CCS-omverdensanalyse, mars 2022

IPCCs sjette vurderingsrapport; På vei mot 3,2°C temperaturøkning med dagens politikk

IPCCs siste delrapport handler om klimatiltak innen ulike samfunnsområder og hvilke effekter disse kan ha for klima og øvrige bærekraftsmål. Rapporten tegner ulike mulighets­områder, men gir ikke konkrete politikkanbefalinger. Det pekes riktignok på en positiv utvikling de siste ti årene med hensyn til lavere takt i økningen av klima­gassutslippene og en bredere involvering av samfunnet for klimaet. Likevel understrekes det at gapet mellom politikk og behovet for utslippskutt er økende, og tidsvinduet for å nå klimamålene holdes bare åpent gjennom mer kraft­fulle og umiddelbare tiltak – eller betydelige negative utslipp senere.

Dagens politikk vil ifølge IPCC gi oss temperaturøkning på 3,2°C innen 2100, og selv med alle annon­serte klima­ambisjoner, vil ikke 1,5°-målet kunne innfris. Verden må halvere utslippene frem mot 2030 for at 1,5°-målet skal være realistisk ifølge IPCC. Dette skal være mulig innenfor en kostnad på maksimalt $100 per tonn CO₂e, hvorav om lag 1/3 av tiltakene kan gjennomføres uten tilleggs­kostnader. De rimeligste tiltakene er spesielt innenfor fornybar energi, elektrifisering, endrede transportvaner samt ny teknologi for energi­effektivisering. Også CCS er inkludert i IPCCs liste over nødvendige tiltak frem mot 2030, om enn i den dyre enden. Omfanget av CCS frem mot 2050 vil avhenge av hvilke avkarboniserings­strategier en legger til grunn. CCS er viktigst i scenarioer hvor tiltakene utsettes i tid og karbonnegative tiltak blir nødvendig, og mindre viktig i scenarioer med rask omlegging av konsum og mer fornybar energi.

Occidental inngår kontrakt om salg av grønn olje

I mars annonserte amerikanske Occidental Petroleum intensjonsavtaler om salg av 1 million fat «net zero oil» over fem år til et koreansk raffineri fra 2024. Annonseringen må sees i lys av at Occidentals allerede i 2020 annonserte et mål om klimanøytralitet i 2050. Deres uttalte strategi er fortsatt satsing på produksjon av olje og gass i kombinasjon med betydelig bruk av CCUS og DACCS for å kompen­sere for kundenes utslipp (såkalt scope 3). Strategien skal være i tråd med en standard for olje- og gasselskaper som ble utgitt av investorgruppen IIGCC i fjor høst, som blant annet omtaler bruk av internasjonale kreditter eller DACCS for å oppnå klimanøytralitet. Sammen­liknet med andre karbonkreditter (for eksempel skogplanting) er kjøp av kreditter fra et DACCS-prosjekt sannsynligvis dyrere, men kan oppfattes som mer målbare og troverdige – og ikke minst mer skalerbare.

Kontrakten med det koreanske raffineriet innebærer at Occidental kompen­serer kjøpers CO₂-utslipp gjennom lagring av atmosfærisk CO₂ (offsets) fra et DACCS-anlegg som skal bygges med teknologi fra Carbon Engineering i Texas. Anlegget skal bygges med en kapasitet på 1 million tonn CO₂ per år, og stå ferdig i 2024. Også Airbus har avtalt kjøp av CO₂-lagring fra prosjektet. Kostnadene for stor­skala fangst av CO₂ ved hjelp av DAC er usikre. De mest aktuelle teknologi­leverandører har selv annonsert forventninger om kostnader ned mot $100 per tonn fanget CO₂, men en rapport fra IEAGHG som kom ut nylig anslår at kostnader på om lag $200 per tonn CO₂ er mer realistisk. Allerede i dag omsettes kreditter på ulike markeder som kan forsvare slike kostnader – som Californias Low Carbon Fuel Standard (LCFS). Carbon Engineering skal i fjor ha uttalt at energi­forbruket for å fange ett tonn CO₂ fra luft kan komme ned på 8,81 GJ. Til sammenlikning inneholder ett fat olje energi til­svarende om lag 6 GJ, og medfører utslipp av om lag 430 kg CO₂ ved for­brenning.

