CCS omverdensanalyse, oktober 2021

G20 er fortsatt enige om at klimamålene i Parisavtalen skal nås

I slutten av oktober – før klimaforhandlingene i Glasgow (COP26) – var verdens mektigste stater (G20), samlet i Roma. Der sto den globale økonomien, klimaspørsmålet og bærekraft på agendaen. I slutt­erklæringen heter det blant annet at G20 står ved Paris-avtalen og målet om at den globale oppvarmingen skal begrenses til «well below 2°C and to pursue efforts to limit it to 1.5°C above pre-industrial levels», samt at dette må innebære «meningsfulle og målrettede tiltak» i alle land, hensyntatt landenes egne muligheter og begrensninger. Erklæringen åpner for fortsatt investering i kullkraftverk, men ikke å bidra med finansiering av slike anlegg utenfor eget land. Slutterklæringen omtaler ikke andre fossile energikilder, men vektlegger viktigheten av energi­sikkerhet, åpne energimarkeder og markedsstabilitet på vei mot klimamålene. Blant enkelte kommentatorer og medier er det en gjennomgående oppfatning at G20-erklæringen er preget av kompromisser, og at den er lite forpliktende.

FN-rapport: Stor avstand mellom klima-ord og -handling    

I et oppspill til de årlige klimaforhandlingene, utgir UNEP sin årlige «Emission Gap Report», som viser hvordan landene ligger an med implementering av politikk for å nå klimamålene. Det spesielle ved årets klimaforhandlinger, er at dette er første gang etter at Parisavtalen ble inngått i 2015, at alle land skal melde inn mer ambisiøse nasjonale klimaforpliktelser (såkalte NDC’er). I årets rapport fra UNEP pekes det på at de nye og oppdaterte NDCene (dvs. vedtatte nasjonale forpliktelser), sammen med kunngjorte løfter, vil gi reelle positive bidrag for klimaet. Likevel er de oppdaterte NDCene ikke på langt nær nok for å nå klimamålene; Årets beregninger viser at utslippene i 2030 kun blir 7,5% lavere enn tilsvarende beregninger gjort i fjor, mens behovet per 2030 er et kutt på hele 30% for å være i tråd med 2°C-målet, og 55% for 1,5°C-målet. I konkrete tall: Globale utslipp i 2030 vil med dagens politikk bli på 55Gt CO₂e, som er på nivå med dagens utslipp, mens 1,5°C-målet tilsier at utslippene i 2030 må ned til 25Gt. UNEP skriver også at selv om alle uttalte nasjonale ambisjoner (som netto-null utslipp i 2050) blir gjennom­ført fullt ut av de landene som har meldt inn slike, vil global temperatur­økning i 2100 kunne bli 2,2°C.

Europas energikrise: En historie om den vanskelige gjenåpningen og den vanskelige transisjonen

IEA, World Economic Forum samt mange andre, har bidratt med å kaste lys over årsakene til den energikrisen som store deler av verden har opplevd den siste tiden. Det synes å være en felles enighet om at hovedårsakene er knyttet til økt energietterspørsel i forbindelse med gjenåpningen av økonomien etter pandemien, samt treghet hos energiselskapene til å øke tilbudet raskt nok på grunn av lave investeringer over tid. At krisen har slått hardere ut i Europa kan være knyttet til den betydelige avhengigheten av importert naturgass, mindre gasslagre enn vanlig og mindre vind enn normalt for å nevne noe. Når gjenåpningen kommer samtidig over hele verden, setter det press på alle leverandører av kull og gass. Dette har økt prisene på energi, og vil i neste omgang drive inflasjon i samfunnet, noe som over tid kan lede til sosial uro. På sitt høyeste i oktober var gassprisen i Europa 7x prisen sammenliknet for ett år siden.

Selv om IEA mener at energikrisen i liten grad kan tilskrives økende avhengighet av variabel fornybar kraft, er meningen om dette delte. Vanskelig er det uansett å anslå hvordan energikrisen vil innvirke på energistrategiene i Europa og dermed klimainnsatsen. EU-presidentens perspektiv er at EU i dag er for avhengig av naturgass og da spesielt fra Russland, og at fokus på fornybart, batteri og energisikkerhet vil bli viktigere fremover. Andre mener at energiomleggingen i EU er for lite gjennomtenkt og at en burde ha en lengre tidsplan for omleggingen og satse mer på naturgass og heller fase ut kull raskere. I den offentlige debatten fremover vil derfor sikkert både kjernekraft og CCS kunne få ny relevans.

