I tråd med statsstøtteavtalen leverte Celsio 5. april sin halvårlige kostnads- og usikkerhetsanalyse. Analysen viser betydelige kostnadsoverskridelser og forsinkelser.

God dialog

– I november i fjor meldte vi vår bekymring og ba Celsio vurdere å sette prosjektet på vent. Celsio har nå kommet til at det er fornuftig å gjøre dette, sier Gassnovas administrerende direktør, Roy Vardheim.
Celsio er selv ansvarlig for gjennomføringen av karbonfangstprosjektet. Ettersom staten bidrar med en betydelig andel av finansieringen, er det inngått en avtale mellom staten og Celsio som regulerer dette forholdet. Gassnova følger opp Celsios prosjektstyring og tilskuddsavtalen på vegne av staten, herunder kostnads- og risikostyring.

– Vi har hele veien hatt god dialog med Celsio gjennom en rekke oppfølgingsaktiviteter i vinter. Dette omfatter blant annet en tredjepartsrevisjon og modenhetsstudie i regi av DNV, sier Vardheim i Gassnova.

Ulike roller

Når maksimalbudsjettet i støtteavtalen overskrides, er staten ikke forpliktet til å bidra med ytterligere finansiering, men partene er i fellesskap forpliktet til å søke å finne en omforent løsning for prosjektet. Det vil være en dialog mellom partene om veien videre for prosjektet.

Ifølge en pressemelding fra Celsio tas prosjektet inn i en kostnadsreduserende fase på 12 måneder. Selskapet og eierne ønsker fremdeles å gjennomføre prosjektet, men de vil bruke tid på å finne løsninger som reduserer kostnadene.

Påvirker ikke ferdigstillelse av Langskip

Endringene i Celsios prosjekt påvirker ikke ferdigstillelse av Langskip, som en hel kjede med fangst, transport og lagring av CO₂. Prosjektene til Heidelberg Materials og Northern Lights er mer enn halvveis bygget, og vil fange og lagre CO₂ fra 2025.

En av de viktigste milepælene under årets Langskiptokt nådde vi 29. juni. Da inngikk Energidepartementet (ED) og Hafslund Oslo Celsio en avtale om statlig støtte til CO₂-fangst og -lagring (CCS). Ved Klemetsrud behandles restavfall fra husholdninger og næringsavfall. CCS-anlegget vil fange inntil 400 000 tonn CO₂ årlig og blir verdens første i sitt slag.

Karbonfangstprosjektet på Klemetsrud viser hvordan storbyer best kan håndtere avfall som ikke skal eller kan gjenbrukes eller resirkuleres. Med støtten til prosjektet forventer ED blant annet at prosjektet gir læringseffekter til etterfølgende avfallsanlegg.

Ved utgangen av 2022 var Norcem i stor grad ferdig med rivning av gammelt anlegg i Brevik, og har startet installasjonsarbeidene der. På sin side har Northern Lights (NL) ferdigstilt grunnarbeidene i Øygarden og åpnet besøkssenteret. Dessuten er boring av landtunnel for rørledning og to offshorebrønner gjennomført. Etter avtaleinngåelsen med ED i juni har Hafslund Oslo Celsio startet realiseringen av sitt prosjekt. Gassnova vurder prosjektet på Klemetsrud som umodent til å være i en gjennomføringsfase. Ut over i 2023 vil vi følge utviklingen på Klemetsrud med særlig oppmerksomhet.

Vi tilrettelegger for verdiskapende samarbeid i industrien, og mellom industri og myndigheter. Gjennom året har Gassnova hatt spesielt fokus på de øvrige virkemiddelaktørene i Norge, og på samhandlingen med dem.

Med utviklingen av Langskip kan Norge tilby en unik læringsarena for europeiske CCS-prosjekter under utvikling. Gjennom hele 2022 har Gassnova, ED og industriaktørene ønsket velkommen til delegasjoner fra europeiske myndigheter og næringsliv. Med dem har vi delt kunnskap gjennom møter, presentasjoner og en rekke «safarier» til anlegg med CCS-relevans – på Klemetsrud, i Brevik og på Øygarden. Med urolighetene og energikrisen i Europa har Norge fått en viktig posisjon som kontinentets energilager. Klimateknologien som Langskip utvikler, vil spille en viktig rolle i Europa fremover.

