Gassnova SF gjør endringer i ledelsen

Styret og administrerende direktør, Trude Sundset, er blitt enig om at Trude Sundset trer ut av stillingen som daglig leder i Gassnova 1. februar 2021. Roy Vardheim konstitueres som ny daglig leder inntil videre.

Etter at Stortinget 14. desember 2020 vedtok statsbudsjettet for 2021, og dermed også de videre planene for Langskip, går viktige deler av Gassnovas virksomhet over i en ny fase.

Styret og administrerende direktør, Trude Sundset, er blitt enig om at Trude Sundset trer ut av stillingen som daglig leder 1. februar 2021, etter å ha ledet foretaket gjennom fem år.

«Trude Sundset har vært en synlig leder og ambassadør for vårt arbeid med å modne CCS-prosjektet Langskip frem mot Stortingets sjøsetting. Jeg takker Sundset for innsatsen og for en god dialog nå når Gassnova går over i en ny fase», sier styreleder i Gassnova, Morten Ruud.

 «Tidspunktet er riktig for meg etter å ha ledet selskapet gjennomen strategiprosess og lagt til rette for ny organisering av virksomheten for neste fase. Jeg føler meg privilegert som har fått lede Gassnova og det sterke fagmiljøet der gjennom fem givende år. I godt samarbeid med eksterne aktører har vi modnet frem Langskip til et prosjekt som har alle forutsetninger for å nå målsettingene. Jeg ønsker hele organisasjonen lykke til videre med realiseringen av Langskip», sier Trude Sundset.

Roy Vardheim (64) konstitueres som ny leder av Gassnova inntil videre. Vardheim har ledet TCM-avdelingen i Gassnova fra 2017. Han kom da fra stillingen som administrerende direktør i Teknologisenter Mongstad (TCM). 

Vardheim har bred erfaring fra toppledelsen i flere selskaper, blant annet som administrerende direktør i Norske Skog Saugbrug AS og Borealis. Han har også internasjonal topplederfaring fra selskaper som Borouge i Midtøsten og BIS i Skandinavia.

Vardheim er styreleder i TCM Assets AS, Grenland Havn IKS, Skagerrak Sparebank, Frier Vest Holding AS og Grenland Havn Eiendom AS. Roy Vardheim er sivilingeniør i Industriell kjemi fra NTH (NTNU).

Gassnova er det statlige foretaket for CO₂-håndtering og underlagt Energidepartementet. Les mer om Gassnova her.

Kontaktperson hos Gassnova SF: Styreleder Morten Ruud, tlf. 911 54 956.

Drivere og barrierer for avkarbonisering

Månedlig utarbeider Gassnova en analyse av viktige CCS-markedstrender internasjonalt, og hva som driver innovasjon på våre fokusområder.

IEA World Energy Outlook (WEO): Pandemien har skapt betydelig usikkerhet om fremtiden

Årets WEO er naturlig nok sterkt preget av pandemien og usikkerheten om hvor lang tid denne vil prege samfunnet. IEA har derfor introdusert ett nytt scenario for å illustrere den økte bredden i utfallsrommet de mener har oppstått som følge av pandemien. Usikkerhet til tross; Enkelte konklusjoner trår imidlertid nå tydelige frem; At kullkraft vil fases ut raskere og at fornybart (spesielt sol) vil stå for den største veksten av ny kraft fremover. Om olje og gass er IEA mer usikker med hensyn til om hvor raskt en eskalert utfasing vil finne sted. IEA fremhever dagens store olje- og gassleverandører kan være posisjonert for en grønn fremtid, ikke minst på grunn av mulighetene de har for å lede an innen teknologiområder som CCUS og hydrogen. Imidlertid, heter det fra IEA, kan fall i inntektene og mulig økt markedsvolatilitet gjøre et skifte for denne bransjen krevende.
IEA vektlegger i år også spesielt at mange land har annonsert mål om å bli karbonnøytrale innen et konkret årstall (per oktober: 28 land, men ifølge IEA vurderer ytterligere 100 land slike mål). Av den grunn har IEA også laget et nytt scenario (NZE2050) for å illustrere hva ‘Net Zero’ vil kreve frem til 2030, og spesielt av de utviklede økonomiene, for at verden samlet sett kan bli karbonnøytral innen 2070. Ifølge IEA vil målsettingen om å nå Parisavtalens «Well below two degrees» i seg selv kreve endringer som få har klart å ta inn over seg. Grepene som må tas i NZE2050 omtales av IEA som «dramatiske endringer på alle samfunns¬områder» og over hele verden samtidig. Blant annet kreves det betydelig økt takt med hensyn til endringer i forbrukeratferd, økt investeringsnivå og kraftig styrking av internasjonalt samarbeid om utvikling av energisystemene. IEA hevder at 75% av verdens samlede kraftproduksjon i 2030 må skje med lavkarbon-teknologier, inkludert bruk av modulære kjernefysiske reaktorer. I tillegg vil CCUS måtte bidra med over 1Gt CO₂ lagret i 2030, noe som vil kreve om lag dobling av akkumulert CCS-kapasitet hvert annet år fra nivået i 2020.

