2024 og 2026. Dette er ikke lenger en skrivebordsøvelse: Dette skjer nå!

Energiministeren pekte også på flere emner som må addresseres, blant annet utvikling av mer areal for lagring av CO₂, utviklingen av markeder for transport av CO₂ over landegrenser og finansielle støtte for oppskalering av markedet for karbonfangst i Europa.

Fortsetter arbeidet fra 2021

Fjorårets konferanse arbeidet med en strategisk visjon for CCS og CCU, CO₂-infrastruktur og industrielle partnerskap. Årets konferanse vil fortsette dette arbeidet og diskutere andre viktige spørsmål for sektoren, sette prioriteringer for neste år og hjelpe EU-kommisjonen i sitt politiske arbeid med CCS og CCU.

Konferansen ble første gang arrangert i 2021, men da kun over nett. Årets konferanse avholdes i en hybridversjon med både overføring til nettet og fysisk oppmøte.

Direktesendingen av årets konferanse kan ses på regjeringens sider.

Wintershall Dea Norge AS og CapeOmega AS har blitt tilbudt letetillatelse etter lagringsforskriften i Nordsjøen, skriver Energidepartementet i en pressemelding. Letetillatelsen gjelder leting etter områder som egner seg for lagring av CO₂ på norsk sokkel. Det er tredje gang det tildeles areal for lagring av CO₂ etter lagringsforskriften. Det er totalt tildelt fire arealer for lagring av CO₂ på norsk kontinentalsokkel. 

CCS, eller karbonfangst- og lagring, er et av tiltakene som løftes frem av EUs klimapanel som helt nødvendig om man skal nå målene som er satt i Paris-avtalen.

Nødvendigheten av CCS ble også nevnt i åpningen av det 167. Storting denne uken hvor Kongen sa «CO₂-håndtering er helt nødvendig for å nå klimamålene, og en teknologi hvor Norge er verdensledende».

 

Lang erfaring med lagring av CO₂

Kilde: Regjeringen.no

CO₂ har vært produsert, transportert og brukt som råvare i omtrent 100 år. De to største bruksområdene er produksjon av urea til kunstgjødsel og økt oljeutvinning (CO₂ -EOR). Et mer dagligdags eksempel er tilsats av CO₂ i brus og øl. Industriell bruk av CO₂ har så langt ikke vært begrunnet av klimahensyn.

Den økte satsingen på CO₂-håndtering har skapt forventninger til bruk av CO₂ (CCU) som alternativ til geologisk lagring (CCS). Argumentet som ofte brukes er at det må være bedre å gjenbruke den fangede CO₂’en fremfor å permanent lagre den.

Notatet, som er utarbeidet av Gassnova, ser på CCU som klimatiltak i en norsk kontekst. Det pekes det på at det er grunn til å være nøktern med hensyn til forventningene av hvilken klimaeffekt CCU kan gi, mengden CO₂ som kan benyttes og hvilken lønnsomhet som kan forventes.

Bakgrunnen for utarbeidelsen av notatet er at det nasjonalt fremmes ulike initiativer som involverer CCU. Det pågår også en utvikling av regelverket i EU som vil sette rammer for bruk av CO₂ i industriell kontekst.

Ambisjonen med notatet er å identifisere de gode spørsmålene og gi grunnlag for relevant drøfting, ikke å gi de endelige svarene på CCU som klimatiltak.

– Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel viser at de globale utslippene av klimagasser må være netto null innen midten av århundret hvis det skal være mulig å nå klimamålene i Parisavtalen. Vi har svært kort tid på oss før utslippskurven for verden må peke nedover. Vår nye analyse viser hvordan en slik omstilling fram mot 2030 kan se ut for industrien og petroleumssektoren i Norge, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i en pressemelding.

Analysen fra Miljødirektoratet viser at elektrifisering, overgang til hydrogen, karbonfangst- og lagring (CCS) og bruk av biokarbon er tiltak som kan gi betydelige utslippskutt i industri, petroleum og energiforsyning. Utslippene reduseres med 67 prosent for disse sektorene i 2030 sammenlignet med 2021, dersom alle klimatiltakene beskrevet i rapporten gjennomføres.

– Analysen fra Miljødirektoratet løfter frem CCS som et av fire tiltak som kan gi betydelige utslippskutt, og på den måten bidra til at vi når målene i Parisavtalen. I denne sammenheng er CCS-prosjektet Langskip helt sentralt, og bidrar til viktig kunnskapsdeling på et område som vil være helt avgjørende i årene fremover, sier Roy Vardheim, administrerende direktør i Gassnova.

Avgjørende klimakutt i industrien

– Industrien er en helt avgjørende del av løsningen på klimakrisen. Her finnes det kunnskap, teknologi og vilje til å finne gode klimaløsninger. I dette arbeidet skal staten være en viktig støttespiller som sørger for at omstillingen skjer raskt og på en rettferdig måte, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en pressemelding fra Klima- og miljødepartementet.

Infrastruktur og ressurstilgang vil være en forutsetning for mange av prosjektene. Dersom alle tiltakene gjennomføres vil det være behov for rundt 14 TWh fornybar kraft, rundt to millioner fastkubikkmeter (fm3) skogsråstoff og geologisk lagring av fire millioner tonn CO₂ i 2030.

