CCS omverdensanalyse, august 2021

IPCC: Lite nytt – men en vesentlig endring er verdt å legge merke til

Da første del av IPCCs sjette hovedrapport (AR6, arbeidsgruppe 1) kom ut i august, vakte det en del berettiget interesse globalt.

Arbeidsgruppe 1 handler om det fysiske klimasystemet og inneholder lite som man ikke visste fra før. Det er mest et styrket underlag for kjente konklusjoner.

Mest interessant kan derfor være å merke seg at ordbruken har dreid seg bort fra at utslipp ‘vil lede til’ ulike effekter, mot at utslippene ‘har ledet til’ de samme effektene.

Til neste år vil IPCC ferdigstille de resterende rapportene under AR6-arbeidet – herunder en tiltaksrapport (mars) og synteserapporten (august).

UKs foreslåtte hydrogenstrategi lansert – med høringsutkast om tilhørende forretningsmodeller

I august ble regjeringens «plan for a world leading hydrogen economy» lansert. Strategien beskriver hovedlinjene for en hydrogen-verdikjede for å bidra til å innfri den britiske regjeringen sitt 6. karbonbudsjett (2033-37) og deretter.

Hydrogenproduksjon kan utgjøre opp mot 1/3 av landets energiforbruk

Ambisjonen om 5 GW produksjonskapasitet i 2030 (opptil 42TWh pa.) ligger fast. I dag er hydrogenproduksjonen i UK anslått til opp mot 27 TWh pa. Etter 2030 er det anslått at veksten vil øke kraftig til 250-460 TWh og kan da utgjøre opp mot 1/3 av landets samlede energibruk.

Den britiske hydrogenstrategien er mer konkret

Strategien slår ikke fast en fordeling mellom blått og grønt hydrogen, men legger til grunn en «twin track approach», hvor en skal ta det beste ut av hver teknologi. Det betyr at i valget mellom ‘grønt’ og ‘blått’ skal en balansere langsiktig potensial mot nødvendig tidlig innfasing – for å optimalisere verdien for skattebetalerne over tid. En produksjonsstrategi for hydrogen skal legges frem tidlig i 2022. Sammenliknet med Europa er den britiske hydrogenstrategien mer konkret. Den er også om lag like ambisiøst målt i volum (EU: +40 GW grønt H₂ i 2030, Tyskland totalt 90-110 TWh H₂ i 2030).

Høringsnotat om ulike forretningsmodeller

Sammen med strategien følger en høring om ulike mekanismer (forretningsmodeller) for hvordan regjeringen ser for seg å godtgjøre industrien for merkostnadene knyttet til etablering av verdikjeder for hydrogen. Det legges til grunn at støtten kanaliseres gjennom produsentene heller enn i forbruker­leddet. Høringsnotatet beskriver ulike modeller for hvordan slik støtte kan organiseres.
Det er etablert en rekke støtteordninger rettet mot investeringer i hele verdikjeden, inkludert lagring av hydrogen og CCS.

«Net Zero Hydrogen Fund» spesielt fremhevet

I denne sammenheng er «Net Zero Hydrogen Fund» på £240 mill. for å støtte investering i hydrogenproduksjonsanlegg spesielt fremhevet. Det legges til grunn at de første kontraktene for leveranse av lav-karbon hydrogen blir operative i begynnelsen av 2023. Bruk av hydrogen er spesielt rettet mot bransjer som ikke lett kan elektrifiseres eller hvor bruk av CCS vil bli spesielt kostbart.
Fire områder trekkes frem; Industri, transport, kraft­produksjon og lokal oppvarming. Det antas at hydrogenstrategien skal kunne levere utslipps­reduksjoner på 41 Mt CO₂e over ti år fra 2023-2032, og skape en hydrogenøkonomi på £900 mill. i 2030.

Vitenskapelig studie sår tvil om klimaeffekten ved blått hydrogen

En fagfellevurdert vitenskapelig rapport produsert av to forskere på hhv Cornell og Stanford University med tittelen «How green is blue hydrogen?», har skapt store overskrifter i energi- og klimamiljøer globalt. Basert på en livsløpsanalyse (LCA) trekker forfatterne den konklusjon at hydrogen produsert fra naturgass med CCS har et klimafotavtrykk på nivå med hydrogen fra naturgass uten CCS (kun 12 % lavere utslipp av GHG). I korthet er årsaken til denne konklusjonen at CCS ikke påvirker diffuse utslipp av metan knyttet til å produsere og transportere naturgassen, samt at CCS i seg selv krever økt energiforbruk som igjen fører til høyere metanutslipp. Rapporten har fyrt opp under en allerede tidvis opphetet debatt rundt spørsmålet om en egentlig kan basere seg på naturgass og blått hydrogen i det grønne skiftet. I tillegg til diskusjon om metanutslipp berører denne debatten blant annet også at dagens CCS-teknologi uansett ikke kan oppnå 100% fangst og at en kan bli avhengig av fordyrende karbonnegative løsninger (som DACCS) i tillegg for at blått hydrogen skal kunne regnes som «net zero».