1. desember overleverte Gassnova satsingsforslaget til ED om videreføring av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Etter 2023 går dagens deltakeravtale for TCM mellom staten og de industrielle eierne ut. Satsingsforslaget er utviklet i dialog med ED og deleierne. Sonderingene rundt TCMs videre eksistens fortsetter i 2023.

Vi har fortsatt å utvikle organisasjonen vår i 2022. Vi har styrket fokuset på organisasjonsutvikling ved å opprette en fast ressurs med fag- og prosessansvar på området, i tråd med målsettingene til Gassnovas styre og ledelsen i foretaket.

I notatet har det blitt brukt begrepet industriell karbonfjerning om fangst av CO₂ fra omgivelsesluft (Direct Air Carbon Capture and Storage, DACCS) og fangst av biogene utslipp (bio-CCS eller BECCS), der CO₂-en lagres permanent i geologiske reservoarer.

Har sett på ulike støttemodeller

Miljødirektoratet skriver at de har sett på ulike modeller for støtte til karbonfjerning. «Omvendt avgift» (slik det er innført i USA, Danmark og Sverige) fremstår som mest aktuell. Det står også skrevet at virkemiddelet bør innrettes slik at kostnadene for samfunnet ikke blir høyere enn nødvendig.

Forslag om å speile CO₂-avgiften

Det påpekes i notatet at de potensielle prosjektene for bio-CCS og DACSS som Miljødirektoratet har kartlagt er svært ulike. Dette gjelder både med tanke på teknologimodenhet, størrelse og kostnader. Mange av utslippskildene er relativt små, og høye administrative kostnader vil være en barriere. Dette, samt behovet for utslippsreduksjoner før 2030, taler for at en «omvendt» avgift trolig vil være et egnet virkemiddel. Staten kan for eksempel speile CO₂-avgiften med en omvendt avgift på 2000 kroner per tonn (2020-kroner) som aktørene får betalt for hvert tonn som fjernes i en periode på 10 år. Dersom man ønsker å gi sterkere insentiver til DAC-prosjekter, kan man ha et høyere nivå for DAC.

Dette er et utdrag fra notatet «Industriell karbonfjerning – potensial, kostnader og mulige virkemidler» som Miljødirektoratet publiserte 13.03.23. Les hele notatet her.

Fangstaktør til Langskip

Hafslund Oslo Celsio (tidligere Fortum Oslo Varme) er en av to fangstaktører til Langskip-prosjektet, og planlegger å fange ca. 400 000 tonn CO₂ fra sitt energigjenvinningsanlegg i Oslo. Hafslund Oslo Celsios CCS-prosjekt kan bidra med uvurderlig kunnskap og erfaring til industrien som helhet, inkludert de 450 «avfalls-til-energi»-anleggene over hele Europa. Les mer om Hafslund Oslo Celsio sin rolle i Langskip her.

Betydelig klimatiltak for Oslo

Miljødirektoratet skriver på sine sider Oslo at hadde i 2021 et utslipp på litt over 1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. – Karbonfangst fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud gir en betydelig miljøgevinst for Oslo. Det bidrar også med teknologisk utvikling og overføring av kompetanse for karbonfangst fra avfallsforbrenning, både nasjonalt og internasjonal. Bare i Europa er det 500 tilsvarende avfallsforbrenningsanlegg som kan kopiere det som gjøres i Oslo, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Tre forhold som begrunner IEAs optimisme til utviklingen av CCS

• at prosjektene nå konsentreres rundt industrielle klynger med felles infrastruktur for transport og lager
• at mer robuste offentlige finansieringsordninger nå er på plass som skaper større forutsigbarhet for aktørene 
• og et en strammere og mer forpliktende klimapolitikk er på plass. IEA er forsiktig med å erklære at dette kan garantere suksess for de godt over 100 prosjektene som er under planlegging nå. Selv om alle prosjekter under planlegging blir realisert (noe IEA selv ikke tror på), vil samlet kapasitet på disse prosjektene i 2030 bare utgjøre om lag 10% av det IEA mener er nødvendig for å være på sporet til netto-null i 2050. 

Ser om CO₂ blir værende i reservoaret

– En reservoarsimulator kan blant annet brukes til å finne ut hvilke reservoar som er best egnet for CO₂-lagring, samt om CO₂ blir værende i reservoaret dersom det lagres der. Det er viktig at slike simulatorer har gjennomgått omfattende testing, slik at industri kan stole på resultatene som vises, sier Sarah Gasda. Hun er forskningsleder i NORCE og prosjektleder for prosjektet.

