Hvordan CCS fungerer

“CO₂-fangst er ingen ny teknologi – den har blitt brukt i den kjemiske industrien siden 1940-tallet.”

CCS er en gruppe komplementære teknologier som fjerner karbondioksid fra fossilt brensel i kraftverk og kilder i stor skala. Blant annet i energiintensive bransjer (for eksempel stål, sement og raffinering). CCS kan også brukes i bio-baserte næringer (kalt bio-CCS eller BECCS) som en CO₂-negativ utslippsteknologi, der det faktisk fjerner karbondioksid fra atmosfæren.

I tillegg fanges og lagres CO₂ fra prosessen ved at ren hydrogen utvinnes fra naturgass som resulterer i en kilde til lavkarbonhydrogen (blå hydrogen). Denne kan brukes til å fjerne utslipp fra flere områder, f.eks. bolig- og industriell oppvarming, tung transport på land og i maritim sektor.

Først, fangst

Den første fasen i CCS-prosessen er fangst av CO₂ fra gasser som slippes ut under brenning av fossilt brensel eller biomasse, samt fangst av CO₂ fra industrielle prosesser som stålproduksjon, sement, kjemikalier og raffinering.

Det finnes flere ulike teknologier for CO₂-fangst på ulike modenhetsnivåer. I noen tilfeller kan CO₂ være en integrert del av produksjonsprosessen.

Kostnaden for CO₂-fangst varierer fra kilde til kilde, avhengig av flere faktorer. For eksempel, andelen av CO₂ som er innblandet i eksosgass, tilgjengeligheten av rimelig energi/varme, og muligheter til å integrere CO₂-fangst i produksjonsprosessen. Dette betyr at noen fasiliteter er lavthengende frukter for å gjennomføre CCS.

Nummer to, transport

Når den er fanget, transporteres CO₂en med rørledning eller skip til et egnet lagringssted. Teknologiene som er involvert i transporten er i stor utstrekning lik de som brukes mye for å transportere CO₂ og naturgass av næringsmiddelkvalitet rundt i hele verden.

Transport av karbondioksid har vært gjort i over 40 år (spesielt i USA for bruk i utvidet oljeutvinning). Transport av CO₂ med skip og på vei er en del av den daglige virksomheten i CO₂-markedet i næringsmiddelbransjen, men da i mindre volumer.

Det er i dag 7 762 km med operative karbondioksidrørledninger i USA.

Tredje, lagring

CO₂ kan isoleres fra atmosfæren ved hjelp av en rekke teknikker. Foreløpig er den mest kostnadseffektive teknikken for trygg lagring av store volum å etterligne naturen og resirkulere karbon tilbake til jordens sedimentasjonsbassenger – der menneskenes utvinning av fossilt brensel fant sted. Denne prosessen kalles geologisk lagring av CO₂, eller bare CO₂-lagring.

Når karbondioksidet har blitt transportert til et egnet sted i flytende form blir den pumpet inn i et olje- eller gassreservoar, som kan inneholde naturlige reserver av hydrokarboner eller CO₂ fra før. Fellestrekket for alle passende reservoarberg er at de inneholder et fint nettverk av små, sammenkoblede porer, som lar den flytende CO₂-en blande seg med saltvann som allerede er til stede under jorden.

Disse væskene holder seg langt nede under overflaten og holdes nede av flere lag av ugjennomtrengelige, leirerike bergarter som gjør det å finne olje- og gassavsetninger så utfordrende.

Industriell erfaring med å injisere CO₂ under jorden er utbredt, fra Canada og USA til Brasil, Tyrkia, Kina og Ungarn.

“Noen av de beste eksemplene på CO₂-lagring finner vi i Norge ved Sleipner- og Snøhvit-prosjektene, som trygt har lagret 20 millioner tonn karbondioksid siden 1996 og lyktes i å forhindre at den gikk tilbake til atmosfæren.”