Japan og Sør-Korea sist ut med ambisjoner om karbonnøytralitet innen 2050

Yoshihide Suga, Japans nyvalgte statsminister, og Sør-Koreas president Moon Jae-in annonserte i oktober at landene vil styrke sine klimaambisjoner og sikter mot klimanøytralitet i 2050. I en tale til parlamentet hevdet Suga blant annet at tilsvar til klimaendringene ikke lenger står i konflikt med økonomisk vekst, men at omlegging av industristrukturen er nødvendig for å skape økonomisk vekst. Begge landene er i dag svært avhengig av fossil energi, men har så godt som ingen egenprodusert fossil energi. Nye tiltak er i liten grad kommunisert utover en rask avvikling av kullimport, og et omfattende program for fornybar energi. Både Sør-Korea og Japan har nylig annonsert strategier for ‘grønn omstilling’. CCS omtales i disse, samt bruk av CO2 i ulike industrielle prosesser.

Capgemini: Europas ‘net zero’ klimamål for 2050 er oppnåelig

På oppdrag fra Breakthrough Energy, en investorgruppe ledet av Bill Gates og med utspring i «Mission Innovation», har Capgemini Invent gjennomført en studie for å vurdere Europas muligheter til å nå de klimamålene som annonsert gjennom European Green Deal. Totalt er 55 tekno¬logiske løsninger vurdert innenfor fem samfunnssektorer. Rapporten tar utgangspunkt i at det er annonsert kraftfulle tiltak for å få økonomien på fote igjen etter pandemien, og at en betydelig andel av midlene som er annonsert skal bidra til ‘grønn omstilling’. Det heter at om disse midlene brukes «riktig», vil dagens krise kunne representere en historisk mulighet for Europa. Volum og skalaeffekter fremheves som avgjørende for å få ned kostnadene, men også at omstillingstakten må fordobles – der en normalt 25-årig omstillingssyklus må reduseres til 10 år. Rapporten identifiserer seks «akseleratorer» for slik omstilling; Elektrifisering, bioøkonomi, gigafabrikker, hydrogen, energinett og CCUS – listet etter fallende verdiskapingseffekt for samfunnet.

Konklusjonen er at klimamålene kan nås innenfor de investeringsnivåer som er annonsert av Kommisjonen, og at det i tillegg kan oppnås betydelige tilleggsverdier med hensyn til økonomisk vekst, arbeidsplasser og bedre miljø. Det pekes på at betydelig omstilling vil kunne skje langs Middelhavslandene med hensyn til utvikling av solenergi og batteri-teknologi, og i Øst-Europa med hensyn til omlegging fra dagens avhengighet av fossil energi. Rapporten er ikke spesifikk på hvordan tilstrekkelige kapitalstrømmer skal kanaliseres til disse regionene. CCUS trekkes frem på tre områder; sementproduksjon, stålproduksjon og direktefangst fra atmosfæren. Sist¬nevnte er det området Capgemini mener har størst verdiskapende effekt og klimaeffekt i 2050. CCUS med nye og innovative fangstprosesser fra sement- og stålverk vil i sum kunne bidra med over 30 mill. tonn CO₂ i 2030 og skape 40.000 arbeidsplasser. Med hensyn til hydrogenproduksjon er det ‘grønn hydrogen’ som trekkes frem, hvor en del hydrogen er tenkt til produksjon av syntetiske brensler (ved bruk av CO₂).

