CCS omverdensanalyse, september 2021

CCS langs EUs vestkyst: TotalEnergies stepper opp, TATA steel trekker seg

Nederland har i mer enn 15 år vært et foregangsland i EU når det gjelder CCS. Tre regionale hub’er for transport og lagring av CO₂ har vært jobbet frem (Porthos, Athos og Aramis). I dag er Porthos den hub’en som er nærmest å få en investeringsbeslutning for å realisere EUs første fullskala CCSprosjekt, og da hovedsakelig med fokus på å fange CO₂ fra eksisterende hydrogen-produksjon, og en investeringsbeslutning kan komme alt tidlig neste år. I september annonserte imidlertid Athos, som over lengre tid har samarbeidet med TATA Steel om et mulig CO₂-fangst prosjekt i Ijmuiden, at de avslutter arbeidet ettersom TATA har endret sin teknologistrategi, og går for en DRI-prosess med grønt hydrogen heller enn kull og CCS. Fra TATA heter det at de har vektlagt en raskere overgang til en mer bærekraftig stålproduksjon og at hydrogen-sporet derfor er mer interessant. Stålverket i Ijmuiden har et samlet CO₂-utslipp på om lag 12 mill. tonn per år.

TotalEnergies inngikk i september en avtale med Air Liquide om at sistnevnte overtar operatørskapet til Totals hydrogenproduksjonsanlegg i Le Havre i Nord-Frankrike, og skal ta i bruk Air Liquides CCSteknologi med mål om å kutte CO₂-utslippene fra anlegget. Air Liquide har også egne hydrogenproduksjonsanlegg i området hvor naturgass benyttes som innsatsfaktor, men planlegger også å etablere ny kapasitet basert på elektrolyse. Samlet sett heter det at selskapenes ambisjon er å kutte CO₂-utslippene med 650.000 tonn per år fra regionen. Fanget CO₂ er planlagt sendt med skip til den nederlandske hub’en Aramis evt Northern Lights. TotalEnergies inngikk derfor i september et partnerskap med blant annet Shell og nederlandske EBN (likner på Petoro) om utvikling av Aramis med infrastruktur for transport og lagring av CO₂ i sørlige Nordsjø. TotalEnergies er også involvert i andre samarbeidsinitiativer i det samme området relatert til CCS. Industri-sektoren i Frankrike har et samlet CO₂-utslipp på om lag 80 mill. tonn CO₂ per år, hvorav om lag 10 i Normandie alene. Den franske regjeringen ble i vinter dømt til å gjøre mer for klimaet, og er ifølge analytikere fortsatt ikke på sporet for å nå sine 2030-mål.

DnV Energy Transition Outlook 2021: Paris-målet er tapt i 2029 

DnVs årlige Energy Transition Outlook (ETO) ble utgitt i september, og ga en oppdatert trendfremskriving av verdens energiforbruk frem mot 2050, og tilhørende klimaeffekt. Rapporten formidler hva DnV tror kommer til å skje (forecasting), ikke hva de tror må til for å nå konkrete mål (backcasting). Sammenliknet med for to år siden (før pandemien), viser DnVs seneste prognose at det tar ett år lenger før 1,5°C-målet er tapt (2029 vs 2028) og fire år lenger før 2°C-målet er tapt (2053 vs 2049). På verdensbasis anslår DnV at forbruket av fossil energi i 2050 vil være på nivå med 1990, men med noe endret sammensetning. 6% av utslippene fra bruk av fossil energi er forventet fjernet ved hjelp av CCS, noe som er betydelig lavere enn fjorårets ETO der anslaget var 11%. Reduksjonen i andelen CCS skyldes ifølge DNV et forbedret datagrunnlag og økt presisjon i tilhørende modeller. 

Analysen for Europa konkluderer med at Net Zero i 2050 ikke nås, men at en oppnår 74% reduksjon av CO₂ utslippene vs 1990. Produksjonen av hydrogen firedobles, men nytt volum vil bli anvendt direkte (og etterhvert også omdannet til syntetiske brensler) i nye bransjer og samfunnssektorer. Bruk av hydrogen vil bli bremset av kostnadene. Stort sett alt nytt volum av hydrogen vil komme fra elektrolyse. Kostnadene for grønt hydrogen vil i henhold til DnV bli konkurransedyktig mot blått hydrogen rundt 2030, drevet av fallende kostnader for fornybar kraft og skalafordeler på elektrolysører. Hydrogen produsert fra naturgass vil bli mer enn halvert, og i hovedsak bli produsert i kombinasjon med CCS. Kraftigere fall i gasspriser kan gjøre blått hydrogen enda mer konkurransedyktig og dermed bremse interessen for grønt hydrogen. Frem mot 2030, anslår DnV at CCS i Europa vil utvikle seg raskt innenfor kjemisk og petrokjemisk industri samt ulike prosessutslipp – til så mye som 65 mill. tonn i 2030.