Et notat fra IEAGHG forsøker å imøtegå noen av forutsetningene og tallmaterialet som er benyttet av forskerne, blant annet ved å peke på ulike muligheter for å redusere metan­utslippene i kjeden samt ny teknologi som er på trappene. Til sammenlikning utga den internasjonale interesse­organisa­sjonen «The Hydrogen Council» en LCA-analyse tidligere i år som viste at klimafotavtrykket for blått hydrogen avhenger av flere forhold og kan i noen tilfeller komme ned på et nivå nært grønt hydrogen fra vindkraft (2-3 ganger høyere utslipp heller enn 10-20 ganger høyere uten CCS). Klimaeffekten av metanutslipp er betydelig. Historiske metanutslipp har ifølge IPCC bidratt 0,5°C global oppvarming fra før­industriell tid, og om lag 22% av metanutslippene i dag kommer fra energi-sektoren. Utslippene har hatt en stigende trend – og andelen fra naturgass er vesentlig. IEA har påpekt at betydelige kutt i metanutslipp fra gassproduksjon kan oppnås uten ekstra netto kostnader (avhenger av gasspris).

SSAB setter en ny klimastandard med produksjon av «fossilfritt stål»

I august annonserte SSAB at deres mangeårige prosjekt HYBRIT, med mål om å lage en fossilfri produksjonsprosess for stål, har lykkes med sine første offisielle leveranser og med Volvo som kunde. Satsingen ble annonsert i 2016, og har involvert LKAB og Vattenfall.

Prosessen benytter elektrisitet som energikilde og hydrogen som reduksjonsmiddel heller enn fossil energi. Piloten er designet med en kapasitet på 1 tonn stål per time. Det heter at CO₂-avtrykket blir redusert fra 1,6 tonn CO₂ til 25 kg CO₂/tonn stål, mens kraftforbruket øker fra 235 kWh til 3.488 kWh/tonn stål. SSABs plan er å oppskalere produksjonsanlegget for kommersielle markedsleveranser fra 2026 og at SSAB som selskap er fossil-fritt i 2045. Nylig ble det også kjent at bilprodusenten Mercedes har innledet et samarbeid med SSAB for kjøp av fossil-fritt stål til deres bilproduksjon.

Den siste tiden har forventningene til avkarbonisering av stålproduksjon ved hjelp av hydrogen tiltatt noe.  En investorgruppe utga i august en rapport for å hjelpe investorer til å akselerere avkarbonisering av stålbransjen frem mot 2050. Rapporten peker på 12 aksjoner som investorene kan promotere overfor stålprodusentene, herunder transisjonsplaner for hvordan løsninger som hydrogen og CCS kan bidra til å nå klimamålene. Nylig publiserte en av verdens største stålprodusenter, ArcelorMittal, sin andre klimatiltaksrapport om hvordan de arbeider for å nå sine klimamål om NetZero i 2050. I rapporten heter det blant annet at de forventer fallende kostnader på grønt hydrogen i tiden som kommer vil bidra til å gjøre hydrogen mer relevant for stålbransjen, og at CCUS vil kunne bli viktig primært i Nord-Amerika på grunn av tilgang til infrastruktur.

Verdens første klimanøytrale sementverk planlagt; Uventede utfordringer med råstofftilgangen

I juni i år presenterte HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030.

HeidelbergCement sitt svenske selskap Cementa, har arbeidet over mange år for å utvikle teknologi og løsninger for å bli verdens første klimanøytrale sementverk. Det har vært forutsatt nødvendig offentlig støtte, infrastrukturutvikling mm. I juni i år presenterte Cementa-satsingen med en ambisjon om å fange og lagre 1,8 mill. tonn CO₂ per år fra 2030. Satsingen vil bygge videre på det norske Langskip-prosjektet. I tillegg har selskapet et samarbeid med Vattenfall om å utvikle en løsning med elektrifisering av sementproduksjonen – CemZero. Cementas satsing har fått bred oppmerksomhet internasjonalt. I sommer har imidlertid sementverket opplevd at Sveriges øverste rettsinstans på miljøsaker har avvist deres søknad om videre uttak av kalk fra dagens gruver. Begrunnelsen for avvisningen handler om mangel på vitenskapelig dokumentasjon knyttet til grunnvannsforholdene rundt gruvene. Cementa har i første omgang tid frem til neste sommer for å løse flokene.

Maersk med skip som kan gå på syntetiske brensler, forbereder produksjon av grønn metanol

I august annonserte Maersk at de har valgt en dansk samarbeidspartner for produksjon av 10.000 tonn grønn metanol per år, til bruk ved Maersks åtte skip som skal sjøsettes i 2023.

Skipet vil få mulighet for å gå både på metanol og tradisjonelt drivstoff. Metanolet skal produseres i med hydrogen fra fornybar kraft og biogent CO₂. Maersk sier at de håper at tiltaket skal gi ringvirkninger i andre selskaper og bidra til raskere avkarbonisering i bransjen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.