Miljødirektoratets analysen av muligheten for karbonfangst og -lagring er utredet sammen med Gassnova.

Kilde: regjeringen.no og miljodirektoratet.no

I mai publiserte Verdensbanken sin rapport om status knyttet til prising på utslipp av CO₂. De peker på at etter flere år med begrenset vekst steg karbonprisene raskt i 2021. Både nivået på CO₂-skatter og kvotesystemer nådde rekordnivåer i flere jurisdiksjoner. Underliggende drivere er mer ambisiøs klimapolitikk og økonomiske faktorer som globale energipriser.

Pris per tonn CO₂

Utvidelser av antall kvote­systemer og økningen i kvotepriser har ført til ditto økning i statenes inntekter, og for første gang har inntekter fra kvotesalg overgått inntekter fra CO₂-skatter. Imidlertid forblir prisene i de fleste områder lavere enn det som er nødvendig for å oppfylle målene i Paris-avtalen. Gjennomsnittlig nivå på CO₂-skatter globalt var i 2021 på $6 per tonn. Blant kvotesystemer skiller EU og UK seg ut med priser opp mot $100 per tonn CO₂, mens de fleste øvrige kvotemarkeder har priser i området $10-30 per tonn. Ifølge Verdensbanken er om lag 23% av verdens CO₂-utslipp underlagt et eller annet CO₂-prisregime.

Behov for transparens og verifikasjon

Om de frivillige markedene for karbonkreditter skriver Verdensbanken at disse nå står ved et veiskille. Markedsdynamikken det siste året er drevet av sterk etterspørsel og økt mangfold uttrykt gjennom nye kjøpere, ulike markedsnisjer og handelskanaler med distinkte preferanser. Dette har skapt et mer variert prisbilde. Etter hvert som markedet for klimakreditter får en økt rolle i å bidra til oppfyllelse av klimamålene, vokser samtidig behovet for transparens og verifikasjon av kreditter som selges. Her ligger det an til betydelig utvikling fremover. Volumet av omsatte kreditter i 2021 tilsvarer 478 mill. tonn CO₂, til en gjennomsnittlig pris på nesten $4 per tonn. Kreditter med fokus på fjerning av CO₂ fra atmosfæren, var de mest kostbare, og ble omsatt til priser mellom $15 og $20 per tonn.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Equinor og det tyske selskapet Wintershall Dea er enige om å utvikle en omfattende verdikjede for karbonfangst og -lagring. Kjeden skal knytte aktører som slipper ut CO₂ sammen med lagringsanlegg på norsk sokkel. Det kommer frem i en pressemelding fra selskapene.  

Etter planen skal avtalen knytte sammen Tyskland, den største kilden til CO₂-utslipp i Europa, med Norge, som har Europas største lagringspotensial for CO₂.

 

900 kilometer rørledning 

– Dette er et sterkt energisamarbeid som støtter de europeiske industriklyngenes behov for å avkarbonisere virksomhetene. Wintershall Dea og Equinor er opptatt av energiomstillingen og vil utnytte kompetansen og erfaringene fra begge selskaper til å samarbeide med myndigheter og partnere for å bidra til å nå målet om netto null utslipp, sier Anders Opedal, konsernsjef i Equinor, i pressemeldingen.

Selskapene ønsker å bygge en rørledning på 900 km som skal knytte sammen et oppsamlingssenter for CO₂ i Nord-Tyskland sammen med lagringsanleggene i Norge.

 

I Nederlands mange drivhus produseres 17,5% av landets samlede eksportinntekter. Naturgass er en viktig innsatsfaktor – og bransjen står for hele 9% av det samlede innenlandske forbruket av natur­gass. Dette gir varme, lys og CO₂ – alt essensielt for vekst i drivhusene. Dette energi­forbruket førte i 2018 til et utslipp av CO₂ på 5,7 mill. tonn. Ocap, et Linde-eid nettverk av rør for transport av CO₂, fordeler alene om lag 0,5 mill. tonn CO₂ fanget fra ulike industrielle kilder til bruk i drivhus, og bidrar derved til redusert bruk av naturgass og ditto reduserte CO₂-utslipp for landet totalt. Etterspørselen etter CO₂ rapporteres å være stor, og interessen for å kople på flere CO₂-leverandører og -brukere er økende. Høyere pris på CO₂ i kvotemarkedet gjør at brukerne ser etter «klimanøytrale» CO₂-kilder som fra biogene kilder eller fra forbrenning av avfall som ikke kan resirkuleres.

Konverterer husholdningsavfall

I mai ble det kjent at Ocap sammen med det lokale selskapet GIDARA Energy har fått €110 mill. i støtte fra myndighetene for å konvertere husholdningsavfall fra Amsterdamområdet til produksjon av 90’ tonn grønn metanol og 84’ tonn CO₂ per år til drivhus. Samtidig annonserte Aker at de har fått kontrakt med nederlandske Twence på leveranse av et CO₂-fangstanlegg for produksjon og leveranse av 100’ tonn/år CO₂ fra et avfalls­forbrennings­anlegg øst i Nederland til lokale drivhus. Også dette prosjektet mottar støtte fra myndighetene fordi prosjektet bidrar til reduserte CO₂-utslipp for landet.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.