IEA: Kina kan overoppfylle sine klimamål – men vil de?

Som en respons til kinesiske regjeringens invitasjon til IEA om samarbeid om et langsiktig veikart for avkarbonisering av den kinesiske økonomien, utga IEA nylig en omfattende analyse av Kinas muligheter til å nå sitt mål om karbonnøytralitet i 2060. Analysen har tatt utgangspunkt i de oppjusterte målene som Kina i fjor høst ga inn til COP26 samt vedtatt politikk innen energi og klima, samt pågående trender – og så gjort en vurdering av realismen i om målene kan nås. Analysen gir et generelt positivt bilde av Kinas muligheter til å nå sine mål, og enda til å overoppfylle målene. I begrunnelsen legger IEA vekt på at Kina i stor grad har det som skal til, både innenfor teknologi, økonomi og politisk erfaring, samt at omleggingen vil gi mange positive sosioøkonomiske ringvirkninger i landet. IEAs scenario for en mulig akselerert transisjon konkluderer med at noen tidlige grep for å redusere bruken av kull gir Kina en rimelig mulighet til å nå toppen av klimagassutslippene rundt 2025 heller enn «senest i 2030» som er målet per i dag.

Like positiv er ikke Carbon Action Tracker (CAT) i sin siste oppdaterte vurdering fra september med hensyn til Kinas innsats for å nå klimamålene, som de klassifiserer som «highly insufficient». CAT vektlegger nødvendige tiltak for å nå klimamålene når de gjør sine vurderinger – heller enn om Kina vil klare sine egne klimamål når de gir sine vurderinger. I analysen deres pekes det riktignok på at Kina kan overoppfylle sine innmeldte klimamål, men at landet bør stramme inn bruken av kull og sette en dato for utfasing av bruk av kull. Som eksempel kan nevnes at en oversikt publisert av Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA) i august viser at bare i første halvdel av 2021 annonserte Kina nye prosjekter for kullkraft og kulldrevne stålverk som, hvis de blir bygget, vil føre til utslipp av så mye som 150 mill. tonn CO₂ per år.

Island: Verdens først DACCS-prosjekt har begynt å lagre CO₂ 

ORCA er navnet på verdens (hittil) største anlegg for CO₂-fangst fra atmosfæren, hvor 4.000 tonn CO₂ per år skal lagres permanent gjennom en mineraliseringsprosess. IEA mener at slike anlegg har stor betydning for å drive ned kostnadene for DACCS. CO₂ fra biogene kilder eller atmosfæren vil fremover gi råvare til produksjon av syntetiske drivstoff, som igjen kan bidra til reduserte netto utslipp fra blant annet luftfart. Mens fangst av bio-CO₂ kan medføre konkurranse med matproduksjon og bruk av land, er utfordringene med DACCS primært knyttet til bruk av energi. Ifølge IEA må verden fange 1 Gt CO₂ fra atmosfæren i 2050 for å kunne innfri Paris-avtalens 1,5°C-mål.                 

Raffinerier i bevegelse: Store aktører legger planer tilpasset klimanøytralitet

Raffineribransjen har slitt gjennom pandemien, og utfordringene er både knyttet til klima/miljø, overkapasitet, marginer og strukturelle endringer. I september meldte Petroineos (JV med Ineos og Petro China) at de vil investere £1 mrd. for å legge om kraftproduksjonen og deler av driften ved raffineriet og petrokjemianlegget i Grangemouth fra å bruke naturgass direkte til å bruke hydrogen reformert fra naturgass med CCS. Grangemouth er en av fire klynger som regjeringen har pekt på for utvikling av CCS i UK. Omleggingen hos Petroineos vil innebære at CO₂-utslippene reduseres med 1 mill. tonn CO₂ – og gjør at anlegget samlet reduserer sine CO₂-utslipp med 60% i 2030 i forhold til 2005. Fanget CO₂ er tenkt lagret gjennom samarbeid med det skotske Acorn–prosjektet. Endringene vil bidra til at de skotske målene om karbonnøytralitet kan nås i 2045, fem år før resten av UK. 

Fra Nederland meldte Shell i september at de har besluttet å bygge et raffineri for biodrivstoff i Rotterdam for å bidra til de europeiske klimamålene og samtidig bidra til å innfri Shells egne klimamål. Leveransene fra raffineriet vil delvis dekke etterspørsel etter bærekraftig flybensin (omtalt som SAF – «Sustainable Aviation Fuel») og biodiesel. Anlegget vil bidra til utslipps-reduksjon av 2,8 mill. tonn CO₂ per år. Shell planlegger å omdanne sine 14 raffinerier til fem «energi- og kjemikalieparker». Parken i Rotterdam er den andre parken som blir annonsert, etter lanseringen av en energipark i juli i Rhinland, Tyskland, for produksjon av grønt hydrogen.

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.