Kodeutviklingen i prosjektet er basert på konsepter utviklet i samarbeid mellom industri, forskning og forvaltning, og bygger på et tett og langsiktig samarbeid mellom NORCE, SINTEF og Equinor i utviklingen av en åpen industrikompatibel reservoarsimulator.

Kan vurdere CO₂-lagring mer effektivt

– Resultatene fra dette prosjektet vil gjøre det mulig for operatører å vurdere CO₂-lagring mer effektivt og planlegge for storskala feltutbygging i gigatonn skala, sier seniorrådgiver for lagring og saksbehandler for prosjektet Kari-Lise Rørvik i Gassnova.

Tilgjengelig og gratis for CCS-samfunnet

Simuleringsverktøyet er åpent tilgjengelig og gratis for CCS-samfunnet. All nødvendig brukerdokumentasjon, inkludert opplæringsprogrammer og demonstrasjonsvideoer, vil bli levert av prosjektet.

– Det er viktig at denne typen programvare er gratis og åpent tilgjengelig. Enhver som ønsker kan se alle detaljer om hvordan matematiske modeller og beregningsmetoder er implementert. Dette er ikke bare viktig for å bygge tillit til programvaren, men bidrar også til å akselerere teknologiutviklinga på dette feltet, sier Atgeirr Flø Rasmussen, seniorforsker i SINTEF.

Seniorforsker i NORCE, Tor Harald Sandve, er enig. – Fordelen med at OPM Flow utvikles i et åpent rammeverk er at ulike aktører kan bidra til at programvaren videreutvikles og blir bedre og bedre. CO₂-lagring er noe vi må jobbe sammen om, og industrien må være med, sier Sandve.

Teste simuleringsverktøyet?

Dersom du ønsker å teste simuleringsverktøyet kan du ta kontakt med prosjektleder Sarah Gasda (sgas@norceresearch.no). 

Krevende innovasjonsløp forutsetter et sømløst virkemiddelapparat

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil kreve rask omstillingstakt og gjennomgripende innovasjoner – også for å gi norsk næringsliv konkurransekraft i fremvoksende internasjonale markeder. Krevende innovasjonsløp forutsetter et sømløst virkemiddelapparat som er godt koordinert for å sikre effektiv virkemiddelbruk fra forskning til marked. Derfor styrker Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, Siva og Gassnova nå samarbeidet gjennom en ny avtale som skal bidra til det grønne skiftet og som skal bedre tilbudet til kundene, forskning og næringsliv.

God samhandling er et av våre fortrinn

– Et av Norges store fortrinn er samhandlingen mellom virkemiddelapparatet, næringsliv og forskningsmiljøene, sier Roy Vardheim, administrerende direktør i Gassnova. Avtalen vi nå tar del i med Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva akselererer overgangen til lavutslippssamfunnet gjennom grønn konkurransekraft og verdiskapning. Allianser som dette gjør også at Norges posisjon som teknologiinnovatør styrkes internasjonalt, sier Vardheim.

Målet med avtalen

Målet med avtalen er et utfyllende og sammenhengende virkemiddelapparat som er en del av det grønne skiftet og som gir en forenkling for brukerne. Samarbeidet vil blant annet omfatte felles utlysninger og bedre koordinering av virkemiddelapparatets tjenester mot forskning og næringsliv. Dette vil kunne skape grønne, innovative og lengre verdikjeder og raskere utviklingsløp for prosjektene fra idé til marked. Fremover vil det også bli et økt samarbeid rundt digitalisering og kompetansedeling mellom aktørene. Det vil gi administrative besparelser og et mer brukervennlig virkemiddelapparat.

Dette vektlegges

I avtalen vektlegges blant annet følgende punkter:

• Virkemiddelsamarbeid – koordinering av virkemiddelbruk og utvikling av felles utlysninger.
• Samarbeid om mobilisering, analyser og identifisering av felles satsingsområder.
• Samarbeid om systemutvikling – samarbeid om forvaltning og informasjonssystemer som forenkler, øker brukervennligheten og kvaliteten, samt felles metoder og kompetanse.
• Digitalisering – Deling av data, datainnhenting/behandling og tilgjengeliggjøring

PILOT-E – en felles ordning

Siden 2016 har Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hatt en felles ordning – PILOT-E – med årlige felles utlysninger av midler fra de tre organisasjonene. Dette har blitt svært godt mottatt av brukerne, og bidrar til at flere kan gå raskere fra ide til marked for klimavennlige produkter og tjenester i Norge og internasjonalt. Den nye avtalen bygger videre på de gode erfaringene fra PILOT-E for å ytterligere bidra til effektivitet og et mer sømløst og målrettet virkemiddelapparat for grønn vekst.

