Avbøtende tiltak

Flere regjeringer har innført avbøtende tiltak som lettelser i skatter og avgifter eller pristak på energi – spesielt rettet mot den delen av inn­byggerne som er utsatt for «energifattigdom». Økte energikostnader er i hovedsak drevet av økte gasspriser.

I januar lå spotprisen på naturgass i UK på 3-4x snittprisen i årene før 2020, og kraftprisen har i stor grad fulgt samme utvikling. Samtidig har produksjon av gass- og kullkraft holdt et høyt nivå i de siste månedene, og har bidratt til et press på kvoteprisene – som i januar nærmet seg €90. Flere har imidlertid pekt på at det vi har opplevd i vinter, ikke bare er drevet av kortsiktige markeds­svingninger, men at dette er en langsiktig trend som vil føre til høyere energipriser globalt. Enkelte analytikere har også pekt på at utviklingen fremover vil kunne drive kvoteprisen videre oppover, og at den vil kunne bli opp mot €150 frem mot 2030.

EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet

I en tale som nylig ble holdt av den europeiske sentralbanken (ECB) i januar, ble det pekt på at den energiomleggingen EU nå står foran, vil medføre generelt høyere priser på energi, og at EUs penge­politikk må tilpasses en ny virkelighet. ECB peker på at i tillegg til høye energi- og kvotepriser, må EU også øke investeringene i det grønne skiftet, og at dette må gjøres samtidig som en ivaretar de svakeste gruppene i samfunnet.

Det fremheves at pengepolitikken må legges opp slik at det hindrer at prisøkningen på energivarer bidrar til en økt inflasjonsrate som igjen kan svekke EUs evne til å nå sine samfunnsmål. I talen understrekes det at EUs inntekter fra kvotesystemet og annen skattlegging av utslipp, vil kunne øke fra €14 mrd. i 2019 til €86 mrd. per år i perioden 2026-30, i tillegg til skatteinngang fra fortolling av karbonintensive varer fra utlandet (CBAM). I sum vil derfor skattlegging av karbonutslipp over tid bidra til å svekke investeringer i fossil energi og redusere avhengighet av slik import, og samtidig styrke den økonomiske aktiviteten i EU, opprettholde innenlandsk etterspørsel og øke sysselsettingen, ifølge ECB.