I mai kom EU-kommisjonen med forslag til konkrete reguleringer for hvordan markedet skal insentiveres for å få til den kraftige oppskaleringen av fornybar energi og grønt hydrogen som var annonsert i mars og omtalt som «REPowerEU». Ambisjonen er at volumet av grønt hydrogen innen 2030 skal økes, og at forbruket skal nå 20 mill. tonn per 2030, hvorav halvparten fra egenproduksjon og halv­parten basert på import. Andelen kraft i energisystemet skal dobles til 45% innen 2030 og andelen sol og vind i kraftsystemet skal opp fra 33% i dag til 67%.

Også blått hydrogen («low-carbon hydrogen») skal promoteres frem til 2030, gitt at klimaavtrykket er 70% lavere enn dagens grå hydrogen. Reguleringer som ble lagt frem i mai adresserte i første omgang transport­sektoren, men det er forventet at reguleringene også vil omfatte andre bransjer senere, som industri. I dag forbruker EU om lag 10 mill. tonn hydrogen per år, det meste av dette produsert med damp­reformering av naturgass uten CO₂-lagring (grått hydrogen).

Investeringene vil øke

Sammenliknet med «Fit for 55%», som kom for mindre enn ett år siden, antar kommisjonen at de samlede investeringer under REPowerEU vil øke med €300 mrd. innen 2030, men at de vil kunne spare EU for nesten €100 mrd. per år som de nå bruker på energiimport fra Russland. Økt import av naturgass fra andre land vil ikke være nok til å kompensere for bortfall av naturgass fra Russland innen 2027. Det antas derfor blant annet at industriens bruk av naturgass vil reduseres med nesten 40% fra 92 til 57 bcm per år, mens forbruket av olje og kull antas å øke noe. Det samlede energi­forbruket vil likevel reduseres med nesten 5%. Penger til å finansiere endringene vil kommisjonen finne blant annet gjennom omprioritering av fond og salg av kvoter som har vært holdt tilbake fra kvote­markedet så langt.

Denne saken er en del av omverdensanalysen, utarbeidet av Gassnovas analyseteam. Hvis du er usikker på faguttrykk eller forkortelser i denne teksten, kan vår ordliste være til hjelp.