Nederland; Porthos får subsidie fra infrastrukturfondet, midler tilgjengelig for CCUS

Det nederlandske CCS-initiativet i Rotterdam-området (Porthos), ble i oktober innstilt til å få over €100 mill. i tildeling fra det europeiske infrastrukturfondet for å utvikle infrastruktur for transport og lagring av CO₂ fra områdene fra Ghent og Antwerpen i Belgia og til Rotterdam. Dette er det første europeiske CCS-initiativet som tildeles EU-midler for å gjennomføre konkrete byggeprosjekter. Anlegget er planlagt som en åpen infrastruktur med en kapasitet på 2,5 mill. tonn CO₂ per år og være operativ i 2024. Selve investerings¬beslutningen er forventet om ett år. Porthos har intensjonsavtale med fire selskaper (ExxonMobil, Shell, Air Liquide og Air Products) om å transportere og lagre deres CO₂ i et offshore lager med kapasitet for drift i 15 år. Infrastrukturfondet vedtok i oktober også å innstille støtte til studier for transport av CO₂ til/fra flere europeiske industriklynger, blant annet fra Antwerpen/Ghent til Rotterdam.

Etter et par måneders corona-utsettelse, åpner nederlandske myndigheter nå i november konkurranse om midler for å bidra til å oppnå nasjonale klimamål om 49% reduksjon i drivhusgasser fram til 2030 (kalt SDE++). Ordningen tilbyr støtte til et bredt utvalg av aktører og adresserer flere ulike teknologier. Nytt i årets utlysning er at CCUS er inkludert, og det er satt et tak på maksimalt 7,2 Mtonn CO₂ per år lagret fra industri per 2030 og maksimalt 3 Mtonn fra kraftsektoren. Konkurransen er ordnet slik at aktørene kan melde inn prosjektforslag i fire runder over tre uker. Den første runden inkluderer bare prosjekter som tilbys for maksimalt €65 per tonn CO₂, og deretter tre nye runder med stigende tiltakskostnader opp til €300 per tonn. Konkurransen stopper når en ramme på €5 mrd. er brukt opp. Enkelte av CCS-prosjektene tilknyttet Porthos vil kunne tilbys i den rimeligste kategorien, da dette inkluderer fangst av CO₂ fra anlegg som er godt tilrettelagt for CO₂-fangst allerede – som hydrogenproduksjon. Tildelingene fra SDE++ skal etter planen foreligge i mars 2021.

Som en del av det nasjonale klimaforliket er det utviklet veikart for de ulike industriklyngene i Nederland. Veikartet for Rotterdam – Moerdijk peker på CCUS som et viktig bidrag for å nå klima-målene. Klyngens samlede CO₂-utslipp er på over 20 mill. tonn CO₂ per år. CCUS kan ifølge veikartet bidra med reduksjoner på om lag 3,6 mill. tonn til 2030. Frem til 2025 er CCS planlagt benyttet i kombinasjon med hydrogenproduksjon (‘blå’ hydrogen). Mot 2030 og deretter er det forventet at naturgass vil bli erstattet av elektrisitet for hydrogenproduksjon (‘grønn’ hydrogen) og at innfanget CO₂ i større grad vil bli benyttet til produksjon av syntetiske brensler. Slik kan karbonfangst bidra til å optimalisere og balansere ulike energisystemer i klyngen som hydrogen, kraft, varme og avfall/bio.

Walmart bidrar til klima-innovasjon i verdikjeden

Amerikanske Walmart regnes som verdens største selskap målt etter omsetning – tilsvarende Sveriges BNP og har 2,2 millioner medarbeidere innen detaljhandel. Selskapet uttaler at etter påtrykk fra kundene og sterke inntrykk av de pågående klimaendringene, har de satt mål om å ha null utslipp fra egen drift i 2040 – uten bruk av kompensasjonsordninger. Alt i 2017 startet Walmart «project Gigaton», som går ut på at de skulle få med seg under¬leverandørene til å redusere sine utslipp med en milliard tonn CO₂ innen 2030 (såkalte «Scope 3»-utslipp). Prosjektet inviterer selskaper til en strukturert prosess for å identifisere egnede tiltak for redusert karbon¬avtrykk. Til nå har Walmart rapportert om at 2.300 av deres mer enn 100 000 underleverandører har spart mer enn 230 mill. tonn CO₂. Overgang fra fossil til fornybar energi samt redusert avfall har gitt størst effekt for underleverandørenes klimaregnskap. I høst gikk Walmart ut med at de også har ambisjon om å bli et «regeneretivt selskap» og bidra til å beskytte eller restaurere 200.000 km2 land fra klimaendringer.