UK utpeker to CCS-klynger i sin første utlysning

Den britiske regjeringen annonserte i oktober at de går inn i forhandlinger med to industriklynger for å utvikle CCS-infrastruktur som skal være operativ rundt 2025. De utvalgte klyngene er HyNet North West (Merseyside og nærliggende områder) samt East Coast Cluster (Teesside / Humber). Innen 2030 har regjeringen planer om å etablere fire slike CCS-klynger, med en samlet kapasitet til å fange og lagre 20-30 Mt CO₂. Infrastrukturutviklingen vil få støtte fra regjeringens «CCS Infrastructure Fund», hvor det er satt av £1 mrd. HyNet skal utvikle en hydrogennett, slik at lokal industri har mulighet til å legge om fra fossil energi til hydrogen. 24 selskaper har undertegnet en MoU med Hynet, som ledes av gassdistribusjonsselskapet Cadent og prosjektutviklingsselskapet Progressive Energy. East Coast Cluster ledes av et partnerskap kalt «Northern Endurance Partnership» – som består av energi­selskapene bp, Eni, Equinor, National Grid, Shell og TotalEnergies. Formålet er å fange CO₂ fra ulike typer lokal industri og lagre denne i Nordsjøen på britisk side. Endelig avtale vil bli signert av ministeren når nødvendige samfunnsøkonomiske vurderinger er gjort. Om en ikke finner grunnlag for en avtale med en av disse klyngene, er «the Scottish Cluster» ført opp som reservekandidat.

GCCSI: Betydelig økning av CCS-prosjekter i utvikling

I GCCSIs årlige statusoppdatering av CCS-prosjekter globalt, viser at det siden 2017 har vært et økende antall CCS-prosjekter under planlegging, med en planlagt kapasitet på over 140’ tonn CO₂ per år. Totalt er det 102 prosjekter under planlegging per nå, mens prosjekter som er i drift eller under bygging har vært om lag uendret siden 2013 – 32 prosjekter ­- med en samlet kapasitet på om lag 40 mill. tonn CO₂. I Europa er det UK (18) og Nederland/Belgia (10) som dominerer oversikten over prosjekter under planlegging. Fordelt etter utslipps­kilder er det hydrogenproduksjon (13) og kraftproduksjon (10) som dominerer.

IEA WEO: Gir råd til politikerne om økt innsats for klimaet

Årets utgave av World Energy Outlook (WEO) fra IEA er utviklet for å hjelpe delegatene på COP26 til å ta effektive valg som kan drive energisektoren i retning av netto null utslipp. IEA tegner ikke et veldig positivt bilde med hensyn til deltakerlandenes politikkimplementering i forhold til innmeldte ambisjoner, og peker på at innsatsen må styrkes betraktelig om målene skal nås. På den annen side fremhever IEA at økende grad av elektrifisering bidrar til at ny energiøkonomi er på vei, drevet av politiske prioriteringer, teknologisk innovasjon samt et bredt ønske om å takle klima­endringer. IEA anslår at endringene vil kunne drive frem et marked som i 2050 er større enn dagens oljeindustri. Det gjengis fire anbefalte prioriteringer frem til 2030; 1) Økt trykk på elektrifisering med nær dobling av kraftproduksjon innen fornybart, kjernekraft mm., 2) Et vedvarende sterkt fokus på energi­effektivisering, inkludert endret forbruker­atferd, som i sum kan bidra til at energibruken målt mot BNP faller med en tredel, 3)  Nær 80% kutt i metanutslipp, spesielt innenfor olje- og gassproduksjon og 4) Nær tredobling av investeringer innen avanserte, rene teknologier, herunder CCUS, batterier, biobrensler, DACCS og syntetiske brensler.

Paris-avtalens artikkel 6: En kilde til internasjonalt klimasamarbeid og lavere tiltakskostnader

Et viktig tema på årets klimaforhandlinger er utforming av prosedyrer for internasjonal handel med klimakvoter, blant annet å sikre at en unngår dobbeltelling. I dag er EU restriktiv til bruk av slike karbon­kreditter kjøpt utenfor EU. Lykkes klimaforhandlingene, vil det kunne skape økt tillit til ulike «frivillige karbonmarkeder» og øke etterspørselen etter internasjonale prosjekter som kutter utslipp av drivhusgasser. I 2021 er det forventet at omsetningen av slike frivillige kreditter (dvs CO₂-kreditter som ikke er direkte regulert av en nasjonal myndighet) kan komme opp i $1 mrd., og med en pris på godt under $10/tonn. Sammenliknet med regulerte kvotemarkeder er volumet i de frivillige markedene begrenset, men det er økende og kan åpne for mer teknologioverføring til fremvoksende økonomier og tilgang til rimeligere klimatiltak for land og bransjer med færre alternativer.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.