Mangel på klimalederskap blir personlig; Shell-direktører saksøkt

De siste årene har domstoler i Europa behandlet flere viktige klimasaker, og noen av dem har landet på konklusjoner til fordel for saksøkerne med påfølgende internasjonal oppmerksomhet. Shell har fått sin del av slike saker. I mai i fjor ble de dømt i en lavere rettsinstans i Nederland til å gjøre mer for å redusere utslipp som følger av produksjon og bruk av olje og gass solgt internasjonalt. Dette inkluderer et mao utslipp i hele verdikjeden, også som følge av bruk av fossil energi (såkalt «scope 3»).  Denne saken har vakt spesiell interesse – fordi det omhandler selskapenes ansvar utenfor deres direkte kontroll, samt om en rettsinstans kan dømme i en sak som berører forhold utenfor landets egen jurisdiksjon. Shell anket saken inn for en høyere rettsinstans i fjor sommer. Vinneren av saken mot Shell, Milieudefensie, påpekte overfor 29 multi­nasjonale selskaper hvilke implikasjoner de mener denne dommen har for deres klimainnsats.

I mars fikk en ny klimarelatert rettssak mot Shell oppmerksomhet – når miljø­organisa­sjonen ClientEarth saksøkte 13 direktører i Shell UK for brudd på den britiske selskaps­loven. Bak­grunnen for søksmålet er at ClientEarth, som også er aksjonær i Shell, mener at Shells ledelse ikke har gjort en god nok vurdering av klimarisikoene for selskapet når de legger frem en strategi som ikke er i tråd med målene i Paris-avtalen. ClientEarth hevder at deres intensjon med rettssaken er å sikre Shell og aksjonærenes langsiktige interesser.

Tyskland rører på seg med hensyn til blått hydrogen – men krigen skaper økt usikkerhet

Da den nye tyske regjeringen tiltrådte før jul, ble det annonsert at de vil øke produksjonen av fornybar energi med 100 TWh per år innen 2030 i forhold til opprinnelig mål, og doble ambisjonen om  grønt hydrogen til 10 GW elektrolysekapasitet. I henhold til den tyske hydrogentrategien skal dette gi 28 TWh hydrogen. I denne ­strategien er det anslått et behov for 90-100 TWh hydrogen i 2030. For å få tilgang til nok hydrogen i en overgangsfase er import av hydrogen ønskelig – og primært grønt sådan. En analyse nylig gjennomført av blant annet Fraunhofer i fjor høst peker imidlertid på utfordringer både knyttet til om det vil være nok grønt hydrogen tilgjengelig på verdensmarkedene for slik import, samt at løsninger for transport av hydrogen i store kvanta fortsatt er umodent og neppe vil være på plass før 2030. Den siste måneden har det likevel kommet flere meldinger om intensjonsavtaler om leveranser av både grønt og blått hydrogen fra land som Australia, Emiratene, og Norge.

For blått hydrogen har situasjonen endret seg noe de siste månedene. Ifølge DnV og andre aktører er det lite sannsynlig at naturgass vil bli brukt til produksjon av hydrogen som følge av usikkerhet om framtidige gassleveranser fra Russland. I en analyse peker Rystad Energy i tillegg på at prisøkningen på naturgass de siste 6 måneder har gjort at blått hydrogen nå taper i konkurransen med grønt hydrogen. I dag utgjør naturgass om lag 30% av den tyske energi­miksen – og denne er nesten utelukkende basert på import – og hovedsakelig gjennom rør. Ved omdanning av naturgass til hydrogen vil dessuten energitapet gjennom prosessen typisk ligge på 30%.

Ny nederlandsk regjering øker klimainnsatsen

Da Mark Ruttes fjerde regjeringsperiode startet i desember i fjor, var det med en regjeringserklæring med betydelig mer ambisiøse klimamål enn tidligere. EUs 55% reduksjon innen 2030 toppes av regjer­ingen med et mål om 60% reduksjon, og deretter ytterligere kutt på 10% hvert femte år. For å gjøre seg mindre avhengig av gassimport skal det blant annet planlegges med to nye kjerne­kraftverk, samt at innsatsen for utbredelse av CCS skal økes. Som en følge av dette annonserte myndighetene i mars at subsidieordningen SDE++ forsterkes og at årets utlysning blir tilført €13 milliarder – en betydelig økning fra tidligere år. Ordningen er tiltenkt prosjekter for utvikling av fornybar kraft, hydrogen­produksjon, CCS og andre industrielle klimatiltak.  Fra tidligere har regjeringen satt et tak på støtte til CCS på 7,2 millioner tonn CO₂ innen 2030. Nå er dette økt til 8,7 millioner tonn CO₂. Støtten fra SDE++ gis som en differansekontrakt og tildeles etter et auksjonsprinsipp. Årets auksjon gjennom­føres fra juni til september, hvor første auksjon er prosjekter som ber om maksimal støtte på €65 per tonn CO₂. I fjor fikk CCS-prosjektet Porthos støtte gjennom denne ordningen.

Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnovas analyseteam.