Studier med fokus på amin-komponenter

Studier av aminer, nitrosaminer og nitraminer og hvordan de kan oppstå i aminbasert CO₂-fangst ble initiert i Norge så tidlig som i 2007. Her har vi samlet  rapporter fra arbeidet som har vært finansiert gjennom de ulike delene av Gassnova.

Helt siden det ble påpekt at aminer kunne reagere fotokjemisk med frie radikaler og NOx i atmosfæren og danne nitrosaminer og nitraminer, har utslipp av aminer stått høyt på dagsordenen for norske miljømyndigheter. Enkelte nitrosaminer og nitraminer har vist seg å være kreftfremkallende i dyreforsøk, noe som gjør at spredning i miljøet er uønsket og bør begrenses mest mulig.

Resultater av studiene, som har vært finansiert gjennom de ulike delene av Gassnova, finnes i dokumentasjonen som det er linket til i beskrivelsen nedenfor.

CLIMIT-finansierte studier

CLIMIT delfinansierte de første studiene som startet i 2008. Disse studiene startet opp med en litteraturstudie (NILU fase 1) for å kartlegge den kunnskap som var tilgjengelig og samle dette i en miljøvurdering (worst case assessment). Dette ble utviklet videre for å undersøke aminers egenskaper når det gjaldt dannelse av nitrosaminer og nitraminer både i fangstprosessen og i atmosfæren (ADA prosjektene) samt toksisitet og nedbrytning av nitrosaminer og nitraminer i miljøet. Følgende to rapporter gir en god introduksjon til dette området:

• NILU fase 1: Amine emissions to air during carbon capture. Phase I: CO₂ and amines screening study for effects to the environment.

• Atmospheric Degradation of Amines (ADA): Summary report from atmospheric chemistry studies of amines, nitrosamines, nitramines and amides.

Teknologisenter Mongstad (TCM)-finansierte studier

Teknologisenteret på Mongstad (TCM) skulle etter planen starte opp sin testaktivitet rundt 2010, bl.a. av amin-basert fangstteknologi og trengte derfor en utslippstillatelse for aminer, nitrosaminer og nitraminer. TCMs arbeid var rettet mot å framskaffe tilstrekkelig informasjon til myndighetene for å få på plass en slik tillatelse. Denne kom på plass i 2011 og testaktivitetene startet opp medio 2012. Flere studier ble initiert for å bedre forståelsen av aminers atmosfæriske kjemi og nitrosaminer og nitraminers levetid i terrestriske og akvatiske miljø.
Rapporter fra disse studiene finnes på TCMs sider.

Fullskala Mongstad (CCM)-finansierte studier

Fullskala Mongstad prosjektet (CCM) startet opp planlegging høsten 2009. Teknologi for fangst av CO₂ fra gasskraftverket på Mongstad skulle kvalifiseres, og amin-teknologi var den mest modne løsningen. Et omfattende arbeid ble satt i gang for å få på plass et teknologkvalifiseringsprogram med den hensikt å dokumentere at CO₂-fangst med aminer ville være helse- og miljømessig forsvarlig.

Prosjektet ble terminert høsten 2013, men alt det viktige arbeidet som ble gjort innenfor teknologikvalifisering er dokumentert i mer enn 60 rapporter som er offentlig tilgjengelig og som kan finnes på hjemmesiden til fullskalaprosjektet Langskip.

Publikasjoner: Basert på arbeidet som er gjort innenfor dette aminfeltet i alle de tre grenene av Gassnova er det også publisert og tilgjengeliggjort en rekke artikler, her vist ved de to oversiktsartiklene:

Gjernes, E., L.I. Helgesen, Y. Maree: «Health and Environmental impact of amine based post combustion CO₂ capture”, Energy Procedia, Volum 37, 2013, side 735-742

Helgesen, L.I. og E. Gjernes: «A way of qualifying Amine Based Capture Technologies with respect to Health and Environmntal Properties”, Energy Procedia, Volum 86, Januar 2016, side 239-251