Disse har signert avtalen:

• Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør, Enova
• Mari Sundli Tveit, administrerende direktør, Forskningsrådet
• Roy Vardheim, administrerende direktør, Gassnova
• Håkon Haugli, administrerende direktør, Innovasjon Norge
• Andreas Enge, konstituert administrerende direktør, Siva

Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova, SIVA og Gassnova vil i løpet av våren avklare detaljene rundt samarbeidsavtalen. 

Vil få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H2 i 2030

Med den nye satsingen vil prioriteringene justeres med mindre fokus på hydrogendrevne personbiler og mer på grønt hydrogen og bruk innen prosessindustri. Målsettingen er å få kostnadene for grønt hydrogen ned til under €2 per kg H₂ i 2030. Under mer normale energipriser enn hva vi ser i EU i dag, vil hydrogen fra naturgass koste om lag €2 per kg. Med dagens gass- og kraftpriser er situasjonen betydelig annerledes og innebærer at kostnadene for hydrogen uansett produksjonsmåte har blitt mye høyere. Usikkerhet knyttet til fremtidig gasspris og ønske om å fase ut bruk av fossil energi er faktorer som ligger til grunn for EUs satsing på grønt hydrogen.

IEA-sjefen avmålt til satsingen

IEA-sjefen var på sin side noe avmålt til satsingen, fordi han mente at markedet ikke er modent nok for en slik stor satsing, og at EU kunne komme til å bruke store ressurser på noe som andre land (som Kina) i hovedsak ville kunne dra fordeler av. I den sammenheng viste han til andre eksempler hvor det samme skjedde for Europa. 

Manglende innfrielse av lovede klimastøtte

Siste batalje i forhandlingene handlet om formuleringer om utfasing av kull, og hvor flere fremvoksende økonomier som Kina og India ønsket å tone ned formuleringene. Spesielt rikere land uttrykte skuffelse over dette utfallet. Flere har pekt på sammenhengen mellom kull som de fattigere lands vei til rimelig energi, og rike lands manglende innfrielse av sin lovede klimastøtte til fattigere land nedfelt i Paris-avtalen. Da med $100 milliarder årlig som en underliggende årsak til spenningene i sluttforhandlingene.

Endring i fokus i kommende klimaforhandlinger?

Carnegie, en internasjonal tenketank for global fred, peker på at situasjonen som har utfoldet seg kan lede til en endring i fokus i kommende klimaforhandlinger – til å handle mer om klimarettferdighet og mindre om tiltak. Carnegie peker også på at situasjonen som har oppstått vil øke presset for alle til å nå egne klimamål. Samtidig vil det øke presset på EU og andre rike land til å innfri sine forpliktelser om klimafinansiering. Om ikke, skrive Carnegie, vil EU kunne bukke under for økonomisk sammenbrudd av forsyningskjeder og migrasjonspress som følge av klimaforstyrrelser. Om EU skal ta et konstruktivt klimalederskap fremover, påpekes det at det vil være avgjørende å arbeide for klimarettferdighet, gjenopprette tilliten til klimasårbare land og redusere internasjonal spenning frem mot COP27. 

Omverdensanalysen er utarbeidet av Gassnova sitt analyseteam.

Søknader må møte en eller flere av prioriteringene i programplanen

Vi har laget en ny programplan som er veldig lik den gamle. Men vi har oppdatert planen på flere områder. De viktigste oppdateringene er:

• Tydelig poengtering av at CLIMIT skal støtte opp om gevinstrealisering av Langskip
• Avkarbonisering av industri- og energiressurser er nytt satsingsområde
• Hydrogenproduksjon kombinert med CO₂-håndtering er høyt prioritert
• Økt satsing på CO₂-fangst fra luft og på bioenergi kombinert med CO₂-håndtering.
• Samfunnsvitenskapelig forskning har fått en tydeligere posisjon

I all CLIMITs utlysninger fremover vil det være en føring om at søknader må møte en eller flere av prioriteringene i programplanen.